Når er det lov å omplassere hunden?

[AnonymBruker]

Ja...

Vi har en hund på fem år. For t+re og ett år siden fikk vi barn, og nå som vi begge jobber fullt, og har familieliv så er det rett og slett veldig lite tid igjen til hunden, og jeg har konstant dårlig samvittighet.

Hunden er verdens snilleste, fantastisk tålmodig, og veldig flink med ungene. Krever veldig lite, og det skjærer meg i hjertet å se.

Hun lekes sjelden med, får ikke mer turer enn "minimum", får mye beskjed om å "gå bort" og "gå og legge seg", og får generelt sett ikke den oppmerksomheten hun fortjener. Vi prøver, og hun har det ikke fælt, men hun fortjener å ha det så mye bedre. Hun var en mye gladere hund for et par år siden, da hun enda fikk alt hun trengte og mer, og det er så vondt å vite.

Men så vet jeg ikke.. det er en stor rase som kanskje ikke har så mange år igjen. Og jeg er så glad i henne! Samtidig kjennes det kjipt og fælt å skulle omplassere henne fordi "vi har lite tid". Det er liksom den der fæle klisjeen, når ungene kommer havner hunden på sidelinja.

Så når er det lov å omplassere? Jeg føler meg fæl som tenker tanken, men føler meg også fæl av at hun har det som hun har det nå når hun er så fantastisk som hun er og fortjener langt bedre enn vi klarer å gi henne akkurat nå.

Råd?

Anonymous poster hash: 76550...b50

[AnonymBruker]

Noen?

Anonymous poster hash: 76550...b50

[Gjest Spiderpig]

Har ikke dere mulighet til å gi hunden det den fortjener så mener jeg at det er riktig å omplassere. Hvis du ikke greier å finne tid til hunden så er det urettferdig å beholde han fordi du er glad i han, når den har et liv med lite turer, og lite oppmerksomhet. Da kan han heller komme til noen som har tid og lyst til å gi han noen fine år med turer, lek og kjærlighet.

[AnonymBruker]

Har ikke dere mulighet til å gi hunden det den fortjener så mener jeg at det er riktig å omplassere. Hvis du ikke greier å finne tid til hunden så er det urettferdig å beholde han fordi du er glad i han, når den har et liv med lite turer, og lite oppmerksomhet. Da kan han heller komme til noen som har tid og lyst til å gi han noen fine år med turer, lek og kjærlighet.

Ja, jeg er så enig. Men det er så vondt, og så vondt i stoltheten å innse at en ikke er det beste for hunden sin.

Og så er jeg så redd for at hun ikke skal få det godt i et nytt hjem. Jeg ville jo ikke gitt henne til hvem som helst, men er så redd for å bomme.

Æsj, vanskelig situasjon. Men godt å høre at du synes det er "lov".

TS.

Anonymous poster hash: 76550...b50

[Omnivore]

Det positive er jo at hunden lider jo ikke direkte i deres eie. Du er ikke så syk at hunden må ligge i buret eller stå ute i bånd hele dagen. Så med mindre du vil "bli kvitt" dyret har du jo egentlig all verden av tid til å forsøke å omplassere og kritisere/vurdere mulige nye eiere opp og ned i mente. Er mange som avliver bikkja bare fordi de har dårlig samvittighet og ikke fikk napp etter 1 mnd på finn.

Jeg syns dere kan begynne å skrive annonse og annonsere på forskjellige plasser. Er det en renraset hund med stamtavle? da kan kanskje raseklubben hjelpe deg med annonsering? Og enda et hvis det er rasehund med stamtavle, kanskje oppdretter er villig til å ta tilbake hunden eller hjelpe med omplassering? Les annonser og finn ut hvordan du skal skrive en annonse som folk føler seg trygge på. "blandingshund 5 år omplasseres pga barn" er ikke akkurat det som seriøse folk til å interessere seg.

Jeg håper dere får løst dette på en god måte for dere alle!

[AnonymBruker]

Det positive er jo at hunden lider jo ikke direkte i deres eie. Du er ikke så syk at hunden må ligge i buret eller stå ute i bånd hele dagen. Så med mindre du vil "bli kvitt" dyret har du jo egentlig all verden av tid til å forsøke å omplassere og kritisere/vurdere mulige nye eiere opp og ned i mente. Er mange som avliver bikkja bare fordi de har dårlig samvittighet og ikke fikk napp etter 1 mnd på finn.

Jeg syns dere kan begynne å skrive annonse og annonsere på forskjellige plasser. Er det en renraset hund med stamtavle? da kan kanskje raseklubben hjelpe deg med annonsering? Og enda et hvis det er rasehund med stamtavle, kanskje oppdretter er villig til å ta tilbake hunden eller hjelpe med omplassering? Les annonser og finn ut hvordan du skal skrive en annonse som folk føler seg trygge på. "blandingshund 5 år omplasseres pga barn" er ikke akkurat det som seriøse folk til å interessere seg.

Jeg håper dere får løst dette på en god måte for dere alle!

Tusen takk!

Ja, det er en renraset berner sennen, verden vakreste sådan.

Jeg får lese litt rundt og danne meg et bilde av hva jeg bør/ikke bør ta med i en sånn annonse. Kan en annonsere på canis, f.eks? Jeg ønsker å omplassere henne til noen som bruker positiv forsterkning i trening, ikke noen som er selvlært via Cæsar Milan-DVDer.

Anonymous poster hash: 76550...b50

[Akacia]

Om du egentlig har lyst til å beholde henne kan du jo se etter alternative løsninger også? Det fins mange andre mennesker som ikke kan/har tid til å ha hund på fulltid som kunne vært interessert i å delt på ansvaret. Det fins også hunde-barnehager hvor hunden kan få tur og lek med andre hunder på dagtid (dette kunne jo lettet på samvittigheten når du er nødt til å prioritere barn/middag og ikke hund rett etter arbeid?) Har også sett flere annonser med spesielt studenter som leter etter en hund å være sammen med og ta med på tur, siden de fleste av de bor et sted det ikke er lov til å ha hund, kan ikke ha fullt ansvar, har ikke økonomi osv. Denne type personer ønsker ikke noe annet enn selskap fra hunden (bare ting hunden har fra før kanskje, godbiter, bæsjeposer osv). Det fins jo også dem som går tur mot betaling.

Men! Om du egentlig føler at du ikke har tid i det hele tatt, så er jo ikke dette til vurdering. Da mener jeg det er riktig av deg og omplassere. Det tar jo på både deg og hunden og ha det slik, og finner du en bra familie/person til å overta, vil dere nok begge få det bedre.

[Frisørdama]

Jeg er helt enig med Akacia her, du kan jo se etter noen som vil gå tur med henne eller ha henne deltid.

[Askmeagain89]

Hei! Skjønner det er vanskelig TS, men hunden har det best hos dere. Er det noen som kan gå turer med henne eller gi henne litt ekstra oppmerksomhet? Det kan du jo spørre om etter på Canis. Vi går ofte tur med andres hunder fordi de ikke har mulighet eller tid selv. Vi syns bare det er en glede. Det finnes mange som vil ha selskap av hunder, men ikke kan ha selv.

[AnonymBruker]

Jeg mener av personlig erfaring at man skal være forsiktig med å omplassere hunder. Før var jeg for det, men mer skeptisk nå pga erfaringene. Mine svigerforeldre skaffet seg omplasseringshund som ble beskrevet som verdens snilleste, også mot barn. Mine barn har alltid elsket dyr, og var derfor veldig snille mot denne. Men denne hunden som var så snill, begynte å oppføre seg "rart". Gikk og lusket rundt barna på en måte jeg reagerte på. Og en kveld skjedde det. Hunden satt pent og gjorde ikke noe galt. Datteren min satt i en lenestol å så på tv, og vi andre var litt lengre unna, men ikke lengre enn at samboer hadde full sikt mot hunden (fordi jeg hadde hatt en ekkel følelse en stund) og hunden løp mot stolen min datter satt i klar for å bite mot ansiktet. Hadde ikke samboer vært så rask så vet jeg ikke hva som hadde skjedd. Men han fikk armen i mellom hunden og barnet, og fikk bittet i armen sin i stedet. Needless to say, hunden ble sendt tilbake. Og alle som hørte det på omplasseringssenteret ble sjokkerte da denne hunden hadde vært i hjem med barn tidligere. Men blitt omplassert av mennesker som ikke lengre hadde tid til den. Har ei venninne som tok på seg en "snill" omplasseringshund også, når hun var gravid ble hunden sint og angrep henne når samboer var bortreist. Dette er hunder som har vært snille tidligere. Men de har blitt omplassert av eiere som plutselig ikke har tid når de får barn, mer hektisk hverdag osv.

Jeg syns virkelig alle bør tenke seg om før de skaffer seg en forpliktelse som en hund er. Dette er ett familiemedlem på lik linje med de andre i familien. Og man bør tenke seg om og vite at man har mulighet til å ta vare på hunden uansett endring i livssituasjon. (sef gjelder det ikke ved plutselig sykdom som gjør at man ikke er istand til å lenger ta vare på hund). En hektisk hverdag er ikke en grunn til å omplassere, og noe man burde tenkt på før man skaffet hund.

Anonymous poster hash: 09f00...1f8

[AnonymBruker]

Har du ikke noen spreke folk i nabolaget som har mulighet til å gi hunden oppmerksomhet da? Moren min hengte opp lapp på butikken hvor hun ønsket noen som kunne hjelpe henne. Og det ordnet seg raskt.

Anonymous poster hash: e90fd...b5a

[Gjest kattinka]

Jeg mener også at hunden har det bedre med dere. Dere er jo familien hennes. Husk at det kommer alltid først hos henne og det vil aldri bli det samme for henne hvis hun blit plassert vekk. Hunder vil alltid være hos sine eiere. Jeg synes dere skal prøve å finne studenter o.l som kan gå tur med hunden, som nevnt over her. Hundebarnehage o.l...Jeg ville lagt ut en annonse i avisen eller på finn der du spør om "barnepass" rett og slett.

Tror og håper du tar den rette avgjørelsen. Husk at hun er et familiemedlem. Og et familiemedlem gir man ikke vekk!

[AnonymBruker]

Jeg er enig med lykkepålandet og de andre som sier det er feil å omplassere.

Tenk at dere er familien til denne hunden.

Ikke omplasser henne, vær så snill!

Anonymous poster hash: 7c335...29f

[Nephthys]

Vet ikke om jeg skal si at det er egoisme å beholde eller egoisme å omplassere.... Blir faktisk fysisk dårlig av alle de som har kjøpt seg hund for å ha noen å ta vare på noen år før de oppgraderer til barn, men når de får barn ikke har tid til hunden lenger! Er det så vanskelig å skjønne at det for hunden ikke er noe som har forandret seg?? Den vil vel ikke flytte vekk fra familien sin..? Det er jo det samme som å omplassere menneskebarn etter min mening.. Men nok moralpreken. Skjønner jo at du er glad i hunden din og ønsker det beste for henne. Om man på sikt ser for seg at man får mer tid, ville jeg ha ventet, men det er i de færreste tilfeller sannsynlig? Om du vil beholde hunden, så må du vel bare sette av tid til henne?

Tror det er rasen og hundens psyke som må avgjøre hva som er best i ditt tilfelle. Kanskje man kan ha en overgangsperiode med noen dager i uken til pass hos noen før de overtar henne, slik at hun ikke føler seg forlatt av dere..? Vet ikke, men de fleste hunder som omplasseres overlever jo fint, og har det bra. Om jeg måtte omplassere en av mine små (noe som aldri kommer til å skje....) er det kanskje meg det hadde gått mest utover, og hadde stresset veldig med å ikke vite hvordan de hadde det/om de fremdeles var i det samme hjemmet osv..

[fuksia]

jeg har en omplaseringshund, og etter det har jeg i grunn blitt enda mer skeptisk til omplassering. hunden var 2 år når vi fikk han, og når de var på besøk hos oss for å se om de ville at vi skulle få han virket han egentlig veldig trygg og fornøyd. men det varte ikke lenge den dagen de kom for å levere han, han ble med en gang veldig usikker og oppførte seg helt annerledes. det i seg selv er vel ikke så uventet, men det vart mye lengre enn jeg hadde trodd, det tok sikkert to år før han oppførte seg vanlig med oss, før det virket han ganske usikker. dette skjer selvfølgelig ikke på samme måte med alle hunder, men du skal være klar over det før du bestemmer deg for å omplassere, når hunden er såpass gammel er det ikke sikkert han noen sinne kommer til å tilpasse seg sin nye familie på samme måte som han har tilpasset seg dere.

jeg ville helt klart prøvd å finne noen som kan gå litt turer med hunden eller på andre måter aktivisert den om dagen. det kommer vel gjerne til å bli litt enklere for dere når barnet blir litt eldre også? når hunden har det helt greit tror jeg det er bedre for den å være hos dere enn hos noen andre.

jeg må også si at jeg ikke synes synd i dere i det hele tatt, dere har selv valgt å få både hund og barn, det er deres ansvar å sørge for at de har det bra.

[Omnivore]

Jeg vet ikke om Canis er plassen å omplassere hunden da de fleste som søker seg dit har hund fra før av.
Hva med hundesonen.no? du må ha skrevet et vist nr innlegg før du kan poste på kjøp og salg siden, men det er verdt det! der kan du jo også høre meninger og få hjelp til omplassering?
Finn.no? notis i avisa, lapp på butikken? det er mange som er supre hjem, men som trenger å få "Hunden i ansiktet" før de bestemmer seg.

Løsningen med turgåer/dele hund er jo også et alternativ kanskje? Kanskje dere har ei supersøt nabojente/gutt med ansvar i skolten som hadde frydet seg over å kunne bruke en time av dagen sin til å lufte hunden? Du kan jo annonsere for begge deler samtidig?

En ulykkelig hund som ikke får det den trenger responderer ofte med å bli destruktiv, rastløs, herjete, pipete you name it. Driver hunden deres på sånn? kanskje det er dere som bare har dårlig samvittighet fordi hun kunne fått mer selv om hun egentlig er fornøyd?

Tenker på dere og håper dere finner en løsning som passer alle <3

[Gjest Gjest]

Enn om du har deg en hundepasser?

[Gjest]

Jeg ville sett meg om etter hundepasser e.l. Og hvis du omplassere så pass på at det er til et sted uten barn! Har dessverre erfaring fra flere hunder som kommer fra barnefamilier og blir omplassert pga barna, og etterpå er de ikke like barnevennlige. Hunder skal nå ikke ha følelser som oss mennesker, men jeg kaller det alikevel sjalusi!

[AnonymBruker]

I utgangspunktet skal man være svært forsiktig med å dømme andre for å omplassere en hund. De aller aller aller fleste omplasserer hundene sine med svært tungt hjerte pga oppståtte situasjoner de ikke kunne forutse. F.eks. uplanlagte graviditeter, komplikasjoner i svangerskap, alvorlig sykdom i familien etc.

Det som er viktigst er at hunden kommer til et nytt hjem hvor den har det bra.

Det jeg ofte stusser på er denne voldsomme negative holdningen til å omplassere hunder. I dagens samfunn er ryker over 50% av alle ekteskap/samboerskap og snart er annethvert barn skilsmissebarn. Enormt mange skilsmissebarn har store psykiske problemer som følge av dette. Her er det enorme mørketall. Dette tas svært lett på hos alle mennesker i dag, og mange av skilsmissene skjer som følge av at de "vokser fra hverandre" og andre pussige argumenter. Prøv å kritiser noen for å skille seg, og du kan stort sett vente deg en verbal overhøvling.

Hunder er ekstremt tilpasningsdyktige, noe små barn ikke er i nærheten av å være. Så hvorfor er vi kommet dithen i 2013 at det er helt ok å skille seg og la barna betale prisen, men å omplassere en hund nærmest blir sett på som kriminelt?

Bare en betrakning.....

Anonymous poster hash: 446e7...6fa