Rastløs og savner singellivet

[AnonymBruker]

Vi har bare vært gift i tre år, men vært sammen i 9. Vi har et barn på snart 8 mnd sammen.

I det siste har jeg følt meg skikkelig rastløs i forholdet og jeg føler meg kvalt. Vi har det bra sammen, vi er bestevenner, men det er lite lidenskap og lite sex. Vi hadde en tørke nettopp som varte i over et år(!). Nå har vi sex igjen og det er bra, men det er ikke noe som kommer naturlig for noen av oss. Vi må liksom tvinge sexlysten frem, og det er slitsomt.

Jeg vet at det at vi nettopp har fått barn sammen spiller inn her, men dette er noe som har vart en stund. Vi var på randen av skilsmisse for noen måneder siden, men vi tok oss sammen, pratet ut om alt vi hadde på hjertet og ble enige om å gi det en ny sjanse.

Men nå føler jeg at vi er tilbake til der vi var igjen, det er bare hverdag og rutiner og ingen spenning.

Jeg er så redd for at jeg går glipp av så mye ved å være i dette ekteskapet, og jeg har ikke lyst å våkne opp når jeg er 40-50 år og angre på det livet jeg har valgt. Tanken på skilsmisse er helt grusom, men tanken på å angre på livet mitt er enda verre.

Råd? Innspill?

Anonymous poster hash: ba50d...191

[AnonymBruker]

Ingen?

Anonymous poster hash: ba50d...191

[AnonymBruker]

Tror dette er ganske vanlig når man har vært sammen i noen år og særlig dersom man har små barn i huset. I tillegg ser man kanskje ikke så mange andre mennesker og da kan man fort bli litt rastløs og lei av den andre parten. . Personlig synes jeg det kan hjelpe å komme meg litt ut av huset å treffe folk, da får jeg som regel en ny piff hjemme også. Det kan også være en idé å finne på noe hyggelig eller nytt sammen som kjærester. Kanskje dette kan smitte over på sexlivet også?

Anonymous poster hash: e4143...707

[Gjest pilldorf]

Det er ikke nødvendigvis så vanlig nei. Dette er den mest tafatte unnskyldingen noen sinne.

Hva man aksepterer derimot, er jo ofte noe individuelt.

[AnonymBruker]

Ikke nødvendigvis vanlig at det varer over så lang tid, men tror nok de fleste har det slik i perioder. . Særlig dersom det er barn som tar mye fokus.

Anonymous poster hash: e4143...707

[AnonymBruker]

Vel, du burde prøve en stund til. Er mange som skiller seg når de er i 30-40-årene og finner en ny partner.

Du må være relativt ung? Om du våkner opp som 40-åring og ønsker å skille seg, er det ingen problem å skille seg og å møte en ny mann. 40 er ung!

Når du er 50, er du midtveis i livet, men du er hva du gjør det til selv.

Anonymous poster hash: fa16e...3c1

[AnonymBruker]

Også ville jeg bare si at jeg er singel, og føler jeg går glipp av noe i forhold til de som er gift og har barn.

Å være singel er kjedelig når jeg ikke har noen venner som er single, og jeg sitter alene kveld etter kveld. Så er jeg heller ikke en person som liker å flørte med alle jeg ser. Skulle ønske jeg fant en å dele livet med, så ville jeg væt fornøyd.

Du giftet deg og fikk barn for tidlig, kanskje? Er du under 25?

Anonymous poster hash: fa16e...3c1

[Gjest Maria_Marihøne]

Tror dette er ganske vanlig når man har vært sammen i noen år og særlig dersom man har små barn i huset. I tillegg ser man kanskje ikke så mange andre mennesker og da kan man fort bli litt rastløs og lei av den andre parten. . Personlig synes jeg det kan hjelpe å komme meg litt ut av huset å treffe folk, da får jeg som regel en ny piff hjemme også. Det kan også være en idé å finne på noe hyggelig eller nytt sammen som kjærester. Kanskje dette kan smitte over på sexlivet også?

Anonymous poster hash: e4143...707

Takk for svar:) Jeg har vært mye hjemme i det siste, så det kan godt være at det gjør at jeg er ekstra rastløs. Jeg har ikke så stort nettverk her vi bor nå så kommer meg ikke så mye ut. Kjenner at det blir bedre i de periodene etter at jeg har vært på hjemplassen min. Og nå skal jeg snart tilbake på jobb, så det er mulig at det hjelper også.

Det er vanskelig å skaffe barnevakt også, så vi får ikke gjort mye bare oss to. Men i oktober skal vil i bryllup, da får vi kanskje mulighet til å være kjærester igjen for en kveld

Vi er 31 forresten.

Veldig anonym nå ja

Endret 4. september 2013 av Penny_Lane

[Gjest Maria_Marihøne]

Også ville jeg bare si at jeg er singel, og føler jeg går glipp av noe i forhold til de som er gift og har barn.

Å være singel er kjedelig når jeg ikke har noen venner som er single, og jeg sitter alene kveld etter kveld. Så er jeg heller ikke en person som liker å flørte med alle jeg ser. Skulle ønske jeg fant en å dele livet med, så ville jeg væt fornøyd.

Du giftet deg og fikk barn for tidlig, kanskje? Er du under 25?

Anonymous poster hash: fa16e...3c1

Nei, men vi møttes da jeg var 22 og flytta sammen nesten med engang. Så jeg har vært etablert i hele 20-årene, så kanskje det er derfor jeg føler at jeg har gått glipp av noe.

[AnonymBruker]

Nei, men vi møttes da jeg var 22 og flytta sammen nesten med engang. Så jeg har vært etablert i hele 20-årene, så kanskje det er derfor jeg føler at jeg har gått glipp av noe.

Haha, det er rart dette, men jeg føler jeg går glipp av noe fordi jeg har vært singel i hele 20-årene

Anonymous poster hash: fa16e...3c1

[Gjest Maria_Marihøne]

Haha, det er rart dette, men jeg føler jeg går glipp av noe fordi jeg har vært singel i hele 20-årene

Anonymous poster hash: fa16e...3c1

Man vil vel alltid ønske seg det man ikke har.

[AnonymBruker]

Man vil vel alltid ønske seg det man ikke har.

Vi kunne godt ha byttet liv for en liten stund, men da tror jeg du ville ønsket deg ganske fort tilbake til ditt eget liv.

Jeg tror du rett og slett må godta ting som de er, og at du må gjøre det beste ut av det. Det må alle andre.

Om forholdet mellom deg og mannen er dårlig og ikke kan fikses, så må du selvfølgelig skille deg, men om det er ting som kan fikses, så må dere fikse det.

Anonymous poster hash: fa16e...3c1

[Gjest Maria_Marihøne]

Vi kunne godt ha byttet liv for en liten stund, men da tror jeg du ville ønsket deg ganske fort tilbake til ditt eget liv.

Jeg tror du rett og slett må godta ting som de er, og at du må gjøre det beste ut av det. Det må alle andre.

Om forholdet mellom deg og mannen er dårlig og ikke kan fikses, så må du selvfølgelig skille deg, men om det er ting som kan fikses, så må dere fikse det.

Anonymous poster hash: fa16e...3c1

Jeg kan ikke si at vi har det dårlig heller, men vi er kanskje litt for komfortable, om du skjønner. Vi er bare litt over 30, men vi oppfører oss som et gammelt ektepar, og det gjorde vi egentlig lenge før vi faktisk gifta oss. Å være gift med noen man anser som bestevennen sin har både fordeler og ulemper.

[AnonymBruker]

Det er faktisk ikke dårlig heller. Bare for komfortabelt.

Ja, du er kanskje inne på noe der..

Anonymous poster hash: 6f4d8...5c0

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke si at vi har det dårlig heller, men vi er kanskje litt for komfortable, om du skjønner. Vi er bare litt over 30, men vi oppfører oss som et gammelt ektepar, og det gjorde vi egentlig lenge før vi faktisk gifta oss. Å være gift med noen man anser som bestevennen sin har både fordeler og ulemper.

Jeg tror at når du innser det du har, så vil du være takknemlig for det. Du skulle bare visst hvor mange som ønsker livet ditt, men som aldri klarer å få dette.

Prøv å tenke over det du har.

Er mannen din slem mot deg, fysisk og psykisk?

Kan dere prate om alt?

Har du det for bra, slik at det er letter å savne ting?

Folk som møter mye motstand blir ofte med takknemlig å glade for ting, fordi de forstår.

Folk som sjelden møter motstand, ønsker mer, og glemmer hvor godt de egentlig har det.

Det dere kan gjøre, er at dere kan bytte på å passe barnet deres slik at dere bytter på å gå ut med venner, eller besøke venner.

Og så kan dere prøve å få barnevakt en gang så dere kan gå ut bare dere to.

Jeg tror nok dere har det så bra, at dere glemmer hvor godt dere egentlig har det...

Anonymous poster hash: fa16e...3c1

[AnonymBruker]

Det blir litt som bridget jones, når hun sitter i fengsel i thailand med mange thai-damer, og thai-damene forteller hvor fælt de har hatt det med vold, fattigdom, å bli tvunget til å selge sex og narkotika.

Og så spør de bridget om hva hun har opplevd.

Og bridget jones forteller at mr.darcy overså henne under en advokat-middag fordi han var så opptatt, og at han ikke hadde fridd til henne enda, og ... og hun finner ut hvor dum hun har vært og at hun bare har luksusproblemer, og hvor mye hun egentlig har i livet.

Hun begynner å gråte og thai-damene trøster henne.

Anonymous poster hash: fa16e...3c1

[Gjest Maria_Marihøne]

Jeg tror at når du innser det du har, så vil du være takknemlig for det. Du skulle bare visst hvor mange som ønsker livet ditt, men som aldri klarer å få dette.

Prøv å tenke over det du har.

Er mannen din slem mot deg, fysisk og psykisk?

Kan dere prate om alt?

Har du det for bra, slik at det er letter å savne ting?

Folk som møter mye motstand blir ofte med takknemlig å glade for ting, fordi de forstår.

Folk som sjelden møter motstand, ønsker mer, og glemmer hvor godt de egentlig har det.

Det dere kan gjøre, er at dere kan bytte på å passe barnet deres slik at dere bytter på å gå ut med venner, eller besøke venner.

Og så kan dere prøve å få barnevakt en gang så dere kan gå ut bare dere to.

Jeg tror nok dere har det så bra, at dere glemmer hvor godt dere egentlig har det...

Anonymous poster hash: fa16e...3c1

Ja, det er jo som jeg sier, det er ingenting "galt" eller "dårlig" sånn sett, bare...Kjedelig kanskje?

[Gjest Anonym]

Vel, du burde prøve en stund til. Er mange som skiller seg når de er i 30-40-årene og finner en ny partner. Du må være relativt ung? Om du våkner opp som 40-åring og ønsker å skille seg, er det ingen problem å skille seg og å møte en ny mann. 40 er ung!Når du er 50, er du midtveis i livet, men du er hva du gjør det til selv. Anonymous poster hash: fa16e...3c1

Nei, det er når du er 40 at du er midtveis i livet. Og på mange måter, er 40 et point of no return. Det er også derfor det snakkes om midtlivskrisen som "40-års krisa".

[AnonymBruker]

Ja, det er jo som jeg sier, det er ingenting "galt" eller "dårlig" sånn sett, bare...Kjedelig kanskje?

Men hva er det du savner?

Anonymous poster hash: fa16e...3c1

[Gjest Maria_Marihøne]

Men hva er det du savner?

Anonymous poster hash: fa16e...3c1

Jeg vet ikke helt konkret hva jeg savner, egentlig. Å være singel, kunne gjøre hva jeg vil uten å svare til noen, å flørte, være nyforelska +++ Og så har jeg forferdelig hjemlengsel til tider. Jeg flyttet hit noe motvillig, og jeg er ikke flink til å bli kjent med nye mennesker, så jeg har liksom bare han her. Jeg tror jeg(og vi som par) hadde hatt det mye bedre dersom vi bodde på min hjemplass, men med tanke på jobb så ser det umulig ut i nærmeste fremtid.