Kjærester?

[Gjest Gjest]

Har "holdt på med" en mann i litt over to måneder. Vi har stort sett vært sammen hver dag, bortsett fra noen uker der jeg var borte på ferie. Jeg er kjempeforelsket og vet jeg vil ha han. Han sier han er forelsket, sier han er glad i meg og at han syns vi har det kjempefint og at "alt går veldig bra" mellom oss. Men han vil ikke kalle oss kjærester!

Han sier at det bare er meg osv, men syns det er for tidlig å kalle oss kjærester. Jeg har møtt en del familiemedlemmer, etter hans initiativ, og han er kjærlig og oppfører seg som en kjæreste overfor meg når vi er sammen med både dem og vennene hans.

Men jeg blir så usikker når vi ikke kan være kjærester. Merker jeg holder litt igjen, og bare venter på at han skal finne ut at det ikke var kjærestepotensiale her likevel. Hvis det ikke er det han lurer på, hva kan det da være? han sier jeg bare må være tålmodig med han, men han vet jeg er redd pga min fortid. Hvor lenge skal jeg gi han?

[Luring-59]

Hva legger du i det å være kjærester da? Hvorfor er det så viktig for deg å definere dere som kjærester?

Når man opptrer sammen blant familie og venner, blir man jo oppfattet som kjærester uansett hva man selv legger i forholdet. Og det høres utvilsomt ut som et kjæresteforhold.

Så lenge alt utvikler i seg i riktig retning er det vel ingen grunn til bekymring. Da er det bare å nyte vennskapet/forholdet eller hva du velger å kalle det.

Man trenger mer enn 2 måneder for å lære hverandre skikkelig å kjenne. Syns ikke det er nødvendig å innføre noe forpliktende definisjon av forholdet før man er trygg nok til å gjøre det.

[Gjest Gjest]

Bekymrer meg vel egentlig mest over grunnen til at han ikke vil at vi skal "hete" kjærester når vi uansett er det. Venter han på noe mer? Kommer ikke noe mer fra min side, liksom. Han vet hvem jeg er nå. Blir usikker på om han har de rette følelsene for meg, og det er nok det det handler om. Kommer fra et forhold der jeg var sammen med en mann som ikke elsket meg det siste året, men som ikke turde gå heller. Og jeg ventet og håpet han skulle elske meg igjen. Denne gangen vil jeg ha en som virkelig vil ha meg, og som VET at han er heldig

[Gjest Wanderlust]

Det har bare gått to måneder, og det syns jeg er veldig tidlig. Å bestemme seg for å bli kjærester er jo en ganske stor avgjørelse, med tanke på at man selvfølgelig vil at det skal vare så lenge som mulig. For noen kan det å modnes for ideen om å virkelig være sammen ta lengre tid enn for andre.

[Gjest Gjest]

Jeg er bare veldig glad for at flere er enig med han i at det er litt tidlig

Det er jo "bare" et ord og det viktige er jo hvordan ting ER mellom oss. Men det er jo også en bekreftelse på at det er oss to, og jeg forstår ikke helt hvorfor en må vente så lenge.

Folk kan være sammen i 20 år og så bli skilt. Tid er ingen garanti for noe varig, tenker jeg..

[Gjest Morgun]

Forskjellen på å være kjærester og ikke er vel at når man har definert seg som kjærester har man et forpliktende forhold, dvs å ikke være sammen med andre. Jeg skjønner ihvertfall ikke hva forskjellen ellers skulle være siden dere allerede gjør alt det andre som kjærester gjør. Han vil vel ha døra på gløtt og kunne treffe andre uten å få bråk med deg.