Din kjærlighetssorg

[Gjest Gjest]

Lurer på hvordan du gikk gjennom kjærlighetssorg. Sliter med det selv. Den første gangen.. Er jævli

[Gjest Glad]

Ja, det er grusomt. Heeelt jævlig. Men man kan ikke gjøre så mye annet enn å leve seg gjennom det. Nå er det ett år siden det ble slutt mellom meg og eksen, og jeg har det bra. Det hadde jeg aldri trodd jeg skulle si.

Jeg valgte å holde meg travel, være med gamle venner, "date" nye. Dvs bli med på gøye ting selv om jeg ikke kjente folkene så godt osv. Var MYE på fjellet og passet på å ha det fint og hyggelig rundt meg. Etterhvert oppdaget jeg at det gikk opp og ned, og selv om jeg hadde en grusom uke, visste jeg at det snart kom til å komme en fin dag snart. Og etter hvert ble det kortere mellom de fine dagene og de grusomme ukene ble færre. For min del hjalp det ikke å snakke med noen, fordi jeg følte at "ingen forstod min situasjon uansett". Fremdeles går det litt opp og ned, og jeg merker høsten er litt rar i år fordi den får tankene tilbake på den utrolig spesielle høsten i fjor. Den var grusom og fin på samme tid. Jeg gjorde mye hyggelig men hadde bare et svart hull inni meg.

Men jeg lover deg.... Trodde ikke på de som sa det, og det er en mager trøst, men det BLIR bra igjen! <3 For et år siden hadde jeg aldri trodd jeg skulle si dette om et år. Men det gjør jeg altså.

[Gjest Gjest]

så jeg må gå slik i et år? har allerede brukt 2 mnd på det...

klarer ikke å date andre, når jeg er med gutter sammenleikner jeg de med han. når jeg er m venner tenker jeg bare på han

[Gjest H]

Eg og eksen hadde eit ganske greitt brudd, men no, eitt år etter, er han framleis lyset i livet mitt, og det får alle vita. Eg driv ikkje å forgudar han, men eg saknar han som ein person i livet mitt. Det eg har gjort er å le i lag med andre vener, og å dra rundt (gratis ting jamvel som betalte ting) på fritida.

Eg har folk som er interesserte i meg, men likt som deg, samanliknar eg dei med forrige gut. Dette forteljer vel at me ikkje er klare for noko nytt enda, og må tåla ventetida åleine. Det eg plar gjera er å setja meg ned, halvite per dag, og høyra på songer som minner meg om tida me hadde i lag, grina, skriva klissete ting, og så få det ut av systemet for dagen. Rett og slett gli inn i sakn på ein kontrollert måte.

Lykke til... det er heilt jævlig, det er eg einig i.

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med min i over 5 år. Jeg kom over han relativt kjapt fordi han oppførte seg som en idiot. Helt utrolig. Jeg kjente han ikke igjen. Har ikke hørt fra han siden den dagen han slo opp. Hjalp at han var en dust - og enda er.

Anonymous poster hash: b1c69...d4c

[Gjest Glad]

Jeg hadde lest at det ville ta halve tiden av forholdet og hadde stålsatt meg for 2,5 grusome år. Slik ble det heldigvis ikke for meg. Og ja, jeg kan fremdeles savne han. Han var min beste venn, og vi har fremdeles god kontakt. Men det er ikke VONDT mer. mer trist... Og det blir bedre og bedre selv om det går opp og ned. Snudde ikke PLUTSELG etter et år. Og er forberedt på at jeg nå er i en "opp-fase" og at det kan komme en ned-fase igjen..

[Gjest Gjest]

Jeg var i et forhold i 12år. To barn. Det er varierende dager. Forstår vel ikke helt selv hva som skjer. Har "levd litt" i mellomtiden, men det blir ikke det samme. Jeg lever med en familiesorg i tillegg til min egen kjærlighetssorg og det er ekstremt tungt.

Måtte for en periode flytte fra bostedet, og dette ga meg en litt falsk avstand til alt som hadde skjedd. Så da var det på igjen med ny bearbeidelse.

Det er ingen oppskrift, men vær litt forsiktig med å storme inn i noe nytt noe. Man er ekstremt sårbar, og sånn innerst inne, er det ikke sikkert man er klar for noe. For jeg merker at om jeg har hatt litt sånn dating, eller bare en flørt osv, så er nedturen ENORM når det ikke er gjensidig.

Finne en balanse er viktig. Ikke mure seg inne, samtidig er det viktig å stoppe litt opp. Ta seg tid til å sørge. For det man ikke får bearbeidet her og nå, vil før eller senere innhente deg, og da gjerne med dobbelt virkning. Kjærlighetssorg er på en måte sorgen ingen sender blomster til. Selv om den gjør vannvittig vondt. Det er viktig med den erkjennelsen. Ta vare på deg selv. Tenker på deg! Klem

[Gjest Gjest]

det verste er egentlig at det var jeg som ødela alt. møtte han under periode når jeg festa mye, typ 2 ganger hver helg. oppførte meg utrolig dumt, ydmyket meg selv - foran han. han har utrolig stor tålmodighet, funnet seg i mye. jeg vil ikke gå inn på hva jeg gjorde.

jeg vil bare si en ting. får litt dårlig samvittighet at jeg sutrer så mye. vi var bare sammen en liten stund iforhold til mange som skriver her. og han har ikke direkte gjort det slutt, vi prater hver dag fortsatt og han vil fremdeles møte meg, men sakt at det jeg har gjort kan ikke fikses. så jeg lurer på hvordan jeg vil takle den store kjærlighetssorgen... jeg vil aldri noensinne møte en gutt så ofte som jeg gjorde, det utvikler bare til følelser. jeg vil ikke bli forelska eller få meg kjæreste. det er bedre for meg å leve alene enn å oppleve noe slikt igjen. men han er alt som jeg har sett etter. var singel helt til han. kommer aldri til å møte en slik mann igjen.

unnskyld for at jeg bruker opp tiden deres.

jeg er 22.