Hvordan skal jeg tolke dette?

[peremann]

Jeg: 57 år gammel. Skilt siden 1990, og ble boende alene med vår felles sønn pluss at hennes sønn fosterhjemsplassert hos meg. Senere forhold har vært like mislykka som ekteskapet - har rett og slett hatt en dragning mot feil damer som jeg i etterkant har hatt god lyst å stemple med en diagnose. Hadde bestemt meg for at nå gidder jeg ikke mer, - klarer meg selv jeg!

Hun: 40 år, pen opp til en standard som jeg burde holde meg unna. Har en sønn på 7. Var gift med en som på mange måter ligner på de damene jeg har rota meg bort i, lege og velbeslått men en drittsekk som ikke hadde tid over for sønnen i løpet av 6 ferieuker nå i sommer.

Har kjent henne overfladisk i 3-4 år og selv om jeg alltid har likt jenta så har det liksom aldri vært noe for meg. 17 år yngre og skremmende pen i forhold til meg, - som etter alle disse årene som alenepappa har en ødelagt økonomi og en tandgard som er i oppløsning.

Men, i begynnelsen av juli ble hun kraftig sviktet av en som hun trodde var en genuin venn og hun trengte nok noen å prate med. Den jobben tok jeg gjerne.

Etter dette har hun blitt veldig kontaktsøkende og vi har mer eller mindre hatt daglige samtaler på opp til 2-3 timer, grillet sammen og hun har vært ganske så fortrolig ved å fortelle om hvem av de andre gubbene i borettslaget som har forsøkt å sjekke henne og bedyret at hun ikke ville ha noen av dem. Sønnen stortrives sammen med meg i min garasje og har også fått være med meg på motorsykkelen ut og fiske/bade, til McDonalds eller bare ut på en kjøretur. Egentlig var det hun som styrte opp dette, tror jeg da?

Og joda, til slutt går jo idiotgubben bort og blir dødelig forelska, - ville ikke det men det fantes liksom ikke noen veg utenom.

En av de eldre nabodamene sa at jeg måtte prate med henne, for hun hadde lagt merke til att hun plutselig gikk forbi min oppgang og ofte så mot mine vindu på en måte som hun aldri har gjort før.

Denne uka hadde hun langt om lenge fått presset igjennom at sønnen skulle være noen dager hos sin far, så da ba jeg henne like godt hjem på middag. Hun kom klokka 5, vi delte en flaske rødvin til maten og når vi drakk kaffe etterpå fortalte jeg henne hva jeg følte og at jeg gjerne ville bli en del av henne og sønnens liv. Selv om jeg aldri kan bli sønnens pappa argumenterte jeg med at jeg kunne være kompletterende når pappaen er så fraværende.

Selvskryt: Den sønnen xdama hadde fra før og som ble fosterhjemsplassert hos meg har lagt meg inn som sin pappa på Facebook selv om han nesten alltid har hatt kontakt med sin riktige pappa.

Dette var ikke noe som hun ville snakke om. Sa bare at hun nylig hadde landet etter skilsmissen og funnet roen i seg selv etter å ha slitt med angst og depresjoner. Så nå ville hun vektlegge sitt forhold til sønnen og ingen ting annet.

De andre som har prøvd å sjekke henne har hun aldri gått hjem til, og hun stakk ikke etter mitt mislykka framstøt. Resten av kvelden ble ganske så koselig og klokka var 11 før hun gikk hjem.

Satt igjen med litt sånn bittre tanker om at det er vel typisk. Som venn får jeg ofte høre at jeg er så jævla bra, men til noe annet duger jeg ikke :/

Men, en time etter at hun gikk, begynte meldingene å tikke inn på FB, og nå er jeg bare forvirra:

Hun: Tusen takk for en trivelig middag/kveld. Jeg hadde faktisk en triveligere stund enn jeg hadde forventet meg. Jeg blir litt ukomfortabel når jeg ikke kjenner deg så godt og ikke har vært så mye hos deg. Dessuten er jeg ganske sjenert. Du er en dyktig kokk, maten var veldig god. Den hadde nok (sønnen) spist med glede.

Jeg: Takk selv NN. Da får vi vel ta maten i reprise, - med (sønnen). Bare så synd at jeg var så bardus som jeg var, For jeg setter stor pris på deg, også som en venn og håper at jeg ikke har ødelagt noe nå.

Hun: Du har ikke ødelagt noe i det hele tatt for oss. Vi er gode venner som omgås med hverandre og lærer hverandre bedre å kjenne. Du er ærlig og det setter jeg stor pris på. Det var litt tidlig å prate om visse saker, men jeg er ikke lettskremt. Jeg synes du er trivelig å være sammen med så det fortsetter jeg med. Jeg har mest bare hatt kontakt med (sønnen) siden han ble født og (vennen som sviktet) som jeg har pratet mest med når (sønnen) var ute og lekte.

Jeg: Takk NN for at du er den du er!!!

Hun: Neste sommer skal jeg på telttur med (sønnen) og bo i skogen noen dager. En plass der han også kan bade og jeg kan vaske meg. Han vil nok gjerne at du følger med og fisker og griller.

Jeg: Det ordner vi - gleder meg allerede.

Phu - dette ble mye

Så her sitter jeg nå, totalforvirra. Ber hun meg om å gi henne tid, eller sier hun egentlig at hun setter pris på meg som venn og gjerne vil ha meg som dette også i framtiden. Det er ei supergo jente som absolutt er verdt å vente på. Men, om det ikke kan bli noe mer føles det som at jeg for min egen del burde dra meg litt tilbake for å slikke mine sår og komme i en slags balanse igen.

Forvirra? Ikkje etter denna episoden av forviklingar

[Chloe-]

Først, du skriver veldig bra! Lett å tenke seg inn i scenarioer du beskriver.

Så. Det er desverre et fenomen at kvinner i sårbare perioder søker oppmerksomhet fra hold de normal sett ikke ville oppsøkt. Når man kommer til hektene igjen er det desverre ikke sikkert at relasjonene forblir det samme. Fra facebookkonversasjonen er jeg farlig redd for at dette kan hende deg.

Det eneste du kan gjøre er å enten være tålmodigheten selv (og dermed risikere en stor smell); eller gå videre og forsøke å glemme henne. Finnes ikke noe fasitsvar, men jeg ønsker deg lykke til.

[Labbefrøken]

Syntes det høres ut som at hun er åpen for at det kan bli noe mer, men frem i tid.

At hun trenger at ting går sakte.

Virker som at hun ikke har like mye følser for deg, som du har for hun, men at hun er åpen for å få det på sikt

[@Maja]

Høyres ut som ho ikkje var forberedet på dine følelser, eller vertfall ikkje klar for noko alvorlig enno. Virker som ho bed deg gje ho litt tid, uten at det ligg noko garanti for framtiden i det. Det beste du kan gjere er å fortsette å vere ein god venn, og håpe på at ting skjer etterkvart når ho er klar for det.