Gravid med nr 3, men veldig i tvil.

[optimera]

Jeg har blitt uventet gravid med nr 3. De to første er kommet til etter mange års prøving med hormonkurer og prøverør. Jeg trodde faktisk ikke jeg hadde sjans til å bli gravid etter kun 1 mnd uten prevensjon. (Sluttet med p piller pga flere bivirkninger)

Jeg har styrt sånn med prøving og sliting, telling av dager etc, etc, så da vi for 3 år siden endelig fikk nr 2 (5 år etter første mann), var jeg så inderlig lettet over endelig å være i mål. Jeg fant roen i livet igjen.

Så har jeg som nevnt blitt gravid igjen. Og jeg begynner å bli "gammel" (vil være rundt 40 når evt 3 blir født), samt at det blir veldig stort sprang mellom barna våre. Jeg vet ikke om jeg ønsker dette barnet.... :*(

Går det an å tenke sånn? Andre som har tatt et slikt valg?

[AnonymBruker]

Jeg var 40 når jeg fikk nummer 3. Var bittelitt i tvil, men all tvil forsvant veldig langt bort når vi først hadde bestemt oss

Utrolig hyggelig for hele familien med en liten attpåklatt, de største barna frydet seg over lillesøster og det myket opp hverdagen for alle. Jeg hadde roen og nøt spedbarnstiden nå som de to eldste var mere selvhjulpne, men kunne også føle litt på det å være bundet igjen med amming og dagsoving.

Jeg synes ikke det er rart at du er usikker og du har lov til å "velge" barnet bort. Bare prøv å vær litt rask med bestemmelsen.

Lykke til uansett

Anonymous poster hash: 5fb69...b15

[ViljaH]

Jeg synes det er litt rart at en som har strevd med prøverør vurderer abort. Men men. Du får lytte til magefølelsen, den vet svaret.

[Euphemia]

Jeg synes det er litt rart at en som har strevd med prøverør vurderer abort. Men men. Du får lytte til magefølelsen, den vet svaret.

Hei, ikke kom her med pro life-argumentasjon, er du grei. TS har det helt klart vanskelig nok med beslutningen som det er! La henne i fred.

[Gjest Wanderlust]

Slik jeg ser det er det et lite mirakelbarn. Full forståelse for at du er usikker, men tenk på at du prøvde så hardt med de to første. Når du slutter å prøve så kommer dette barnet. Kunne nesten bli sett på som et tegn.

Lykke til uansett hva du velger

[Gjest Mrs. Random Nick]

Det er ikke så gammelt å være 40 år samtidig som at man er småbarnsmor i Norge i dag. La det heller tale til din fordel. Du har kanskje bedre økonomi nå enn det du hadde da førstemann kom? Du har mer erfaring nå enn før ift morsrollen. Noen barnehage-sykehusansatte osv. respekterer også meningene til en mor i 40-årene mer enn en mor i 20-årene.

[AnonymBruker]

Hei, ikke kom her med pro life-argumentasjon, er du grei. TS har det helt klart vanskelig nok med beslutningen som det er! La henne i fred.

Rett til abort ble vel ikke primært kjempet fram for godt voksne kvinner i etablerte familier, som fungerer godt som mødre, hvor alt ligger til rette unntatt at lysten ikke har dukket opp samtidig med de berømte blå strekene. Og om attpåtil har sluttet med prevensjon. Det gjør man bare ikke hvis et barn ikke er velkomment.

Kjenner forresten en som ble spontant gravid akkurat da de skulle igang med prøverørsforsøk for å gå nå to. Hun reagerte også negativt, følte det var feil, det var ikke virkelig for henne fordi hun hadde innstilt seg slik på å gå gjennom den tøffe prøverørsprosessen igjen.

Tror det er viktig å bruke tid på avgjørelsen, uansett utfall.

Anonymous poster hash: 2ca7f...e15

[Britt Banditt]

Det er ikke så gammelt å være 40 år samtidig som at man er småbarnsmor i Norge i dag. La det heller tale til din fordel. Du har kanskje bedre økonomi nå enn det du hadde da førstemann kom? Du har mer erfaring nå enn før ift morsrollen. Noen barnehage-sykehusansatte osv. respekterer også meningene til en mor i 40-årene mer enn en mor i 20-årene.

Jeg er helt enig. Å være 40 når sistemann kommer er ingen krise.

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig. Å være 40 når sistemann kommer er ingen krise.

Kanskje ikke krise å være 40 når ungen kommer ut, men det er nå 20 år med jobbing venter. Siden du har to fra før vet du sikkert at unger både kan være skjønne og gode, men også......... ehhhhhh, hva skal man si,....... en utfordring.

Fikk min siste da jeg var i midten av 30-åra og er glad jeg ikke har blitt mor senere.

Men det er bare du selv som kan si hva du tror du kan klare framover.

Anonymous poster hash: 05bb2...fa8

[AnonymBruker]

Hei, ikke kom her med pro life-argumentasjon, er du grei. TS har det helt klart vanskelig nok med beslutningen som det er! La henne i fred.

Hva forventer man når man lager en tråd på et diskusjonsforum som handler om å beholde/ikke beholde?

Hvis hun kun forventer et svar, hvorfor har hun laget tråden da?

Anonymous poster hash: e9133...263

[AnonymBruker]

Stort sprang? Brødrene mine er 5 og 8 år eldre enn meg, og det var bare kjekt å ha store søsken å se opp til og få hjelp av Tror ikke du skal bekymre deg for aldersforskjellen! Jeg er for abort, men... Du har lengtet etter barn så lenge, så hvorfor ikke få et til? Barnet vil fortsatt være 20 når du blir 60, det er ikke "for" gammelt i mine øyne, hvert fall.

Anonymous poster hash: 004d4...f68

[AnonymBruker]

Jeg hadde villet beholdt, helt klart. Barn er en gave.

Anonymous poster hash: a9464...522

[yxnyx]

Du er ikke gammel, og tre år mellom nr to og nummer tre er ikke stor aldersforskjell.

Forøvrig får du jo bare tenke nøye gjennom ting.

[frøkna]

Du og mannen din for tenke det i gjennom. Jeg syns helt ærlig det kan være litt dårlig ide å lufte tankene her siden du ikke helt vet hva slags svar du får..

Moren min fikk lillebroren min på din alder, og jeg elsker selvfølgelig lillebroren min, men føler også litt med foreldrene mine som kunne bodd for seg selv og prioritert en god pensjon, men i stede driver de fortsatt med oppdragelse for lillebroren min som ikke er fylt 17 enda, og som bor hjemme og som jeg tviler på flytter hjemmefra i det han fyller 18.. Du vil måtte være småbarnsmor flere år enn du kanskje hadde tenkt, og vil ha barn boende hjemme til du er rundt 60.

[Blod]

Jeg synes ikke du bør tenke på at du har slitt så mye tidligere. Hvis du skal ha et barn til bør det være fordi DU og DERE vil det

[AnonymBruker]

Om man ikke vil bli gravid, bruker man prevensjon.

Anonymous poster hash: 75769...fa0

[AnonymBruker]

Jeg har blitt uventet gravid med nr 3. De to første er kommet til etter mange års prøving med hormonkurer og prøverør. Jeg trodde faktisk ikke jeg hadde sjans til å bli gravid etter kun 1 mnd uten prevensjon. (Sluttet med p piller pga flere bivirkninger)

Jeg har styrt sånn med prøving og sliting, telling av dager etc, etc, så da vi for 3 år siden endelig fikk nr 2 (5 år etter første mann), var jeg så inderlig lettet over endelig å være i mål. Jeg fant roen i livet igjen.

Så har jeg som nevnt blitt gravid igjen. Og jeg begynner å bli "gammel" (vil være rundt 40 når evt 3 blir født), samt at det blir veldig stort sprang mellom barna våre. Jeg vet ikke om jeg ønsker dette barnet.... :*(

Går det an å tenke sånn? Andre som har tatt et slikt valg?

Du har sluttet med prevensjon, men fortsatt med å ha sex? Wow, rart du ble gravid da.

Anonymous poster hash: f890d...1cf

[Gjest Wanderlust]

Du har sluttet med prevensjon, men fortsatt med å ha sex? Wow, rart du ble gravid da.

Anonymous poster hash: f890d...1cf

Følte du deg kul nå med den åpenbare uttalelsen der? Jeg fatter ikke hvor ekle og nedlatende noen her inne på forumet kan være, særlig i slike tråder.

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig. Å være 40 når sistemann kommer er ingen krise.

Det er ingen krise om man hadde vært 46 heller og så fått ett barn.

Jeg skjønner ikke greia med at det er så farlig om noen er 40 eller over. Hva har andre med den saken å gjøre?

Det er en selv og en eventuell mann som skal avgjøre- ikke resten av verden.

Anonymous poster hash: 347d4...752

[Gjest Arch]

Sistemann som voksen med store barn anbefales. Det var en mye morsomme spedbarnstid. Alt var enklere og greiere. Man er en annen person med et mer tilrettelagt liv, ofte.