Er 1 barn nok?

[AnonymBruker]

Vi er veldig i tankeboksen om dagen, om vi skal prøve å få fler barn eller være fornøyd med den lille tassen vi har fra før....

Mannen min jobber veldig mye, så er mye alene med gutten vår. Dette går veldig fint slik det er nå, men hva om jeg skulle hatt to barn alene så mye?

Flere som har hatt det slik og hva endte dere opp med?

Dere som har to barn, skulle dere ønske dere hadde gitt dere etter ett barn?

Anonymous poster hash: 89fc4...8dc

[Gjest Riskjeks]

Ordtaket "én er som ingen, to er som ti" har noe for seg Samtidig er det lettere på den måten at barna alltid har noen å leke med, slik at det blir mindre belastning mtp "underholdning" fra foreldrenes side.

[Djungelvrål]

Jeg har bare et, ønsker meg ikke fler. Ønsket meg egentlig ikke barn i utgangspunktet men jeg fikk nå det ene og angrer ikke.

[Gjest Magdalene]

Jeg har en mann som jobber mye, og reiser mye i jobben.

Om to føles som ti, er nok avhengig av både unger og foreldre.

Gikk supert med ett barn, og må si jeg ikke merker noe forskjell på et og to barn.

Vi har 3,5år mellom våre, så største var jo veldig selvstendig da hun ble storesøster. Noe som har vært med å gjøre det enkelt.

Også jobber jeg 50%, slik at vi unngår mye stress i hverdagen.

Endret 3. september 2013 av Magdalene

[AnonymBruker]

sett fra barnets side, jeg er enebarn og har hele livet ønsket meg søsken, savnet har ikke blitt mindre i voksen alder

Anonymous poster hash: f7826...1e7

[terri]

sett fra barnets side, jeg er enebarn og har hele livet ønsket meg søsken, savnet har ikke blitt mindre i voksen alder

Anonymous poster hash: f7826...1e7

Tenker litt på barnet jeg også... jeg har søsken, men pappa er enebarn. derfor har vi ingen søskenbarn, tanter eller onkler på farssiden... når bestemor og bestefar døde var det liksom bare pappa igjen, og det vet jeg han synest er veldig leit selv om det sjelden blir snakket om..

Synest det er ganske leit jeg også, pappa har på en måte ikke noe slekt.

Jeg er veldig glad for at jeg har søsken vertfall!

[Eliisa]

Jeg har også alltid tenkt at jeg bare skulle ha ett barn. Er enebarn selv, og det har jo gått greit. Som voksen har savnet etter søsken bare vokst.. Når foreldrene mine er syke og gamle kommer alt til å ligge på meg. Når de dør blir jeg helt alene. Barna mine har heller ingen onkler og tanter på min side.

En venninne som er enebarn opplevde nettopp å miste foreldrene sine i en bilulykke. Nå har hun ingen familie igjen, og ingen som virkelig delte sorgen.. Da snudde jeg. Min mann og jeg er igang med å planlegge barn nr 2.

[AnonymBruker]

Ordtaket "én er som ingen, to er som ti" har noe for seg Samtidig er det lettere på den måten at barna alltid har noen å leke med, slik at det blir mindre belastning mtp "underholdning" fra foreldrenes side.

Dette er sant til en viss grad. Meget ofte ender leken i krangling, noe som er fryktelig slitsomt.

Jeg angrer ikke på nr 2, men ser for meg at livet hadde vært mye mindre slitsomt.

Anonymous poster hash: f2edc...2f2

[Mafalda]

Det kommer jo veldig an på personlighet hvor godt eller dårlig søsken går sammen, både som små og i voksen alder. Men som oftest tror jeg det er fint å ha søsken, noen å dele livets opp- og nedturer med, og noen som "alltid" er der.

Jeg er ikke enig i at en er som en, og to er som ti. Det var kanskje litt hektisk da mine eldste var små (1,5 år mellom dem, så det var jo nesten to babyer), men alt i alt har det gått veldig greit, og nå er de bestiser og støtter hverandre i tykt og tynt. Og krangler innimellom, men noe annet ville jo vært rart

Tillegg: men til selve overskriften- "Er ett barn nok?", så tror jeg absolutt det kan være det. Det kommer helt an på hva man selv føler for, det finnes ingen fasit på hva som er riktig antall. Hvis du synes det holder med en, er det ingen grunn til at andre skal presse deg til å vurdere to!

Endret 3. september 2013 av Mafalda

[AnonymBruker]

Anbefaler å være missfornøyd med den dere har! Gresset er alltid grønnere på den andre siden, så nummer 2 blir nok bedre.

Anonymous poster hash: 367b4...5be

[Gjest Riskjeks]

Dette er sant til en viss grad. Meget ofte ender leken i krangling, noe som er fryktelig slitsomt.

Jeg angrer ikke på nr 2, men ser for meg at livet hadde vært mye mindre slitsomt.

Anonymous poster hash: f2edc...2f2

Det er absolutt sant det med krangling. Men tror all den moroa de har sammen veier opp for det sånn "arbeidsmessig" sett, i alle fall for vår del. De krangler og roter masse, men de er også bestevenner og leker sammen hele tiden, så de kjeder seg aldri, slik jeg tror et enebarn ville gjort innimellom, og dermed satt større krav til foreldrene.

[Gjest Riskjeks]

Det kommer jo veldig an på personlighet hvor godt eller dårlig søsken går sammen, både som små og i voksen alder. Men som oftest tror jeg det er fint å ha søsken, noen å dele livets opp- og nedturer med, og noen som "alltid" er der.

Jeg er ikke enig i at en er som en, og to er som ti. Det var kanskje litt hektisk da mine eldste var små (1,5 år mellom dem, så det var jo nesten to babyer), men alt i alt har det gått veldig greit, og nå er de bestiser og støtter hverandre i tykt og tynt. Og krangler innimellom, men noe annet ville jo vært rart

Tillegg: men til selve overskriften- "Er ett barn nok?", så tror jeg absolutt det kan være det. Det kommer helt an på hva man selv føler for, det finnes ingen fasit på hva som er riktig antall. Hvis du synes det holder med en, er det ingen grunn til at andre skal presse deg til å vurdere to!

Enig i dette altså, dette med "to er som ti" gjaldt mest de første årene her. Når den minste blir 3-4 år, blir det mye lettere.

[Redbull]

Jeg har mann på reisejobb. Har to barn. Jeg har lyst på minst en til. Jeg tror det er hva du gjør det til. Også hjelper det så klart på med enkle barn

[Gjest Ozelot]

Ja, det er nok i massevis.

[Gjest *kokos*]

Jeg har tre barn, men da jeg bare hadde tofølte jeg veldig på at en er ingen, og to er ti. Det var slitsomt og krevende de to første årene av barn nr 2 sitt liv. Jeg er ikke så god på babyer, og blir stressa av sutring og gråt. Da nr 2 ble to år, ble alt mye enklere. Vi ventet en stund med nr 3, og her var overgangen liten.

Jeg tror at en er nok hvis dere bare ønsker ett barn, men hvis valget tas på bakgrunn av at de første årene er slitsomme, vet jeg iallefall at jeg hadde angret meg senere.

Jeg har liksom bare alltid sett for meg meg selv som trebarnsmamma.

[Gjest Peanut]

Begge foreldrene mine og jeg er enebarn. Kan ikke si jeg har savnet noe(n).

[AnonymBruker]

Har to barn og har aldri angret på at vi fikk mer enn ett barn. For oss var overgangen fra ingen til ett barn størst. Å få nummer to var plankekjøring, dette hadde vi jo gjort en gang før! Har 3,5 år mellom dem, og det var fint å ha en "selvgående" (bleiefri, sov hele natta, kunne snakke og forstå) mens den andre var baby. Dermed unngikk vi nok litt av "trøkket" mange som får tette barn opplever.

Og å se storebror komme inn på fødestua for å treffe den nye babyen for første gang, er det mest rørende øyeblikket i mitt liv. Så å gi ham søsken er den beste gaven han kunne fått.

Anonymous poster hash: e6943...108

[Enyya]

Selv har jeg ett barn og vil ikke ha flere. Er ikke sammen med faren til sønnen min og er ikke noe ønske å ha barn med ulike fedre. Men sønnen min har 3 stesøsken da;-)

Selvom man har flere barn er det ikke sikkert at de kommer så godt overens. Jeg har selv to søstre jeg aldri har kommet overnes med. Og har tenkt mange ganger at det var bedre om jeg var enebarn så jeg slapp å ha to søstre jeg ikke har noe glede av og bare må forholde meg til innimellom!

[Gjest Wanderlust]

Jeg syns det er veldig trist å være enebarn, i alle fall. Skulle så gjerne ønske at jeg hadde en bror eller søster å dele en familiesituasjon med. Heldigvis har jeg tre kusiner som som nesten er som søstre for meg, og jeg har blitt lovet at jeg blir ansett som tante til deres barn og motsatt. Det syns jeg er veldig hyggelig.

Selv vil jeg ha en stor familie

[AnonymBruker]

Etter ett dårlig svangerskap og fødsel med påfølgende depresjon og angst tror jeg nok det blir med den ene vi har

Anonymous poster hash: 2d332...bda