Uke 36 - føler meg elendig

[AnonymBruker]

Egentlig bare en sutretråd. Håper noen kan si at de også hadde det sånn - men at det ble bra til slutt.

Føler meg helt forferdelig. Har hittil hatt et greit svangerskap med vanlige plager, men nå føles alt fælt.

Kvalmen har kommet tilbake, og har hodepine.

Jeg er liten/slank gravid, men det føles som jeg veier på størrelse med en middels tykk flodhest. Når jeg må gå, går jeg som om jeg skulle vært gravid med femlinger og ha førti i feber.

Jeg sover dårlig om natten, og de siste dagene ligger jeg bare og døser hele tiden, nærmest hele dagen.

Konstant halsbrann. Kan våkne å tro at halsen min har blitt etset bort eller noe.

Orker ikke denne utrolig skarpe luktesansen min mer. Synes jeg kjenner min egen vemmelige kroppslukt, og blir kvalm.

Plutselige vondter og smerter.

Puster og peser.

Er så trangt at når ungen snur seg kjennes det ut som jeg er i fritt fall, blir kvalm. Plutselig sparker babyen på vonde steder, og hender jeg våkner opp av at jeg roper, fordi det gjør så vondt.

Generelt dårlig allmenntilstand. Orker ingenting, har egentlig hauger av ting jeg bør gjøre. Må bare ligge på sofaen med lukkede øyne, sovner, karrer meg på toalettet og ser mitt eget mistrøstige ansikt i speilet, karrer meg tilbake på sofaen, døser av igjen.

Orker i-n-g-e-n-t-i-n-g. Føler meg syk, uten å være syk.

Dette begynner å gå på psyken min også. Skjønner jo at jeg vil føle meg bedre når jeg ikke er gravid lenger, men klarer ikke å forestille meg det. Føler meg iblant helt udugelig som gravid - for jeg er jo frisk, i motsetning til mange andre. Jeg bare føler meg helt elendig.

Føler alle andre i min situasjon er positive supermennesker. I tillegg til å passe de seks andre barna sine, pusser de opp fantastiske barnerom, sitter og kurrer på kveldene om hvor mye de gleder seg til å se den nye prinsessen, redebygger, vasker babyklær og treffer venninner.

Mitt "barnerom" ser mer ut som en bod, orker ikke treffe folk utenom jobb, bare tanken på å vaske meg gjennom de posene med klær jeg har skaffet gjør meg helt matt.

Har ikke vann i kroppen, perfekt blodtrykk, perfekt vekt, har vært i jobb hele tiden, har ikke andre barn, har støttende mann. Har til og med så støttende mann at når jeg begynner å sutre fordi jeg har dårlig samvittighet over å være så sutrende, så mener han at jeg ikke absolutt ikke er sutrende.

Skjønner ikke hvordan jeg skal orke en måned til med dette. Men har selvfølgelig litt angst for fødsel også.

Vil bare kunne føle meg litt ok igjen - men husker ikke lenger hvordan det var å kunne føle seg ok.

Kan noen fortelle meg at de også hadde det sånn - og nå løper halvmaraton og er lykkelig?

Føler meg sånn passe udugelig.

Anonymous poster hash: 996ea...12b

[AnonymBruker]

Burde ikke du vært sykemeldt?

Anonymous poster hash: 39710...225

[*Frida*]

Først:stakkars deg. Der ER tungt å vere gravid, særlig på slutten, for dei fleste. Eg har hatt to fine svangerskap, og dette (venter mitt tredje barn nå) har vore meir eller mindre tungt heile veien. På slutten, dvs den siste månaden før termin har vore slitsom og tung alle tre gangene. Er det så rart egentlig?

Slutt å sammenligne deg med andre. Gjer det du har lyst og ork til. Eg syns det er fint å ha minst ett prosjekt kvar dag (no i permisjonen) som eg kan planlegge, utføre, og bli ferdig med. Vaske ei maskin babyull, ordne til stellebordet, stryke sengekle til babyen, ta lunsj i parken osv.

[SmallTalk]

Når var du hos legen sist, egentlig? Og hvor har du vondt når du får vondt?

Hodepine, kvalme og dårlig allmenntilstand bør sjekkes ut når du er så langt på vei, og dersom du i tillegg har smerter i mellomgulvet eller i ryggen på høyde med mellomgulvet, så bør du ihvertfall kontakte legen.

[AnonymBruker]

Burde ikke du vært sykemeldt?

Anonymous poster hash: 39710...225

Går uansett ut i permisjon neste uke. Hvis jeg ikke blir bedre må jeg muligens det. Veldig surt, hadde håpet å stå det helt ut.

Anonymous poster hash: 996ea...12b

[AnonymBruker]

Først:stakkars deg. Der ER tungt å vere gravid, særlig på slutten, for dei fleste. Eg har hatt to fine svangerskap, og dette (venter mitt tredje barn nå) har vore meir eller mindre tungt heile veien. På slutten, dvs den siste månaden før termin har vore slitsom og tung alle tre gangene. Er det så rart egentlig?

Slutt å sammenligne deg med andre. Gjer det du har lyst og ork til. Eg syns det er fint å ha minst ett prosjekt kvar dag (no i permisjonen) som eg kan planlegge, utføre, og bli ferdig med. Vaske ei maskin babyull, ordne til stellebordet, stryke sengekle til babyen, ta lunsj i parken osv.

Tusen takk. Følte meg nesten bedre bare av å lese svaret ditt :-)

Anonymous poster hash: 996ea...12b

[AnonymBruker]

Når var du hos legen sist, egentlig? Og hvor har du vondt når du får vondt?

Hodepine, kvalme og dårlig allmenntilstand bør sjekkes ut når du er så langt på vei, og dersom du i tillegg har smerter i mellomgulvet eller i ryggen på høyde med mellomgulvet, så bør du ihvertfall kontakte legen.

Skal til lege i morgen, og ikke lenge siden jeg var hos jordmor. Føler meg litt mer ovenpå nå. Tok to paracet, og klarte å gå en runde rundt kvartalet og spise litt. Jeg tror virkelig ikke jeg er syk - bare veldig gravid. Men skal ta det opp med lege i morgen. Tusen takk for svar.

Vondtene mine er nok bare vondter som alle har. Iblant sterke kynnere og tak i ryggen som ikke blir noe av. Modning. Baby som sparker på nerver. Bekkenløsning som begynner å ta tak. Sånne ting.

Anonymous poster hash: 996ea...12b

[Yesterday]

Vær helt ærlig med legen i dag Jeg vet at det ikke alltid er lett for man vil jo fremstå som perfekt.

Jeg er 33 uker og syns at det begynner å bli tungt nå. Ser ikke frem til at det blir tyngre. Mye halsbrann. Og det har begynt å gjøre vondt/ubehagelig når babyen sparker eller strekker seg. Vært lenge sykemeldt pga bekkenløsning. Det er kjedelig, men som Frida så har jeg et litte prosjekt hver dag (som eks sette på 1-2 klesvask), men jeg har hatt god tid til det pga sykemeldt. Og som Frida sa: ikke sammenlign deg med andre! Gjør ting som du vil og i ditt tempo. Ingen er perfekt. Slapp av men gjør det som må gjøres for babyen din kommer. Be folk om hjelp, eks samboer eller familie.

Lykke til

[AnonymBruker]

Bare husk at du nå er i den uken magen som regel når høyest opp Det er vanlig at hodet fester seg nå, og at magen da synker litt og du får det litt lettere øverst i magen Dette hjelper spesiellt på pustingen og de sure oppstøtene

Prøv å knaske litt på lovehearts, det tar litt av oppstøtene

Og om du kjenner det er mye nå, så skal du høre på kroppen og bare la legen avgjøre om du bør sykmeldes site uka

Hilsen ei som ligger noen dager bak deg, og som har vert sykmeldt i 1,5 mnd allerede.... (men det er bekkenløsning da, hadde ikke mye valg)

Anonymous poster hash: 5deba...fe8

[AnonymBruker]

Vær helt ærlig med legen i dag Jeg vet at det ikke alltid er lett for man vil jo fremstå som perfekt.

Jeg er 33 uker og syns at det begynner å bli tungt nå. Ser ikke frem til at det blir tyngre. Mye halsbrann. Og det har begynt å gjøre vondt/ubehagelig når babyen sparker eller strekker seg. Vært lenge sykemeldt pga bekkenløsning. Det er kjedelig, men som Frida så har jeg et litte prosjekt hver dag (som eks sette på 1-2 klesvask), men jeg har hatt god tid til det pga sykemeldt. Og som Frida sa: ikke sammenlign deg med andre! Gjør ting som du vil og i ditt tempo. Ingen er perfekt. Slapp av men gjør det som må gjøres for babyen din kommer. Be folk om hjelp, eks samboer eller familie.

Lykke til

Veldig hyggelig svar, tusen takk. De sjekket både blodtrykk og prøve i dag, og det var fint. Føler meg også litt bedre i dag - må si at smerte/ubehag som går over, det er ganske fantastisk. :-) Er fortsatt "veldig gravid", men har innfunnet meg med det. Er utrolig heldig med mannen min. Klarer ikke forestille meg at jeg hadde orket å være like forståelsesfull.

Anonymous poster hash: 996ea...12b

[AnonymBruker]

Bare husk at du nå er i den uken magen som regel når høyest opp Det er vanlig at hodet fester seg nå, og at magen da synker litt og du får det litt lettere øverst i magen Dette hjelper spesiellt på pustingen og de sure oppstøtene

Prøv å knaske litt på lovehearts, det tar litt av oppstøtene

Og om du kjenner det er mye nå, så skal du høre på kroppen og bare la legen avgjøre om du bør sykmeldes site uka

Hilsen ei som ligger noen dager bak deg, og som har vert sykmeldt i 1,5 mnd allerede.... (men det er bekkenløsning da, hadde ikke mye valg)

Anonymous poster hash: 5deba...fe8

Takk for trøstende svar! Har aldri forestilt meg hvor ille halsbrann kunne være altså. Sett utenfra så er det jo bare litt sviing i halsen liksom, men det er jo fullstendig horror her. Gjerne flankert med skikkelige uflatterende øglehikk ... Glemmer ikke en av de nettene hvor jeg våknet opp (fryktelig natt, sov knapt en time eller to fordelt på natten, og når jeg døste av våknet jeg av vekselsvis brann i halsen/kynnere som gjorde at jeg tenkte det var begynnelsen på en fødsel/babyspark på nerver eller gud vet hva) ... og det gikk flere sekunder hvor jeg var sikker på at spiserøret mitt rett og slett hadde etset bort, og at jeg kom til å være ødelagt for livet.

Men ungen er sterkt ønsket, og jeg er helt sikker på at det er verdt det.

Og jeg setter virkelig stor pris på svarene her. Jeg hører jo at jeg sutrer, og dere er bare greie tilbake. Virkelig tusen takk.

Anonymous poster hash: 996ea...12b

[AnonymBruker]

Jeg syntes uke 36 var ille... er nå i uke 41 og jeg orker ikke engang ta på meg buksa så jeg blir bare inne!

Anonymous poster hash: d7b0c...c5b