7-åringen din, hvordan er han?

[Gjest Bjørkefiken]

Hva gjør din 7-åring (2. klassing)? Hva syns du han er for liten til?

F eks, går han alene til skolen? Dusjer han alene uten hjelp? Rydder han opp etter seg når han har spist? Smører han mat sjøl? Og hva med andre sånne praktiske ting? Når er ungen gammel nok til å stå opp selv, med egen vekkerklokke, og lage seg frokost på en skoledag?

Grunnen til at jeg spør, er at jeg er stemor til en 7-åring, og lei av at samboeren sier "han er jo bare 7 år", når jeg blir irritert fordi han gjør,- eller ikke gjør ting. Som f eks det at han har fått beskjed om å ikke mase om unødvendige ting og vekke oss om morgenen i helgene. Når ungen likevel kommer kl 7 og maser om godteri blir jeg irritert, og sier fra at han vet jo at han ikke skal mase om godteri, men at kanskje kan få det senere på dagen hvis han ikke maser. Mens samboeren min sier "jada, bare ta deg godteri". Kanskje en 7-åring ikke alltid husker på hva som er lurt å gjøre, selv om han har fått beskjed 50 ganger,- men er det lov å irritere seg over det, og ikke minst, bli sur på samboeren fordi HAN er inkonsekvent, når han liksom er enig med meg i praksis om at ungen ikke skal komme og mase om sånne ting?

Ellers, hvordan er/ var 7-åringen din? Måtte du si ting mange ganger før han lærte det? Hva aksepterer/-te du, og hva aksepterer du ikke? Har jeg kanskje for høye forventninger? Jeg er mer sammen med ungen enn samboeren, og kjenner derfor ungen bedre enn han på noen områder vil jeg tro,- derfor irriterer det meg at han påstår at ungen er for liten til å skjønne ditt og datt.

Samboeren blir sur på meg hvis jeg ikke er så tålmodig som han mener jeg burde være, eller har andre forventninger enn han. Mens han sjøl kan brøle når han føler for det...Jeg er jo bare stemor, så jeg burde vel ikke si så mye...Men jeg tilbringer mye tid sammen med ungen,- hadde faren brukt så mye ressurser på ungen som meg, hadde kanskje han også blitt sliten og lei oftere.

[Ulrikke]

Jeg er stemor til en 3.klassing, men jeg var da det i fjor også Og ting er stort sett likt...

Han rydder bort etter seg etter å ha spist (bort på kjøkkenbenken). Det betyr ikke at han må minnes på det innimellom... Gutta i den alderen ER fryktelig distré!! (Jeg jobber med barn i samme alder). Dusjing vil han fortsatt gjerne ha hjelp til (det synes jeg er helt ok, han føler at han ikke får skylt ut sjampo osv helt når han gjør det alene). Han klarer fint å smøre seg brødskiver selv, og også til småsøsknene. Han legger selv klærne sine til vask på vaskerommet om kvelden, og vi jobber med at han selv skal huske å tømme lommer før han gjør det.

Han vekker oss SVÆRT sjelden om morgenen - det er det stort sett snuppa på 3 som gjør. Han spør aldri om godteri om morgenen i helgene - treåringen derimot gjør det.

Han hadde helt fint klart å stelle seg selv, smøre seg mat osv før en skoledag. Problemet ligger vel i å stå opp - han er litt for glad i å sove Nå kjører vi ham til skolen når han er her, fordi vi bor i en annen skolekrets en moren og han derfor har lenger vei, så det er ingen problemstilling her foreløpig.

Man kan ikke forvente at man slipper unna med å si alt kun én gang til en 7-åring... Det er lov å prøve seg, vet du - det kan jo hende at man får et annet svar enn sist (særlig høres det ut som om dette gjelder ang. godteri om morgenen hos dere, at han innimellom får lov... Da vil han jo aldri slutte å mase...)

Når det er sagt, så betyr ikke det at de ikke er istand til å forstå en beskjed, for det er de. Jeg synes min stesønn stort sett er kjempeflink jeg, og tenker innimellom at han kanskje ikke slipper så mye til som han kunne ha gjort fordi vi allikevel må gjøre en del ting for 3- og 4-åringen... Han klarer for eksempel helt fint å lage middag med litt veiledning, og han liker det godt også.

[Thomasine]

Vel, min påstand er at en mor kanskje er mere tålmodig med egne barn enn med andres.

Slik er det iallefall med alle

Min 6,5 åring dusjer alene, men jeg tørker ham.

Han går til skolen alene, dvs uten oss foreldre, men med klassekamerater.

Her har jo beliggenheten hjem-skole mye å si da...

Han blir vekt av oss, og vi smører matpakka hans.

I helgene og når vi har bedre tid smører han maten sin selv.

Han rydder innimellom etter seg, andre ganger er det vi som gjør det...

Jeg gruer meg allerede til han blir så stor at jeg ikke får lov til å hjelpe ham med noe,

så dette gjør jeg fordi jeg ønsker det.

Mulig det hadde vært anderledes med et ste-barn... ikke vet jeg...

[Gjest Tex]

Jeg ville aldri latt min seksåring gå alene til skolen men han går sammen med søsteren som går i femte. På skolen her er det ingen førsteklassinger som går alene.

Han kunne sikkert klart å dusje selv men jeg er litt redd for at han skal brenne seg på den varme vannet. Men helt klart noe vi holder på å lære han. Siden han er min yngstemann og alltid vil være det syns jeg det er helt greit at han er litt liten av og til.... så jeg smører både frokost og lager matpakke. Men han er bare førsteklassing da....

Han får leke ute alene og kler selvsagt på seg alt og kan knyte skolisser, men han kan overhodet ikke klokka så vi må følge med der.

Han legger selv klærne i skittentøyet og rydder alltid opp selv etter å ha spist, skyller av og inn i maskinen. Han holder nogenlunde orden på rommet sitt selv, og akkurat nå strever han med å få laken på senga si selv....

Men han er og blir mammas lilegutt..... :oops:

[Gjest Bjørkefiken]

Takk for svar!

At en er mer tålmodig med sine egne barn stemmer sikkert. En grunn kan vel være at du har prøvd å oppdra dem på din måte, du har lært dem det du synes er viktig å lære. Og så er det jo den betingelsesløse kjærligheten, da. Det er vel noe som foreldre, og ikke alltid steforeldre, har til barna. En ærlig sak det, vel. Man kan jo ikke tvinges til å føle den.

Å være så mye sammen med et barn som ikke er ens eget kan være frustrerende til tider,- sikkert fordi man har andre oppfatninger av ting enn de som har oppdratt barnet. Dersom foreldrene lar ungen se på to filmer om dagen, og spille pc-spill og sånt, mens man selv mener ungen burde vært ute og lekt,- eller ungen ikke rydder opp etter seg, men lar en halvfull tallerken med corn flakes stå igjen på bordet, mens stemor mener ungen er stor nok til å rydde opp etter seg, og blir lei over å være den som rydder opp, mens far bare går rett forbi og ikke tenker over verken å be ungen om å rydde opp eller rydde opp selv,- da kan det bli sure miner i huset...

Når barnefaren drar på trening mens stemor lager mat til ungen og ditt og datt,- mens hun heller kunne tenke seg å brukt et par timer på studiene,- da skal det ikke mye mas eller protestering og roting til før stemor blir lei av å være stemor, og skulle ønske at ungen kunne høre litt bedre etter og at faren kunne brukt litt mer tid på ungen...

Så, det er kjekt å vite hvilke krav og forventninger andre har til 7-åringer,- slik at jeg kan sammenligne litt, og se om jeg faktisk er rimelig i mine forventninger, - eller bare er utålmodig og kravstor fordi det er stebarnet mitt det gjelder.

[CecilieB]

Min 2klassing er akkurat blitt 8 år.

Han står opp før oss om morgenen, men det er fordi lillesøster vekker ham.

Vi lager matpakker kvelden før, så det gjør han ikke, men han kan skjære brød, smøre osv. selv når han er sulten nok.

Han dusjer og steller seg selv. Vil ikke ha hjelp til det.

En ting han IKKE klarer er å legge klærne ordentlig fra seg når han skal legge seg. Da blir klærne lagt rett på badegulvet, skitne som rene. Det er noe han ikke klarer å lære seg :evil:

Han går alene til og fra skolen (går ikke på SFO). Er noen ganger alene hjemme hvis vi skal ærend, det er ikke noe problem.

Vekker oss ikke med godterimas i helgene, men vi blir vekket av ville slosskamper mellom han og lillesøsteren

Han klarer å følge beskjeder om når komme hjem og sånne ting. Dvs. han har ikke lært klokken ordentlig, men klarer å formidle beskjeder til vennenes foreldre som vi sender med ham.

Han sykler hit og dit, husker hjelm og kode til sykkellåsen.

Han rydder ut etter seg og setter i oppvaskemaskinen.

Når det gjelder godteri, har han sluttet å spise det. Han har fått det for seg at han bare kan spise sunt, så her er det nesten helsekost for tiden, og skikkelig slitsomt er det :o

Feks. ville han ikke ha sjokoladekake i et bursdagsselskap han var i for litt siden. Ba pent vertinnen om gulrotkake fordi det er så mye sunnere

[Ulrikke]

Bjørkefiken:

Jeg skjønner hva du mener når det gjelder uenigheter i grensesetting. Min samboer setter også grenser for 8-åringen når det gjelder pc, film, playstation osv. Poenget er at de grensene er en smule "løsere" (les: flere timer) enn mine...

Forrige helg var det surmulig de luxe fra 8-åringen fordi tiden hans foran skjermer var ute... Greit nok at han blir irritert, men han gir seg ikke, han MÅ henge rundt oss og furte. Jeg sa da: hvis du ikke klarer å gi deg UTEN å furte på denne måten i en time etterpå, så fjerner jeg strømkablene til maskinene neste gang. Og jeg mente det! Som sagt, det er ok at gutten ikke liker reglene, men det får være måte på å protestere... Sambo mener at det blir for drastisk - men han blir jo mist like irritert som meg på furtingen hans... Hehe... Og jeg står på mitt jeg, blir det sånn neste gang, så fjerner jeg kabelen - den friheten tar jeg meg... Vi er enige om at vi bestemmer begge to, så da gjør jeg som jeg ville gjort hvis det hadde vært min egen sønn!

Man er uenige om ting uansett om man har felles barn eller ikke. Men det blir kanskje mer "sårbart" når det kun er den ene partens barn. Dere får sette dere ned sammen og bli enige om hva dere vil slå ned på, og hva som ikke er så viktig. Så kan du forlange at det blir fulgt av dere begge etterpå... Og hvis du føler at han overlater mye av ansvaret for guttungen til deg, mens han selv er ute, så bør du si det til ham, og be ham være mer hjemme - istedenfor at du blir så sliten at du får kortere lunte overfor ungen... Her i huset er vi stort sett hjemme begge to når hans tre barn er her - med unntak, selvfølgelig. Også hender det at han drar ut med en eller to av dem, mens jeg og en eller to av dem gjør noe annet...

Poenget er at jeg tar det som en selvfølge at vi fungerer på lik basis her hjemme. Ikke at jeg er moren deres, men at jeg fungerer SOM en mor når de er her. For meg ville det vært merkelig å stå på sidelinjen og se på livet til sambo og ungene... Så jeg deltar, etter hans ønske og hans velsignelse, og innimellom føler jeg at jeg gjør mer enn halvparten her - men andre ganger jevner det seg ut, fordi vi begge to VET at jeg har "lov" til å si at "nå er jeg så sliten, jeg må ta med meg bikkja en tur ut i ro og fred". Det skjer ikke ofte, tror det har skjedd to ganger det siste året - men selvom vi deltar på lik linje, så er de til 7. og sist hans ansvar.

Dette ble utenom emnet ditt, men ville bare si at jeg vet hvordan det er å være stemor, og at jeg vet hvordan det er å være sliten og drittlei. Men det er ikke barnets feil, det er din samboers feil i så fall... Og kommunikasjonen dere imellom...

Synes bare det er synd hvis du skal bli fortere irritert på 7-åringen enn det som strengt tatt er nødvendig (for selvfølgelig blir man irritert innimellom, uansett om det er ditt eget barn eller andres...)

Jaja, det var dagens lille(?) digresjon fra meg...

[Gjest Far til 2]

Jeg har barn i samme aldersgruppe, og barnet går IKKE alene til skolen fra meg. Årsaken til dette er at ex'en sendte eldre søsken til skolen (SFO) alene i 1.klasse (barnet var 5 år). Barnet kom aldri på skolen den dagen.

Årsaken var at barnet var sendt avgårde så tidlig at SFO ikke hadde åpnet. Barnet på 5 år gikk derfor hjem igjen til moren, men der var det ingen hjemme. Kl. 12.35 fikk jeg telefon om at barnet var savnet. Er det noen som kan tenke seg hva det vil si å høre i tlf. at barnet er savnet ? Skole (lærere), SFO personell, Politi og jeg kjørte rundt. Mor hadde ikke tid til å bli med så hun satt på jobben. 2 1/2 time senere ble 5-åringen funnet hos et eldre ektepar som hadde tatt seg av det.

Det var min skrekkhistorie som jeg ikke unner noen annen å oppleve.

Forøvrig hjelper jeg til i dusjen fortsatt. Å rydde etter måltidet må jeg ta på egen kappe. Der har jeg meg selv å takke for at dette ikke gjøres. Rydding ellers gjøres desverre bare når jeg ber om det (og da blir ryddingen "så der").

Barnet smører mat selv ved noen anledninger. Det er ikke problemer med dette hvis jeg ikke er inne selv, men såsnart jeg setter foten innenfor ber barnet om hjelp. Jeg forsøker å lære det opp, men lar meg også overtale til å gjøre dette.

Jeg tror jeg ville ventet noen år med å overlate alle disse tingene til barnet. Ikke minst hvis det også er aktuelt å stå opp selv og smøre egen matpakke, etc.

Samtidig skal det sies at det kan være tildels store forskjeller på barn. Også jenter og gutter har tildels forskjellige begrensninger. Jeg tror derfor det er vanskelig å sette en endelig standard. Barnas trygghet på seg selv, egne ferdigheter og omgivelsene generelt vil være sterk delaktig.

Far til 2

[Letti]

Først vil jeg fortelle hva min syvåring gjør:

Han går til og fra skolen hvis han har noen og gå sammen. Men det hender også at han går alene, storkoser seg når han gjør det. Mens mor blir litt utafor og glad for at ingenting har skjedd på veien.

Dusjen gjør jeg klar for han, (har termostat med barnesikring), legger frem håndkle på gulvet så han ikke skal skli og legger frem rent håndkle til og tørke seg med. Men han kler av seg, dusjer, vasker hår og kropp selv og kommer ut av badet når han er ferdig tørket.

Finner selv klær etter dusj eller om morgenen. Så sant jeg har skjært brødet i skiver, smører han selv. Møkkete tøy i skittenkurven.

Er stort sett flink til og rydde opp, han hater selv at det er rotete og han klager til meg hvis jeg ikke har ristet dyna hans og luftet på rommet.....

Min mann påstår han er preget av og være hjemme med mor i syv år....

Når det gjelder din samboer og hans sønn, så hadde jeg sagt at fra nå av, så får han ta seg av sin sønn selv eller så får han ikke komme til dere mere.

Evnt så får du reise bort de helgene han skal ha sin sønn. Da kanskje han skjønner hva du snakker om når det er han som blir mast på. Min mann hadde en tendens til og gjøre det samme og jeg tillot det i mange år. Altfor lenge dessverre.

Til slutt fikk jeg nok, vi har to barn sammen og alle ventet at jeg skulle stå på pinne før helgen og i løpet av helgen gjorde fire gutter pluss bikkje akkurat som de ville og på mandagen stod jeg igjen med all oppryddingen.

Jeg fikk nok og ga min mann beskjed om at fra nå av så ville jeg reise bort annhver helg, og da fikk han ta seg av hus, unger og bikkje og at jeg forventet at huset skulle se ut som da jeg dro.

Det hjalp, nå kommer sønnen hans kun når min mann er hjemme og det er gutta i huset som må dekke bord og lage mat og er det andre ting som skal gjøres, så må alle tre gutta hjelpe sin far.

Man må si ifra. Det er kun deg og deres forhold det går utover når tingene er som de er nå. Vil du virkelig ha det slik i ti år til? Min stesønn er snart atten og jeg har kjent han siden han var fem.

Din samboer nyter godt av dette! Nei, hadde jeg vært deg, så hadde jeg latt samboeren ta seg av sitt eget barn når han er hos dere og så hadde jeg reist bort selv. Det er ikke mange helgene som skal til skal du se!!

Jeg vet det........................... :enig_animasjon:

[Gjest Anonymous]

Sønnen min på 7 1/2 klarer det meste selv han, syns faktisk han er veldig selvstendig :-)

Men på et område sliter han, og det er med tissing om natten. Han har aldri vært tørr om natten og sover med bleie. Dette er faktisk det eneste området han ikke er selvstendig, for han nekter å foreta kveldsstellet alene. Han vil at mamma hjelper han og gjør han klar for natten.

[Gjest Pjusk]

Takk for svar!

....mens stemor mener ungen er stor nok til å rydde opp etter seg, og blir lei over å være den som rydder opp, mens far bare går rett forbi og ikke tenker over verken å be ungen om å rydde opp eller rydde opp selv,- da kan det bli sure miner i huset...

Når barnefaren drar på trening mens stemor lager mat til ungen og ditt og datt,- mens hun heller kunne tenke seg å brukt et par timer på studiene,- da skal det ikke mye mas eller protestering og roting til før stemor blir lei av å være stemor, og skulle ønske at ungen kunne høre litt bedre etter og at faren kunne brukt litt mer tid på ungen...

Skjønner godt du kan bli lei! Bare husk at det er faren som burde skjerpe seg - ikke la det gå utover barnet.

[Gjest Anonymous]

Fra jeg begynte på skolen (var 7 1/2) stod jeg opp og gikk på skole selv uten å ha sett mine foreldre før jeg dro. Da jeg gikk kikket jeg inn i fjøset der foreldrene mine drev med fjøsstellet og sa at da gikk jeg.

Dette gikk fint siden jeg bare hadde 400 meter å gå til skolen og ingen farlige veier å krysse.

[Gjest Anonymous]

Sønnen min på 7 1/2 klarer det meste selv han, syns faktisk han er veldig selvstendig  :-)  

Men på et område sliter han, og det er med tissing om natten. Han har aldri vært tørr om natten og sover med bleie. Dette er faktisk det eneste området han ikke er selvstendig, for han nekter å foreta kveldsstellet alene. Han vil at mamma hjelper han og gjør han klar for natten.

Mener du at du steller gutten til kvelden? Han bør da klare det selv vel, en 7 åring trenger da vel ikke hjelp til å vaske seg, pusse tenner og ta på pysjen? Aller helst burde du jo også få han avvent med sengevætingen så han slipper å bruke bleie stakkars, i det minste skaffe han up&go så han kan ta den på selv.

[Gjest Pjusk]

Mener du at du steller gutten til kvelden? Han bør da klare det selv vel, en 7 åring trenger da vel ikke hjelp til å vaske seg, pusse tenner og ta på pysjen? Aller helst burde du jo også få han avvent med sengevætingen så han slipper å bruke bleie stakkars, i det minste skaffe han up&go så han kan ta den på selv.

Jeg blir regelrett kjempesur når jeg leser slike innlegg!!! :evil:

Jeg steller min gutt som snart er syv - dette har ingenting med om barnet er selvstendig eller ei å gjøre. Tannlegen anbefaler at en voksen pusser barnas tenner, eller i allefall hjelper med tannpuss, til barnet er ti år. En annen ting er at for mange er stellingen en avslutting på dagen (event etterfulgt av prat/lesing på sengekanten) som man ønsker å ha sammen. Jeg tror faktisk min syvåring hadde syntes det var trist ta alt kveldsstellet helt alene hver kveld.

Og du sier at dette barnet som gjest skriver om burde "avvennes med bleie.... Et barn som tisser på seg i en alder av syv år er vel mest sannsynlig sengevæter og da handler det ikke om å venne ham av med bleien. Dessuten finnes det ikke Up & Go til syvåringer som passer. Hvis dette barnet ønsker hjelp med kveldsstellet, kan det jo også være fordi han føler seg utrygg pga. sengevætingen.

[Gjest allium]

Syvåringen min dusjer selv, steller seg selv, legger skittentøy i skittentøykurven. Jeg pusser tennene hans om kvelden, han gjør det om morgenen.

Han rer sengen og rydder rommet. På oppfordring. Han kan hjelpe til med lett husarbeide - støvsuging, støvtørking og rydding. Tømme og fylle oppvaskmaskin.

Han kan skjære brød, men jeg smører som regel matpakken hans. Kveldsmaten lager han ofte selv.

Han vekker oss aldri i helgene. Han går til skole/SFO selv, det har han gjort siden en uke ut i 1.klasse. Jeg henter ham, men bare fordi jeg henter søsteren i barnehagen rett ved siden av. Han kunne nok hatt nøkkel, men siden vi har alarm, har han det ikke, for alarmkoden stoler jeg ikke på at han husker.

Men egentlig tror jeg dette dreier seg om noe annet. Nemlig samværsforelder-problematikken. Samboeren din klarer ikke å sette krav til gutten, fordi han ikke vil være ugrei når han ser ham så sjelden. Han kan tilogmed innse selv at det er å gjøre barnet en bjørnetjeneste, men han klarer ikke å la være.

[Serenity]

Jeg blir regelrett kjempesur når jeg leser slike innlegg!!! :evil:

Jeg steller min gutt som snart er syv - dette har ingenting med om barnet er selvstendig eller ei å gjøre. Tannlegen anbefaler at en voksen pusser barnas tenner, eller i allefall hjelper med tannpuss, til barnet er ti år. En annen ting er at for mange er stellingen en avslutting på dagen (event etterfulgt av prat/lesing på sengekanten) som man ønsker å ha sammen. Jeg tror faktisk min syvåring hadde syntes det var trist ta alt kveldsstellet helt alene hver kveld.

Og du sier at dette barnet som gjest skriver om burde "avvennes med bleie.... Et barn som tisser på seg i en alder av syv år er vel mest sannsynlig sengevæter og da handler det ikke om å venne ham av med bleien. Dessuten finnes det ikke Up & Go til syvåringer som passer. Hvis dette barnet ønsker hjelp med kveldsstellet, kan det jo også være fordi han føler seg utrygg pga. sengevætingen.

Jeg er helt enig med deg i det du sier, men du sier at Up&Go ikke finnes til 7-åringer - det gjør det, men de heter noe annet. De er helt like. Sjekk her: http://www.tena.no/

[Gjest Anonym 1]

Takk for støtten Pjusk :-)

Ja, jeg hjelper altså sønnen min med det meste når det gjelder kveldsstellet. Både med vask og tannpuss, har alltid gjort det slik vi og så lenge han vil det selv så syns jeg det er greit. Vet jo at han kan mestre det selv om han må eller når han ikke ønsker hjelp lenger.

Men når det gjelder nattbleien så tar jeg på han den etter at det ovennevnte er unnagjort, og han har vært på toalettet. Vi kan altså godt slutte med bleiene, men å avvenne han med tissingen klarer vi ikke uansett hvor mye vi prøver. Så lenge han tisser på seg om natten så bruker vi da heller bleier på han.

[Gjest Madam Felle]

Mener du at du steller gutten til kvelden? Han bør da klare det selv vel, en 7 åring trenger da vel ikke hjelp til å vaske seg, pusse tenner og ta på pysjen? Aller helst burde du jo også få han avvent med sengevætingen så han slipper å bruke bleie stakkars, i det minste skaffe han up&go så han kan ta den på selv.

Fy flate for noen bedrevitende gjester som finnes her inne av og til. Hva om gutten synes det er kos at mamma hjelper til med kvledsstellet? Gjør det deg noe?

Det er ikke alle som kan AVVENNES med sengevæting, og det spiller da liten rolle om det er up &go eller vanlig bleie. En 7 åring klarer fint å ta av og på seg en bleie selv, om det er en vanlig eller up & go. men for det andre så skriver en kanskje ikke up& go, men bleie til alt, for up& go er også en bleie om du ikke visste det.

Kanskje du burde lese litt om sengevæting før du faktisk uttaler deg, for du fatter og begriper tydeligvis ikke noe der,

[Gjest Bjørkefiken]

Takk for svar!

Må oppklare en misforståelse; barnet bor sammen med oss. Samboeren min er ikke samværsfar. Moren til barnet gir lyd fra seg sånn ca annenhvert år...Dermed blir det altså MYE som faller på meg. Dermed er det vel ikke så rart at det provoserer meg når samboeren unnskylder barnet med at "det er jo bare 7 år!", når jeg vet at barnet utmerket godt klarer å la vær å komme å mase om godteri f eks, eller andre sånne unødvendige ting. Det som irriterer meg er altså at samboer blir sur på meg når jeg eksploderer etter å ha sagt fra ti ganger, -og samboeren sier ingenting, bare jatter med barnet og sier jada det får du lov til.

Hadde han vært litt mer konsekvent, hadde det vært lettere for meg, og lettere å få ungen til å lære noe.

Sånn var det med saftdrikking på natta; han var enig i at det var en uvane.Likevel var det JEG som var konsekvent, og sa til ungen at den fikk vann uansett hvor mye den vrælte. Faren ga seg fort, og ga ungen saft. Så etter en uke f eks der ungen hadde fått vann av meg og blitt vant til det, "ødelegger" faren det igjen, og setter hele prosessen tilbake. Er det rart at jeg blir sur på faren, og synes ungen bare er et slit innimellom?

En ting som kan gjøre det lettere å være steforelder er nok at man kan bli enig om ting med den forelderen man bor sammen med. Hvis ikke kan det ende med at man ønsker ungen pokker i vold, og at forholdet blir ødelagt. Det er klart at man selv har "valgt" å bli steforelder,- men man har jo ikke valgt at ungen skal være sånn og sånn, eller at forelderen er inkonsekvent. Det går jo an å gjøre noe med slike ting. Man bruker nok av sin tid og sine ressurser på et stebarn, om man ikke skal slite med helt unødvendige ting også, og få ekstraarbeid.

Ungen er flink til det meste av det praktiske, både med dusjing og rydding og matsmøring. Men det er altså sånne småting som forsurer hverdagen, og det er jo egentlig faren som er skyld i det, siden han lar ungen få lov, og ikke står på det vi har blitt enig om.

[Gjest allium]

Da burde du lese dette:

http://steptogether.org/disengaging.shtml