Problemer med svigers

[AnonymBruker]

Tror nesten jeg må ta denne som anonym fordi hele historien er så bisarr..

Min mann og jeg møtte hverandre online for noen år tilbake, og falt veldig for hverandre. Komplisert hverdag førte til at vi aldri fulgte opp med dating i det virkelige liv, selv om vi var forelsket i hverandre (i hvert fall hverandres personligheter). Når vi noen år senere plutselig sto ansikt til ansikt sa det bare "pang", og vi skjønte begge at det måtte bli oss.

Problemene hopet seg i midlertid opp ganske fort, da han i mellomtiden (fra bibel kjent til vi møttes) hadde blitt sammen med en annen kvinne, som hadde blitt gravid. Dette var hverken planlagt eller spesielt ønskelig fra hans side, men han hadde ikke noe han skulle ha sagt.

Etter at han og jeg møttes gjorde han det slutt med kjæresten, og vi ble sammen. I begynnelsen visste hun ikke årsaken var en annen dame (meg), og de jobbet greit med samværet. Hans mor passet også datteren noen netter annenhver uke.

Så falt bomben om at han hadde en annen dame, og helvete brøt løs. Esken nektet ham samvær med barnet, og barnets farmor ble også nektet samværet hun tidligere hadde hatt. Farmoren, min svigermor, visste om meg fra begynnelsen, og har sagt at hun støtter sønnen sin og dermed forholdet vårt. Hun, som ham, så at de to aldri var "meant to be".

Esken hans var ganske fæl mot meg. Frekk som få, og kom med trusler om både det ene og det andre. Dette pågikk i ganske mange måneder.

Så i sommer ble barnet akutt sykt og døde. Alt skjedde på mindre enn 12 timer. Da min mann fikk se datteren sin på første gang på over to måneder var det alt for sent. Jeg var sammen med ham og familien en tid etter dette, også under begravelsen. Men jeg var hjemme under selve begravelsen og minnesamværet. Jeg var bannlyst fra å komme. Trusler om bråk og juling satte en effektiv stopper for min deltakelse.

Jeg føler at under denne tunge tiden helte svigermor mer og mer mot eksen. Hun lirte av seg mange grusomme ting, og prøvde blant annet å nekte dem å ha etternavnet deres på gravsteinen. Som et ekstra slag i magen dukket det opp et brev fra eksens advokat to dager etter dødsfallet, fullt av løgner og sverting av han og hans familie. Vi brant brevet i sinne, så ille var det som sto der..

Svigermor tilbragte nesten mer tid med barnets mor og hennes familie enn sin egen sønn i tiden frem til begravelsen. Stakkars henne, hun mistet jo barnet sitt, så da er hun tilgitt alle de stygge tingene hun har sagt og gjort. Selvfølgelig er det stakkars henne, å miste et barn er det verste som kan skje. Men sønnen hennes mistet tross alt også et barn.

Etter hvert som tiden gikk er svigermor fremdeles vennlig og grei med eksen, selv etter til dels alvorlige drapstrusler mot meg i forrige måned. Ikke nok med at hun gjorde det veldig klart at jeg måtte dø, hun gikk også så grundig til verks at hun beskrev hvordan det skulle skje, og hvor mye hun skulle kose seg etterpå. Alt dette i en åpen og offentlig status på Facebook.

Sukk, jeg vet ikke hvor jeg vil hen med dette, hele greia er jo som en jævlig tragisk såpeopera. Jeg skjønner at mange av dere neppe vil ha noen sympati med meg, jeg er jo "den andre kvinnen", rent teknisk i alle fall. Hun var aldri kvinnen i hans liv, og han strebet hardt for å ta godt vare på barnet i etterkant av bruddet. De bodde aldri sammen, så det var aldri noe snakk om å flytte eller slike ting, og barnet var så lite at hun ikke forsto hva som skjedde. Men ja, døm meg om dere må, men det jeg trenger å få luftet tankene rundt er min svigerfamilie. Selv om det virker som de liker meg, så får jeg liksom følelsen av at det aldri er nok. Og det selv om de egentlig aldri var videre overbegeistret for eksen heller, det er bare så mye sympati ute og går, at det virker som om de glemmer sin egen sønn og hans sorg. Og min, selv om den selvfølgelig ikke kan sammenlignes med foreldres sorg over barnet sitt.

Jaja, kjør debatt.

Anonymous poster hash: 957af...e79

[Gjest vicki]

Som et ekstra slag i magen dukket det opp et brev fra eksens advokat to dager etter dødsfallet, fullt av løgner og sverting av han og hans familie. Vi brant brevet i sinne, så ille var det som sto der..

Etter hvert som tiden gikk er svigermor fremdeles vennlig og grei med eksen, selv etter til dels alvorlige drapstrusler mot meg i forrige måned. Ikke nok med at hun gjorde det veldig klart at jeg måtte dø, hun gikk også så grundig til verks at hun beskrev hvordan det skulle skje, og hvor mye hun skulle kose seg etterpå. Alt dette i en åpen og offentlig status på Facebook.

Anonymous poster hash: 957af...e79

Først og fremst: for en forferdelig situasjon!

Så, secondly: her tror jeg ikke hovedproblemet er svigermor.

Jeg tipper at svigermor identifiserer seg enormt med denne kvinnen som har mistet et barn, og at hun føler at hun i større grad må være der for henne, enn sin sønn. (Selv om jeg ser at dette er litt rart).

Hovedproblemet må jo være det trusselbildet som foregår. Hva ville hun med advokatbrevet, er det en anmeldelse, eller beskjed om saksøking?

Og disse truslene mot deg håper jeg du har dokumentert? Hadde jeg vært deg ville jeg juridisk beskyttet meg selv, og ventet til at ting roet seg, for så å forsøke å få et forhold til svigermor igjen.

Jeg våger meg til å si at alt hun gjør i denne fasen må kunne feies under teppet og flagges med "sorg og panikk".. Eksen derimot, hun ville jeg vært rimelig ferdig med når alt etter barnet er ordnet opp.

[Gjest Ess]

Først og fremst må du finne all dokumentasjon på drapstruslene og deretter anmelde henne.

[Gjest Badebuksa]

Først og fremst må du finne all dokumentasjon på drapstruslene og deretter anmelde henne.

Først og fremst må du finne all dokumentasjon på drapstruslene og deretter anmelde henne.

enig,

Selvom hun har gått gjennom noe fælt er det kriminelt å true andre slik. Kanskje hun virkelig mener det?

[Gjest Atheena]

Jeg tenker det samme som gjest vicki skrev. At svigermor kanskje idenfisiserer seg veldig med eksen. Jeg tror at jeg ville gitt det litt tid, så tror jeg at det vil bli bedre på sikt.

Hvor lenge siden er det barnet døde?

Jeg tror nok ikke jeg ville foretatt meg noe angående eksen foreløpig, men ta vare på alt av trusler og hvis det fortsetter så er det jo klart at du/dere må foreta dere noe.

Hva sier mannen din oppi alt dette?

[AnonymBruker]

Du har laget en tråd om dette før, ikke sant? Mener å huske det.

Utrolig tragisk, men her MÅ du anmelde, hun kan ikke dure frem selv i sorg. Det er straffbart å true andre på livet. Og det må hun virkelig lære seg først som sist.

Anonymous poster hash: 00a26...201

[Alja]

[AnonymBruker]

Syntes det høres helt merkelig ut at svigermor ikke støtter sin sønn mer oppi dette, han har tross alt mistet barnet sitt han også. Enda merkeligere når hun andre er en eks, som har lagt kjepper i hjulene til både farmor og far, og hun ikke var overbegeistret for eks i utgangspunktet..

Anonymous poster hash: f8713...6a4

[Havbris]

Her er det mye rart på gang, og svigermor er neppe det største problemet - slik andre her skriver. Lapskaus av problemer på kryss og tvers av uavklarte relasjoner. For din egen del bør du bruke tid på å sortere ut hva som er problemet for deg. Og ikke minst - er dette et problem for mannen din? Hvis det ikke er det så skal ikke du gjøre det til et problem for deg. Svigermor mistet et barnebarn og har ikke hatt gangsyn nok til å se at hun også skulle sett sin egen sønn. Du kan ikke gjøre mye med henne.

Og jeg undrer meg på hvorfor det er "svigers" som poengteres i overskiften.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt om du har hørt at besteforeldre ofte er mere glad i barnebarna sine enn i egne barn. For henne vil jeg tro at hun kanskje "skylder" litt på dere to for at hun ikke fikk mere tid med barnebarnet sitt før barnet døde. Sønnen hennes valgte kanskje i hennes øyne deg over barnet sitt og det er vel en tung klump å svelge for henne vil jeg tro, det er vel også kanskje derfor hun er mere fiendlig innstillt og ikke helt klarer å tenke på at typen din mistet ett barn å.

Alle sørger vi forskjellig. For din svigemor så er det vel kanskje en del av det å sørge at hun tenker "Hva hvis" og når hun er nærme sin tidligere svigerdatter så føler hun seg også mye nærmere sitt barnebarn. Jeg skjønner godt din svigermor jeg, hadde ikke du vært inne i bildet så ville hun fått mere tid med barnebarnet. Jeg vet det er litt slemt å si, men det er kanskje verdt å tenke over at det muligens er det hun tenker. Det er nok også derfor xn til typen din er så eitrende forbanna på deg også. Hadde ikke du vært inni bildet så ville barnet blitt bedre kjent med faren sin og de kunne vært en familie å stått samlet i sorgen over å miste ungen. I sin sorg så forstår hun nok ikke hvor total loony-toon hun oppfører seg.

Dine problemer med hele situasjonen oppi dette kommer sørgelig i bakgrunnen når det er noens barn og barnebarn som dør. Kanskje hun er fortvilet fordi det ikke virker som om du forstår det? Du skriver at barnet døde brått i sommer, og det er bare 3 September nå. De trenger nok månedsvis på å komme seg til hektene.

Det var ikke ditt barn eller ditt barnebarn som døde. Du kommer nok ikke til å forstå smerten bak det.

I det store og det hele så er du faktisk utenfor sorgen. Det du burde gjøre er å støtte typen din og svelge kameler som bare fy fra xn hans og svigemor til den huggende sorgen deres har gått over til aksept over at barnet ikke er der mere. Antageligvis så vil også hatet fra xn stilne og svigemor vil dølje kontakten til xn.

Anonymous poster hash: 1859e...d93

[Katniss]

At svigers og eksen ser på deg som djevelen selv, tror jeg ikke du kan forandre. Ikke er det egentlig viktig heller. Du trenger faktisk ikke ha noe kontakt med noen av de.

Men du skriver veldig uklart om det som faktisk teller: hvordan forholdet mellom deg og kjæresten er. Er dere fortsatt samboere, hva tenker kjæresten om fremtiden, skal dere ha barn i fremtiden, kjøpe hus, etc?

[AnonymBruker]

TS her. Takk for saklige svar. Må kanskje utdype litt. Jeg følte at det var litt rart mellom svigermor og meg alt før dette skjedde. De dro på shopping sammen, snakket i telefonen flere ganger i uka, og holdt ondet hele tatt en god kontakt. Det ble kjølig mellom dem en periode når hun ikke fikk omgås barnet, men utenom det beholdt de på en måte svigermor/datter-forholdet selv når de ikke var på aktiviteter sammen med barnet.

"Svigers" dekker et par andres hans familie, men det hadde ingen hensikt å trekke frem flere, og det kom jeg i grunn på etter at overskriften var skrevet.

Som noen sa, så svelger jeg kameler for mann og familie. Det er bare så sårt når jeg blir så tilsidesatt for en person som gjentatte ganger av truet meg. Hadde det ikke vært for den biten hadde det vært helt ok. Mor og farmor sørger jo selvfølgelig sammen, og den biten har jeg full forståelse for.

Mannen og jeg har et stabilt og godt forhold. Bryllupet under planlegging, og vi vil prøve på barn etter hvert.

Jeg vet alt at eksen mener det er min skyld at barnet ikke hadde faren sin i livet i lengre perioder, selv om det jo var henne som nektet samværet. Likevel har jeg ikke sett det fra den siden når det gjelder min svigermor, så takk til deg som påpekte dette. Det høres jo ganske rimelig ut, siden hun hadde såpass mye samvær (mer enn besteforeldre flest).

Til deg som spurte om hva brevet fra advokaten gjaldt, så var det en begynnende barnefordelingssak. Far gikk til advokat for å få samvær, dette var brevet der moren blånektet. Det ble skrevet en måneds tid før barnet døde, men av en eller annen grunn kom det ikke oss i hende før to dager etter det fatale alt hadde skjedd. Veldig dårlig timing, med andre ord.

Og ja, truslene er dokumentert og jeg har vært i kontakt med politiet. Jeg blokkerte henne fra Facebook etter dette, så hun har ikke hatt mulighet til å kontakte meg i ettertid. Treffer vi på hverandre på gata derimot, da tror jeg at jeg må ta bena på nakken.

Anonymous poster hash: 957af...e79

[AnonymBruker]

TS igjen: beklager noen skrivefeil. Autocorrect som var litt i ivrigste laget.

Anonymous poster hash: 957af...e79

[AnonymBruker]

Først og fremst må du finne all dokumentasjon på drapstruslene og deretter anmelde henne.

Enig. O på grunnlag av den dokumentasjonen få utstedt et besøksforbud, så hun ikke kan nærme seg deg. Ikke brenn flere brev, ta vare på dem som verdifull dokumentasjon. Du skal ikke måtte finne deg i trusler.

Anonymous poster hash: 11a9c...4e3

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt om du har hørt at besteforeldre ofte er mere glad i barnebarna sine enn i egne barn. For henne vil jeg tro at hun kanskje "skylder" litt på dere to for at hun ikke fikk mere tid med barnebarnet sitt før barnet døde. Sønnen hennes valgte kanskje i hennes øyne deg over barnet sitt og det er vel en tung klump å svelge for henne vil jeg tro, det er vel også kanskje derfor hun er mere fiendlig innstillt og ikke helt klarer å tenke på at typen din mistet ett barn å. Alle sørger vi forskjellig. For din svigemor så er det vel kanskje en del av det å sørge at hun tenker "Hva hvis" og når hun er nærme sin tidligere svigerdatter så føler hun seg også mye nærmere sitt barnebarn. Jeg skjønner godt din svigermor jeg, hadde ikke du vært inne i bildet så ville hun fått mere tid med barnebarnet. Jeg vet det er litt slemt å si, men det er kanskje verdt å tenke over at det muligens er det hun tenker. Det er nok også derfor xn til typen din er så eitrende forbanna på deg også. Hadde ikke du vært inni bildet så ville barnet blitt bedre kjent med faren sin og de kunne vært en familie å stått samlet i sorgen over å miste ungen. I sin sorg så forstår hun nok ikke hvor total loony-toon hun oppfører seg. Dine problemer med hele situasjonen oppi dette kommer sørgelig i bakgrunnen når det er noens barn og barnebarn som dør. Kanskje hun er fortvilet fordi det ikke virker som om du forstår det? Du skriver at barnet døde brått i sommer, og det er bare 3 September nå. De trenger nok månedsvis på å komme seg til hektene. Det var ikke ditt barn eller ditt barnebarn som døde. Du kommer nok ikke til å forstå smerten bak det. I det store og det hele så er du faktisk utenfor sorgen. Det du burde gjøre er å støtte typen din og svelge kameler som bare fy fra xn hans og svigemor til den huggende sorgen deres har gått over til aksept over at barnet ikke er der mere. Antageligvis så vil også hatet fra xn stilne og svigemor vil dølje kontakten til xn. Anonymous poster hash: 1859e...d93

Synes det var vel arrogant skrevet. TS skal ikke måtte finne seg i drapstrusler og trakassering.

Anonymous poster hash: 11a9c...4e3

[Havbris]

Da oppklarer du litt TS. Det egentlige problemet ser ut til å være at hans ex ikke er fortrolig med at ting ble som de ble. Hun mistet et barn og er sikkert i en sorg som kanskje ikke fører til rasjonalle handlinger. Du kan ikke gjøre annet enn å ta vare på deg selv, ta vare på alle brev og annen kommunikasjon og håpe på at denne kvinnen kommer seg videre.

[AnonymBruker]

Synes det var vel arrogant skrevet. TS skal ikke måtte finne seg i drapstrusler og trakassering.

Anonymous poster hash: 11a9c...4e3

Det var da virkelig ikke det jeg skreiv heller. Jeg skreiv at mye av de irrasjonelle utbruddene kan komme av skyldfordeling pga sorg. Barnet døde for ett par mnd siden. Å forlange at en mor eller bestemor skal være ferdig med ekstremsorgen og tenke rasjonellt to mnd etter ett barn døde er for mye å forlange, og det er SELV om vedkommende opprinnelig er en loony-toon. TS burde ta vare på skriftlige trusler, svelge kameler så det synger etter og evt. gå videre med anmeldelse om ting ikke roer seg når dødsfallet til barnet faktisk blir akseptert av moren. Den gale xn har nok med sorgen av ungen om hun ikke skal ha en anmeldelse på seg også pga. det TS skriver. Jeg kan iallefall garantere en ting, om xn får en anmeldelse nå av damen hun har lagt for hat av ulike grunner pga ungen så kommer hun til å ta helt fullstendig av og det fortjener ikke TS å oppleve. Politiet gjør jo ikke en dritt uansett når man får trusler, og da er det unødvendig å sette TS i fare for ett angrep av en sorggal loony-toon av en mor. Da er det faktisk bedre for alle parter at TS svelger kameler, trekker seg unna å drøyer til sorgen har roet seg før hun evt tar action på truslene. Hvordan er det arrogant?

Anonymous poster hash: 1859e...d93

[AnonymBruker]

TS her.

Nå kan jeg melde om at svigermor ikke er helt sikker på om hun kommet i bryllupet eller ikke. Hun har visst om datoene (vi har kirke og fest forskjellige dager) i månedsvis, og har hatt god tid til å bestille flybilletter. Men nå har prisene gått opp så mye at det er latterlig, og absolutt ikke verdt det. V har sagt at det er ok at det er stress å komme til kirka (mitt hjemsted), så det var hele poenget bak fest nummer to (mannens hjemsted). Jeg ga henne datoen for sistnevnte en gang tidlig i juli, og når mannen hadde minnet henne på det på mandag hadde hun visst sagt noe om at "åh, men jeg planlegger tur med ei venninne den helga" ...? Denne turen er ikke bestilt, så den er jo ikke i boks, men ærlig talt.

Hun engasjerer seg mye, sammen med barnets mor, i veldedighetsgreier for å samle inn penger til forskning mot en vaksine som kan beskytte barn i fremtiden. Det er kjempeflott! De jobber også mot å spre budskapet om symptomer slik at man får legehjelp tidsnok, også kjempeflott. Hun løper halvmaraton og er med på å arrangere aktivitetsdager for pengeinnsamling i nærområdet. Veldig gode tiltak alt sammen.

MEN, jeg er faktisk så egoistisk at jeg skulle ønske at hun for én dag kan la barnemorens familie styre ned dette alene, så hun kan se sin egen sønn bli gift. Sukk. Vi føler oss overhodet ikke sett, og vi føler ikke at hun på noen måte deler vår glede. Vi snakket selvfølgelig om å utsette bryllupet til neste år, men min kjære så på dette bryllupet som det eneste lyspunktet dette året, så vi bestemte oss for å la datoen stå. Da er det ekstra trist å føle at det ikke betyr noe som helst for henne.

Sukk, jeg er så frustrert i dag, og mannen vil neste ikke ha henne tilstede i bryllupet etter denne oppførselen. Måtte bare få det ut her nå, jeg er så sint samtidig som jeg har utrolig dårlig samvittighet for å i det hele tatt prøve å gjøre noe hyggelig like etter noe så grusomt

Anonymous poster hash: 957af...e79

[Kontormus]

En mulighet hadde vært å utsette brylllupet i respekt for de involverte.

Tenker på denne stakkars damen som har vært gjennom mer enn vi kan fatte på kun få måneder, selv om det naturligvis ikke er lov å true noen på liv og helse.

Og så høres det jo litt rart ut at det tok ÅR før dere møttes til tross for at dere var "nett-betatt" av hverandre og han lever livet, innleder nytt forhold men med deg som en slags fantasi...