Når gjerningsmannen slipper ut - Flytte?

[AnonymBruker]

Jeg er alene med sønnen min på 2 år. For 8 mnder siden hadde vi innbrudd av en rusmisbruker (som har tydelige psykiske lidelser), i nabolaget, som visstnok har bodd i huset våres for mange år siden før vi flyttet hit. Innbruddet var ikke for å stjele, han skulle bare inn her og rasere og skremte oss ordentlig. Det var av så alvorlig karakter at han fikk 7 mnder ubetinget fengsel. Han burde nok fått tvunget psykisk helsevern enn fengsel mener det fleste. Uansett nå er han ute og jeg merker at jeg reagerer sterkere enn jeg hadde ventet og tenker at vi bare må flytte. Men det er ikke bare bare å finne nytt sted å bo på dagen heller. Og vi trives veldig godt her. Jeg har besøksforbud, så han har ikke lov å kontakte meg nå heller. Men jeg klarer ikke slappe av og stole på det. Det blikket han ga meg i rettet da jeg vitnet var ekstremt ubehagelig.

Noen som erfaringer lignende som dette.

Er jo ikke rett at jeg og sønnen min skal flytte fra hjemmet våres pga han heller.

Men vet ikkje hvordan vi skal klare å leve videre uten å være redd her.

Anonymous poster hash: 49d09...341

[Gjest Magdalene]

Har han plaget dere mer enn den ene gangen?

[AnonymBruker]

Har han plaget dere mer enn den ene gangen?

Ja, han lusket flere ganger rundt huset og kikket inn ( det er også anmeldt ) før det alvorlige skjedde. Han er også anmeldt for å ha plaget andre, naboer der han bodde før han ble fengslet, og han ble kastet ut av det borettslaget, Så vidt jeg vet har han nå fått en kommunalleilighet ca 6 km her i fra utenfor sentrum. Men jeg synes ikke det er så mye. Han må inn hit til sentrum for handle alkoholen sin uansett.

Jeg bare syns det er så fælt å konstant være på vakt for minste lyd. Trodde jeg hadde fått det litt på avstand de månedene han satt inne. Men når jeg fikk vite at han var kommet ut ble jeg kvalm og uvel med en gang.

Anonymous poster hash: 49d09...341

[AnonymBruker]

Jeg vet med meg selv at det å flytte kanskje ville vært det jeg ville valgt. Man kan jo ordne ekstralåser etc etc, men det er viktig å slappe av hjemme, det er jo det eneste stedet som er ens frisone. Og å kikke seg nervøst rundt når man sitter ute i egen hage, eller kvi seg for å åpne hver gang noen ringer på (hvis det er slik du føler det, da) - slik skal det ikke være.

Tror det er fint lite man kan gjøre med en person med psykiske hang-ups som plager en i ens hjem.

Anonymous poster hash: 3dafc...fa0

[rumperister]

Trist å ikke kunne føle seg trygg i eget hjem :/ Har du alarm? Du kan også få deg en sånn "skjell-alarm" eller hva det heter, som gjør at du kan sette den på når du er inne og bevege deg fritt, men sekundet noen åpner en dør/vindu uten at alarmen er skrudd av, så hyler det. Kanskje en trøst?

[*Frida*]

Eg hadde flytta. Av hensyn til barnet, og fordi heimen skal vere ein trygg og avslappande plass for deg.

[AnonymBruker]

Ja. Flytte er jo det jeg mest har lyst til. Men det er ikke bare å selge og flytte heller. Det tar jo tid. Jeg er så fortvilet nå, dette er jo egentlig et veldig fint og rolig nabolag utenom denne mannen. Vi har gåavstand til barnehage, skole og butikker. Syns det er trist at han skal få ødelegge fordi han tydeligvis er syk og trenger hjelp. sånn jeg har forstått det har han heller ikke noe oppfølging nå når han har kommet ut fordi det må han ville selv, og han har sonet sin straff. Kommunen mener de har gjort nok nå når de har flyttet han ut av området han har plaget andre. Men jeg er ikke overbevist enda ihvertfall. Heller han de burde flytte langt vekk, ikke oss! :-(

Anonymous poster hash: 49d09...341

[AnonymBruker]

Klart han er den som burde flytte langt bort, men nå kan man ikke tvinge han til det

Jeg hadde begynt med flyttingen for flere mnd siden hvis jeg var det, men det er ikke noe du kan gjøre med nå. Hva med å begynne prosessen med å flytte nå? Dere trenger ikke flytte langt men sørg for hemmelig adresse, at han ikke kan finne den nye adressen på nettet.

Dere kan jo prøve alarm først, men jeg ser for meg at dere/du vil ha nerver for det, tenke masse på "kommer han i kveld?". Og vil du føle deg trygg utenfor døra når du f.eks går til bilen? Jeg hadde absolutt flyttet! Selv om det ikke er bare bare. Lykke til!

Anonymous poster hash: 64b4f...4e4

[MunaMadan]

Som det blir sagt, alarm eller flytte. Eventuelt leie ut et ledig rom, kan føles tryggere å bo flere sammen. Eller leie ut hele huset et års tid, og leie selv et sted, så dere får litt avstand til det hele.

I andre enden av skalaen, kan det være en løsning å bli kjent med han? Jeg skjønner at det ikke er ønskelig i utgangspunktet, men kunne det vært en mulighet å få til et møte med sosialkontor eller konfliktråd, verge eller annen instans tilstede? Da kunne du kanskje gjenvunnet kontrollen noe. Det å møte han utenfor retten under ordnede former kunne tatt brodden av det ubehagelige blikket du ser for deg fra retten, og han kunne blitt mindre fiendtlig innstilt til dere. Mulig at hans opplevelse av at dere "okkuperer" hans tidligere hjem kunne oppklares og at han på sitt vis trenger å bli hørt.

Kun et innspill over altså, jeg mener ikke at han har noen rettigheter overfor dere. Men i og med at alternativet kan være å måtte flytte, så kanskje alle løsninger er verdt å vurdere.

[Frisørdama]

Skaff deg husalarm, voldsalarm, pepperspray og et balltre.. Ta et selvforsvarskurs! Ikke for å skremme eller oppmuntre til vold. Men føler du deg truet, så må du faktisk gjøre så du kan føle deg tryggere, ikke minst pga barnet ditt. Du har et lite barn som du må beskytte, følg magefølelesen din om hva du skal gjøre ang flytte-ikke flytte. Synd at en person skal ødlegge for dere når du har det fint og trives med hus og nabolag. Håper det ordner seg.