usikker på kjæresten

[Gjest oppgittjente]

Hei, jeg og kjæresten min har vært sammen i et halvt år nå, og på det halve året har vi vært gjennom veldig mye. Han har hatt en del problemer som har gått ut over meg i stor grad. Jeg har mange ganger vært nære ved å slå opp, men jeg har ikke hatt hjertet til det, og vi har jo noen fine stunder også!

Problemene hans har vært veldig mye sjalusi, sinne og depresjoner. Jeg savner det gamle livet mitt når jeg kunne snakke med alle kompisene mine uten å være redd for at han skal bli sint på meg, eller finne på å kjefte ned den jeg snakket med. Fest er verst, hvis jeg klemmer noen kompiser der kan han finne på å banke dem, eller true meg\dem med å banke dem. Hører om folk som sier at de ikke trenger å snakke med gamle kompiser, at de kan droppe alt for kjæresten sin, men det klarer ikke jeg.. Ikke fordi jeg er forelsket i noen av kompisene mine, de er bare vanlige venner!

Han er ikke lenger den gutten jeg forelsket meg i! I starten var han bare snill og positiv, men nå ser han mørkt på alt! Det har kommet til at jeg selv har blitt deprimert, og forbinder han med noe negativt. Det er også alltid jeg som trøster han, og tar meg av han, og jeg føler jeg ikke får så mye tilbake..

Når jeg ser andre par som har det gøy, ikke har så mange forpliktelser og grenser, og tar ting litt som det kommer får jeg nesten lyst til å gråte, for det er sånn jeg vil ha det med han! Jeg er egentlig en gladjente som liker å snakke med folk, og smiler og hilser alltid til de jeg møter, nesten uansett hvem det er! Han kan finne på å bli sint på meg for det også, og blikke personen jeg nettopp hilste til, spesielt hvis det er en gutt på vår alder. Dette er så forferdelig slitsomt, for jeg føler meg ikke helt som meg, og er ikke den jeg vil være!

Sex er også et problem siden jeg helt har mistet lysten fordi jeg blir så sliten av alt som foregår med han, mens han vil ha sex hver dag minst. Samtidig burde jeg kanskje tenke litt på hans behov? Føler meg nesten bittelitt presset..

Nå tenker sikkert dere at jeg burde slå opp med en gang, men så er det sånn at han har hatt det veldig tøft, og dessuten blir han så forferdelig lei seg etter at han har blitt sint på meg, eller noen andre. Han passer også godt på meg, og viser at han er veldig glad i meg (kysser meg på pannen, stryker meg over håret, kan finn på å stryke meg på ryggen når vi er ute å går osv), noe som kan veie opp litt for alt det andre!

Han har også tatt tak i problemene sine nå, og ting begynner å bli litt bedre, men alt som har skjedd henger fortsatt igjen. Og når jeg snakker om det blir han litt irritert fordi jeg "ripper opp i fortiden", og det kan jo være forståelig siden han sikkert har veldig dårlig samvittighet for alt.. Han er jo egentlig en veldig grei gutt!

-Er det noe gærlig med meg siden jeg ikke klarer å gå videre enda?'

-Kan noen hjelpe meg å få et litt annet synspunkt på dette, er så utrolig forvirret.. føler meg kravstor og får dårlig samvittighet..

-Er denne sjalusien vanlig? Noen erfaringer? Er det evt. noe jeg kan gjøre med dette? Har prøvd å sagt at den eneste jeg vil ha er han og at det er en grunn til at jeg valgte han og ingen andre osv. Jeg klenger heller aldri på kompisene mine og snakker sjeldent med dem.. Men etter en liten klem eller en facebooksamtale er det fullt ståhei.

[Gjest pilldorf]

Hørtes alvorlig gale ut ja.

[Gjest Gjest]

Kom deg bort fra han!

Les boken Sjarmør og tyrann