Trenger råd - er bekymret for en venn.

[AnonymBruker]

Hei.

Nå er jeg litt rådløs, så jeg henvender meg til dere.
Jeg er litt ny på forumet, så hvis jeg har plassert dette feil, så beklager for det.

Saken er altså:

Det har seg slik at en gammel venn av meg sliter litt med hverdagen sin.

Henne var sammen med en fyr i noen år, før det viste seg at han egentlig ikke verken klarte eller egentlig hadde lyst å være sammen med henne i like stor grad som hun ønsket og hadde behov for. Så forholdet deres har for det meste bestått av avstandsforhold. De bodde sammen noen måneder, men det funket ellers ikke så bra for dem.

Så slo henne opp til slutt, men de fortsatte avstandsforholdet likevel.

Men så, kom det frem at denne karen har noen mentale problemer og ikke er i stand til å ta vare på seg selv. Han sliter med angst, dårlig selvbilde og holder seg for det meste hjemme.

Dette har ikke vennen min vært klar over i alle år, men hun fant vel ut av det til slutt heldigvis.

Så egentlig, har henne vært støttekontakten / vergen hans i ganske mange år nå, og rådgitt han med diverse problemstillinger og ellers andre ufine psyiske begrensninger. Hun har nok ikke trodd at det var en slik rolle hun ville bli for ham, fordi kjæreste-rollen først og fremst kunne jo innebære den slags til en viss grad også, for andre normale mennesker.

Og nå, ett år etter bruddet så snakker de sammen like mye.
Sitter hjemme hver for seg hver dag og snakker sammen hele dagen.
Han sliter fortsatt med de samme problemene og henne prøver fortsatt å hjelpe ham. Det er de samme rådene som går igjen. Ingen av dem blir plukket opp dog.

Hun prøver så godt hun kan, men hun bruker jo 100% av døgnet sitt på dette.

Og henne har forstått nå at dette ikke er så produktivt, så hun prøver å gjøre seg ferdig, men hun vet ikke helt hvordan virker det som.

Fordi etter å ha vært vergen hans i så mange år, så har han blitt 100% avhengig av henne. Han vil nok aldri klare å distansere fra henne heller på eget initiativ.

Men det er det hun ønsker, så hun forteller ham det ganske ofte da.

Så slik situasjonen er nå, står henne fortsatt og hjelper ham littegrann, samtidig som hun står å poker han med en pinne fordi hun ønsker at han skal gå sin vei.
Hun forstår nok ikke hva avhengig egentlig betyr, men håper vel at dette skal være effektivt nok likevel. Når det egentlig bare er psykisk mishandling, (ikke et ukjent tema, fordi han mishandlet henne psykisk i 6-7 år før dette), fordi vedkommende vil aldri gå noe sted, men hun fortsetter jo likevel bare å poke han. Altså, ved å fortelle ham hvor jævlig han var i forholdet, og hvor lite aktuelt det er å prøve på noe nytt. Det toget er nok gått, men han forstår jo ikke det, så lenge hun fortsatt er i nærheten og hjelper til.

Og jeg tror ikke hun klarer helt å forstå hvor stort ansvar hun tok på seg i begynnelsen, som gjorde at ham ble avhengig av henne i utgangspunktet. Og nå så ser hun ikke hvorfor han skal bli værende, når hun hjelper han litt mindre. Men hun tar dessverre ikke hensyn til støtten som allerede har vært i så mange år. Og man burde ikke undervurdere heller hva "avhengig" egentlig betyr.

Og i slike situasjoner, så burde man være "the bigger person" og si at nok er nok. Man burde forstå sin egen rolle i det og ta litt ansvar selv, og ikke forvente at folk som aldri har tatt ansvar før plutselig skulle begynne nå, fordi en blir poket med en pinne i ny og ne.

Det finnes profosjonelle folk som burde ta over saken, om det hadde vært ønskelig å se noen produktiv fremgang. Og å fortsette å terpe på dette vil nok ikke gjøre noen noe bedre. Fordi ingen råd går inn, ingenting blir gjort, og de samme dagene går igjen.

Så kommer vi til poenget mitt.

Jeg begynner å bli ganske bekymret over henne, fordi hun virker svært handlingslammet. Hun klarer ikke å gjøre annet, enn det samme som alltid i en litt mindre grad, i tillegg til å stikke litt med pinnen sin.

Hun får ikke gjort noe som helst virker det som. Men hun tror nok at det har en viss effekt dette og at en dag så vil det ordne seg.

Det er ingenting som tyder på det egentlig.

Hun sitter hjemme hver dag og snakker med ham.
Prøver å hjelpe litt her og der, men poker litt med pinnen sin også.

Hun vil nok videre, men hun venter på at ham skal gå sin vei.

Det skjer nok aldri.

Og jeg er bekymret for henne, fordi henne er så handlingslammet.

Og fordi det virker som om hun synes det er "greit nok" at henne skal kaste bort livet sitt på tull.

Hva bør jeg si til henne? Har dere noen gode råd?

Anonymous poster hash: df5d9...6ce

[AnonymBruker]

Ingen ?

Anonymous poster hash: df5d9...6ce

[AnonymBruker]

Beklager, datt ut av å lese om henne og hun....

Anonymous poster hash: 791a1...bc7

[AnonymBruker]

Beklager, datt ut av å lese om henne og hun.... Anonymous poster hash: 791a1...bc7

Du hadde vel falt ut uansett, når det er et så "langt" innlegg vel ?

Det går fint dog. Det høres ikke ut som du har noen gode råd til denne situasjonen likevel.

Anonymous poster hash: df5d9...6ce

[Gjest Gjest]

Hun bør ta opp dette med legen sin og få oppbyggende samtaler og hjelp og råd fra legen sin, og etterhvert psykolog. Hun er nok ganske skadet etter å ha blitt psykisk mishandlet.

Har du prøvd å spørre henne om hvilke ønsker (mål) hun har for livet sitt, og hva hun må gjøre for å komme i mål?

Hun må bryte med han som hun har støttet. Hun må ta ansvar for sitt liv og han må ta ansvar for sitt liv.

[AnonymBruker]

Du hadde vel falt ut uansett, når det er et så "langt" innlegg vel ?

Det går fint dog. Det høres ikke ut som du har noen gode råd til denne situasjonen likevel.

Anonymous poster hash: df5d9...6ce

Nei, du har rett, har ingen gode råd. Men fikk inntrykk av at du er en god venn, det skal du ha

Anonymous poster hash: 791a1...bc7

[Gjest pilldorf]

Hun bør ta opp dette med legen sin og få oppbyggende samtaler og hjelp og råd fra legen sin, og etterhvert psykolog. Hun er nok ganske skadet etter å ha blitt psykisk mishandlet.

Har du prøvd å spørre henne om hvilke ønsker (mål) hun har for livet sitt, og hva hun må gjøre for å komme i mål?

Hun må bryte med han som hun har støttet. Hun må ta ansvar for sitt liv og han må ta ansvar for sitt liv.

Det var et godt råd. Kanskje jeg burde høre med henne om hun ikke hadde hatt lyst å ta seg en samtale med legen sin selv etterhvert da?

Hun har nok tatt ganske mye skade ja av den psykiske mishandlingen, men hun er blitt langt bedre i løpet av det siste halvåret. Men hun har nok et stykke å gå igjen fortsatt.

Har prøvd å snakke med henne om dette ja, men hun virker ikke så villig til å snakke om det.

Har ikke spurt spesifikt hva henne har som mål, men har spurt henne om henne venter på noe spesielt, men det kunne hun ikke svare på. Og når hun gjorde, kom hun bare med noe som tilsvarte at det ikke var noe nytt egentlig.

Og ja, hun må bryte med ham hun har støttet og komme seg videre og støtte seg selv heller.

Han og, har ikke så veldig godt av denne støtten når den er så perifer og blandet med så mange andre stikk og beskyldninger. Og nå er han egentlig blitt den minst skyldige, fordi han er bare til stede og tar i mot alt som er fordi han ikke klarer å velge noe annet. Pga avhengigheten en selv har skapt.

Endret 2. september 2013 av pilldorf

[Gjest pilldorf]

Crap. Glemte å hake av for anonym.

[Gjest Gjest]

Hennes venn har kanskje makt over henne på en måte? Det er en av de ting som er vanlig i forhold med psykisk mishandling.

Jeg håper at du får oppfordret henne til å ta opp dette med lege og psykolog og/ eller evt andre profesjonelle hjelpere. Du kan evt tilby deg å bli med til legen og legge frem til legen hvordan du opplever hennes situasjon

[Gjest Gjest]

Crap. Glemte å hake av for anonym.

Du kan evt redigere innlegget. Kopier teksten slik at du kan sende som anonym. Deretter fjerner du teksten fra innlegget som har signatur

[AnonymBruker]

Hennes venn har kanskje makt over henne på en måte? Det er en av de ting som er vanlig i forhold med psykisk mishandling.

Jeg håper at du får oppfordret henne til å ta opp dette med lege og psykolog og/ eller evt andre profesjonelle hjelpere. Du kan evt tilby deg å bli med til legen og legge frem til legen hvordan du opplever hennes situasjon

Jeg tviler ikke på at hennes venn har en viss makt og overtaket på henne.

Hun hadde vel ikke vært så vanvittig handlingslammet hvis ikke antar jeg.

Og ja, jeg skal oppfordre henne sporentreks om å ta dette opp med en lege eller psykolog!

Og jeg ville selvsagt ha tilbydd meg, og blitt med, til legen om henne hadde ønsket det.

Det er gjerne ikke så dumt med et lite perspektiv utenfor situasjonen og eventuelt, hvis det skulle være ønskelig å forbedre situasjonen litt.

TS

Anonymous poster hash: df5d9...6ce

[AnonymBruker]

Du kan evt redigere innlegget. Kopier teksten slik at du kan sende som anonym. Deretter fjerner du teksten fra innlegget som har signatur

Kjipt at du quotet han da...

Anonymous poster hash: 7c8c2...1a3

[AnonymBruker]

Kjipt at du quotet han da...

Anonymous poster hash: 7c8c2...1a3

Det går greit det der dere. Så viktig er det ikke.

TS

Anonymous poster hash: df5d9...6ce

[Gjest Gjest]

Jeg tviler ikke på at hennes venn har en viss makt og overtaket på henne.

Hun hadde vel ikke vært så vanvittig handlingslammet hvis ikke antar jeg.

Og ja, jeg skal oppfordre henne sporentreks om å ta dette opp med en lege eller psykolog!

Og jeg ville selvsagt ha tilbydd meg, og blitt med, til legen om henne hadde ønsket det.

Det er gjerne ikke så dumt med et lite perspektiv utenfor situasjonen og eventuelt, hvis det skulle være ønskelig å forbedre situasjonen litt.

TS

Anonymous poster hash: df5d9...6ce

Fint at du stiller opp og blir med til legen

Dersom hun ikke er enig i å snakke med lege om dette, og sier kanskje/ kanskje senere og det blir utsatt og utsatt, ville jeg tatt kontakt med lege og gitt bekymringsmelding om hennes situasjon.

Forhåpentligvis er hun enig i å snakke med legen om det.

I tillegg kan det hjelpe henne å lese om andre som har lignende erfaringer pga psykisk mishandling.

Det er hjelp i å lese / høre om andre som har lignende erfaringer, og detkan hjelpe henne til å innse at hun trenger hjelp fra fagpersoner for å bygge seg opp.

http://kenneho.net/2010/08/01/a-vaere-et-tomt-skall-masteroppgave-av-marianne-notland-smogeli/

http://kenneho.net/wp-content/uploads/2010/08/masteroppgave_Marianne_Notland_Smogeli.pdf

[AnonymBruker]

Fint at du stiller opp og blir med til legen

Dersom hun ikke er enig i å snakke med lege om dette, og sier kanskje/ kanskje senere og det blir utsatt og utsatt, ville jeg tatt kontakt med lege og gitt bekymringsmelding om hennes situasjon.

Forhåpentligvis er hun enig i å snakke med legen om det.

I tillegg kan det hjelpe henne å lese om andre som har lignende erfaringer pga psykisk mishandling.

Det er hjelp i å lese / høre om andre som har lignende erfaringer, og detkan hjelpe henne til å innse at hun trenger hjelp fra fagpersoner for å bygge seg opp.

http://kenneho.net/2010/08/01/a-vaere-et-tomt-skall-masteroppgave-av-marianne-notland-smogeli/

http://kenneho.net/wp-content/uploads/2010/08/masteroppgave_Marianne_Notland_Smogeli.pdf

Selvsagt kan jeg bli med.

Fordi jeg er genuint bekymret nå og vil jo selvsagt bare hennes beste.

Og slik ståa er nå, så MÅ det gjøres noe for at det skal bli bedre. Fortsetter det slik som dette så blir det bare verre. Og det går vel verst utover henne og, jo lengre tid det går.

Og ja, å lese en masteroppgave på 59 sider er ikke det som frister nå.

Og jeg ser ikke for meg hvordan det kan hjelpe på situasjonen for hennes del heller.

Kanskje senere, men det er unødvendig for øyeblikket.

Men ja, det hadde vært fint - om henne hadde innsett hvor skadelig og destruktivt noen ting er.

Og folk flest trenger fagpersoner for å bli bedre ja.

Man kan hjelpe hverandre til en viss grad, men når det er store problemer så gjør man som regel det bare vondt verre ved å rippe opp i det uten å vite godt hva som egentlig er best for vedkommende.

Anonymous poster hash: df5d9...6ce

[Gjest Gjest]

"Det var et godt råd. Kanskje jeg burde høre med henne om hun ikke hadde hatt lyst å ta seg en samtale med legen sin selv etterhvert da?

Hun har nok tatt ganske mye skade ja av den psykiske mishandlingen, men hun er blitt langt bedre i løpet av det siste halvåret. Men hun har nok et stykke å gå igjen fortsatt.

Har prøvd å snakke med henne om dette ja, men hun virker ikke så villig til å snakke om det.

Har ikke spurt spesifikt hva henne har som mål, men har spurt henne om henne venter på noe spesielt, men det kunne hun ikke svare på. Og når hun gjorde, kom hun bare med noe som tilsvarte at det ikke var noe nytt egentlig.

Og ja, hun må bryte med ham hun har støttet og komme seg videre og støtte seg selv heller.

Han og, har ikke så veldig godt av denne støtten når den er så perifer og blandet med så mange andre stikk og beskyldninger. Og nå er han egentlig blitt den minst skyldige, fordi han er bare til stede og tar i mot alt som er fordi han ikke klarer å velge noe annet. Pga avhengigheten en selv har skapt."

Det er flott at du stiller opp for din venninne!

Du tenker veldig fornuftig.

Kan du be henne om å lese artikkelen og dokumentet som er i de 2 linkene?

http://kenneho.net/2...otland-smogeli/

http://kenneho.net/w...and_Smogeli.pdf

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Selvsagt kan jeg bli med.

Fordi jeg er genuint bekymret nå og vil jo selvsagt bare hennes beste.

Og slik ståa er nå, så MÅ det gjøres noe for at det skal bli bedre. Fortsetter det slik som dette så blir det bare verre. Og det går vel verst utover henne og, jo lengre tid det går.

Og ja, å lese en masteroppgave på 59 sider er ikke det som frister nå.

Og jeg ser ikke for meg hvordan det kan hjelpe på situasjonen for hennes del heller.

Kanskje senere, men det er unødvendig for øyeblikket.

Men ja, det hadde vært fint - om henne hadde innsett hvor skadelig og destruktivt noen ting er.

Og folk flest trenger fagpersoner for å bli bedre ja.

Man kan hjelpe hverandre til en viss grad, men når det er store problemer så gjør man som regel det bare vondt verre ved å rippe opp i det uten å vite godt hva som egentlig er best for vedkommende.

Anonymous poster hash: df5d9...6ce

Flott!

Å lese oppgaven der flere kvinner forteller om hendelser, tanker og følelser, kan faktisk være til svært god hjelp for henne nå. Det kan hjelpe henne til å se hvor mye hun trenger hjelp. Og det kan hjelpe henne til å sette ord på hvordan hun har det.

Det er fint om hun snarest får hjelp fra profesjonelle, slik at du kan få være mer bare venn

[AnonymBruker]

Flott!

Å lese oppgaven der flere kvinner forteller om hendelser, tanker og følelser, kan faktisk være til svært god hjelp for henne nå. Det kan hjelpe henne til å se hvor mye hun trenger hjelp. Og det kan hjelpe henne til å sette ord på hvordan hun har det.

Det er fint om hun snarest får hjelp fra profesjonelle, slik at du kan få være mer bare venn

Jepp!

Hvordan bør jeg spørre henne om å ringe og bestille en time snarest, mener du ?

Å lese den oppgaven tror jeg kan være svært innholdsrikt for hennes del ja.

Jeg skal vise dem til henne og håper hun får satt av litt tid til å lese gjennom det.

Skal lese litt gjennom det selv også, slik at jeg selv kan sitte meg litt inn i situasjonen hennes.

Men ja, å bli tilskuer til noe slikt og se når noen blir så handlingslammet så blir en vanvittig frustrert og oppgitt. Fordi i mitt hodet virker jo løsningen så lett, men så var det med at det er ofte store forskjeller på teori og praksis.

Hadde satt STOR pris på om hun hadde fått hjelp fra profesjonelle snarest ja.

TS

Anonymous poster hash: df5d9...6ce

[Gjest Gjest]

Jepp!

Hvordan bør jeg spørre henne om å ringe og bestille en time snarest, mener du ?

Å lese den oppgaven tror jeg kan være svært innholdsrikt for hennes del ja.

Jeg skal vise dem til henne og håper hun får satt av litt tid til å lese gjennom det.

Skal lese litt gjennom det selv også, slik at jeg selv kan sitte meg litt inn i situasjonen hennes.

Men ja, å bli tilskuer til noe slikt og se når noen blir så handlingslammet så blir en vanvittig frustrert og oppgitt. Fordi i mitt hodet virker jo løsningen så lett, men så var det med at det er ofte store forskjeller på teori og praksis.

Hadde satt STOR pris på om hun hadde fått hjelp fra profesjonelle snarest ja.

TS

Anonymous poster hash: df5d9...6ce

Flott!

Du vet nok best hvordan du kan gjøre det, fordi det er du som kjenner henne.

Det jeg skriver er jo bare forslag.

Kanskje du kunne gi henne linkene først, og si at andre i lignende situasjon som henne har opplevd at det var hjelp i å lese dette? (Jeg opplevde det).

Etter et par dager, kunne du spurt om hun har lest noe av masteroppgaven, og høre med henne om hun har tenkt mer på det med å snakke med legen sin og å få hjelp.

Samtidig kan du jo nevne at du godt kan bli med til legen dersom hun ønsker det, da det kan være til hjelp for henne at du forteller hvordan du opplever og oppfatter situasjonen og det som har skjedd, og hvordan hun har det.

[AnonymBruker]

Flott!

Du vet nok best hvordan du kan gjøre det, fordi det er du som kjenner henne.

Det jeg skriver er jo bare forslag.

Kanskje du kunne gi henne linkene først, og si at andre i lignende situasjon som henne har opplevd at det var hjelp i å lese dette? (Jeg opplevde det).

Etter et par dager, kunne du spurt om hun har lest noe av masteroppgaven, og høre med henne om hun har tenkt mer på det med å snakke med legen sin og å få hjelp.

Samtidig kan du jo nevne at du godt kan bli med til legen dersom hun ønsker det, da det kan være til hjelp for henne at du forteller hvordan du opplever og oppfatter situasjonen og det som har skjedd, og hvordan hun har det.

Tja. Dette hørtes jo virkelig bra ut, forsåvidt.

Ok, jeg skal herved be henne om å ringe legen når kontoret åpner i morgen og bestille time.

Og så får vi håpe at hun også innser at det er det smarteste nå. Og absolutt, jo før jo heller.

Jeg viste henne den masteroppgaven i sted forøvrig og hun sa at hun hadde allerede snublet over den.

Så hun hadde lest den og hadde visst nok forstått hvordan andre (også) kan oppleve dette.

Da trenger jeg vel ikke å vente et par dager før jeg spør..? Eller..?

Jeg føler jeg er i grenseland til å være for pushy nå, samtidig som jeg må pushe henne i riktig retning nå.

Og ja, jeg skal nevne det for henne at jeg selvsagt blir med til legen med henne om selskapet mitt er ønskelig. Å stille opp for henne er det minste jeg kan gjøre, samt også det eneste jeg har hatt lyst til å gjøre i en ganske lang stund nå.

Men jeg har ikke fått slippe til fordi henne er så handlingslammet og fastkjørt.

Og det gjør vondt å bare se på uten å kunne gjøre noe som helst med det.

TS

Anonymous poster hash: df5d9...6ce