Gravid, beholde eller ta abort?

[kvinne20]

Jeg er knust.. Jeg er gravid, mest sannsynlig bare 4 uker på vei enda..

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Barnet er sterkt ønsket, men vår økonomi tilsier at vi ikke kan klare det.

Jeg har også en sønn fra før på 3 år.

Jeg sliter med psyken, og kan derfor ikke jobbe. Jeg har ikke jobbet noe tidligere, og har derfor ingen rett på permisjonspenger etter fødsel.

Jeg er til behandling hos psykolog nå, og vi skal samarbeide om å få meg ut i jobb.

Vi har veldig liten tro på at vi kan klare oss på en inntekt.

Er det noen som har noe innspill? :/ jeg er så fryktelig knust, og vet ikke hva jeg skal gjøre.

[Sabel]

Få barnet, du får iallfall engangsstønad og du kan nok få supplerende sosialhjelp om dere har det fryktelig trangt. Å tvinge seg til abort i din situasjon virker horribelt og traumatiserende.

[Marie90]

Du kan ikke la fremmede forummedlemmer bestemme noe slikt. Du kan ikke spørre venner heller - ingen kan stå til ansvar for en slik beslutning.

Snakk med mannen din og psykologen din og se hva som er beste løsning.

[sjøhest]

Skal vi bestemme om ungen får leve? Nei veit du hva. Dere kommer til å overleve fint, vi har tross alt en velferdsstat.

[Stormborn]

Hu ber vel strengt tatt ikke folk om å velge for henne, hun ber om innspill! Tips og råd... Sikkert litt mer til hjelp for TS om noen forteller hva slags støtteordninger man kan få osv.

[AnonymBruker]

Snakk med psykologen din så fort som mulig. Han/hun kjenner din situasjon mye bedre enn vi gjør, i tillegg til å antagelig vite hvilke andre instanser du kan prate med og få hjelp av. Og snakk med fastlege og mannen din. Det er umulig å si hva som er riktig for dere å gjøre.

Anonymous poster hash: 82f69...222

[miramis]

Du sier du sliter med psyken, påvirker det hvor aktiv du kan være med din sønn?

Går det fint å møte andre foreldre, barnehageansatte, gå alene på butikker og trilleturer o.l.?

Kjenner en som vokste opp med en mor som hadde angst, og jeg ser hvor hardt det preget han.

Jeg tenker iallefall slikt at det er bedre å kunne være en god mor for din ene sønn, enn å få enda et barn og ende opp med å ikke kunne gjøre ditt beste for barna.

[AnonymBruker]

Hei Ts!

Det skjærer i meg å lese om din situasjon. Jeg mener at når et barn er sterkt ønsket finnes det alltid en vei..

For det første, kanskje finnes det fremdeles studieplasser som ikke er fylt opp? Har du mulighet/rett på å studere kan du melde deg opp til en studieplass. Du trenger ikke faktisk studere eller bestå eksamen i det hele tatt, men du kan med dette få studielån+stipend som alt vil bli omgjort til stipend. På den måten får du en inntekt. I tillegg får du engangsstønad på ca 30.000.

Barnetrygden kjenner du jo til.

Du sier at du og din psykolog har en plan om å få deg ut i jobb, det er bra! Stå på den planen og ha det som et mål. Husk at det første året trenger ikke baby å koste særlig mye.

Ammet du førstemann? Da kan du mye mulig amme nr 2 og dermed er penger spart der. Du har et barn fra før, da har du kanskje en del utstyr? Det du mangler vil kanskje familie/venner arve bort? Hvis ikke er det mye billig og til og med gratis på feks finn.no. Barn trenger ikke tipp topp merkeklær, og baby-og barneklær er det flust av billig på finn. Mange selger hele poser med tøy for jente/gutt fra nyfødt til kanskje to års alder. Og på sikt vil du jo jobbe, ikke sant?

Hjelp oss å hjelpe - er og en fin organisasjon du kan henvende deg om du mangler noe elementært. Folk er villige til å hjelpe, og der kan du og henvende deg anonymt. Har sett folk gi alt fra klær til mat til hvitevarer og til og med opprette sparekontoer til andre. Du kan kontakte disse på Facebook.

Jeg mener at det alltid finnes en vei.. Å slite psykisk er (dessverre) veldig vanlig, men jeg tviler på at det blir bedre av å tvinge seg gjennom en abort med en ønsket spire! Du kan være en like god mor for det. I dagens samfunn når de små kan starte tidlig i barnehage vil også dette ha mye å si for at barnet ditt ser andre, for nye impulser og venner selv om ikke alltid DU orker å gi alt dette.

Jeg kan ikke nok om eventuelle andre økonomiske stønader, men de finnes nok, ingen skal sulte i dette landet. Det handler og om å tørre å be om hjelp.

Jeg sier alt dette fordi du forteller at et barn er ønsket. Ja vel, så er ikke situasjonen optimal, men trenger den alltid være det?

Det var mine innspill. Ønsker deg all mulig lykke til!

Anonymous poster hash: c5f98...20f

[AnonymBruker]

Hvordan går det med deg? :-)

Anonymous poster hash: c5f98...20f