Bare skrot igjen?

[Gjest Gjest]

Har nylig gått fjennom samlivsbrudd. Nå er jeg alene etter 22 år med samme mann. Flere barn har vi også. Jeg ble veaket. Han var utro og fant en annen. Trist og sjokkartet, men livet går faktisk videre. Er selvsagt ikke klar for ny mann ennå. Det kan ta flere år ennå, tror jeg. Men det jeg tenker nå, er det bare skrot igjen, vrakede sånn som meg?? Er der mulig for meg å finne en ny mann når jeg ble vraket? Føler meg ikke bra nok.....

[AnonymBruker]

Ja, det er mulig, men du må føle deg bra nok først. Du har vel fått de barna du skal ha, og da har du god tid.

Anonymous poster hash: 2b93c...d33

[Boletta]

Jeg synes ofte jeg ser at de som finner "livspartner 2.0" i voksen alder blir enda lykkeligere. Lever livet, holder hender, har felles interesser. Vet hva dere vil og er flinkere til å ta vare på hverandre.

Men først trenger du litt tid til deg selv

[AnonymBruker]

Du og andre har ikke blitt vraket fordi dere er dårlige. Dere passer bare ikke med den som var utro.

Anonymous poster hash: f6610...720

[Gjest pilldorf]

Du vil nok være bra nok for noen andre.

Men først må du bli bra nok for deg selv.

[Gjest Ts]

Du og andre har ikke blitt vraket fordi dere er dårlige. Dere passer bare ikke med den som var utro. Anonymous poster hash: f6610...720

Okey... Men hvorfor passer man plutselig ikke sammen etter 22 år? Mister jo selvtilliten helt jo... Vet at det er den utro som er skiten, men allikevel føler jeg meg vraket, liksom ikke verdt noenting , sånn plutselig?!.... Og når man er blitt så inni granskauen vraket etter så mange år, hvordan skal man finne seg en ny? Ikke nå, men etter hvert...? Ts

[Gjest Gjest]

Du og andre har ikke blitt vraket fordi dere er dårlige. Dere passer bare ikke med den som var utro. Anonymous poster hash: f6610...720

Burde jo funnet ut av det før det gikk så lang tid da...

[Gjest Gjest]

Mange holder ut i det lengste på grunn av barna, og da har man også dem til felles. Når barna så blir store, begynner man å tenke mer på seg selv, og oppdager kanskje at man ikke kan tenke seg resten av livet sammen med samboer/ektefelle. Og skal man først finne seg en annen etter samlivsbrudd, så er det mellom 30-50 det er enklest, har jeg inntrykk av.

Sånn er livet, mange skiller seg, selv om noen er heldige og holder sammen livet ut. Jeg liker ikke fordømmingen av dem som bryter ut, det er veldig ofte gode grunner til at de gjør det, og selv om jeg ikke liker utroskap, så kan jeg i noen tilfeller forstå at det kan skje. Nå tenker jeg på engangstilfeller, og ikke dem som er notorisk utro bare for spenningen. Ikke at jeg beskylder ts for å ha noen "feil", men noe har det vært som gjør at de ikke lever sammen lenger. Det er for enkelt bare å skylde på en part. Og man kan heller ikke tvinge noen til å ha følelser som ikke er der lenger.

Ts er ikke "skrot", hun må bare finne han som ønsker å være med henne, for han er der ute et sted. Ta deg god tid, se framover, og ikke stress.

[Gjest Dina]

Okey... Men hvorfor passer man plutselig ikke sammen etter 22 år? Mister jo selvtilliten helt jo... Vet at det er den utro som er skiten, men allikevel føler jeg meg vraket, liksom ikke verdt noenting , sånn plutselig?!.... Og når man er blitt så inni granskauen vraket etter så mange år, hvordan skal man finne seg en ny? Ikke nå, men etter hvert...? Ts

Det er jo akkurat det som er problemet: Man mister selvtilliten. Min eks-mann vraket meg helt plutselig og fant en annen. Og før jeg ble sammen med min eks-mann følte jeg meg fin, en som hadde mye å by på en som var interessant. Og nå føler jeg meg uinteressant, en som ingen kommer til å holde ut med fordi jeg er så kjedelig, grå og gammel. Vet jo innerst inne at det ikke er sant og jeg ville protestert kraftig hvis en av mine skilte venninner sa noe sånt om seg selv. Men jeg tror det er helt naturlig at man går gjennom en sånn fase etter et vondt brudd. Det tar flere år å komme gjennom, og det som er lurt som mange svarer deg er at du bør ikke gå inn i et fast forhold før du har kommet i balanse med deg selv igjen. Når du føler at du virkelig er deg selv og ikke går med bitre følelser og tristhet etter bruddet, da først er du klar for en ny mann.

Og for min del vet jeg i hvert fall at det vil ta tid å komme dit. Og på veien er jeg verdens beste mamma, en god venninne, tar vare på familien, trener, leser bøker, ser filmer, reiser, lager god mat, lærer meg nye ting osv. Alt dette tilsammen gjør meg til den jeg er og vil gjøre at jeg etterhvert føler at jeg er en som en annen kan elske også. Det er meg og mitt liv, ikke mer eller mindre.