Skal vi tørre?

[AnonymBruker]

Å bli gravid....

Det har vært min største frykt så lenge jeg kan huske..

Men alikevell har jeg alltid hatt et ønske om barn.

Jeg er 27 og min mann er 31.

Vi har hus, hund, bobil, båt, biler, stabil jobb, stabil økonomi, familie rundt oss og elsker hverandre høyt. Forøvrig har vi også to "barnerom" - Det ene er malt rosa og det andre er malt blått Vi har i det heletatt vært "klar" ganske lenge. Min mann ville gjerne ha barn helt tilbake for 4 år siden, men det er jeg som har satt oss tilbake. Pga min store frykt.

Min mor har hatt kompliserte svangerskap.

Hun har b.l.a opplevd å mistet flere ganger, en av gangene i do :/

Hun har hatt blodforgiftning, og et av hennes barn har fått blodforgiftning, små hjerneskader etc etc... Hun har i tillegg hatt svært smertefulle fødsler. Og min mor er vel den sterkeste jeg vet om. Hun tåler vitterlig alt..

Hun har hatt 2 hjerneslag og en blodpropp - Dette er altså da noe jeg muligens også har en tendens til å få mtp gener :/

Min far har diabetes 2 i tillegg..

Så til meg...Jeg er overvektig - 110 kg. Jeg har også fibromyalgi.

Disse to er et hinder for meg føler jeg. Har prøvd å gått ned i vekt i 5 år, uten hell og derfor bare utsatt graviditet..Jeg har også uregelmessig mens, og mulig hormonforstyrrelse/PCOS

Men nå har jeg kommet til et punkt der jeg ikke vil vente lengere..Jeg vil ikke vente flere år. Jeg kommer uansett til å være like redd om to år.

Det er greit å bare starte, men jeg har så stor frykt for svangerskapdiabetes, blodpropp, komplikasjoner i alle slag..Redd for fødsel, redd for alt...

Men jeg vil ha barn :/

Jeg har fortalt min mann, at vi nå kan begynne å prøve til tross for angsten min. Jeg føler jeg bare skal hoppe uti det..

Vet egentlig ikke hvorfor jeg skriver dette, vil vel bare ha andres synspunkt..

Hva er sjangsen for at dette blir veldig vanskelig...?

Burde vi prøve?

Anonymous poster hash: d5ec5...6d7

[AnonymBruker]

Jeg foreslår at du tar en tur til legen din og legger fram problemstillingen slik du har skrevet her. Han eller hun kan hjelpe deg med å legge om livsstilen og evt gi deg medisiner som hjelper mot PCOS slik at sjansen for å bli gravid er større. Fortell også om frykten du har i forhold til smertefulle fødsler og arvelige sykdommer, så kan dere vurdere sammen hvordan dere skal legge opp løpet.

Det er iallfall sånn jeg ville begynt prosessen!

Jeg var også veldig overvektig (tyngre enn deg) da jeg ble gravid, og som deg var jeg veldig redd for komplikasjoner i forbindelse med overvekt og svangerskap. Det gikk over all forventning, jeg var frisk og rask under hele svangerskapet, med bare en lett antydning til bekkenløsning på slutten.

Anonymous poster hash: b0abc...1d4

[AnonymBruker]

Jeg foreslår at du tar en tur til legen din og legger fram problemstillingen slik du har skrevet her. Han eller hun kan hjelpe deg med å legge om livsstilen og evt gi deg medisiner som hjelper mot PCOS slik at sjansen for å bli gravid er større. Fortell også om frykten du har i forhold til smertefulle fødsler og arvelige sykdommer, så kan dere vurdere sammen hvordan dere skal legge opp løpet.

Det er iallfall sånn jeg ville begynt prosessen!

Jeg var også veldig overvektig (tyngre enn deg) da jeg ble gravid, og som deg var jeg veldig redd for komplikasjoner i forbindelse med overvekt og svangerskap. Det gikk over all forventning, jeg var frisk og rask under hele svangerskapet, med bare en lett antydning til bekkenløsning på slutten.

Anonymous poster hash: b0abc...1d4

Takk for råd. Mannen min ønsker ikke at jeg skal snakke med fastlege. Dette har jeg gjort før og hun sier som sikkert de fleste fastleger, at man bør gå ned i vekt før et svangerskap. Han mener vi bare kommer til å bli knekt og at vi skal kjøre på isteden..Jeg er usikker.

Anonymous poster hash: d5ec5...6d7

[AnonymBruker]

Fødselsforløp er ikke arvelig. At moren din hadde tøffe fødsler betyr altså ingenting for din fødsel.

Selv hadde jeg en ganske kjip fødselsopplevelse, mens moren min var en ren fødemaskin, hvor kroppen ordnet flott opp, bare for å nevne et eksempel.

Hvis jeg tråkker på noen tær nå så beklager jeg, men har du prøvd å gå ned i vekt før dere blir prøvere? Det vil gjøre det lettere for deg å bli gravid, i tillegg til at svangerskapet blir lettere. Bare babyen og alt den trenger er jo nærmere 10 kilo som vil havne oppå de 110 du har fra før. I tillegg er det ganske vanlig å legge på seg mer.

Anonymous poster hash: b6d3d...313

[AnonymBruker]

Takk for råd. Mannen min ønsker ikke at jeg skal snakke med fastlege. Dette har jeg gjort før og hun sier som sikkert de fleste fastleger, at man bør gå ned i vekt før et svangerskap. Han mener vi bare kommer til å bli knekt og at vi skal kjøre på isteden..Jeg er usikker.

Anonymous poster hash: d5ec5...6d7

Ja, fastlegen kommer sikkert til å si det, og det er faktisk sant også. I tillegg tar det jo som oftest en god stund før man blir gravid, og for sånne som oss som er overvektige med uregelmessig mens, kan det ta veldig lang tid. Hvorfor ikke benytte anledningen under prøvetiden til å gå ned litt i vekt? Det er uansett ingen dum idé å leve sunt eller sunnere mens man prøver og under graviditeten. Som AB over meg sier, det er lettere å bli gravid når man går ned noen kilo også.

Jeg vet hvor hardt det er å gå til legen og ta opp overvekt, men legen har jo lyst til å hjelpe deg, ikke bryte deg ned. Face your fears, det går helt sikkert mye bedre enn dere frykter.

Anonymous poster hash: b0abc...1d4

[AnonymBruker]

Hva med en kombi...?
Begynn å prøv, men start samtidig en prosess for et sunnere liv
Det vil bli lettere for deg om du går ned i vekt nemlig. Ikke bare å bli gravid, og selve svangerskapet, men tiden etterpå også. Det ER lettere å ha en kropp på 85 kilo enn en på 110, og det vil gjøre det lettere å vere aktiv sammen med barnet dere får

Kanskje ta deg en tur til en kostholdsekspert og legg alle kort på bordet. Fortell om dine verste uvaner, hva du tror du ikke kan leve uten, og hva du tror du fint kan erstatte med andre ting

Si du sliter med å slanke deg, og at målet ditt er å langsomt forandre gamle vaner.
Spør om råd til å bytte noen av dine laster over til sunnere alternativer, og vær for øvrig sikker på at din kjære også vil vere med på endringene dere kommer frem til

Du sier dere har hund. Gå flere og lengre turer! Gå gjerne begge to minst en gang for dag, det er en fin stund sammen

Velg trapper før heis og rulletrapp og pass på å aldri gå ut av huset sulten!

Det er det jo en kjennsgjerning at en gjerne har mer problemer til større man er. Så kanskje noe av det på listen din vil forsvinne om du klarer å minske på kiloene (spesiellt diabetesen!)

Sier ikke at å gå ned i vekt er eneste løsning, det er mange som har blitt gravide med mange flere kilo enn de du har Men for din egen del tror jeg på at det er lettere for deg

Så sett i gang, hopp i prøvingen! Så fokuserer du på et sunnere liv mens dere ser om spiren setter seg av seg selv
Og ikke glem å ha det gøy med å prøve!

Det med din mor må du prøve å ikke tenke for mye på. Men det er noe du bør ta opp med legen din NÅR du blir gravid, og så for han vurdere om noe trengs å følges bedre med enn en annen graviditet
Min mormor hadde masse hjerneslag, drypp og alvorlige ting helt fra hun var i midten av 40-årene. Men min mor er nå 57 og har ikke hatt noe av det

Ting har en tendens å gå seg til, og det har jeg en følelse for at det gjør for deg også

Anonymous poster hash: 9b686...dfd

[AnonymBruker]

Hva med en kombi...?

Begynn å prøv, men start samtidig en prosess for et sunnere liv

Det vil bli lettere for deg om du går ned i vekt nemlig. Ikke bare å bli gravid, og selve svangerskapet, men tiden etterpå også. Det ER lettere å ha en kropp på 85 kilo enn en på 110, og det vil gjøre det lettere å vere aktiv sammen med barnet dere får

Kanskje ta deg en tur til en kostholdsekspert og legg alle kort på bordet. Fortell om dine verste uvaner, hva du tror du ikke kan leve uten, og hva du tror du fint kan erstatte med andre ting

Si du sliter med å slanke deg, og at målet ditt er å langsomt forandre gamle vaner.

Spør om råd til å bytte noen av dine laster over til sunnere alternativer, og vær for øvrig sikker på at din kjære også vil vere med på endringene dere kommer frem til

Du sier dere har hund. Gå flere og lengre turer! Gå gjerne begge to minst en gang for dag, det er en fin stund sammen

Velg trapper før heis og rulletrapp og pass på å aldri gå ut av huset sulten!

Det er det jo en kjennsgjerning at en gjerne har mer problemer til større man er. Så kanskje noe av det på listen din vil forsvinne om du klarer å minske på kiloene (spesiellt diabetesen!)

Sier ikke at å gå ned i vekt er eneste løsning, det er mange som har blitt gravide med mange flere kilo enn de du har Men for din egen del tror jeg på at det er lettere for deg

Så sett i gang, hopp i prøvingen! Så fokuserer du på et sunnere liv mens dere ser om spiren setter seg av seg selv

Og ikke glem å ha det gøy med å prøve!

Det med din mor må du prøve å ikke tenke for mye på. Men det er noe du bør ta opp med legen din NÅR du blir gravid, og så for han vurdere om noe trengs å følges bedre med enn en annen graviditet

Min mormor hadde masse hjerneslag, drypp og alvorlige ting helt fra hun var i midten av 40-årene. Men min mor er nå 57 og har ikke hatt noe av det

Ting har en tendens å gå seg til, og det har jeg en følelse for at det gjør for deg også

Anonymous poster hash: 9b686...dfd

Tusen takk for gode råd! Og bare for å få sagt det, så er har jeg faktisk veldig mye kunnskap om kosthold og vet nok akkurat hva jeg burde spise, så noen veiledning der trenger jeg ikke. Det står rett og slett på handling dette. Jeg vet hva jeg burde, men gjør det ikke. Jeg har ikke alltid vært overvektig. Bare de 5 siste år. Jeg går tur med hunden hver dag og er veldig bevist på kosthold, men pga min fibromyalgi har min fysiske aktivitet redusert seg kraftig og det er der mye av utfordringene ligger, samt at jeg er en killer for søte fristelser. Dog bytter jeg ut mye med sunnere alternativ, men det hjelper ikke når helgen kommer

Anonymous poster hash: d5ec5...6d7

[miramis]

Ville sjekket ut sjangsene for at ditt barn kunne arvet disse sykdommene du nevner før du blir gravid.

[dreia]

Veit du om mor di har sjukdom som aukar sannsynligheten for blodpropp, iom at ho både har hatt blodpropp sjølv og fleire abortar? Problemer med levring av blodet kan nemlig auka faren for abort (pga blodpropp i morkaka), og enkelte slike sjukdommar kan vera arvelige. Eg ville i så fall ha sjekka det ut, det trengs berre nokre blodprøvar. Og har du ein slik sjukdom, får du blodfortynnande og slepp å mista gang på gang.

Lykke til med prøving - når du tør.

[AnonymBruker]

Hovedproblemet her slik jeg ser det er ditt forhold til kosthold; du bruker enda unnskyldninger.

Jeg ville tatt en tur til legen for å sjekke det som kan sjekkes ifht helsen(utenom vekt, det er du klar over), så ville jeg lagd en avtale med mannen din om at du/dere skal starte på livstillsendring i en periode før dere begynner på prøving.

Målet trenger ikke å være å miste X antall kilo, men at dere skal gjennomføre en sunn livsstil med et mer balansert forhold til helgene.

Jeg antar siden du nevner at det sklir ut i helger at dette sikkert gjelder mannen din og- og dette er jo noe som vil smitte over på barnet om dere ikke kutter det ut.

Trening er ikke alfa og omega for vekttap, det utgjør en bitteliten del bare- det er kosthold som er viktig.

Meld deg på et kurs av noe slag som et spark i bakenden, og glem antall kilo- tenk gjennomføring.

Jeg kan forstå angsten din veldig godt, men dårlige helgevaner er "lett" å gjøre noe med.

Anonymous poster hash: 76e88...d83

[AnonymBruker]

Tusen takk for gode råd! Og bare for å få sagt det, så er har jeg faktisk veldig mye kunnskap om kosthold og vet nok akkurat hva jeg burde spise, så noen veiledning der trenger jeg ikke. Det står rett og slett på handling dette. Jeg vet hva jeg burde, men gjør det ikke. Jeg har ikke alltid vært overvektig. Bare de 5 siste år. Jeg går tur med hunden hver dag og er veldig bevist på kosthold, men pga min fibromyalgi har min fysiske aktivitet redusert seg kraftig og det er der mye av utfordringene ligger, samt at jeg er en killer for søte fristelser. Dog bytter jeg ut mye med sunnere alternativ, men det hjelper ikke når helgen kommer

Anonymous poster hash: d5ec5...6d7

Beklager å måtte si det, men akkurat dette tyder faktisk på at du trenger hjelp.

Du må kanskje ikke ha hjelp til hva du skal spise, men du trenger hjelp til praktisk gjennomføring. Jeg har all sympati for problemet, jeg er akkurat der selv, men jeg innser at jeg må endre tankemønstrene mine. Det nytter ikke at jeg har all verdens kunnskap om kosthold, så lenge jeg ikke klarer å gjennomføre kostholdet jeg ønsker meg. Hva med å starte et Grete Roede-kurs eller lignende (de har såvidt jeg vet også nettkurs), for å kunne starte på en mental endring i det minste?

Anonymous poster hash: 0353b...9f4

[AnonymBruker]

Jeg ville bare begynt å prøve, samtidig som jeg ville notert ned de sykdommene du kjenner til i familien (som kan være arvelig og som kan gjøre det vanskelig å få barn - spesielt PCOS, som mange for hjelp med). Og gått til fastlegen bare for å snakke om det, høre om det er noe spesielt du må tenke på ang graviditet, eller noe du må sjekke ut.

Men jeg ville sagt at du har begynt å prøve, altså. Og ikke at du venter på legens godkjennelse for å prøve. For det bestemmer du selv.

Et sunt kosthold og mosjon er fint for deg og fruktbarheten, så hva med å gå kveldstur med mannen hver dag fra nå av?

På helsestasjonen min og i barselgruppa var det en av oss som var litt overvektig. Hun fikk kjempemye tyn fra helsesøster - nesten på grensa til mobbing. Vet hun slet med dårlig selvtillit pga dette. F.eks. på en gruppesamtale for gravide, sat vi alle og spiste God Morgen (det var skikkelig "in" blant gravide på min helsestasjon, hehe). Bare den overvektige fikk kommentar fra jordmor, så vi alle hørte det. "Du er vel forsiktig med hva du putter inn i deg?" Jeg blir helt dårlig av slikt......

Anonymous poster hash: 58319...3b2

[Cerasus]

Dersom du får god og nær oppfølging av fastlege og jordmor, tror jeg nok dette kan gå helt fint. Fortell dem om dine bekymringer, og hvordan din mor hadde det. Det er også verdt å huske at du har omtrent halvparten av arvematerialet ditt fra din far - og det er dermed slettes ikke sikkert at du vil få de samme opplevelsene som din mor. Har du forresten spurt henne om hun føler det alt i alt var verdt det? Komplikasjoner til tross? Jeg er veldig sikker på at svaret er ja. Videre vil jeg anta at kroppen din vil takle en graviditet bedre nå, enn om fem eller ti år, av naturlige årsaker. Helsenorge er i i tillegg garantert blitt bedre til å både fange opp (såvel som å behandle, komplikasjoner), i dag sammenliknet med da din mor var ung. Men for å ha best mulig utgangspunkt - sørg for at du har en forståelsesfull og flink fastlege som kan følge deg opp...

Jeg ville på bakgrunn av det overnevnte sagt: sett i gang.

Edit: Dersom du forsøker å snakke med fastlegen din, og ikke føler personen lytter eller tar deg på alvor - bytt. Jeg kan anbefale å google litt på nett; ganske mange deler gode skussmål av fastleger på nett. Jeg fant fastlegen jeg har nå på den måten, og hun er svært dyktig.

Endret 3. september 2013 av Cerasus

[AnonymBruker]

Mitt råd til deg: Få kontroll på overvekten din før du blir gravid. Hvis du allerede nå er redd for blodpropp o.l. vil det ikke akkurat være noe mindre fare når du er såppass mange kilo i overvekt.

Søsteren min har fire barn. I det første sv.skapet var hun nesten 25 kg i overvekt - fikk sv.skapsdiabetes, pusteproblemer og et komplisert fødselsforløp. De neste tre svangerskapene hadde hun gått ned nesten 30 kg i forkant, og de kunne ikke sammenlignes med første svangerskap.

Du som sannsyneligvis har PCOS osv bør i alle fall ha konsultason med lege, og mannen din må jo ikke være helt på stasjon hvis han ikke støtter deg i dette.

Få bedre helsesituasjon før du setter barn til verden - det fortjener barnet.

Anonymous poster hash: e1873...160