Alja Skrevet 1. september 2013 #1 Skrevet 1. september 2013 Uff. Jeg må bare lufte litt tanker her nå. Jeg sliter mye med depresjoner og til tider sosial angst. Jeg sliter med selvbildet mitt, og føler meg utilstrekkelig. Jeg er også kjemperedd for min egen ensomhet, og mitt eget selskap og slik det er nå gruer jeg meg til helgene fordi da har jeg ikke noe fast å gå til. Jeg er kjemperedd for å kjede meg og bli "fanget" i mine tanker. Jeg har en del traumer fra oppveksten, og sliter mye med skyld og dårlig samvittighet. Med ett jeg blir alene, kommer tankene krypende og jeg kan gå helt ned i kjelleren. Nå er jeg på et stadie der jeg kjenner jeg havner nedpå. Jeg kjenner jeg stresser meg opp og klarer ikke å konsentrer meg om skole eller sønnen min. Jeg fokuserer så mye på å villede tankene mine at det sliter meg sånn ut. På dagtid går det greit, jeg er på skolen fra 08.30-16 hver dag, og det er så deilig å tenke på noe annet. Samtidig blir jeg dødssliten av skolen fordi det er første gang på 3 år jeg har hatt noe fast å gå til. Jeg er så redd for å mislykkes og ikke klare det. Jeg er redd for at depresjonen skal komme så hardt tilbake at jeg kutter ut skole, ikke klarer å opprettholde kontakt med sønnen min og skyve folk unna. Jeg har også en kjæreste jeg er utrolig glad i, som jeg ikke hadde klart meg uten. Jeg kjenner dog at jeg blir utrolig needy, jeg maser og jeg melder og vil ringe hele tiden, og jeg overøser han med problemene mine. Jeg er også redd for at hans boble med tålmodighet skal sprekke og jeg ser og føler på meg at min egen intense oppførsel tærer på han. Jeg er så avhengig av å ha det greit med han, at hver minste lille konflikt stresser meg sånn opp at jeg lager ville scenarioer i hodet mitt. Når vi har det greit sammen og jeg får kjærlighet og bekreftelser kan det løfte meg opp fra hele depresjonen og jeg kan fly avsted på det, mens om vi har det dårlig kan dette være svært farlig for depresjonen min og det kan bli så ille at jeg får selvmordstanker (evt blir så sint og frustrert at jeg vil skade meg selv) (jeg har ikke skadet meg på 6 år, det er bare vonde tanker). Jeg vil ikke ha det sånn. Jeg må løsrive meg litt. Jeg baserer faktisk min lykke på kjæresten min. Lei Alja :frown:
Gjest Blubberella Skrevet 1. september 2013 #2 Skrevet 1. september 2013 Huff høres veldig fælt og slitsomt ut. Jeg aner ikke hva jeg kan skrive så jeg bare sender en virtuell klem: Håper ting løser seg for deg!
Teethgrinding Skrevet 1. september 2013 #3 Skrevet 1. september 2013 Høres utrolig slitsomt ut! Slutt å tenk slike dumme tanker. Tenk på det herlige skiltet en butikk i London under V2 bomberegnet under andre verdenskrig satte opp. Taket var borte, halve veggen var sprengt bort. "Slighty more open then usual". Ting kan alltid bli verre. Bruk energien din på positive ting
Alja Skrevet 1. september 2013 Forfatter #4 Skrevet 1. september 2013 Takk dere. Er veldig redd for å skrive åpent om dette, fordi jeg tar mye kritikk som personlig angrep, og er utrolig sårbar. Takk for gode ord 1
Gjest pilldorf Skrevet 1. september 2013 #5 Skrevet 1. september 2013 Å komme seg videre ville jo ha gjort ting bedre da. Det er og noen ganger noe som er selvpining. På mange måter.
Teethgrinding Skrevet 1. september 2013 #6 Skrevet 1. september 2013 (endret) Jeg tror generelt mange unge kvinner sliter mye med de samme tingene som du gjør. Det er ofte helt grunnløst i mer eller mindre grad. Gudene vet hvorfor det er slik. Slet kvinner på 50tallet med samme typen selvtillitsproblemer? Eller er det en ny greie i tiden vi lever i nå? Uansett tror jeg det hjelper å bruke sin sans for humor. Har vi glemt å le litt av ting i hverdagen? Jeg tror det kan gjøre en forskjell.. Endret 1. september 2013 av Arcturus
Gjest Sebraen Skrevet 1. september 2013 #7 Skrevet 1. september 2013 (endret) . Endret 5. januar 2014 av Sebraen
Gjest pilldorf Skrevet 1. september 2013 #8 Skrevet 1. september 2013 Jeg tror generelt mange unge kvinner sliter mye med de samme tingene som du gjør. Det er ofte helt grunnløst i mer eller mindre grad. Gudene vet hvorfor det er slik. Slet kvinner på 50tallet med samme typen selvtillitsproblemer? Eller er det en ny greie i tiden vi lever i nå? Uansett tror jeg det hjelper å bruke sin sans for humor. Har vi glemt å le litt av ting i hverdagen? Jeg tror det kan gjøre en forskjell.. Jeg ler ikke så mye for tiden. Gjør du ?
Gjest abcdefgh Skrevet 1. september 2013 #9 Skrevet 1. september 2013 Prøv og senk kravene til deg selv. Fokuser på dagen i dag , og ikke hva som skjer hvis atte.... Sliter du med bekymringer og grubling har jeg flere råd å komme med. Sett f.eks av 15 min til grubling hver kveld klokken 20. Da skriver du ned alt som raser gjennom hodet ditt. Gå gjennom punktene og lukk boken. Når du igjen begynner å gruble sier du til deg selv at det får vente igjen til i morgen klokken 20 når det er gruble tid og fortsetter med noe annet. Du kan f. eks visualisere et rødt stopp skilt når tankene kommer. Du kan også tenke på bekymringene og problemene dine som et passerende tog. La bekymringene og tankene komme. Registrer at de er der og send de avgårde uten å ta de innover deg. Når det kommer til needyheten din kan du kanskje jobbe med dette i helgene ? Du sier helgene er værst for du har ikke noe å gå til da . Hva med å gjøre aktiviteter som er med på å bygge opp din egenverdi , selvfølelse og noe som gjør DEG glad da?
Gjest Arbeider Skrevet 1. september 2013 #10 Skrevet 1. september 2013 Du får psykologhjelp? Om den sosiale angsten hindrer deg o å få et sosialt nettverk så finnes det ordninger.
AnonymBruker Skrevet 1. september 2013 #11 Skrevet 1. september 2013 Uff da.. Kjenner meg igjen i en del av det du skriver... Jeg er mye alene, ikke noe fast som skjer etter jobb om dagene, og i helgene. Det er greit nok. Jeg har litt å finne på selv, og tida går så fort at jeg ikke rekker å bli sittende å gruble. Det som bekymrer meg, er at jeg visner mer og mer. Jo lenger man isolerer seg og ikke har et "vanlig" liv, desto vanskeligere blir det å få det. Man utvikler sosial angst, henger ikke med i svingene, sliter med å komme tilbake i jobb/skole hvis man ikke er der osv... Du kan snakke med fastlegen? Hør hvem han synes du bør snakke med. Det er viktig at du ikke bare får snakke med en proff, men at du snakker med en proff som er riktig for akkurat deg. Anonymous poster hash: fb073...28c
Gamerfrue Skrevet 1. september 2013 #12 Skrevet 1. september 2013 kjenner meg igjen, dog i en helt annen livssituasjon! Anbefaler deg å bestille/lese boken "ekte lykke" av Martin Seligman (du kan bestille via feks cdon). Jeg har bare nettopp begynt på den, mest for morro skyld og fordi jeg synes positiv psykologi er utrolig interessant, men jeg synes den er veldig bra, og den kan hjelpe en å fokusere litt annerledes i hverdagen. Så hvis du liker å lese og har litt tid innimellom alt du skal gjøre til daglig, så synes jeg det er en lur ide å lese bøker som får deg i godt humør og som får ting til å virke litt lysere! 1
Alja Skrevet 1. september 2013 Forfatter #13 Skrevet 1. september 2013 Jeg går i samtale hos en dame, fikk nettopp henvisning dit så det skal bli hyppigere nå. I helgene prøver jeg å tvinge meg selv ut, pappa spurte i helgen om jeg ville være med på bobiltur og da tenkte jeg med ett "ånei, da kan jeg ikke skype med kjæresten min i kveld" Jeg fikk samlet meg da, og ble med på bobiltur på den betingelsen at vi kjørte hjem sent på kvelden. Jeg takler ikke å sove borte, jeg er ekstremt hjemmekjær (vet ikke om det henger sammen med sosial angst). Men følte det var et fint steg å ta da. Vi kom hjem så sent at det verken ble skype eller tlf med kjæresten, og det gikk jo helt greit.
Alja Skrevet 1. september 2013 Forfatter #14 Skrevet 1. september 2013 Tusen takk for så mange gode råd fra dere. KG er ikke alltid så ille som folk skal ha det til
Gjest pilldorf Skrevet 1. september 2013 #15 Skrevet 1. september 2013 Men det kan bli litt for mye av KG noen ganger og da. Viktig å prioritere de viktige tingene i livet om en vil være lykkelig. Men da blir det jo noe individuelt muligens.
Teethgrinding Skrevet 3. september 2013 #16 Skrevet 3. september 2013 Jeg ler ikke så mye for tiden. Gjør du ? Ler hele veien til banken Livet er bare noe man lever én gang. Tenk litt på det. Virkelig la det synke inn. Du skal dø. Alle drømmende tanker om et etterpå er ren fantasi og eskapistisk ørkenfilosofering av folk som ikke skjønte hvorfor havet bølger og stjernene skinner. Så hva gjør man med livet sitt nå som man først har det? Det er jo faktisk en gigantisk gavepakke. Armer, bein, kjønnsorgan som passer med et kjønnsorgan hos et annet menneske, tankesettet; cogito ergo sum. Dette handler om perspektiv. Nyt det, fremfor å være dyster til sinns:)
Gjest pilldorf Skrevet 3. september 2013 #17 Skrevet 3. september 2013 (endret) Ler hele veien til banken Livet er bare noe man lever én gang. Tenk litt på det. Virkelig la det synke inn. Du skal dø. Alle drømmende tanker om et etterpå er ren fantasi og eskapistisk ørkenfilosofering av folk som ikke skjønte hvorfor havet bølger og stjernene skinner. Så hva gjør man med livet sitt nå som man først har det? Det er jo faktisk en gigantisk gavepakke. Armer, bein, kjønnsorgan som passer med et kjønnsorgan hos et annet menneske, tankesettet; cogito ergo sum. Dette handler om perspektiv. Nyt det, fremfor å være dyster til sinns:) Jada, det handler alltid om hvilke perspektiv en har på ting. Og derfor er det veldig kjekt å tenke på at livet blir kastet bort fordi en sitter hjemme hver dag. Altså, siden vi bare blir eldre. Siden vi er døende og ingenting varer evig. Nyter det, jeg. Så absolutt. Endret 3. september 2013 av pilldorf 1
Teethgrinding Skrevet 3. september 2013 #18 Skrevet 3. september 2013 Og derfor er det veldig kjekt å tenke på at livet blir kastet bort fordi en sitter hjemme hver dag. Absolutt! Det er mye tragedie involvert i et liv som ikke blir levet..
Gjest pilldorf Skrevet 3. september 2013 #19 Skrevet 3. september 2013 Absolutt! Det er mye tragedie involvert i et liv som ikke blir levet.. Det er faktisk det, enten du er ironisk eller ei. Som å få en gave, men uten noen intensjoner om å få noe glede ut av den. Man burde egentlig gi den til noen andre da i så fall, som kanskje får mer bruk for den. Organtransplantasjon f.eks.
Gjest Gjest Skrevet 3. september 2013 #20 Skrevet 3. september 2013 Hei, Alja. Trist å se alt du sliter med, forstår at alt det der oppå hverandre kan være vanskelig. Men på den positive siden virker det jo som du er i bedring? Utfra det du skriver om at du ikke har skadet deg på 6 år, og at du nå er i gang med skole og har noe fast å gå til for første gang på 3 år. Det må jeg si er en utvikling i riktig retning. Hvis 91 i nicket ditt sier noe om fødselsåret ditt, så er du veldig ung enda. Jeg tror man kan oppnå større likevekt og større evne til å skrelle bort bagateller når man er ute av tenårene og litt videre i livet. Fint at du går til samtale hos noen, du får øse ut problemene dine på henne som har betalt for å høre på dem, så kan du kanskje "spare" kjæresten din for noe? Greit å få bearbeidet ting, man bruker mye energi også på å undertrykke "problemer man bare IKKE gidder å bruke energi på"! Hold fokus på det du har fått til av positiv utvikling for deg selv. Sender deg en klem og ønsker deg lykke til.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå