Vil plutselig ikke legge seg alene

[AnonymBruker]

Har ei jente på snart 2 år, som alltid har vært lett å legge. Men det har snudd nå. Det har vært litt uroligheter pga at vi har flyttet ut av huset vi har bodd i og skal bo et sted noen mnd før det nye huset er klart. Det var da vi flyttet fra det gamle til det midlertidige at hun begynte å bli vanskelig å legge. Hun virker oppriktig redd og jeg har latt henne sovne i armene mine også har jeg lagt henne i senga etterpå. Jeg har lest at rundt 2 års alderen så kan de bli veldig redde mye. Og grunnen til at jeg har latt henne sovne i mine armer er fordi jeg ikke vil risikere å gjøre henne redd situasjonen rundt legging.

Er det andre som har vært borti dette? Og hvordan løste dere det? Hun hyler i det jeg forsøker å legge henne før hun har sovna skikkelig og får en dårlig magefølelse av tanken på å ha henne i senga alene, selv om jeg sitter ved siden av.

Jeg vil nødig at hun skal bli redd for å legge seg. Men samtidig er det veldig slitsom å ha det slik.

Anonymous poster hash: fcf68...0b0

[Gjest pysepusen]

Vår var veldig redd da vi flyttet inn i nytt hus. Vi lå med han til han sovnet en stund til han var trygg. Etter noen uker kunne han legge seg uten problemer.

[AnonymBruker]

Vår var veldig redd da vi flyttet inn i nytt hus. Vi lå med han til han sovnet en stund til han var trygg. Etter noen uker kunne han legge seg uten problemer.

Da er det bare å stålsette seg så det går seg til her, og kanskje en ny runde i nytt hus

Var sønnen din på samme alder?

Kjenner til en del barn som det ikke virker til å bry seg om hvor de sover. Så dette er litt uvant for meg. Men da fortsetter jeg hvertfall på samme hvis en stund til.

Hvordan viste sønnen deres at det er var ok å legge seg og at dere gikk rett ut av rommet?

Anonymous poster hash: fcf68...0b0

[Gjest pysepusen]

Han var ca. to år da. Han begynte å tulle ved legging etter noen uker. Lå og stakk fingeren inn i nesa vår osv. Slikt gidder jeg ikke Så vi forberedte han en kveld at nå skulle han sove alene. Mamma og pappa skulle synge sang før de gikk ned i stua. Vi ga oss vel noen kvelder, men så gikk det bra til slutt. Virket han utrygg la vi oss med han eller satt på sengekanten.

[Gjest Magdalene]

Slik var vår frøken da vi flyttet i nytt hus når hun var 2år og 3mnd.

Vi lå sammen med henne i sengen i starten, også gikk det seg til.

[plinkyplonk]

Jeg har sett for mye skrekkfilm til å kunne kommentere dette

[AnonymBruker]

Han var ca. to år da. Han begynte å tulle ved legging etter noen uker. Lå og stakk fingeren inn i nesa vår osv. Slikt gidder jeg ikke Så vi forberedte han en kveld at nå skulle han sove alene. Mamma og pappa skulle synge sang før de gikk ned i stua. Vi ga oss vel noen kvelder, men så gikk det bra til slutt. Virket han utrygg la vi oss med han eller satt på sengekanten.

Ok. Da får jeg bare håpe på at det går seg til ganske raskt. Enn så lenge virker den veien lang...

Slik var vår frøken da vi flyttet i nytt hus når hun var 2år og 3mnd.

Vi lå sammen med henne i sengen i starten, også gikk det seg til.

Litt godt å se at det er andre som har hatt det slik også Vår har sprinkelseng enn så lenge, så derfor jeg lar henne sovne i mine armer. Tenkte at hun skal få stor seng når vi kommer inn i huset vi skal bo i permanent. Husker du hvor lang tid det tok før det gikk seg til?

Jeg har sett for mye skrekkfilm til å kunne kommentere dette

Anonymous poster hash: fcf68...0b0

[Gjest Magdalene]

Litt godt å se at det er andre som har hatt det slik også Vår har sprinkelseng enn så lenge, så derfor jeg lar henne sovne i mine armer. Tenkte at hun skal få stor seng når vi kommer inn i huset vi skal bo i permanent. Husker du hvor lang tid det tok før det gikk seg til?

Anonymous poster hash: fcf68...0b0

Det gikk seg til ganske raskt. La oss sammen med henne en ukes tid. Passet på å leke masse på rommet hennes på dagen, slik at hun ble trygg der.

Også tok vi det gradvis. La meg sammen med henne, leste et eventyr og sang en sang. Også var døren helt åpen, mens jeg romstere og ryddet litt i samme etasje (tok med meg rent tøy opp i soveromsetasjen og la sammen tøy i naborommet og slikt.

[AnonymBruker]

Det gikk seg til ganske raskt. La oss sammen med henne en ukes tid. Passet på å leke masse på rommet hennes på dagen, slik at hun ble trygg der.

Også tok vi det gradvis. La meg sammen med henne, leste et eventyr og sang en sang. Også var døren helt åpen, mens jeg romstere og ryddet litt i samme etasje (tok med meg rent tøy opp i soveromsetasjen og la sammen tøy i naborommet og slikt.

Spørs om vi ikke skal leke litt inne på rommet der vi sover da. Vi sover på samme rom alle sammen. Det er også i andre etasje nå. Og hun er vant til å ligge i samme etasje som oss, med mye romstering rundt.

Når vi flytter inn i det nye huset så får vi rom i samme etasje som vi skal oppholde oss, så da blir det kanskje lettere for henne å bli tryggere også.

Stakkar, jeg får så vondt av henne når hun er så engstelig. Men som sagt, litt godt å lese at andre har vært i samme situasjon

Anonymous poster hash: fcf68...0b0