To kolleger har et forhold. Ekkel situasjon. Si fra?

[AnonymBruker]

Nå er begeret på vei til å renne over.

Vi har et sosialt arbeidsmiljø. Jeg trives på jobb, men det er ei som irriterer meg mer og mer. Hun spiller veldig på bimbo/rosablogger-image, og er ganske ovenpå og overhyggelig på en falsk måte. Det har lenge vært snakk om hvor fælt hun har det i ekteskapet og hvor sjalu og voldelig mannen hennes er. Det har vært mye frem og tilbake med dem, og det har hun snakket mye om på jobb. Hun er også spiseforstyrret og har mye fravær. Jeg ble på en måte trekket inn i det, og hun kan kunsten å trekke folk tett til seg og være veldig nær alle, men nå har jeg blitt mer og mer skeptisk og lei. Godt voksne dama går rundt som en yndig rosa prinsesse, dramatiserer og overdriver.

Hun har lagt seg etter flere familiefedre på jobb, og hun er grenseløs. Ganske forståelig at mannen blir sjalu, altså. Det hadde hun hatt godt av å høre, men det kan man ikke si, for her skal alle nikke medfølende og støtte henne med problemer hun skaper selv. Det er som en massepsykose, hvor hun får støtte heller enn ærlige tilbakemeldinger som hun kunne ha vokst på. Hun er nærmere 40 for heavens sake, voks opp! Det blir ikke bedre for barna heller av at hun sverter faren deres.

Noe som også irriterer meg er at hun stadig vekk smisker seg til å bli med på oppgaver som ligger langt utenfor og ovenfor hennes arbeidsbeskrivelse og kompetanse. De oppgavene utføres ofte av de familiefedrene, og det er kvalmende hvordan hun åler seg inn på dem.

Det siste er at hun har innledet noe med en langt yngre kollega, så nå må vi daglig høre om forholdet deres. Det begynte selvsagt med at hun hintet om at det var noe mellom dem, sånn at alle andre skulle gjette og gi henne oppmerksomhet. Han sier lite, men hun bringer det opp hele tiden når han ikke er der. Han er en grei kollega, men jeg hadde aldri involvert meg med han. Han har vært på alt som kan stå og gå. Tror ikke han er helt god i hodet heller. Ei natt på vei hjem kom en ung student løpende over veien fra der han bor. Hun strigråt og så livredd ut, så jeg stoppet henne. Alt hun ville si var at han var en syk jævel jeg måtte passe meg for. Det måtte jeg sverge å ikke si til noen. I tillegg vet jeg en del annet om han som er taushetsbelagt.

Kollegaen min vet nok hvordan han er, men hun virker mest stolt over å ha hanket inn en yngre type hun kan vise frem, kle opp og frisere. Han syns det er kult å ha ei eldre dame, og liker sikkert tanken på at han beskytter henne mot den store, stygge mannen hennes, for da er han helten. Ironien er at jeg vet han selv har vært voldelig, og jeg har sett skadene med egne øyne. Ironien videre er at eksen hans er tilknyttet jobben, og hun kollegaen min prøver å fryse henne ut og sverte henne. Jenta er grei og kommer til å bli dyktig, men gnisten i henne forsvant når kollegaen min satte i gang, og hun så knapt opp fra bakken sist hun var her.

Midt oppi dette sitter de stakkars små barna og lider under at foreldrene oppfører seg som fjortiser og mor som spiller offer. Jeg kjenner ikke faren deres godt, men han virker ikke så ille som hun skal ha det til, og nå ødelegger hun livet hans med å henge han ut som psykopat. Oppførselen hennes samlet sett gjør at jeg tviler sterkt på hele henne.

Jeg vil ikke delta i støtte-koret, slash massepsykosen, lenger. Barna lider under dette, og noen burde be henne om å ta seg sammen. Ikke har jeg lyst til å høre om forholdet til min andre kollega heller, og jeg syns det er litt ekkelt å se de snike rundt på jobb. Har mest lyst til å gå ut av rommet når hun setter i gang med snakket sitt, men jeg vil ikke gjøre meg upopulær på jobb heller. Jeg vet hvor ekskluderende hun kan være, og så hardt som hun jobber for å holde alle så nær og støttende så kan jeg fort havne utafor det gode selskap. Hva vil være lurt av meg å gjøre, tror dere?

Anonymous poster hash: 0a9a7...9d1

[Surriball]

Hold deg unna, er mitt råd. Det her lukter drama drama, og det er det best å styre unna!

[Rotemor]

Hold deg unna, er mitt råd. Det her lukter drama drama, og det er det best å styre unna!

Jepp.

Sitt på gjerdet.

Korthus raser før eller senere. Det gjelder å ha ryggen fri. Du ender brått opp som syndebukk for liv og røre dersom du sladrer

[AnonymBruker]

Hold deg unna, er mitt råd. Det her lukter drama drama, og det er det best å styre unna!

Hvordan styre unna? Vi omgås på fritiden alle mann. Hun er ofte den som tar initiativ til middager, og mer blir det vel nå fremover som de to skal invitere som par. Jeg kjenner ikke så mange i byen heller, og de jeg omgås mest er de jeg jobber sammen med, og hun er en del av gjengen. De andre er morsomme, normale folk. Skulle bare ønske hun kunne skjerpe seg eller finne seg en annen jobb.

Anonymous poster hash: 0a9a7...9d1

[Surriball]

Hvordan styre unna? Vi omgås på fritiden alle mann. Hun er ofte den som tar initiativ til middager, og mer blir det vel nå fremover som de to skal invitere som par. Jeg kjenner ikke så mange i byen heller, og de jeg omgås mest er de jeg jobber sammen med, og hun er en del av gjengen. De andre er morsomme, normale folk. Skulle bare ønske hun kunne skjerpe seg eller finne seg en annen jobb.

Anonymous poster hash: 0a9a7...9d1

Hold deg unna på den måten at du ikke legger deg borti deres saker. Omgås dem høflig, og hvis du irriterer deg over dem - ikke møt dem på fritiden.

[Rotemor]

Hun må jo få leve som hun vil...Du kan jo ikke forandre henne!

Skjønner at hun irriterer deg, men da må kanskje du finne på noe annet.

[AnonymBruker]

herregud, hva slags arbeidsplass er dette her??

Anonymous poster hash: e5706...7e1

[Gjest pilldorf]

Høres ut som litt avstand ikke er så dumt nei.

Mye drama og misnøye er aldri kult. Og sånt går utover alle involverte parter.

[AnonymBruker]

Hold deg unna på den måten at du ikke legger deg borti deres saker. Omgås dem høflig, og hvis du irriterer deg over dem - ikke møt dem på fritiden.

Er bare at hun prøver å dra meg inn igjen når hun merker at jeg trekker meg unna, for hun skal alltid være så veldig nær og fortrolig. Altså må jeg enten være ærlig og risikere å bli frosset ut, eller så må jeg spille med, vel vitende om at jeg er med på å forsterke fantasiverdenen hennes som ødelegger andres liv. Litt av ett dilemma.

Anonymous poster hash: 0a9a7...9d1

[Bluegreen]

Hvordan styre unna? Vi omgås på fritiden alle mann. Hun er ofte den som tar initiativ til middager, og mer blir det vel nå fremover som de to skal invitere som par. Jeg kjenner ikke så mange i byen heller, og de jeg omgås mest er de jeg jobber sammen med, og hun er en del av gjengen. De andre er morsomme, normale folk. Skulle bare ønske hun kunne skjerpe seg eller finne seg en annen jobb.

Anonymous poster hash: 0a9a7...9d1

Hæ, jeg skjønner ikke dette. Er hun ikke fortsatt gift med denne påståtte psykopaten? Hvordan kan hun da opptre som par med den, la oss si, yngre voldssjarmøren?...

Med mindre du har et svært godt forhold til sjefen eller verneombud ville jeg også prøvd å la det ligge til det raser sammen av seg selv. Hvis du har gode kontakter kan det være verdt å be om medarbeidersamtale, og så legge alle kortene på bordet.

Det har funket for meg en gang, og ingen visste at det var jeg som hadde sagt noe.

[AnonymBruker]

Hun må jo få leve som hun vil...Du kan jo ikke forandre henne!

Skjønner at hun irriterer deg, men da må kanskje du finne på noe annet.

Nei, men psykoser og vrangforestillinger blir ikke akkurat mindre av at alle spiller med. Hadde det bare ikke vært barn og en kanskje ganske uskyldig mann involvert.

Anonymous poster hash: 0a9a7...9d1

[AnonymBruker]

Hæ, jeg skjønner ikke dette. Er hun ikke fortsatt gift med denne påståtte psykopaten? Hvordan kan hun da opptre som par med den, la oss si, yngre voldssjarmøren?...

Med mindre du har et svært godt forhold til sjefen eller verneombud ville jeg også prøvd å la det ligge til det raser sammen av seg selv. Hvis du har gode kontakter kan det være verdt å be om medarbeidersamtale, og så legge alle kortene på bordet.

Det har funket for meg en gang, og ingen visste at det var jeg som hadde sagt noe.

De har nylig tatt ut separasjon, men det har vært veldig mye styr lenge før det.

Jeg jobber nært hennes nærmeste overordnede, men spørsmålet er hva jeg skal si? Mye hører hennes privatliv til og har strengt tatt ingenting på jobb å gjøre.

Anonymous poster hash: 0a9a7...9d1

[Rotemor]

De har nylig tatt ut separasjon, men det har vært veldig mye styr lenge før det. Jeg jobber nært hennes nærmeste overordnede, men spørsmålet er hva jeg skal si? Mye hører hennes privatliv til og har strengt tatt ingenting på jobb å gjøre. Anonymous poster hash: 0a9a7...9d1

Der sier du det jo selv: hold deg unna.

Det er nå også det eneste rådet du har fått hittil!

En ting er helt sikkert:

Med en gang du snakker til leder, mannen eller lignende så er det DU som mister kontroll og som blir ansvarliggjort.

Men om du insisterer, så lykke til...

[AnonymBruker]

Der sier du det jo selv: hold deg unna.

Det er nå også det eneste rådet du har fått hittil!

En ting er helt sikkert:

Med en gang du snakker til leder, mannen eller lignende så er det DU som mister kontroll og som blir ansvarliggjort.

Men om du insisterer, så lykke til...

Hvis du leser hva jeg skriver lenger opp så skjønner du at det ikke bare er å holde seg unna, uten at hun enten insisterer på å dele like mye med meg som før eller at jeg blir fryst ut.

Har hørt fra andre at mannen vet hvordan hun holder på, og at han er knust over hvordan han fremstilles.

Hva mener du med at jeg mister kontroll? Jeg er bare lei, og syns det er tragisk at voksne mennesker oppfører seg sånn.

Anonymous poster hash: 0a9a7...9d1

[Bluegreen]

De har nylig tatt ut separasjon, men det har vært veldig mye styr lenge før det.

Jeg jobber nært hennes nærmeste overordnede, men spørsmålet er hva jeg skal si? Mye hører hennes privatliv til og har strengt tatt ingenting på jobb å gjøre.

Anonymous poster hash: 0a9a7...9d1

Hvis du absolutt føler at du må si noe, så må du holde det veldig ryddig.

Du kan ikke dra inn noe som helst om utroskap og vold osv, men du kan jo prøve å innføre(gjennom sjefen selvfølgelig) noen kjøreregler for pausene på jobb osv?

Vi gjorde det på vår jobb da vi hadde noen som var ute etter å ramponere arbeidsmiljøet med å psyke ut alle rundt seg. Regelen var omtrent som dette: "Det er ikke akseptabelt at kollegaer kommenterer forhold rundt andre kollegaer som arbeidsgiver har siste ord i. Alle har ansvar for å avbryte dette og holde seg til jobben, dersom dette skjer".

De det var myntet på skjønte det nok godt, men det var likevel bedre enn å si "du som psyker ut hun dama som har fått innvilget ammetid på jobb, med å sitte å snakke om hvor uproft det er å amme på jobb til kollegaene hennes: FY!"

Så.. Kanskje noen "pauseromregler" eller noe kan være på sin plass. Det er jo ikke for mye å forlange at lunsjen kan være fri for prat om utroskap, vold og ekskjærester på samme arbeidsplass?...

[Tabris]

Jeg ville også holdt meg milevis unna. Den type drama har jeg ingen som helst interesse for å delta i. Og selv om jeg er uenig i hennes valg, så er det hennes liv. Jeg har ingenting med å legge meg opp i det.

Hadde hun likevel insistert på å snakke med meg om det, så hadde jeg enten jattet litt på en så uengasjert måte at jeg håpet hun tok hintet, eventuelt sagt hva jeg mente på en fin og ikke-provoserende måte.

[Rotemor]

Hvis du leser hva jeg skriver lenger opp så skjønner du at det ikke bare er å holde seg unna, uten at hun enten insisterer på å dele like mye med meg som før eller at jeg blir fryst ut. Har hørt fra andre at mannen vet hvordan hun holder på, og at han er knust over hvordan han fremstilles. Hva mener du med at jeg mister kontroll? Jeg er bare lei, og syns det er tragisk at voksne mennesker oppfører seg sånn. Anonymous poster hash: 0a9a7...9d1

Når du sladrer ( fremfor å evt konfrontere) vil det oppstå et drama du ikke vil kunne kontrollere. Du bryr deg tydeligvis om ytfrysningen, hva tror du skjer når det kommer frem at du står ansvarlig for det helvete av å blande inn leder eller andre.

Du kan ikke forandre andre!

[Gjest pilldorf]

Eller så er det på tide å finne seg en ny jobb gjerne.

Kanskje en som ikke i like stor grad involverer andre mennesker.

En bibliotekar har en fin jobb har jeg hørt.

[AnonymBruker]

Hvis du absolutt føler at du må si noe, så må du holde det veldig ryddig.

Du kan ikke dra inn noe som helst om utroskap og vold osv, men du kan jo prøve å innføre(gjennom sjefen selvfølgelig) noen kjøreregler for pausene på jobb osv?

Vi gjorde det på vår jobb da vi hadde noen som var ute etter å ramponere arbeidsmiljøet med å psyke ut alle rundt seg. Regelen var omtrent som dette: "Det er ikke akseptabelt at kollegaer kommenterer forhold rundt andre kollegaer som arbeidsgiver har siste ord i. Alle har ansvar for å avbryte dette og holde seg til jobben, dersom dette skjer".

De det var myntet på skjønte det nok godt, men det var likevel bedre enn å si "du som psyker ut hun dama som har fått innvilget ammetid på jobb, med å sitte å snakke om hvor uproft det er å amme på jobb til kollegaene hennes: FY!"

Så.. Kanskje noen "pauseromregler" eller noe kan være på sin plass. Det er jo ikke for mye å forlange at lunsjen kan være fri for prat om utroskap, vold og ekskjærester på samme arbeidsplass?...

Slett ikke en dum ide! Bare at da må pauseromsreglene omfatte arbeidsplassen generelt. Mye av snakket skjer innimellom andre arbeidsoppgaver, og er gjerne fortsettelse av samtaler vi har hatt utenom jobb.

Anonymous poster hash: 0a9a7...9d1

[AnonymBruker]

Må være en verna bedrift dette, ha ha.

Anonymous poster hash: 57a4c...54d