Trodde han skulle fri...

[Gjest Tigerlilja]

Jeg står i en veldig klassisk situasjon - jeg er klar for å ta skrittet videre og få ring på fingeren, han er ikke..

Vi har vært sammen i to år nå og har lenge snakket om fremtid, ekteskap og bryllup. Jeg gjorde den feilen at siden han snakket om det, spurte og var nysgjerrig, så antok jeg at han var på samme sted som meg- forlovelse denne sommeren og bryllup neste. (hvorfor skulle han ellers spørre om hvilken kirke jeg ville vies i??)

Men godt utpå sommeren fant jeg altså ut at mine antakelser ikke stemte. Han kan ikke tenke seg å bli forlova på hvertfall to år, og attpåtil syns han at jeg er helt urimelig som kunne tro at han la noe i det han sa..

Nå som høsten har kommet har vi avstandsforhold igjen (vi er fra samme sted, men jeg studerer 2timer unna) jeg kjenner at jeg trenger tid på å komme over overraskelsen, og aner ikke hvor veien går videre nå.. Skal jeg ta en pause i forholdet for å komme over sjokket, eller skal jeg fortsette videre i et forhold som føles som et enevelde? Hvilke andre alternativer finnes?? Noen som har opplevd noe lignende/ har noen tips til åssen jeg kan få plass til mine egne følelser OG kjæresten?

[Sabel]

Jeg tipper at han egentlig ikke vil gifte seg med deg, men jatter med når du snakker om temaet.

Dessuten synes jeg du virker litt for ivrig, dere bor jo ikke engang sammen. Og du vil gifte deg til neste sommer? Ro ned eller finn deg en like giftelysten mann.

[AnonymBruker]

Men hvorfor haster det sånn å gifte seg? Jo lenger man er sammen før man gifter seg, jo bedre vil vel ekteskapet fungere? Sånn tenker ihvertfall jeg. Og dere bor ikke sammen en gang? Hvordan kan man gifte seg med en mann uten å vite hvordan det er å leve tett på han?

Det må jo være mye bedre å slappe av, nyte at du har en fin kjæreste og så ta en eventull ring på fingeren som en positiv overraskelse.

Anonymous poster hash: 32daf...feb

[Nysjerriggutt]

Hva er det som er så spesielt med et bryllup? Eksen min snakket om det hele tiden, og visste meg kjoler osv.. For min del er det ikke noe spesielt med å gifte seg egentlig! Bare dyrt, stress og slitsomt!

[Gjest Tigerlilja]

Jeg glemte å nevne at vi begge tenker at å bo sammen før vi er gift er uaktuelt.. Neste sommer er jeg ferdig med studiene og kommer til å flytte til hjembyen igjen...

[Surriball]

Jeg kan godt forstå skuffelsen din!

Samtidig skjønner jeg godt at han syns det er litt tidlig å forlove seg. Dere har bare vært sammen i to år, i tillegg skal dere ha et avstandsforhold. Kan dere ikke snakke om det når du er ferdig med å studere neste år? Da kan du jo godt si at du gjerne vil forlove deg og tilbringe resten av livet ditt sammen med ham

[Gjest Gresshoppesang]

Ta det med ro og se hvor livet bringer deg. Dersom du seriøst vurderer å gjøre det slutt fordi han ikke vil forlove seg og gifte seg riktig ennå, har du muligens ikke de riktige følelsene for HAM, men for idèen om et hvitt bryllup?

[AnonymBruker]

Hva er det som er så spesielt med et bryllup? Eksen min snakket om det hele tiden, og visste meg kjoler osv.. For min del er det ikke noe spesielt med å gifte seg egentlig! Bare dyrt, stress og slitsomt!

Støtter denne, jeg skjønner virkelig ikke greia. Bryllup er en sånn kvinnedrøm, jeg har aldri i mitt livet snakket med en kompis som gleder seg til bryllupet i seg selv. De fleste beskriver det som ett mareritt uten like, betale masse penger, invitere masse folk og ha en fest man egentlig ikke har lyst til å ha.

Dette er noe vi mannfolk gjør kun for kvinnenes skyld! Og vi utsetter det skamløst så lenge vi kan

Anonymous poster hash: 48586...05c

[Gjest Awzm me]

Når du spør om du skal fortsette eller ta en liten pause i forholdet for å komme over sjokket... At du vurderer å ta en pause - som i manges ører betyr å slå opp - bare fordi han ikke fridde til deg, eller at han ikke er klar til å gifte seg??!

Det er ikke et enevelde i forholdet bare fordi han ikke har fridd til deg. Du kunne fridd du også, og om han sier nei, så betyr det heller ikke at det er en som styrer hele forholdet.

Nå har dere jo avstandsforhold igjen, og da er det lettere å tenke over det, uten å måtte be om pause i forholdet også.

Skjønner heller ikke hvorfor det er så viktig å bli forlovet å gifte dere så tidlig heller? Dere har vært samemn i to år, og i disse årene så har det også være avstandsforhold, går jeg ut i fra, så synes det er smart av å vente med å forlovelse osv. Rart at han stilte alle spørsmålene om kirke osv da.

[Black March]

Ta det med ro og se hvor livet bringer deg. Dersom du seriøst vurderer å gjøre det slutt fordi han ikke vil forlove seg og gifte seg riktig ennå, har du muligens ikke de riktige følelsene for HAM, men for idèen om et hvitt bryllup?

Haha, godt sagt. Hvorfor bruke 100 000 på ett bryllup med ei dame som kun gifter seg med deg for bryllupets skyld!

[Gjest Tigerlilja]

Ta det med ro og se hvor livet bringer deg. Dersom du seriøst vurderer å gjøre det slutt fordi han ikke vil forlove seg og gifte seg riktig ennå, har du muligens ikke de riktige følelsene for HAM, men for idèen om et hvitt bryllup?

jeg sier ikke at jeg vil gjøre det slutt, det er jo helt tydelig en tap-tap løsning.. Men at jeg trenger litt tid på å komme over skuffelsen, og at det kanskje er lettest med litt avstand for en liten stund..

[Gjest Ozelot]

Jeg har aldri drømt om et storslått bryllup, og jeg er kvinne. Så det er ikke alle kvinners drøm nei. Jeg har jo selvfølgelig lyst til å gifte meg en gang i fremtiden, men dette er ikke noe jeg går rundt og drømmer om. Hadde heller ikke ville hatt et kjempestort bryllup med masse fjas og skrulleri, men bare et lite og koselig ett.

[AnonymBruker]

Jeg glemte å nevne at vi begge tenker at å bo sammen før vi er gift er uaktuelt.. Neste sommer er jeg ferdig med studiene og kommer til å flytte til hjembyen igjen...

Er det ikke vanlig å gifte seg innen et år etter forlovelsen? Skjønner fortsatt ikke hva som haster. Jeg har vært sammen med typen i 5 år. bodd sammen i tre av de årene, og jeg oppdager stadige nye sider av han og blir bedre og bedre kjent med at.

Det jeg vil frem til da; er det ikke litt dumt å forlove seg nå, begynne å planlegge bryllup osv, for så å flytte sammen og kanskje etter et år eller to finne ut at det er et helvete å bo sammen(selv om man selvfølgelig kan ha flaks).

Det virker som om du bare vil gifte deg for å gifte deg, og det at du stresser med det kan fort skremme vekk typen. Veit jeg hadde blitt stressa over et sånt press selv ihvertfall.

Det er en stor ting å gifte seg, og det er ikke noe man bør gjøre før begge er klare for det.

Anonymous poster hash: 32daf...feb

[Gjest Gresshoppesang]

jeg sier ikke at jeg vil gjøre det slutt, det er jo helt tydelig en tap-tap løsning.. Men at jeg trenger litt tid på å komme over skuffelsen, og at det kanskje er lettest med litt avstand for en liten stund..

Du spurte i hovedinnlegget ditt om du skulle ta en pause.

Hva gjør egentlig at du er så skuffet? Han sier jo at han vil forlove seg om et par år?

[Gjest Tigerlilja]

Jeg har aldri drømt om et storslått bryllup, og jeg er kvinne. Så det er ikke alle kvinners drøm nei. Jeg har jo selvfølgelig lyst til å gifte meg en gang i fremtiden, men dette er ikke noe jeg går rundt og drømmer om. Hadde heller ikke ville hatt et kjempestort bryllup med masse fjas og skrulleri, men bare et lite og koselig ett.

takk for at du hjelper til å nyansere litt:) det er selvsagt ikke selve bryllupet som er viktig for meg heller. Det er heller livet som kommer etterpå. Å faktisk kunne bo sammen er feks en stor bonus!

[Gjest Wanderlust]

Ta livet som det faller seg!

[Gjest Tigerlilja]

Du spurte i hovedinnlegget ditt om du skulle ta en pause.

Hva gjør egentlig at du er så skuffet? Han sier jo at han vil forlove seg om et par år?

jeg var liksom helt overbevist om at han tenkte det samme som meg, at vi skulle gifte oss når jeg var ferdig med studier og kunne starte livet sammen. Jeg kan jo kanskje skylde på meg selv for å være så sikker på at vi tenkte det samme.. Jeg syns liksom det blir litt tåpelig å skulle bo hver for oss, i samme by, når vi har vært sammen i tre år.. Men jeg kan selvfølgelig ikke tvinge han, det ønsker jeg ikke heller. Men tålmodighet er en prøvelse! Selvsagt er det bedre å vente noen år på han enn å ikke få han i det hele tatt.. Det er bare noe annet enn det jeg først så for meg.

[AnonymBruker]

Jeg glemte å nevne at vi begge tenker at å bo sammen før vi er gift er uaktuelt.. Neste sommer er jeg ferdig med studiene og kommer til å flytte til hjembyen igjen...

Du sier at du står i en klassisk situasjon. Det er feil. Den klassiske situasjonen er at man er sammen en stund, og deretter er samboere en stund, og mannen allikevel ikke vil gifte seg. Det er ikke en klassisk situasjon å være sammen to år og være skuffet over manglende frieri når man ikke engang er samboere. Det er veldig vanlig å være samboere først.

Anonymous poster hash: e357f...c44

[Gjest Tigerlilja]

Jeg kan godt forstå skuffelsen din!

Samtidig skjønner jeg godt at han syns det er litt tidlig å forlove seg. Dere har bare vært sammen i to år, i tillegg skal dere ha et avstandsforhold. Kan dere ikke snakke om det når du er ferdig med å studere neste år? Da kan du jo godt si at du gjerne vil forlove deg og tilbringe resten av livet ditt sammen med ham

takk for et fint svar:) føler meg faktisk litt bedre ved å lese det;) jeg kommer nok til å legge emnet på is for en stund ja, og heller prøve å fokusere på andre ting. Jeg har nok bare sett på verden/forholdet gjennom egne briller, og fikk litt sjokk når jeg plutselig tok dem av og så hvor annerledes det var! Bare øynene får vendt seg til det tenker jeg det roer seg;)

[Gjest Tigerlilja]

Du sier at du står i en klassisk situasjon. Det er feil. Den klassiske situasjonen er at man er sammen en stund, og deretter er samboere en stund, og mannen allikevel ikke vil gifte seg. Det er ikke en klassisk situasjon å være sammen to år og være skuffet over manglende frieri når man ikke engang er samboere. Det er veldig vanlig å være samboere først.

Anonymous poster hash: e357f...c44

som jeg skrev tidligere: både jeg og kjærsten min tenker at å være samboere er uaktuelt. Vi er begge troende og mener at forpliktelse i form av ekteskap er det rette.