kommende alene mor..

[AnonymBruker]

Jeg er allerede litt over halvveis i svangerskapet. For snart to måneder siden forlot min daværende samboer og barnefaren meg. Han vil ikke ha den lille og han vil ikke ha meg. Prøvd å snakke med han har jeg gjort, men til ingen nytte. Jeg får ingen svar og nå vil jeg ikke mase så jeg tar ikke mer kontakt. Han kommer ikke til lege eller jordmor timer og han kom ikke på ultralyden på sykehuset. Så nå sitter jeg her og lurer, tenker. Noe jeg har gjort mye den siste tiden siden han dro. Jeg kjenner mitt gull sparke og sparkene kan tydelig kjennes og ses utenfor. Men jeg har ingen å dele det med. Jeg sitter alene på kvelden og kjenner livet. Skulle ønske noen tok på magen og kjente sparkene. En som delte gledene med meg. Hvordan vil livet bli? Hva om det blir for mye for meg? Hva med fødselen? Jeg har en god og støttende familie som alle vil stille opp med alt, og være med på fødsel.. Men jeg ser på det som en intim ting og vurderer nesten å søke keisersnitt på grunn av redselen for å føde alene. Jeg skulle hatt en som stod der også, holdt meg i hånden og gråt av glede da den lille skapningen vår kom ut til verden for første gang. En som kysset oss begge god natt hver kveld. En som handlet barneutstyr, klær og alt med meg. En som delte hverdagen, gleder og sorger med meg og snart den lille også...

Er det slik livet skal være? Jeg er ensom og trist, og jeg er bare litt over halvveis.. Jeg er redd for livet videre, jeg nå..

Anonymous poster hash: 27cbb...ec9

[Trollmortil3]

Du er kanskje redd nå, men når barnet kommer og med støtten du vil få fra familie så vil dette gå veldig fint Men jeg kan skjønne du tenker mye på dette. Men det vil gå helt fint Men får en dritt som velger å gå ifra sin egen kjæreste og ikke engang vil ha noe med ungen å gjøre. Håper foreldrene hans ønkser kontakt med barnet, så han får ha noe kontakt på farssiden.