Bestefar som ikke bryr seg om barnebarn

[AnonymBruker]

Dere med bestefar/bestemor som ikke viser noe initiativ til å ville ha kontakt med barnebarnet sitt, hvordan forklarer dere barna det?

Min svigerfar bryr seg ikke om barnebarnet sitt. Etter gjentatte forsøk på invitasjoner eller besøk har vi nå gitt opp. Han er alltid mer interessert i hobbyene sine eller flaska....

Min sønn er nå såpass stor at han begynner å skjønne ting. Hvordan forklarer man ungen sin på en pen måte at bestefar er en egoistisk alkis som driter i familie?

Jeg personlig savner ikke fyren, men ser at det er vondt for sønnen min.

I følge min mann har han vært relativt tilstede under min manns oppvekst, de har et anstrengt men "ok" forhold.

Anonymous poster hash: e71aa...833

[AnonymBruker]

Dere med bestefar/bestemor som ikke viser noe initiativ til å ville ha kontakt med barnebarnet sitt, hvordan forklarer dere barna det?

Min svigerfar bryr seg ikke om barnebarnet sitt. Etter gjentatte forsøk på invitasjoner eller besøk har vi nå gitt opp. Han er alltid mer interessert i hobbyene sine eller flaska....

Min sønn er nå såpass stor at han begynner å skjønne ting. Hvordan forklarer man ungen sin på en pen måte at bestefar er en egoistisk alkis som driter i familie?

Jeg personlig savner ikke fyren, men ser at det er vondt for sønnen min.

I følge min mann har han vært relativt tilstede under min manns oppvekst, de har et anstrengt men "ok" forhold.

Anonymous poster hash: e71aa...833

Hvorfor skal besteforeldre bruke mye tid på barnebarna sine?

Ja, barnebarn er koselig det, men det betyr da ikke at besteforeldre skal bruke enhver fritid på dem.

Jeg tror forresten ikke du skal tenke på hvordan du skal forklare dette for ungen din. Holdningen din til svigerfar har nok ungen for lengst merket.

Anonymous poster hash: 83f6f...75b

[AnonymBruker]

Trenger du å forklare det?

Jeg hadde selv en bestefar som var svært dårlig på å ta kontakt og en bestemor som vi barnebarn opplevde som "skummel" men noen forklaring på sakene fikk vi aldri, og ikke kjente vi behov for det. Barn er fryktelig gode på å godta at slik er bare bestemor/bestefar/onkel etc.

Om du skal forklare noe til guttungen så ville jeg prøvd å lagt lista der "at slik er bare bestefar, og vi er glade i han." Fin leksjon for ungen i å omgås ulike personligheter, også de som ikke er helt slik man skulle ønske.

Anonymous poster hash: 7615d...dbf

[AnonymBruker]

Trenger du å forklare det?

Anonymous poster hash: 7615d...dbf

Enkelte er bare overivrige etter å sette andre i dårlig lys å finne andres negative sider å fremheve disse.

Ts, har du svinn på skogen selv siden du absolutt føler for å fremheve svigerfars sider?

Anonymous poster hash: 83f6f...75b

[AnonymBruker]

TS her:

Haha KG ass, dette handler jo ikke om meg.

Ungen min lurer på hvorfor vi aldri ser bestefar lenger. Jeg tenkte altså å skjerme svigerfar ved å droppe å si "fordi bestefar ikke vil ha besøk av oss", men heller finne på noe som ikke er likt trist.

Det er ikke snakk om at han skal bruke mye tid på barnebarnet sitt, men et besøk et par ganger i året hadde vært greit.

Anonymous poster hash: e71aa...833

[Rotemor]

Be barnet om å spørre bestefaren sin selv.

Plasser ansvaret der det hører hjemme.

Vi kvinner har ofte et ALTFOR stort forklringsbehov, dessverre.

[AnonymBruker]

Be barnet om å spørre bestefaren sin selv.

Plasser ansvaret der det hører hjemme.

Vi kvinner har ofte et ALTFOR stort forklringsbehov, dessverre.

Synes det var en god ide - og kanskje kan det rykke bestefar fra flaska litt også?

Anonymous poster hash: 9b2a9...e42

[AnonymBruker]

Be barnet om å spørre bestefaren sin selv.

Plasser ansvaret der det hører hjemme.

Vi kvinner har ofte et ALTFOR stort forklringsbehov, dessverre.

Synes det var en god ide - og kanskje kan det rykke bestefar fra flaska litt også?

Anonymous poster hash: 9b2a9...e42

Gurimalla, hvor naiv og kravstor er det mulig å være

Anonymous poster hash: 83f6f...75b

[AnonymBruker]

Ingen av mine svigerforeldre har noen gang tilbudt seg å passe barnet vårt. Jeg kjenner det på en måte er litt sårt, på en annen måte er det helt ok. De er ikke noen mennesker jeg ønsker å tilbringe mye tid med selv.

Anonymous poster hash: 16db3...081

[Ciara]

Be barnet om å spørre bestefaren sin selv.

Plasser ansvaret der det hører hjemme.

Vi kvinner har ofte et ALTFOR stort forklringsbehov, dessverre.

Jeg er til en viss grad enig, men er det særlig sannsynlig at et barn vil stille dette spørsmålet? Jeg tror kvinner ofte er de som må forklare fordi de ofte får spørsmålene.

[Rotemor]

Ref tidligere kommentar mener jeg at dersom det faktisk er barnet som spør og ikke TS, så er svaret " spør Bestefar, davel?"

Hvorfor skal mor svare på dette?

Jeg mener ikke at noen skal presses til å være med barnebarn, tantebarn etc, men jeg vil heller ikke ta ansvar for dette ovenfor egne barn.

Far til mine eldste har alltid sulteforet barna på kontakt (som er fryktelig mye verre), men jeg har da ikke gått inn i lange forklaringer.

En fraværende bestefar blir gjerne bare sårt dersom foreldrene gjør det til det.

[Rotemor]

Jeg er til en viss grad enig, men er det særlig sannsynlig at et barn vil stille dette spørsmålet? Jeg tror kvinner ofte er de som må forklare fordi de ofte får spørsmålene.

Vi kommenterte samtidig her

Jeg mener kvinner ofte legger for mye i sånt, og tror det er beskyttelse.

Men det er vel helst bare følelser

Litt mer rasjonalitet i slike situasjoner, så forsvinner problemstillingen av seg selv..

[Raven Emerald]

Jeg ville sagt noe i retning "bestefar trives best med det han er vant til. Noen synes det er hyggelig å få besøk, andre synes det er slitsomt. Bestefar er jo glad i deg, selv om han er den typen som liker best å pusle med sitt i fred og ro, og det er jo egentlig det viktigste."

Da får man sagt det nødvendigste uten å gjøre det spesielt trist, uten å bebreide noen, og uten noen lange utgreiinger.

Spør ungen noe mer, er det bare å parere etter beste evne: Bestefar har besøk av venner selv om han egentlig ikke liker besøk, fordi han av og til trenger å snakke med vennene sine. Men bestefar synes det er vanskeligere med familie. Hvorfor vet du ikke, men det er nå bare sånn han er. Det er dumt at han er sånn, men dere får ta ham som han er. Dere er jo ikke mindre glad i ham fordi han er litt spesiell sånn.

Det handler ikke om å "redde" bestefar, det handler om å gi barnet en forklaring som gjør at han ikke sliter med skyldfølelse. Å la bestefar forklare det selv, kan lett gjøre vondt verre. Og selv om man kan ønske at bestefar selv får ta støyten, er det barnets følelser det først og fremst skal tas hensyn til. Blir barnet ytterligere såret ved at bestefar selv stilles til veggs, ja, så forklarer man det selv.

Å tro at bestefar vil slippe flaska ved å stilles til veggs av barnebarnet, er naivt. Det er mer sannsynlig at han vil si noe han ikke burde si, for å få fred til å holde på med seg og sitt. Og da er det vel egentlig bedre å prøve å finne en forklaring, som er lettfattelig, som legger ansvaret hos bestefar, og som heller ikke gjør at barnet vil tro dette er noe som vil forandre seg. Og uten å gi næring til en eventuell følelse av at bestefar ikke er glad i ham. Svar i sjangeren "bestefar er ikke så flink til dette med å vise at han er glad i noen. Men det betyr ikke at han ikke er glad i noen."

[AnonymBruker]

Farfar er som regel den som er minst interessert. Grunnen er opplagt. Statistisk sett er sannsynligheten ikke så rent liten for at barnet ikke er hans etterkommer, med tanke på kvinners utroskap. Mormor er generelt mest interessert, siden det er 100 % sikkert at hun faktisk er bestemoren (adopsjon og forbytting på sykehuset unntatt).

Anonymous poster hash: 30eff...27b

[Rotemor]

Farfar er som regel den som er minst interessert. Grunnen er opplagt. Statistisk sett er sannsynligheten ikke så rent liten for at barnet ikke er hans etterkommer, med tanke på kvinners utroskap. Mormor er generelt mest interessert, siden det er 100 % sikkert at hun faktisk er bestemoren (adopsjon og forbytting på sykehuset unntatt). Anonymous poster hash: 30eff...27b

Oj. Du må være genforsker ettersom du er sååååå klok....

[Gjest Ozelot]

Nå må du huske på at det ikke er alle som er like intereserte i barn/barnebarn heller da. Jo før ungen skjønner dette jo bedre. Da forstår ungen at alle mennesker er ikke like og man kan ikke bli likt av alle. Ikke ta ting for gitt.

[AnonymBruker]

Oj. Du må være genforsker ettersom du er sååååå klok....

Trenger ikke være genforsker for å vite dette.

Les denne studien om forholdet mellom besteforeldre og barnebarn:

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/15348/Birkeli.pdf?sequence=1

Resultatene viste at både fra et barnebarnperspektiv og fra et foreldreperspektiv, hadde barna hatt mest kontakt med mormor og minst med farfar

Det er altså helt normalt.

Anonymous poster hash: 30eff...27b

[AmandaVI]

Mormoren min investerte heller ikke så mye tid i å ha et forhold til broren min og meg, fordi, og jeg gjentar det hun sa, "Jeg er ferdig med alt som heter unger". Hun døde en 63 år gammel, bitter kjerring. Kanskje like greit, siden hun ellers hadde blitt ensom på gamlehjemmet.

Blodets bånd er ikke alltid det viktigste som holder en familie samlet. Hvis ikke din svigerfar bryr seg så mye om bestefarsrollen finnes det kanskje en annen litt eldre venn av familien din med god tid som kan være en støttespiller for sønnen din.