Exen skal gifte seg igjen....

[Gjest Hva nå?]

Etter at vi har vært skilt i snart 5 år, har jeg nettopp fått vite at exen skal gifte seg igjen til sommeren...! Jeg var årsaken til bruddet, og vi samarbeider utmerket i forhold til våre to barn som bor annenhver uke hos hver av oss.

Jeg har også kjæreste, som jeg har vært sammen med i 4 år, exen og samboeren har vært sammen i ca. 2 1/2 år! Det var faktisk min yngste sønn på 6 år som fortalte at pappa skulle gifte seg... jeg spurte forsiktig eldstemann, og det stemte.

Helt ærlig, jeg er ferdig med exen som kjæreste, det var jeg som flyttet ut og ville skilles etter 11 år, men det gjør faktisk vondt å tenke på at han skal gifte seg med en annen.... :-(

Er det jeg som er rar, eller er dette en naturlig reaksjon???

[Brunhilde]

Tja, det er jo endelig avslutning på et kapittel i livet ditt, så det er vel normalt å reagere. Du hadde vel verken ønsket eller tenkt at han skulle sørge over deg resten av livet sitt?

Du skal nok bare ha litt tid til å venne deg til tanken, så skal du se at du syns det er helt OK.

[Gjest Anonymous]

Hei!

Tror det er en naturlig reaksjon. Tror ikke man blir 100% "ferdig" med x-er slik at man gir blaffen i hvordan de har det og hva de gjør selv om man er ferdig med forholdet.

Litt vanskelig å sette ord på, men blir på en måte enda en spiker i kistelokket for det dere hadde når han gifter seg igjen.

Selv skilt for 2 år siden etter 11 års ekteskap. Har funnet ut at selv om det var jeg som brøt og overhode ikke vil tilbake er det forsatt enkelte ting som er sårt. Men tror mye av det såre er ikke savn eller kjærlighet til han, men tap av et ekteskap jeg trodde på og la mye arbeid, illusjoner og håp i.

Har funnet ut at det er mange rare følelser og reaksjoner som kommer i kjølvannet av en skilsmisse og jeg tror ikke jeg noen gang blir helt kvitt dem og det er egentlig ikke så rart: Jeg planla resten av livet mitt ut fra å være gift med han, jeg la tid, energi, kjærlighet og alt jeg hadde i det ekteskapet og brukte 11 år av livet mitt - det kan jeg ikke bare riste av seg fordi det ikke gikk.

Tror det er lurt at du lar deg selv få lov til å ha det litt vondt en liten stund, så kan du riste av deg melankolien og være glad på egne vegne; en flott kjæreste og flotte unger og om han gifter seg eller ikke så har det faktisk ikke noe innvirkning på ditt liv og din lykke.

[Gjest Litt trist]

Det er nok helt naturlig å reagere slik. Selv om man har kommet over eks'en og ikke håper på at det skal bli "oss to", er det likevel litt sårt å tenke på at nå er det en annen jente som er intim med ham (psykisk/fysisk) og nå vil han gi seg hen og dele sitt liv med en som engang var "din".

Rare greier, men selv reagerer jeg på samme måte. Er ferdig med eks'n for lengst, men jeg blir likevel litt trist når jeg tenker på at han nå har forlovet seg med en annen. Akkurat som om den epoken man hadde med denne personen forsvinner litt, eller som om man ser sitt eget liv bakover i perspektiv.

og :cry:

[Dina]

Dersom du uansett ikke er interessert i å få han tilbake, er det kanskje viktig at du prøver å huske alle de fine tingene og gode stundene (for det var vel en del av dem også, selv om dere ble skilt tilslutt...??!! ) dere hadde sammen!

Det er likevel ikke rart at du har det litt vondt nå, for det blir jo på en måte en endelig avslutning på ett kapitteav livet ditt...

Du får huske at når exen har det bra, så har barna dine det sikkert bra også når de er hos han og hans nye familie.

[nyibyen]

Helt normalt å føle det slik!

Jeg var samboer med en gutt i 3 år og gjorde det slutt fordi absolutt alle kjærlige følelser for ham var døde. Men vi forble gode venner etter bruddet.

Da han og den nye partneren fortalte at de skulle gifte seg begynte jeg å strigråte!! Tårene bare strømmet på, var ikke så veldig trist, men litt trist og litt rørt og mange følelser jeg ikke klarte å tolke. Selv om jeg hadde ny kjæreste og all ting...

[Elle Melle]

Du får huske at når exen har det bra, så har barna dine det sikkert bra også når de er hos han og hans nye familie.

Det er jo fint at det skjer ting som gjør barna dine sin tilværelse enda tryggere og mer stabil, men jeg skjønner følelsen veldig godt.

Bare ikke gift deg du også, KUN fordi han har gjort det. Det er det en del folk jeg kjenner som har gjort, og det er ofte ganske påfallende for omgivelsene.

Ellers masse lykke til. Sånne ting er alltid litt såre, men det går bedre etter hvert (helt sant, jeg lover).

Til slutt er du nok mer glad på hans vegne enn trist på egne (men ingen vil klandre deg om det tar en god stund).

[BREKKA LILL]

Helt normalt det er alltid sårt når man "mister" noe, og selv om man for lengs har gått vært til sitt, så er det jo noen / et liv som har vært ditt, som skal bli et annens.. Man blir "tvingt" til å se tilbake på det som har vært og kanskje man ser bare det fine og gode i forholdet som var?? Nostalgi heter det visst -s-

Man må bare sørge ferdig og så går livet gå videre. Men man må få lov til å tillate seg å ha følelser og sorg -s- over den tiden man hadde, mistet.. selv om man har det bra der man er nå..