Hvordan ble jorden til?

[Gjest FuturePrimitive]

Nja, tror du undervurderer mennesker, pr i dag kan vi bare se tilbake til ca 300 000 år etter big gang, før det er det en blanding av partikkel akeleratorere og teoretiske modeler.

Men en gang i fremtiden er det godt mulig vi finner på teknologi som lar oss se hva som var før big bang.

Hehe. Du har nok for stor tro på mennesket

[Mann 42]

Jorda ble skapt for om lag 4.6 milliarder år siden, de fleste forskere tror at universet ble til med at alt stoff var samlet i en gigantisk klump med høy tetthet og temperatur. For omtrent 15-20 milliarder år siden eksploderte denne klumpen i et gigantisk smell som senere ble kalt "the big bang". Når denne klumpen eksploderte fløy det en diger sky av støv og gass ut i verdensrommet. Disse skyene ble etter en stund til stjerner og planeter.

Planeten vår ble til for omentrent 4,6 milliarder år siden (cirka 10- 15 milliarder år etter universet). Dette skjedde med at en stor rest fra big bang delte seg opp i flere biter. Disse bitene var glovarm, og etter de var avkjølt ble en av det til jorden. Når det skjedde strømmet det digre mengder gass ut og dannet jordskorpa som vi bor på i dag. For 4,1 milliarder år siden ble store mengder vanndamp fra big bang avkjølt og ble til det vi kjenner i dag som verdenshavene. Etter hvert ble det dannet oksygen i atmosfæren og dermed ble det liv, først i havet også på land.

- i følge skoleforum.

Anonymous poster hash: 5dc53...ff7

Det var ikke en gigantisk klump. Det var en singularitet uten noen egentlig utstrekning.

Havene kommer fra vannholdige kometer. I utgangspkt hadde ikke jorden særlig mye vann.

Big Bang skapte i begynnelsen ikke noe annet enn Hydrogen, som ble til de første stjernene. Fusjonsreaksjoner i stjernene skapte de tyngre elementene som senere kunne bli til steinplaneter som jorden. De tyngste elementene ble til i supernovaer, dvs store stjerner som eksploderer når de brenner ut.

[Lutetium 71]

Det var ikke en gigantisk klump. Det var en singularitet uten noen egentlig utstrekning.

Havene kommer fra vannholdige kometer. I utgangspkt hadde ikke jorden særlig mye vann.

Nja, ca halvparten hadde visst Jorda fra starten av, mener jeg å ha lest.

Big Bang skapte i begynnelsen ikke noe annet enn Hydrogen, som ble til de første stjernene.

Ca 75% var hydrogen, og ca 25% helium, pluss en klype lithium og beryllium. Astronomene pleier å ha en egen måte å snakke om disse stoffene på, Alt som som ikke er H/He/Li/Be, blir kalt for "metaller", dvs en stjerne med høyt innhold av karbon f.eks, blir kalt "metallrik".

Fusjonsreaksjoner i stjernene skapte de tyngre elementene som senere kunne bli til steinplaneter som jorden. De tyngste elementene ble til i supernovaer, dvs store stjerner som eksploderer når de brenner ut.

Korrekt, dette gjelder alle grunnstoff som er tyngre enn jern.

[Tøytigern]

Små, graviterende klumper av mineraler som surret seg sammen til en klode.

[Tøytigern]

I begynnelsen, mellom lys og mørke, mellom ild og is, var Ginnungagap, det store svelget uten bunn.

Gapet lå mellom to verdener; kulde- og tåkeverdenen Nivlheim i nord og ildverdenen Muspellheim i syd. I Nivlheim lå kilden Kvergjelme, og fra kilden strømmet elvene Elivåger mot syd, slik at den nordlige delen av Ginnugagapet ble fylt av rimfrost og is. Fra ilden i Muspellheim sprutet det gnister og glør mot nord. Derfor ble den sydlige delen av gapet varm. Slik møttes de veldige kreftene på hver sin side av tomrommet - varmen og ilden fra Muspellheim og kulden fra frosten fra Nivlheim - i Ginnugagapet. Der ilden og frosten møttes, begynte isen å smelte og dryppe. Av dråpene oppstod liv, de vokste og ble til det enorme tvekjønnede urvesenet Yme.

Slik ble også urkua Audhumla til. Fra Audhumlas jur strømmet det fire floder av melk. Yme livnærte seg av melken.

Audhumla slikket i seg saltet fra stenene, som var dekket av rimfrost. Første dag hun slikket, stakk det et hår opp av stenen. Den andre dagen ble et mannshode synlig, og tredje dagen kom hele kroppen frem. Det var Bure, stamfar for gudenes - æsenes - ætt.

Bures sønn Bor fikk sønnene Odin, Vile og Ve med Bestla, datteren til jotnen Boltorn.

Men jotnen Yme avlet barn med seg selv. Mens han sov begynte han å svette, og av svetten i den venstre armhulen vokste det frem et kvinnelig og et mannlig vesen. Og den ene foten hans fikk en sønn med den andre. Slik ble rimtussene - jotnene - til.

Da Ymes ætt hadde vokst seg stor, gjorde Odin, Vile og Ve opprør. De drepte Yme, og jotnene druknet i blodstrømmen fra sårene hans. Men to av dem, Bergjelme og konen hans, reddet seg opp i en melkiste. Slik berget de livet og jotnenes ætt.

Bors sønner flyttet den døde Yme ut i Ginnugagap. Av kroppen skapte de jorden, av blodet sjøer og hav. Og havet la de rundt jorden som et bånd. Knokler og tenner ble klipper, fjell og stener, og av håret ble gresset og skogene skapt. Små mark krøp frem fra Ymes lik. Av dem skapte de dvergene. Så hvelvet æsene Ymes skalle over jorden og satte fire dverger til å holde den oppe. De het Østre, Vestre, Nordre og Søndre og stod under hvert sitt verdenshjørne.

Skyene ble til da de kastet Ymes hjerne opp på himmelen, og av gnister fra Muspellheim laget de sol, måne og stjerner som de festet til himmelhvelvingen.

Det siste gudene skapte var menneskene. En dag Odin, Vile og Ve kom vandrende langs stranden, fant de to trestammer, en ask og en alm. Odin blåste livets pust inn i dem, og Vile ga dem forstand og bevegelse. Av Ve fikk de form, tale, hørsel og syn. Mannen kalte de Ask og kvinnen Embla.

og slik var det alt ble til

Aha! Så det var sånn det var!

Jammen,da så. Hvor konverterer man?

[tar screenshot av sammenfatning for fremtidig referansegrunnlag]

[Gjest Rodion Raskolnikov]

Mephistopheles: Norrøn mytologi er vel og bra, men særlig vitenskapelig er det vel ikke

liker forøvrig norrøn mytologi, eddadiktene og historiene rundt.

Sant det er ikke særlig vitenskapelig

Endret 6. september 2013 av Mephistopheles

[AnonymBruker]

Til dere som sier at vannet på jorden har kommet fra kometer osv. Hvorfor mener dere at det ikke eksisterte vann/grunnstoffene til å skape vann her når jorden ble skapt?

Anonymous poster hash: 8e309...15e

[Gjest Gunfreak]

Til dere som sier at vannet på jorden har kommet fra kometer osv. Hvorfor mener dere at det ikke eksisterte vann/grunnstoffene til å skape vann her når jorden ble skapt?

Anonymous poster hash: 8e309...15e

Fordi jorda var en glødene kule lava i millioner av år, alt vannet ville fordampe, pluss jordas nærhet til Sola gjør det lite sannsynlig at det var mulughet til at vann kondenerte så nære,

[AnonymBruker]

Fordi jorda var en glødene kule lava i millioner av år, alt vannet ville fordampe, pluss jordas nærhet til Sola gjør det lite sannsynlig at det var mulughet til at vann kondenerte så nære,

Vet ikke helt hva kondenerte betyr..

Men kunne ikke vannet bare blitt omgjort til vanndamp og lagt seg i atmosfæren?

Anonymous poster hash: 8e309...15e

[Gjest Gunfreak]

Vet ikke helt hva kondenerte betyr..

Men kunne ikke vannet bare blitt omgjort til vanndamp og lagt seg i atmosfæren?

Anonymous poster hash: 8e309...15e

Kondensere.

Altså jorda ble skapt ganske nær sola, og i dette området var det for varmt til at vann ble værende, den havnet lengre ut, så det var rett og slett ikke noe vann der. for tørt,

[Lutetium 71]

Kondensere.

Altså jorda ble skapt ganske nær sola, og i dette området var det for varmt til at vann ble værende, den havnet lengre ut, så det var rett og slett ikke noe vann der. for tørt,

Det er ikke gassplanetene du tenker på nå?

[Gjest Gunfreak]

Det er ikke gassplanetene du tenker på nå?

Nei vann også, de mener nærmeste vann kan kondensere i vårt solsystem er rundt astrioide beltet,

[Gjest Gunfreak]

The inner Solar System, the region of the Solar System inside 4 AU, was too warm for volatile molecules like water and methane to condense, so the planetesimals that formed there could only form from compounds with high melting points, such as metals (like iron, nickel, and aluminium) and rocky silicates.

The inner Solar System's period of giant impacts probably played a role in the Earth acquiring its current water content (~6×10²¹ kg) from the early asteroid belt. Water is too volatile to have been present at Earth's formation and must have been subsequently delivered from outer, colder parts of the Solar System.^[50] The water was probably delivered by planetary embryos and small planetesimals thrown out of the asteroid belt by Jupiter.^[47] A population of main-belt comets discovered in 2006 has been also suggested as a possible source for Earth's water.^[50][51] In contrast,comets from the Kuiper belt or farther regions delivered not more than about 6% of Earth's water.^[2][52]

http://en.wikipedia.org/wiki/Formation_and_evolution_of_the_Solar_System

[Lutetium 71]

Ok, mulig det jeg har lest er basert på en eldre teoretisk modell, men dette er hva jeg plukket ut av en annen wikiartikkel:

• The cooling down of the primordial world to the point where the outgassed volatile components were held in an atmosphere of sufficient pressure for the stabilization and retention of liquid water.
• Comets, trans-Neptunian objects or water-rich meteoroids (protoplanets) from the outer reaches of the main asteroid belt colliding with the Earth may have brought water to the world's oceans. Measurements of the ratio of the hydrogen isotopes deuterium and protium point to asteroids, since similar percentage impurities in carbon-rich chondrites were found in oceanic water, whereas previous measurement of the isotopes' concentrations in comets and trans-Neptunian objects correspond only slightly to water on the Earth.
• Biochemically through mineralization and photosynthesis.[citation needed]
• Gradual leakage of water stored in hydrous minerals of the Earth's rocks.
• Photolysis: radiation can break down chemical bonds on the surface.

[Sapientia]

Ikke overraskende at det finnes noe ulike teorier. Dette er hva the Smithsonian Institute skrev i en artikkel datert juni 2013:

In fact, this is where things get a little murky. Water molecules were surely part of the dusty swirl that coalesced into the Sun and its planets beginning about nine billion years after the Big Bang. But Earth’s early history, including epochs with high ambient temperatures and no enveloping atmosphere, implies that surface water would have evaporated and drifted back into space. The water we encounter today, it seems, must have been delivered long after Earth formed.

Faced with this conundrum, astronomers realized that there are two ready-made sources: comets and asteroids, the solar system’s gravel strewn among planetary boulders. The primary difference between the two is that comets typically have a greater concentration of ingredients that vaporize when heated, accounting for their iconic gaseous tails. Both comets and asteroids can contain ice. And if, by colliding with Earth, they added the amount of material some scientists suspect, such bodies could easily have delivered oceans’ worth of water. Accordingly, each has been fingered as a suspect in the mystery.

Adjudicating between the two is a challenge, and over the years scientific judgment has swung from one to the other. Nevertheless, recent observations of their chemical makeups are tipping the scale toward asteroids. Researchers reported last year, for example, that the ratios of different forms of hydrogen in asteroids appear to better match what we find here on Earth. But the analyses are based on limited samples, meaning there’s a good chance we’ve not yet heard the final word.

[Gjest Badebuksa]

Det er det ingen mennesker som vet beklager!

Endret 7. november 2013 av Badebuksa

[Lutetium 71]

Det er det ingen mennesker som vet beklager!

Det er en ypperlig drivkraft for å finne ut mer om det.

[nawuraM]

Hvordan ble jorden til?

Anonymous poster hash: 7b6e2...e43

Stjernestøv + gravitasjon, for si det kjapt, enkelt og presist.

[MajorasMaske]

Kjøttboller og gravitasjon + magi fra det flyvende spaghettimonsteret førte til dette solsystemet og denne planeten.

[Lutetium 71]

Kjøttboller og gravitasjon + magi fra det flyvende spaghettimonsteret førte til dette solsystemet og denne planeten.

+ et kjempestort dørslag.