gravid, men farmor vil ikke bli farmor

[AnonymBruker]

Jeg har akkurat blitt gravid, har prøvd lenge og dette er vi veldig glad for begge to.

Har ikke tenkt å si noe til nærmeste familie enda, tenker å vente litt med det.

Men så har det seg sann at moren til samboeren min har begynt å rydde og gi bort gamle barneleker og slik. Så hadde noen spurt om hun ikke ville spare på de, for hun kommer nok til å bli bestemor om ikke så alt for lenge... Da reagerte hun med å si: Nei, vettu hva!? Det håper jeg blir en god stund til!

Blir så lei meg av dette Vi som hadde gledet oss til å fortelle om graviditeten

Anonymous poster hash: 9a5d7...f6a

[kaprifolen]

Prøv å tenke at det får være på farmors dårlige samvittighet. Forhåpentligvis endrer hun mening når hun får tenkt seg om.

[Skjoldmøy]

Jeg skulle likt å se den mora som ikke jubler over å bli bestemor.

For min egen del håper jeg det blir en god stund til!

[AnonymBruker]

Er dere unge? De færreste ønsker vel at barna sine skal få barn veldig ung, men de fleste tar det vel på strak arm om det skjer.

Anonymous poster hash: 7da07...a83

[Skjoldmøy]

Er dere unge? De færreste ønsker vel at barna sine skal få barn veldig ung, men de fleste tar det vel på strak arm om det skjer.

Anonymous poster hash: 7da07...a83

Just presis!

Jeg unner barna mine barn når de er klar for det og barnefri og mulighet til å etablere seg før den tid kommer. Dessuten klarer jeg ikke helt å se meg selv som bestemor slett ennå. -Men ringer en av dem og forteller at jeg skal bli bestemor kan jeg love deg at jubelen står i taket!

[AnonymBruker]

Det er jo ikke den rareste responsen dersom dere er unge?

Nå nevnte du jo ikke alder - men i så tilfelle kan en jo forstå det.

Anonymous poster hash: 31915...f95

[AnonymBruker]

Når jeg og eksen skulle ha baby var verken farmor, farfar eller mormor særlig begeistret, men det var fordi vi ikke hadde vært sammen så lenge, vi hadde ikke gjort ferdig utdannelsen, hadde ikke kjøpt leilighet/hus osv osv. Men etterhvert som magen vokste begynte alle å glede seg, og når jeg var rundt 7-8 mnd på vei gikk alle tre berserk og kjøpte inn alt mulig av klær og utstyr, vogn osv og etter at han ble født har de vært helt i ekstase, de ELSKER sønnen vår og krangler nesten om hvem som skal få ha han på overnatting neste gang osv.. så når det blir en realitet for farmor at dere skal ha barn så kommer hun nok til å glede seg etterhvert

Anonymous poster hash: fb070...512

[Gjest Eurodice]

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke var overvettes begeistret over å få nyheten om at jeg skulle bli farmor i en alder av 41 år.

Endret 31. august 2013 av Arabella

[Gjest Magdalene]

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke var overvettes begeistret over å få nyheten om at jeg skulle bli farmor i en alder av 41 år.

Det er da ikke rart, for enten var du veldig ung da du fikk barn, ellers var barnet ditt veldig ungt, eller begge deler

[smilo]

Jeg ville ikke blitt begeistret om jeg skulle få høre at jeg skulle bli farmor nå. Men jeg ville nok begynt å glede meg utover svangerskapet uansett.

Forhåpentligvis blir det minst 10 år til jeg får en slik beskjed

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere?

Foreldrene min hoppet ikke i taket når jeg kom hjem, som 18 år, og fortalte at de skulle bli besteforeldre.

Jeg tviler ikke på at de har sagt lignende etter jeg fortalte det, men ting går seg til.

For det andre: har dere sagt det til henne? At du er gravid. Du sier du nettopp har blitt gravid.

For det tredje: Slutt og overanalyser alt. Dette blir litt for dumt. Hun har jo aldri sagt at hun ikke vil bli farmor. Hun har sagt at hun håper dere venter litt. Det er en stor forskjell. På meg så virker det litt som du ikke liker henne fra før når du vrir så voldsomt på ting.

Anonymous poster hash: 289e9...44d

[SmallTalk]

Tja... Nå har hun jo ikke fått beskjeden om at hun skal bli bestemor, så hvordan hun kommer til å reagere kan du jo faktisk ikke vite.

Det er vel ingen som sier høyt at de håper at de kommer til å bli bestemødre snart, selv om de håper aldri så mye, så reaksjonen hennes høres ganske så normal ut i mine ører.

[AnonymBruker]

Jeg har akkurat blitt gravid, har prøvd lenge og dette er vi veldig glad for begge to.

Har ikke tenkt å si noe til nærmeste familie enda, tenker å vente litt med det.

Men så har det seg sann at moren til samboeren min har begynt å rydde og gi bort gamle barneleker og slik. Så hadde noen spurt om hun ikke ville spare på de, for hun kommer nok til å bli bestemor om ikke så alt for lenge... Da reagerte hun med å si: Nei, vettu hva!? Det håper jeg blir en god stund til!

Blir så lei meg av dette Vi som hadde gledet oss til å fortelle om graviditeten

Anonymous poster hash: 9a5d7...f6a

Det er da en helt vanlig ting å gi uttrykk for? Du forventer vel ikke at absolutt alle rundt dere reagerer med uforbeholden lykke? Det kommer nemlig ikke til å skje. Folk har oppdragelse nok til å late som, men denne uforbeholdne lykken er nok ofte foreldrene forbeholdt.

Det å bli besteforeldre signaliserer for mange at de er i ferd med å bli gamle, at barna er skikkelig voksne, at en fase i livet er over, at de må tenke på pensjonsalderen++. De færreste har kun positive assosiasjoner til en ting.

Og som flere sier så betyr det da ikke at hun ikke blir glad på deres vegne (selv om hun eventuelt ikke er glad på egne vegne). Vi er kompliserte vesener, og jeg skulle likt å møte det menneske som er så enkelt sammensatt at h*n ikke evner å både bli glad, trist, nostalgisk, rørt, engstelig (vettskremt) og en hel suppe andre ting ved nyheten om at noen skal ha barn.

Anonymous poster hash: 06978...288

[makkapakka]

farmor blir nok den som blir mest tullerusk når nurket er kommet ut

[AnonymBruker]

Jeg skulle likt å se den mora som ikke jubler over å bli bestemor.

For min egen del håper jeg det blir en god stund til!

Ja da skulle du sett mora til ex`n da vi fortalte det! Hun fikk han som 17 åring, han fylte 25 da ungen vår kom, så vil ikke si det var så veldig ungt heller, jeg ble 23 da ungen ble født. Og reaksjonen hennes var; Uff jeg er for ung til å bli farmor. Og ikke viste hun så mye tegn til glede heller.

Ikke sønnens feil at hun ble ung mor, da må hun forvente at hun blir ung farmor også :S

Ble jo litt bedre når ungen ble født, men hun rann ikke akkurat ned dørene heller.

Gleden var større da hun ble mormor. Møtte på henne ( da var jeg ikke sammen med sønnen lengre) og søstra til ex hadde fått sin førstefødte. Jeg gratulerte henne med nytt barnebarn. Da sa hun: Ja det er kjekt å bli mormor, ikke at det ikke var kjekt å bli farmor, men det er litt ekstra kjekt å bli mormor. Og det presterte hun å si til mora til hennes farmorbarn!! (jeg hadde 2 stk med sønnen hennes) Men ho der har alltid snakket før hun tenker.

Skal det være noe forskjell på mormorbarn og farmorbarn egentlig? Mine foreldre synes det er like kjekt med min brors barn som med mine barn. Ingen forskjell. Barnebarn er vel barnebarn uansett om det er fra en sønn eller datter vel?

Anonymous poster hash: 98c73...b0e

[AnonymBruker]

Det er ikke alle som er overbegeistret for graviditet og unger. Sånn er det bare.

Anonymous poster hash: 6484f...8f6

[Havbris]

Hun sa ikke at hun ikke ønsket å bli farmor. Hun sa at hun håpet at det ble en stund til. Jeg har unge voksne sønner, og jeg håper virkelig at det det blir mange år til de får barn. Mannen min og jeg har fått tilbake tid for oss selv og er så egoistiske at vi håper vi kan få noen år sammen med denne friheten. Men om det kom et barnebarn nå så ville vi selvsagt tatt det vel i mot.

[Gjest Conradine]

Jeg har akkurat blitt gravid, har prøvd lenge og dette er vi veldig glad for begge to.

Har ikke tenkt å si noe til nærmeste familie enda, tenker å vente litt med det.

Men så har det seg sann at moren til samboeren min har begynt å rydde og gi bort gamle barneleker og slik. Så hadde noen spurt om hun ikke ville spare på de, for hun kommer nok til å bli bestemor om ikke så alt for lenge... Da reagerte hun med å si: Nei, vettu hva!? Det håper jeg blir en god stund til!

Blir så lei meg av dette Vi som hadde gledet oss til å fortelle om graviditeten

Anonymous poster hash: 9a5d7...f6a

Du skal ikke ta det så bokstavlig.

Jeg kunne sagt det samme selv - men da det ble en realitet så ble jeg kjempeglad

Besteforeldre på begge sider trør til alt vi kan - alle vil barnets beste og gleder seg .. selv om det kanskje ikke var noen ønsketenkning på forhånd.

[Raven Emerald]

Ja da skulle du sett mora til ex`n da vi fortalte det! Hun fikk han som 17 åring, han fylte 25 da ungen vår kom, så vil ikke si det var så veldig ungt heller, jeg ble 23 da ungen ble født. Og reaksjonen hennes var; Uff jeg er for ung til å bli farmor. Og ikke viste hun så mye tegn til glede heller.

Ikke sønnens feil at hun ble ung mor, da må hun forvente at hun blir ung farmor også :S

Ble jo litt bedre når ungen ble født, men hun rann ikke akkurat ned dørene heller.

Gleden var større da hun ble mormor. Møtte på henne ( da var jeg ikke sammen med sønnen lengre) og søstra til ex hadde fått sin førstefødte. Jeg gratulerte henne med nytt barnebarn. Da sa hun: Ja det er kjekt å bli mormor, ikke at det ikke var kjekt å bli farmor, men det er litt ekstra kjekt å bli mormor. Og det presterte hun å si til mora til hennes farmorbarn!! (jeg hadde 2 stk med sønnen hennes) Men ho der har alltid snakket før hun tenker.

Skal det være noe forskjell på mormorbarn og farmorbarn egentlig? Mine foreldre synes det er like kjekt med min brors barn som med mine barn. Ingen forskjell. Barnebarn er vel barnebarn uansett om det er fra en sønn eller datter vel?

Anonymous poster hash: 98c73...b0e

Akkurat det tror jeg bunner i en forhåpentligvis gammeldags oppfattelse av at døtre er sine mødre nærmest, og at det derfor skal være mer spesielt å bli mormor. Har gjerne noe med at mor og datter deler en erfaring, som menn ikke helt kan forstå.

Men jeg har hørt lignende uttalelser fra andre bestemødre, der jeg vet at de er like glade i alle barnebarna. Det er altså ikke ungene det er noe spesielt med, det er rollen og det båndet man får til datteren, slik jeg har forstått det. Uten at jeg skal si det for sikkert.

Men jeg tror ikke du skal ta det helt som det hørtes ut, jeg tror mer på at farmoren til ungene dine ikke helt klarte å sette ord på hva hun mente. =)

Til TS; jeg tror ikke alle mødre er klare til å bli bestemor, før barna faktisk har kommet i gang med produksjonen. Tror nok det er mange spesielt i dagens samfunn, som føler seg for unge til å bli bestemødre. Men det er ikke det samme som å ikke bli glad når graviditeten er et faktum. =)

[kaprifolen]

Hun sa ikke at hun ikke ønsket å bli farmor. Hun sa at hun håpet at det ble en stund til. Jeg har unge voksne sønner, og jeg håper virkelig at det det blir mange år til de får barn. Mannen min og jeg har fått tilbake tid for oss selv og er så egoistiske at vi håper vi kan få noen år sammen med denne friheten. Men om det kom et barnebarn nå så ville vi selvsagt tatt det vel i mot.

Men hvorfor føler du at det går sånn utover din egen frihet at barna dine får barn? De fleste er jo ikke sammen med besteforeldrene SÅ masse?