3 mnd, gråt

[AnonymBruker]

Hvorfor gråter babyen hver gang den skal sove? Uansett om den legges tidlig, passe, eller sent i seng/vogn.

Har vært sånn lenge. Ser ingen tenner. Ingen fising. Har bæsjet flere ganger. Er mett. Er ikke varm/kald. Samme hva så gråter ungen. Har prøvd white noise og.

Anonymous poster hash: a7361...593

[Gjest Magdalene]

Den trenger vel kroppskontakt da?

[mulberrygal]

Den trenger å gråte litt for seg selv for å lære seg tålmodighet. Har du prøvd å legge babyen når den er trøtt å la den ligge litt å gråte i mørket for seg selv i 5 minutt?

[Gjest Magdalene]

Den trenger å gråte litt for seg selv for å lære seg tålmodighet. Har du prøvd å legge babyen når den er trøtt å la den ligge litt å gråte i mørket for seg selv i 5 minutt?

En baby på tre mnd trenger ikke gråte for seg selv for å lære seg tålmodighet. Hvor har du fått noe så dumt fra?

[Gjest Tekola]

Vi begynte med ordentlig legging rundt tre måneder, hun er snart fire måneder nå. Det har vært litt sutring hver gang, men jeg gir henne smokken, sitter ved senga, stryker litt, synger og viser at jeg er der. Og blir det ordentlig gråt tar jeg henne opp, roer, koser litt og legger henne ned igjen. Noen har bare behov for det, tror jeg, og jeg tror det er viktig å finne ut hva som skal til for at babyen finner roen, i stedet for å begynne med ulike kurer og så videre

[mulberrygal]

En baby på tre mnd trenger ikke gråte for seg selv for å lære seg tålmodighet. Hvor har du fått noe så dumt fra?

Synes ikke det er dumt i det hele tatt. Har det fra min egen baby som er på samme alder. Begynte å bli sliten og sur mot kvelden selv om han var mett, ren bleie, ikke noen fysiske plager som tenner eller vondt noen plass. Han var rett og slett trøtt og klarte ikke å finne roen når andre var tilstede eller det var noe spennende å se på. Så når han begynte å skrike på den måten begynte jeg å legge han på et mørkt soverom så kunne han skrike i noen minutter før han fant roen selv og sovnet. Han blir jo mye mer tålmodig når han lærer seg å roe seg selv ned.

[AnonymBruker]

Jeg tar opp babyen dersom den blir helt hysterisk. Da roer den seg. Men den blir sutrete om jeg ikke får den til å sove også..

Jeg sitter ved siden av og holder hånda, snakker til eller annet for å roe..

Anonymous poster hash: a7361...593

[AnonymBruker]

Synes ikke det er dumt i det hele tatt. Har det fra min egen baby som er på samme alder. Begynte å bli sliten og sur mot kvelden selv om han var mett, ren bleie, ikke noen fysiske plager som tenner eller vondt noen plass. Han var rett og slett trøtt og klarte ikke å finne roen når andre var tilstede eller det var noe spennende å se på. Så når han begynte å skrike på den måten begynte jeg å legge han på et mørkt soverom så kunne han skrike i noen minutter før han fant roen selv og sovnet. Han blir jo mye mer tålmodig når han lærer seg å roe seg selv ned.

En tre mnd baby lærer seg ikke tålmodighet, den gir opp! Synes du det er godt å tenke på at barnet ditt ligger der alene og tror at han er alene? Å la barn skrike er gammeldags og kan være skadelig i den alderen. 5 minutter oppleves som en evighet for en baby!

Anonymous poster hash: c6cda...963

[Gjest pysepusen]

Hun her trenger å koses i søvn, så da gjør vi det Bysser og kysser henne i pannen

[AnonymBruker]

Er ikke det å gjøre seg selv en bjørnetjeneste? Jordmr sa at dersom man venner babyen til byssing, vil den noen ganger ikke godta annet og da sitter man der da.

Men i morges tok jeg opp babyen hele tiden, da den gråt, og stod og vugget. La den ned, gråt igjen og så opp og vugge. Så la jeg den ned i senga. Stod og hadde øyekontakt lenge. Så holdt jeg hånda. Smilte litt og sånn.

Så sovnet babyen. (Men våknet en time etterpå og skulle ha underholdning, og brukte vel en halvtime eller tre kvarter på leggingen).

Anonymous poster hash: a7361...593

[Gjest pysepusen]

Jeg vil ikke si det. Min jordmor sa at man gjør det som skal til for at mor skal få søvn og barnet skal være trygt. Sønnen vår ble også bysset og kost i søvn, men lenge før han var et år var det bare å legge han i senga, si god natt og gå ut De er så bittesmå at de skal få det som de trenger. De gråter jo ikke for å plage oss, de gråter fordi de er utrygge eller noe annet.

[Gjest Magdalene]

Er ikke det å gjøre seg selv en bjørnetjeneste? Jordmr sa at dersom man venner babyen til byssing, vil den noen ganger ikke godta annet og da sitter man der da.

Anonymous poster hash: a7361...593

Å skape et trygt barn, vil jeg ikke si er å gjøre seg selv en bjørnetjeneste

[AnonymBruker]

Å skape et trygt barn, vil jeg ikke si er å gjøre seg selv en bjørnetjeneste

et trygt barn som MÅ ha byssing for å sovne, hver gang? Jo, det er det.

Da kan man ikke ha jobb i allefall

Anonymous poster hash: a7361...593

[Gjest Magdalene]

et trygt barn som MÅ ha byssing for å sovne, hver gang? Jo, det er det.

Da kan man ikke ha jobb i allefall

Anonymous poster hash: a7361...593

De fleste er jo ikke i jobb når de har en baby på 3mnd. Da er det jo baby som er jobben.

Jeg har bysset og dullet så mye det har vært behov for, alikevel har begge barna mine funnet søvnen helt på egenhånd fra de var 5-6mnd.

[AnonymBruker]

De fleste er jo ikke i jobb når de har en baby på 3mnd. Da er det jo baby som er jobben.

Jeg har bysset og dullet så mye det har vært behov for, alikevel har begge barna mine funnet søvnen helt på egenhånd fra de var 5-6mnd.

Mens jeg har bysset og dullet så mye babyen har trengt det fra han var nyfødt, og har nå endt opp med en gutt på 16 mnd som det tar 1-2 timer å legge hver kveld...

Hvorvidt barna selv greier å venne seg av med å bysses i søvn er nok veldig individuelt, jeg har i hvert fall lært litt av hvert om hva som er lurt og ikke lurt å gjøre til neste gang jeg får baby..

Anonymous poster hash: 6583c...92d

[Gjest pysepusen]

Mens jeg har bysset og dullet så mye babyen har trengt det fra han var nyfødt, og har nå endt opp med en gutt på 16 mnd som det tar 1-2 timer å legge hver kveld...

Hvorvidt barna selv greier å venne seg av med å bysses i søvn er nok veldig individuelt, jeg har i hvert fall lært litt av hvert om hva som er lurt og ikke lurt å gjøre til neste gang jeg får baby..

Anonymous poster hash: 6583c...92d

Da hadde jeg gjerne tatt grep for en stund siden. Det er stor forskjell på hva en tre måneder gammel baby behøver, og et lite barn på over et år. Heldigvis er det ikke sånn at det ene eliminerer det andre.

[AnonymBruker]

Da hadde jeg gjerne tatt grep for en stund siden. Det er stor forskjell på hva en tre måneder gammel baby behøver, og et lite barn på over et år. Heldigvis er det ikke sånn at det ene eliminerer det andre.

Vi begynte å "ta grep", som du kaller det, allerede da han var 6-7 måneder, da begynte vi å prøve å kutte ned på byssingen og lære han å sovne selv. Det fungerte særdeles dårlig. Når han ikke ble bysset i søvn hylte og skrek han samme hvordan vi prøvde å få han til å sovne (har prøvd amming til han nesten sovner, opp ned-metoden, legge han i senga og holde en hånd på magen hans og flere andre metoder vi har lest om. Det eneste jeg vi ikke har prøvd er gråtekur, for det er jeg sterkt imot.

Det at vi nå er kommet ned i at leggingen tar 1-2 timer er en STOR forbedring fra de 3-4 timene leggingen ofte kunne ta for bare et par måneder siden. Jeg har i hvert fall innsett at vi gjorde oss en stor bjørnetjeneste ved å bysse og kose han i søvn frem til han var over 6 måneder, og vil definitivt prøve å venne av med dette tidligere med neste barn.

Ved 3 måneders alder er det vel fortsatt ok å bysse i søvn, men jeg ville ikke latt det gå så alt for mange månedene til før jeg ville tenkt at det var på tide å lære barnet å sovne på annet vis.

Anonymous poster hash: 6583c...92d

[solang]

Må man "legge" en baby på 3 mnd? Vi lot babyen sove på armen, el brystet, el i bagen/vuggen i stua helt til vi la oss Selv vi. Ammet endel på kvelden. Dette gjorde vi frem til han var rundt 6mnd og fikk litt bedre rytme. Jeg er for byssing og kyssing og kos. Det viktigste rådet jeg har fått og alltid gir videre: gjør det som funker for dere!!! Gutten var er 2 år og 9 mnd. Han har sovet i midten det siste halve året. Div årsaker til det, men vi fant ut at så lenge alle sov godt på natta og vi ikke hadde problemer med det så gjorde vi det. Nå har vi fått nr 2. Babyen og jeg sover sammen, pappa og guttungen for seg = 4 stk med god søvn. Kyss, byss og kos. Whatever works.

[AnonymBruker]

Må man "legge" en baby på 3 mnd? Vi lot babyen sove på armen, el brystet, el i bagen/vuggen i stua helt til vi la oss Selv vi. Ammet endel på kvelden. Dette gjorde vi frem til han var rundt 6mnd og fikk litt bedre rytme. Jeg er for byssing og kyssing og kos. Det viktigste rådet jeg har fått og alltid gir videre: gjør det som funker for dere!!! Gutten var er 2 år og 9 mnd. Han har sovet i midten det siste halve året. Div årsaker til det, men vi fant ut at så lenge alle sov godt på natta og vi ikke hadde problemer med det så gjorde vi det. Nå har vi fått nr 2. Babyen og jeg sover sammen, pappa og guttungen for seg = 4 stk med god søvn. Kyss, byss og kos. Whatever works.

På et eller annet tidspunkt i løpet av kvelden må jo babyen legges for natten, enten man legger den i 19-20-tiden, eller man legger den når foreldrene selv legger seg. Da min gutt var 3 mnd var det mange, mange uker siden han hadde kunnet sove på armen eller på brystet vårt, dette var han i grunnen bare interessert i de første par ukene han levde. Altså måtte vi finne en måte å få ham til å sovne på (han sovnet aldri av seg selv), og da endte vi med å bysse, siden det funket.

Men vår gutt endte med å bli totalt avhengig av dette, og vi sliter altså fortsatt med ettervirkningene etter det, selv om han nå er snart halvannet år. Jeg forstår at mange har enkle barn som selv greier å venne seg av med byssing når de blir litt større, men jeg har behov for å påpeke at dette slett ikke gjelder alle. For vår del ville det ha hjulpet mye om han hadde lært seg å sovne av seg selv litt tidligere, og jeg kommer derfor til å gå for dette ved neste barn dersom jeg ser at også han/hun er iferd med å gjøre seg avhengig av byssing.

Anonymous poster hash: 6583c...92d

[Mafalda]

Altså, babyer er jo enormt forskjellige, og løsningene for hver familie må jo bli deretter.

Noen barn trenger nok å bysses i søvn, og blir engstelige eller redde når de må ligge for seg selv. Andre kunne ikke brydd seg mindre, og sovner som en stein så lenge de er gode og mette og passe trøtte. Og i tillegg kommer jo dagsformen, om de har vondt i magen eller føler seg dårlig på andre måter, eller er overstimulerte. Veldig vanskelig å si noe generelt om hva som er riktig måte å gjøre ting på, men jeg kan jo si hvordan det har vært for vår frøken på akkurat fire måneder:

For oss har det vært viktig (eller rettere sagt, nødvendig) å unngå en eviglang leggerutine som sliter ut både barn og voksne. Forrige baby var tidlig trøtt og sovnet i seks-sjutiden, denne gangen har vi måttet være mer fleksible på tidspunktet, men jeg har bevisst prøvd å få henne til å sove alene. For å få det til har jeg siden i sommer hver kveld "jaktet" på det riktige tidspunktet- når hun har vært våken i noen timer, fått spist godt, og begynner å glippe fælt med øynene. Da legger jeg henne. Som regel sovner hun da, men noen ganger tar jeg henne opp igjen. Det kommer an på om og hvordan hun skriker.

Ofte er det litt prating eller korte, små skrik og "klaging" før hun sovner. Det overser jeg glatt. Hadde jeg løpt inn og tatt henne opp hadde jeg bare vekket henne mer, og hun hadde blitt misfornøyd og grinete. Andre ganger, derimot, gråter hun. Da lar jeg henne ikke ligge og gråte i mer enn noen minutter- hvis hun ikke viser tegn til å være på nedadgående, er hun tydeligvis lei seg, redd eller har det ubehagelig, og da skal hun selvsagt ikke ligge og gråte.

Men jeg synes i alle fall det er lett å skille på de to typene gråt- den lett irriterte typen som kan oversettes med omtrent "Hei du mamma, jeg er riktignok trøtt og vil sove, men kan du ikke uppe servicenivået litt? Det er så kos med pupp selv om jeg fikk det for 10, 30 og 50 minutter siden, og dessuten er det kjedelig å prate med taket" Ved å overse akkurat den formen for protest er jeg ikke redd for å gjøre henne verken utrygg eller ulykkelig, tvert imot er det bedre for oss alle at jeg ikke responderer. Men når det er snakk om ordentlig gråt, den som betyr omtrent "Mamma, jeg er lei meg, redd, kom og trøst meg", så får hun det hun ber om- og så prøver vi på nytt igjen når hun har roet seg.

Så status for oss nå er at hun sovner greit alene de aller fleste kveldene. Men det er som sagt bare vårt eksempel på hvordan vi har gjort det med akkurat denne babyen. For meg blir det ikke helt riktig å bare slå fast at det er "riktig" eller "galt" å la babyen skrike seg i søvn, eller si at de "må" eller "ikke må" bysses i søvn. Det kommer an på så mye. Men jeg har stor forståelse for at det for mange kan være et mål å ikke måtte gjøre seg avhengig av en bysserutine- om man velger å gjøre det tidligst mulig, eller heller satser på avvenning (og så er det jo de babyene som venner seg av selv, uten så mye mas) må vel vurderes i forhold til den babyen man har- om den er sånn eller slik