Er så usikker på om jeg gjorde riktig

[Gjest Frustrert mann]

Jeg er en mann i 40-årene. Valgte å gå ut av et langt forhold, hvor vi har 5 barn sammen. Måten jeg gjorde det på ser jeg nå ikke var greit. Jeg var utro med en dame både jeg og eksen min kjente fra før. Jeg følte at jeg kjente henne godt, og da forholdet mitt med eksen var blitt kjedelig etter så mange år sammen, trodde jeg at det var best å gå. Med 5 barn er det hektisk til tider, og eksen min satte alt med unger og plikter foran vårt forhold. I alle fall følte jeg det sånn.

Det nye forholdet mitt fungerte ganske greit, selv om hun var ganske annerledes enn eksen min. Var nok litt betatt av det fremmede, tror jeg. Dessuten fikk jeg mye oppmerksomhet, og det smigret meg. Men etter hvert ser jeg jo at kanskje har jeg gjort en dummert. Jeg kjenner jeg savner eksen og det livet vi hadde sammen, men er ikke helt sikker. Det livet jeg lever nå er helt annerledes enn jeg hadde. For her bor det ingen barn, og barna mine vil knapt være med meg. Ting har ikke blitt slik jeg tenkte. Og jeg er usikker på om jeg kommer til å være sammen med hun jeg bor med nå hele livet. Synes det er vanskelig.

Bruddet var tungt for eksen min, mens jeg så enkelt på det og brydde meg lite om hun hadde det jævlig. For jeg var opptatt med hun nye. Men tankene kommer etter hvert. Det virker som det går veldig bra med eksen min. Jeg tror ikke hun har noen ny mann. Hun sa hun kom til å bruke mange år på å finne seg en ny, for hun var så såret over meg.Er usikker på om hun kunne tatt meg tilbake, for jeg har muligens ødelagt alt.

Vet ikke hvorfor jeg nå tviler. Jeg vet at samboeren min ikke er min for alltid. Vi er for forskjellige, og så er det mye styr med henne. Hun er hyper i forhold til eksen min, og jeg tror jeg forelsket meg i henne fordi hun var så annerledes.Eksen er roligere. Det var vel en grunn for at jeg ble forelsket i henne en gang. Men hva gjør jeg? Tror ikke på at noen kan gi meg råd her, men følte for å lufte tankene mine. Vet ikke hva jeg vil heller. Er usikker på alt.

Hvordan skulle jeg eventuelt ha gått frem om jeg snakka med eksen, eller er det bare dumt?

[Gjest LonelyAngel]

Det første du bør gjøre er å klarne litt opp. Vil du være med hun nye, eksen din eller en helt annen?

Hvis du finner ut at du angrer og vil tilbake til eksen er i vært fall første steg å gå i fra hun nye. Desto før, jo bedre.

[AnonymBruker]

Usikkerhet kan gjøre dette med enhver. Det viktigste i sådan stunder, er å tenke på hvorfor man gjorde som man gjorde. Og hva man eventuelt følte i den perioden. Og hvorfor. Anonymous poster hash: 86e0c...42d

[Gjest Eric of Hlathir]

Ingen sympati fra meg.

Du har redet, og nå får du bare ligge.

[AnonymBruker]

Menn er dårlig på å tenke over hva de har, før de har mistet det. Synes det er dumt at du ikke klarte å se før nå hvor bra exen din var. Men det var ditt tap. Håper exen din klarer seg videre alikevell!

Anonymous poster hash: 75bbe...99e

[AnonymBruker]

Gjør det slutt med henne du har nå, og se om du greier å finne tilbake til ex etterhvert. Men først gjør det slutt.

Vet om et par til som hadde voksne barn, der han fant seg ei yngre dame. Var slutt noen år, men så fant de tilbake tilhverandre og er sammen enda. Så alt er mulig.

Anonymous poster hash: b21ed...201

[Gjest Violetta]

Om du prøver å gå tilbake må du innse at du har litt av en jobb foran deg. Du kan ikke bare flytte tilbake, først må du vinne eksens og barnas tillit igjen. Om det i det hele tatt er mulig...

Hva med å bo alene en stund? Kanskje du da får perspektiv på tingene og finner ut av hva du egentlig vil.

[Gjest Gjest]

Nei, herregud!

Du har tatt et valg (mest sannsynlig et dårlig valg..) og har gått videre. Eks-kona di ser ut til å ha det bra nå. Så hvorfor i alle dager tror du at hun vil ta deg tilbake?? Blir du aldri fornøyd? Handler alt i livet ditt bare om deg og dine behov?

Det du hadde har du ødelagt for alltid, det lar seg ikke reparere. Det må du bare innse, og så får du gjøre det beste ut av det livet du nå har valgt foran det du hadde. Det beste du gjør for eks-kona di er å behandle henne med respekt resten av livet - for barna dine sin skyld.

[Steinar40]

Ødelagt alt, er ikke å overdrive i dette tilfellet.

[milco]

Gresset var kanskje ikke så mye grønnere på den andre siden.....

[Gjest Frustrert mann]

Jeg tror jeg har gjort en tabbe. Innser det. For barna er negative til meg og min kone viser meg en kald skulder. Hun er blid og høflig, men virker ovenpå meg, og det ser ut til at hun har det bra. Det som også er sårt er at hun, som var en typisk hjemmets dame, er mye mer ute og aktiv. Før var det barna og aktiviteter, men nå vet jeg hun har fått nye venner utenom de hun hadde før. Hun har mye besøk og blomstrer. Det svir litt for meg, for nå kjenner jeg meg ikke bra. Det har også kommet frem sider ved min nye dame som jeg ikke liker. En ting er at hun er så hyper. Hun er jo høyt og lavt hele tida, og alskens prosjekter pålegger hun meg. Jeg er lei av det der, føler jeg er ferdig med det reset. Hun var også en sterk pådriver for at jeg skulle holde meg iskald overfor eksen min, noe jeg angrer på nå.

Jeg får heller ikke så mye støtte for det jeg har gjort. Selv om ingen sier det rett ut, så merker jeg at de ikke liker det jeg har gjort. Jeg vet at mange viste sympati overfor eksen min, og det skjønner jeg. Jeg får i allefall ikke noe støtte nå. Alle sier at jeg har tatt et valg og at jeg må stå for det, men det er surt allikevel. Kjenner bitterhet, og er redd jeg har gjort mitt livs største feil.

Har ikke råd til å få i meg et hus eller leilighet, så det er ikke bare å flytte fra hun jeg bor med nå.

Jeg er dønn ærlig nå. Jeg vet mange dømmer meg, men det er lov å gjøre feil. Det var bare at jeg nok ikke har tenkt nok på forhånd, eller jeg var i tvil om alt.

[AnonymBruker]

Jeg er en mann i 40-årene. Valgte å gå ut av et langt forhold, hvor vi har 5 barn sammen. Måten jeg gjorde det på ser jeg nå ikke var greit. Jeg var utro med en dame både jeg og eksen min kjente fra før. Jeg følte at jeg kjente henne godt, og da forholdet mitt med eksen var blitt kjedelig etter så mange år sammen, trodde jeg at det var best å gå. Med 5 barn er det hektisk til tider, og eksen min satte alt med unger og plikter foran vårt forhold. I alle fall følte jeg det sånn.

Det nye forholdet mitt fungerte ganske greit, selv om hun var ganske annerledes enn eksen min. Var nok litt betatt av det fremmede, tror jeg. Dessuten fikk jeg mye oppmerksomhet, og det smigret meg. Men etter hvert ser jeg jo at kanskje har jeg gjort en dummert. Jeg kjenner jeg savner eksen og det livet vi hadde sammen, men er ikke helt sikker. Det livet jeg lever nå er helt annerledes enn jeg hadde. For her bor det ingen barn, og barna mine vil knapt være med meg. Ting har ikke blitt slik jeg tenkte. Og jeg er usikker på om jeg kommer til å være sammen med hun jeg bor med nå hele livet. Synes det er vanskelig.

Bruddet var tungt for eksen min, mens jeg så enkelt på det og brydde meg lite om hun hadde det jævlig. For jeg var opptatt med hun nye. Men tankene kommer etter hvert. Det virker som det går veldig bra med eksen min. Jeg tror ikke hun har noen ny mann. Hun sa hun kom til å bruke mange år på å finne seg en ny, for hun var så såret over meg.Er usikker på om hun kunne tatt meg tilbake, for jeg har muligens ødelagt alt.

Vet ikke hvorfor jeg nå tviler. Jeg vet at samboeren min ikke er min for alltid. Vi er for forskjellige, og så er det mye styr med henne. Hun er hyper i forhold til eksen min, og jeg tror jeg forelsket meg i henne fordi hun var så annerledes.Eksen er roligere. Det var vel en grunn for at jeg ble forelsket i henne en gang. Men hva gjør jeg? Tror ikke på at noen kan gi meg råd her, men følte for å lufte tankene mine. Vet ikke hva jeg vil heller. Er usikker på alt.

Hvordan skulle jeg eventuelt ha gått frem om jeg snakka med eksen, eller er det bare dumt?

Det viktigste her er vel neppe forholdet til exen?

Anonymous poster hash: 82567...a4a

[AnonymBruker]

Skal du ha noen som helst mulighet, så må du kutte ut hun nye, og bo alene så du får orden på tankene dine. Det er det som må til om du skal ha mulighet til å "ta den samtalen" der du forteller at du angrer/vil tilbake osv med henne.

Anonymous poster hash: 5a520...288

[jita]

Høres ut som du bare er redd for å være alene. Nå som du ser at ting ikke vil vare med hun nye så savner du tilbake til den gamle, og tryggheten dere hadde. Elsker du exen din eller er det bare en frykt for å bli ensom?. Hvis du ikke er villig til å slå opp med hun nye å bo alene en stund så tror jeg ikke noen ting vil endre seg..

[Gjest Heartbeat]

Har liknende erfaring fra tidligere. Gjorde det slutt med en fordi jeg kjedet meg, han var rolig, snill, ikke så sexgal som meg og ikke så utadvent, vill og sosial som meg.

Jeg trodde jeg valgte rett da jeg dumpet han pga jeg møtte en ny en som var så spennende. Tok ting på sparket, var vill og utadvent som meg. Elsket sex som meg.Slapp av, jeg var ikke utro. Gjorde det slutt med han ene FØR jeg innledet noe forhold til den nye.

Etterhvert angret jeg så mye på avgjørelsen jeg tok.

Innså at jeg falt nok for sjarmen og spenningen til han andre. Så feil kan man ta!

Men jeg var for stolt til å få eksen tilbake. Jeg gjorde det slutt med kjæresten og fant meg en ny som var veldig lik han rolige, bare ENDA bedre

Man lærer så lenge man lever

Ikke gjør samme feil igjen! Man vokser på erfaringene. Jeg vet ikke hva jeg ville ha gjort i din plass, bare forteller min erfaring og at du må tenke gjennom om du vil rippe opp i noe med eksen eller gå videre i livet.

Lykke til

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg har gjort en tabbe. Innser det. For barna er negative til meg og min kone viser meg en kald skulder. Hun er blid og høflig, men virker ovenpå meg, og det ser ut til at hun har det bra. Det som også er sårt er at hun, som var en typisk hjemmets dame, er mye mer ute og aktiv. Før var det barna og aktiviteter, men nå vet jeg hun har fått nye venner utenom de hun hadde før. Hun har mye besøk og blomstrer. Det svir litt for meg, for nå kjenner jeg meg ikke bra. Det har også kommet frem sider ved min nye dame som jeg ikke liker. En ting er at hun er så hyper. Hun er jo høyt og lavt hele tida, og alskens prosjekter pålegger hun meg. Jeg er lei av det der, føler jeg er ferdig med det reset. Hun var også en sterk pådriver for at jeg skulle holde meg iskald overfor eksen min, noe jeg angrer på nå.

Jeg får heller ikke så mye støtte for det jeg har gjort. Selv om ingen sier det rett ut, så merker jeg at de ikke liker det jeg har gjort. Jeg vet at mange viste sympati overfor eksen min, og det skjønner jeg. Jeg får i allefall ikke noe støtte nå. Alle sier at jeg har tatt et valg og at jeg må stå for det, men det er surt allikevel. Kjenner bitterhet, og er redd jeg har gjort mitt livs største feil.

Har ikke råd til å få i meg et hus eller leilighet, så det er ikke bare å flytte fra hun jeg bor med nå.

Jeg er dønn ærlig nå. Jeg vet mange dømmer meg, men det er lov å gjøre feil. Det var bare at jeg nok ikke har tenkt nok på forhånd, eller jeg var i tvil om alt.

Fy faen så jævlig lavmål. En ting er at det kan gå opp for en at man faktisk elsket det man hadde, men du er bare sjalu og misunnelig!! Jævla undermenneske!

Anonymous poster hash: 2e18e...e82

[Ellevill]

Jeg synes du er befriende ærlig, trådstarter. Og at du forteller en ganske klassisk historie. Tror det er mange som går i samme fella, men få tør innrømme det... Så jeg synes du skal ha ros for at du ikke prøver å pynte på noe.

Jeg synes du skal fortelle din eks at du er lei deg for måten du har behandlet henne på, at du innser at du ikke var OK mot henne før/i/etter bruddet. Men å invitere til at dere skal prøve igjen - i tillegg mens du fortsatt bor sammen med din elskerinne - det synes jeg er drøyt og ganske respektløst.

Mener du virkelig at du vil ha henne tilbake, bør du får orden på ditt eget liv og kvitte deg med den nye dama. Etablere deg på nytt, og så se om du og din eks kan finne tilbake til hverandre.

[Gjest Heartbeat]

Fy faen så jævlig lavmål. En ting er at det kan gå opp for en at man faktisk elsket det man hadde, men du er bare sjalu og misunnelig!! Jævla undermenneske!

Anonymous poster hash: 2e18e...e82

Det er naturlig å være sjalu og det er naturlig å feile, dessverre. Han er iallefall ærlig med seg selv, og det tror jeg han kommer langt med.

[Gjest Frustrert mann]

Jeg tror jeg ennå er glad i eksen. Har tanker om at tidsklemma og hverdagen tok oss. Og jeg har ikke så veldig enkelt for å prate. Syns alt gikk unger og mas. Det var aldri tid til oss to. Sex var det sjeldnere av. Hun måtte gjøre ditt og datt først, og så var hun sliten, den samme leksa. Men; jeg har tenkt mye i det siste og veit at jeg kunne vært flinkere hjemme, ser den nå,men som noen over her sier, det er for seint nå. Men så kommer tankene allikevel. For jeg ser på eksen med litt andre øybe og kan se at jeg ikke er feilfri heller. Jeg vet at jeg burde vært flinkere hjemme, deltatt mer med ungene og gitt henne mer oppmerksomhet. Vi burde prata sammen. Jeg er lettere oppgitt her jeg sitter. Har krangla med dama også. Blir ikke bedre av det. Og ikke kan jeg ringe eksen heller. Ungene har sagt at hun aldri vil ta meg tilbake. Hun er visst ferdig med meg, og det er faktisk ondt å kjenne på. For følelsene er der, tror jeg.

PS, Jeg er ikke sjalu eller misnnelig, bare trist og lei. Kjenner sorgen tar meg.

[Gjest Gjest]

Jeg tror jeg ennå er glad i eksen. Har tanker om at tidsklemma og hverdagen tok oss. Og jeg har ikke så veldig enkelt for å prate. Syns alt gikk unger og mas. Det var aldri tid til oss to. Sex var det sjeldnere av. Hun måtte gjøre ditt og datt først, og så var hun sliten, den samme leksa. Men; jeg har tenkt mye i det siste og veit at jeg kunne vært flinkere hjemme, ser den nå,men som noen over her sier, det er for seint nå. Men så kommer tankene allikevel. For jeg ser på eksen med litt andre øybe og kan se at jeg ikke er feilfri heller. Jeg vet at jeg burde vært flinkere hjemme, deltatt mer med ungene og gitt henne mer oppmerksomhet. Vi burde prata sammen. Jeg er lettere oppgitt her jeg sitter. Har krangla med dama også. Blir ikke bedre av det. Og ikke kan jeg ringe eksen heller. Ungene har sagt at hun aldri vil ta meg tilbake. Hun er visst ferdig med meg, og det er faktisk ondt å kjenne på. For følelsene er der, tror jeg.

PS, Jeg er ikke sjalu eller misnnelig, bare trist og lei. Kjenner sorgen tar meg.

Klart du er lei deg, det skulle bare mangle. Du har rotet det til og mistet familien din. Feilen er gjort og kan ikke gjøres ugjort. Og det blir ikke bra å skulle bli familie igjen.

Når du kjenner det som vondest kan du tenke at din eks-kone har hatt det tusen ganger verre. Så at du også kjenner sorg er bare naturlig og faktisk greit. Du kommer over det.