Mange kvinner på samme arbeidsplass....

[Gjest Medisinstudine]

Hei,

Jeg er medisinstudent, og har praksis på et sykehus. Her opplever jeg stadig å bli bevisst motarbeidet av de kvinnelige sykepleierne! Jeg har tatt dette opp med noen av mine medstudiner, og det viser seg at de opplever det på samme måten. Det er særlig sykepleierne som er ca tretti år vi opplever som vanskelige. Det er da snakk om at sykepleierne har et negativt, avvisende kroppsspråk, de unnviker øyekontakt med oss når vi søker kontakt for å be om hjelp, direkte uhøflige opptredener, nekte å være behjelpelige, utsette og/eller utføre tjenester særs langsomt for oss.

Jeg har opplevd å bli behandlet så uhøflig og respektløst at jeg har måttet løpe på do for å skjule tårene mine!!!!

For ordens skyld vil jeg legge til at jeg (og de andre jentene jeg studerer med - vi er i midten av tjueårene) er veldig påpasselige med å oppføre oss ydmykt og høflig når vi er ute i praksis. Vi er absolutt ikke "arrogante, selvopptatte legestudenter" og nøye med å passe på å ikke bli oppfattet sånn!! Dessuten er jeg ganske sjenert :oops: - og jeg mistenker at noen av sykepleierne merker dette fort, og nærmest "utnytter" situasjonen....

Kjæresten min trøster meg med at på større arbeidsplasser der mange kvinner er samlet på en plass, vil det fort oppstå "gnisninger". Ikke alle unge kvinner synes det er greit å ha en yngre kvinne "over seg" i hierarkiet, og kan oppføre seg usympatisk pga dette. Litt sånn "du skal ikke komme her og tro du er noe -- Jeg skal nok sette deg på plass, ja"-stilen.

*Noen som har lignende erfaringer på sine arbeidsplasser?

*Noen som har synspunkter på dette? Råd/tips til meg om hvordan jeg bør takle slike situasjoner?

Jeg er så konfliktsky, men er redd det vil komme til et pkt der jeg blir nødt til å sette ned foten, for å få respekt. Hva mener dere?

Takknemlig for tilbakemeldinger på dette innlegget! :-)

[Gjest Poirot]

Ikke alle unge kvinner synes det er greit å ha en yngre kvinne "over seg" i hierarkiet, og kan oppføre seg usympatisk pga dette. Litt sånn "du skal ikke komme her og tro du er noe -- Jeg skal nok sette deg på plass, ja"-stilen.

Det samme har jeg opplevd på et kjøkken der en kvinne i 30-årene ble ny sjef. Hun ble motarbeidet av nesten alle de andre kvinnene på gølvet (assistentene), som var opptil 60 år, slev om hun var både hyggelig og flink. Tilslutt sluttet hun. De tålte rett og slett ikke å ta imot otrder fra henne og var skikkelig ille mot henne. Jeg var sjokkert!

[Skusla]

Har ikke selv opplevd det men vet om mange, både legestudiner og sykepleistudenter som har opplevd det samme.

Det er enkelte som ikke tåler at yngre kvinner er " over " dem i hierarkiet.

Det eneste jeg kan foreslå for deg er at du setter deg i respekt.

Neste gang de gjør noe sånn mot deg, så si fra- vær høfflig, men bestemt å si at dette finner du deg ikke i.

Det eneste som hjelper i slike situasjoner tror jeg- å det som mest sannsynlig hender er at du får mer respekt av det.

Mulig de blir satt ut med det samme, men jeg tror du har alt å vinne på det...

[Gjest Ikke ansatt for DEM]

Hei!

Jeg vet ikke helt hvorfor ting blir slik som her når det er kvinnedominert på arb.plassen. Men jeg har hørt endel om dette.

Det jeg derimot vet, er at det antakelig er lettere å både få respekt og å sette seg i respekt, på en arbeidsplass bestående av begge kjønn- helst noe nær 50/50.

Uansett, det beste er nok å være litt jernkvinne her. Tror KLARHET, ÅPENHET, ÆRLIGHET, DIREKTEHET : SI TING RETT UT- hjelper.

Men det kan være litt vanskelig hvis man ikke har så mye erfaring i arbeidslivet. På den annen side, hvis man har sosial erfaring (uansett fra hvor) fra familien, venner osv. skal allmenn fornuft hjelpe.

Prøv å skrive ned alle situasjonene du ikke liker og alt som blir sagt. Kartlegg arbeidsplassen hjemme på papir med navn og tegn menneskene. Tegn piler og kartlegg hvordan "systemet" (det psykiske) virker der.

Tror ikke du skal forsøke å FÅ dem ti lå like deg og forsøke å være så ydmyk...nei, kvinner kan være kvinner verst.

Snakk/tenk sak og fag, ikke person. Husk hva damene der faktisk sier- og forhold deg kun til det. Drit i skjulte budskap, latter, knis, og blikk.

Vær konsekvent, åpen, hold deg til den jobben du skal gjøre og ikke noe mer enn det. Ikke lag klikker og allianser.

Ikke spekuler i hvorfor de er som de er. Forhold deg til at du skal lære en jobb, og bruk de andre bare til nødvendige ting. Forhold deg til pasientene og lærebøkene dine, samt veiledere og slikt. Drit faen i hv andre måtte tro/spekulere i.

Vi har bare ett liv. Bruk det til faglig kompetanse og til dine pasienter. Det er dem som skal ha nytte av deg. Du er ikke der for å jobbe med sykepleierne: dem skal du bare forhodle deg til på en profesjonell og faglig måte. Hvis DE ikke klarer det, er ikke det noe DU skal gå rundt og gruble på. Ok? Hør på din samboer og støtt deg på venner og familie. Andres helvete behøver ikke bli ditt. Og: glem aldri å fokusere på pasientene dine. La aldri andre ansatte TA oppmerksomheten fra deg.

Du får ta deg litt sammen og lære underveis. Lykke til!

[Gjest Malama]

Kvinner er kvinner verst...

Der jeg jobber er det også svært få menn, og det faktum at jeg er ung, og har utdannelse, det er ikke allit like populært. For da kommer jo jeg, ungjenta, inn og tjener mer enn noen av dem som har jobbet der lenge. Og "stiger i gradene", via arbeidsoppgaver, og deeeeet skal man ikke gjøre, ikke komme her og komme her nei.

Men jeg vet ikke jeg, om det hadde vært lettere om det var middelaldrede menn jeg jobbet med... En godt voksen mann som jobber der omtaler jo meg som "jenta", som om jeg var en liten unge....

Hev deg over det, ikke la deg synke til deres nivå. Sett deg i respekt som Skusla sier.

[Gjest Anonymous]

Jeg er sykepleier. Jobbet på sykehus i mange år. På en medisinsk avd. Er i 30 årene. Kjenner meg ikke igjen i problemstillingen. Føler at samarbeidet med medisinstudenter/turnusleger er godt.

Som medisinstudent/turnuslege har man ofte ikke så lang arbeidserfaring. Det kan vi heller ikke forvente. Synes likevel de er utrolig dyktige. Det er en ansvarsfull og vanskelig jobb. Det kan gjelde liv eller død. Derfor viktig å ta de riktige beslutningene. Har opplevd at turnuslegen til tider er usikker ift utredning/diagnostisering. Da ser jeg ingen grunn til at sykepleiere med bred erfaring kommer med forslag. (Selv om vi er under dere i hierarkiet.) Vi må jo jobbe tverrfagelig for å yte best mulig behandling til pasienten. Min erfaring er at både medisinstudenter/turnusleger, og også leger med lang erfaring, ser på dette samarbeidet som verdifullt. Viktig å vise gjensidig respekt uansett tittel.

Håper ikke du mistolker interessen for å hjelpe som nedlatende. Det er faktisk godt ment. Godt samarbeid og godt arbeidsmiljø er en forutsetning for god behandling. At du er kvinne tror jeg bare er positivt. Personlig har jeg veldig god erfaring med kvinnelige leger.

Lykke til videre i din utdannelse og ditt yrke.

[Gjest Anonymous]

Glemte å si at kjemien ikke alltid stemmer med alle kolleger (uansett tittel). Vi må likevel være så profesjonelle at vi ikke lar dette påvirke oss. Vi må være i stand til å skille mellom fag og person.

Hvis det likevel skulle utarte seg til et problem synes jeg man bør ta det opp på en høflig og saklig og konstruktiv måte. Gjerne med den det gjelder umiddelbart etter situasjonen. Profesjonsstrid bringer ikke noe godt med seg for noen parter.

[Gjest Anonymous]

(Ble visst veldig engasjert nå. Må bare legge til en ting til.) Synes du skal ta en prat med en erfaren lege, som er empatisk og dyktig på mellommenneskelige forhold, og som du har tillit til. Forklare hvordan du føler det og få noen gode råd. Ville da generalisert og ikke navngitt spesielle sykepleiere eller avdelinger. Ville også presisert overfor denne legen at dette er en fortrolig samtale mellom dere og at du ønsker konstruktive løsninger. Viktig å unngå en profesjonsstrid.

Hvis det gjelder sykepleiere generelt og ikke enkeltpersoner, vil jeg foreslå at problemstillingen blir tatt opp på et personalmøte. Dette er jo kjempeviktig å finne en god løsning på.

[Gjest medisinstudine]

Hei :-)

Tusen hjertelig takk for så mange fine, konstruktive tilbakemeldinger! Det er fint å lese at jeg ikke er "eneste i verden" som opplever dette. Også er det fint å få så fine ideer til hvordan jeg bør forholde meg til problemet.

Jeg har lyst å kommentere innlegget til "gjest" som skrev "ikke ansatt for DEM". Tusen takk! Veldig bra innlegg - jeg tror du har rett i at jeg må bli tøffere, men det kommer nok litt med arbeidserfaring også. Du har rett i at jeg må fokusere på min jobb, og på pasientene selvsagt, og ikke bruke energi på "skjulte budskap" fra sykepleierne. Heldigvis er jeg absolutt ikke "klikker og allianse" typen....

Jeg har også lyst å kommentere innlegget fra sykepleieren: tusen takk! Det er kjempeviktig for meg å få presisere at de allerfleste sykepleierne jeg har truffet, er kjempehyggelige og svært samarbeidsvillige. Jeg har absolutt ingen problemer med å samarbeide tverrfaglig med sykepleiere, tvert imot! Jeg er svært ydmyk til min lille sykehuserfaring, sammenlignet med sykepleiernes brede erfaring, og tar gjerne og med glede (og lettelse ) imot råd og veiledning fra de.

Det er nettopp fordi jeg har hatt så mange positive erfaringer med sykepleiere, at jeg ble så sjokkert over å bli behandlet så annerledes i akkurat denne ene avdelingen jeg har praksis på nå.......forskjellen er så merkbar og overraskende!

For å være litt konkret, så blir det vanskelig for meg å gjøre en god jobb for pasienten, når sykepleiere sukker tungt og himler med øynene i påsyn av pasienten, over å skulle analysere en blodgass for meg. (som er en akutt prosedyre) Eller når jeg må vente en halvtime for å få hjelp til å løfte opp en pasient, så jeg får undersøkt ham ordentlig....fordi "sykepleierne er opptatt for øyeblikket" samtidig som jeg ser det sitter tre sykepleiere og ser på tv på personalrommet.....

Jeg må nok bli tøffere -samtidig som jeg passer på å være snill!

[Gjest Anonymous]

Jeg opplevde noe av det samme som advokatfullmektig. Nyutdannede kvinnelige advokatfullmektiger er ikke dem som sekretærene er mest arbeidsvillige overfor...