Faren min sa at han elsker meg

[AnonymBruker]

Jeg sendte nettopp en natta-melding til min far hvor jeg skrev at jeg elsker han. Han svarte med: "Natta snuppa, elsker deg også" og nå sitter jeg her og gråter. Han har aldri sagt at han elsker meg før nå(rettere sagt; han skrev det...). Er dette vanlig? Sier fedrene deres at de elsker dere? Jeg er 15 år forresten

Anonymous poster hash: b3c78...cdd

[Avalon]

Nei, ingen av mine foreldre har noen gang sagt at de er glade i meg, eller elsker meg.

Men, jeg håper at det er flere foreldre som sier det til barna sine, enn dem som ikke sier det!

[AnonymBruker]

Min pappa sier at han er glad i meg. Vi bruker ikke ordet elske i min familie og det er helt greit. Vi er heller ikke så flinke til å si høyt at vi er glade i hverandre, men vi viser det mer med små gjennomtenkte gaver og handlinger. Han viser at han elsker meg med å stille opp og hjelper mye. Vet at jeg alltid kan stole på at han stiller opp. Kanskje akkurat derfor er det viktigere for meg at det vises i handling enn at det sies. Min mann har mer behov for at det sies så han kommer nok fra en familie hvor de var flinkere til å si det.

Men ordet elske bruker vi altså ikke

Anonymous poster hash: dfa64...57a

[Gjest Keikolina]

Nei, har aldri sagt de er glad i meg heller. Du er heldig

[Kelsier]

Så koselig Jeg er av den oppfattelsen av at det varierer veldig fra familie til familie. I min familie sier vi det til hverandre hele tiden. En venninne av meg har aldri sagt det til noen (ikke engang familie) noen gang.

[AnonymBruker]

Hvorfor gråter du?

Anonymous poster hash: 71405...061

[AnonymBruker]

Min pappa sier at han er glad i meg. Vi bruker ikke ordet elske i min familie og det er helt greit. Vi er heller ikke så flinke til å si høyt at vi er glade i hverandre, men vi viser det mer med små gjennomtenkte gaver og handlinger. Han viser at han elsker meg med å stille opp og hjelper mye. Vet at jeg alltid kan stole på at han stiller opp. Kanskje akkurat derfor er det viktigere for meg at det vises i handling enn at det sies. Min mann har mer behov for at det sies så han kommer nok fra en familie hvor de var flinkere til å si det.

Men ordet elske bruker vi altså ikkeAnonymous poster hash: dfa64...57a

Kjenner meg tildels igjen i dette.

Men jeg bruker ordet "elske" selv ovenfor egne barn i noe grad....

Jeg ville også blitt veldig rørt og felt en tåre over en slik kjærlighetserklæring fra Pappa'en min. Og jeg er over 40!

Anonymous poster hash: 36bb9...bd0

[Gjest Mrs. Random Nick]

Jeg kan ikke huske at de har sagt at de elsker meg, men min mor har vært flink med å si at hun er glad i meg. På nyttårsaften for ikke så mange år siden (jeg var over 20) overrasket hun meg med et kyss på kinnet (vi er ikke så veldig kosemose-mennesker egentlig).

[AnonymBruker]

Min mor strekker seg til "pass på deg selv, du vet hvor vi er" ellers tror jeg "glad i deg" kanskje kan ha blitt nyttet uten at jeg kan huske det..

Anonymous poster hash: b3ac7...0b0

[AnonymBruker]

Pappa sier han er glad i meg titt og ofte, mamma skrev det i et kort en gang. Hun er verdens beste mamma men det der er hun ikke god på Har sagt til mine barn at jeg er glad i dem og elsker dem fra dag en. Det samme gjør mannen, vil at det skal være en naturlig ting å si til ungene

Anonymous poster hash: 2c1ce...bcf

[Capricorn]

Fortsett sånn begge to! Min far og jeg sa det ikke til hverandre før han lå på dødsleie

[Gjest Violetta]

Jeg synes det er viktigere å vise det enn å si det. For meg virker det litt enkelt og påtatt åsi at jeg elsker noen i familien.

[Capricorn]

Jeg synes det er viktigere å vise det enn å si det. For meg virker det litt enkelt og påtatt åsi at jeg elsker noen i familien.

Det er jeg helt enig i. Mye viktigere å vise det, men det koster så lite å si det også. Bedre enn å angre den dagen det er for sent.

[AnonymBruker]

Pappa sa ofte at han var glad i meg, og at han elsket meg, men det var meningsløse ord.

Jeg skulle heller ønske at han viste det gjennom handling.

Til trådstarter.

Hvorfor ble du så beveget av meldingen?

Visste du ikke at han var glad i deg, eller var det fordi han sa det høyt for første gang?

Anonymous poster hash: 40804...811

[Gjest Naria]

Ingen av foreldrene mine har noen gang sagt at de elsker meg, og jeg har heller aldri sagt det til dem.

Det er først de senere årene begge foreldrene mine har begynt å si de er glad i meg og nå er jeg voksen. I barndommen ble det vel sagt bare et par ganger.

Edit: Det sies forresten ikke. Det skrives vel på tekstmeldinger og slike ting.

Endret 30. august 2013 av Naria

[AnonymBruker]

i vår familie er det vanlig å si "glad i deg". men jeg kommer til å si til mine fremtidige barn at jeg elsker de så ofte jeg kan egne barn må jo være den største kjærligheten som finnes, så hvorfor ikke vise det

Anonymous poster hash: 79626...25c

[Brunhilde]

Jeg synes det er viktigere å vise det enn å si det. For meg virker det litt enkelt og påtatt åsi at jeg elsker noen i familien.

For noe tull! Det ene utelukker da ikke det andre!

Her i huset viser vi med både handling og ord at vi er glad i hverandre, og jeg har alltid sagt til barnet mitt at jeg er glad i det! Selv nå*n er voksen sier vi ofte "glad i deg" til hverandre.

Vi viser også at vi bryr oss, med klemmer og omtanke, men jeg tror altså det er viktig å si høyt også!

Til ts: Heldige du som har en pappa som tør å si at du betyr noe for ham!

[Gjest Violetta]

For noe tull! Det ene utelukker da ikke det andre!

Her i huset viser vi med både handling og ord at vi er glad i hverandre, og jeg har alltid sagt til barnet mitt at jeg er glad i det! Selv nå*n er voksen sier vi ofte "glad i deg" til hverandre.

Vi viser også at vi bryr oss, med klemmer og omtanke, men jeg tror altså det er viktig å si høyt også!

Til ts: Heldige du som har en pappa som tør å si at du betyr noe for ham!

Tull? For meg er det slik. Kanskje ikke for deg. Og hvor skrev jeg at det ene utelukker det andre?

Klart man sier at man er glad i hverandre, men man må i tillegg vise det for at det skal ha noen betydning.

For meg er det mer naturlig å si til mitt barn og mine foreldre at jeg er glad i dem enn at jeg elsker dem. Det siste sier jeg til kjæresten.

Så får du bare mene at det er tull. Dine meninger betyr ingenting for meg, det som betyr noe er at mine nærmeste vet at jeg bryr meg om dem.

[Adrianne]

Jeg sier kun 'jeg elsker deg' til mannen min. Til barna mine og andre som betyr mye for meg, sier jeg 'glad i deg'. Det betyr ikke at jeg er mindre glad i barna mine enn mannen min Det er bare slik det føles naturlig for meg.

Mamma brukte å si at hun var glad i meg, men pappa sliter mer med dette. Han viser det mer med handlinger. Hvis jeg sier 'jeg er glad i deg' til pappa, så får jeg et brummende 'samme her' i retur

[Anciol]

Pappa pleier å stryke meg over håret og kalle meg veslejenta si selv om jeg er 30, men han har aldri sagt at han elsker meg!