Tilfeldige gaver

[AnonymBruker]

Vet ikke om dette er rett forum, gjerne flytt tråden hvis den hører hjemme et annet sted

Jeg har lurt litt på dette med tilfeldige gaver, eller overraskelser i det siste. Altså gaver som dukker opp utenom jul og bursdag, evt andre spesielle begivenheter. Har en kompis som til stadig overrasker meg med små ting. Kan være alt fra en bok eller et blad han tror jeg vil like til en sjokolade som fikk ham til å tenke på meg. Siden vi treffes flere ganger i mnd begynner det å bli endel, og han er også en sånn en som alltid vil spandere kaffe, middag, kino, etc - jeg må nesten krangle meg til å få betale for ham innimellom Jeg har selv gitt ham gaver til jul og bursdag, samt at jeg kjøpte med noe godteri til ham som ikke selges her hjemme da jeg var på sommerferie, men sånn i det store og det hele er det jo langt flere ting fra ham til meg. Han er også typen som sender melding hver gang han ser noe som får ham til å tenke på meg, feks en morsom youtube-video, memes eller en artikkel på nett han tror jeg har interesse av.

Så, jeg tenker - jeg er ikke vant med smågaver sånn i det daglige, og pleier stort sett å gi vennene mine ting til jul, bursdag og kanskje små "sommergaver" hvis jeg snubler over noe jeg tror de vil like mens jeg er på ferie. Jeg synes det er veldig koselig av ham, og jeg setter veldig stor pris på det jeg har fått (han er faktisk spot on på alt han har gitt meg så langt, jeg er ganske imponert) men jeg blir litt usikker på akkurat hvordan dette fungerer, og det føles så kunstig å kjøpe noe random til ham bare fordi jeg fikk en god bok sist vi møttes.

Noen innspill/tanker? Er det feks noen her som gjerne gir små gaver til venner helt uten grunn? Tenker dere at dere gjerne vil det skal gå begge veier, eller er det mest gleden av å gi? Som sagt, jeg synes det er kjempekoselig og jeg er veldig takknemlig, men jeg er bare så redd for å si eller gjøre noe kleint siden jeg ikke helt forstår gavekulturen til kompisen min

Anonymous poster hash: aa809...fb1

[AnonymBruker]

Han tenker mye på deg, må jeg si Mitt tips er at han er forelsket.

Er vel ikke normalt å betale alt av kino, middag, kaffe hver gang i tillegg til å komme med masse smågaver. Men hva vet jeg...

Anonymous poster hash: 342a7...85d

[AnonymBruker]

Tja. Hender ikke så ofte, men ser jeg noe å tenker "den er SÅ Kari/Per/Nils!" så kjøper jeg gjerne det om det ikke er for dyrt, selv om det verken er bursdag eller jul.

Forventer ingenting tilbake, og håper ikke de tror det. Jeg gir kun for gleden av å gi noe jeg føler er skikkelig "dem" :-) (og er det ikke for lenge til bursdag/jul så sparer jeg den tingen til den anledninga)

Anonymous poster hash: 80ac2...f39

[Gjest Mrs. Random Nick]

Det var omtrent slik mannen min var i den "verste" forelskesfasen Jeg tror han har et godt øye til deg.

[Trollmortil3]

For meg hørest det ut som han er forelsket i deg

[AnonymBruker]

Tja. Hender ikke så ofte, men ser jeg noe å tenker "den er SÅ Kari/Per/Nils!" så kjøper jeg gjerne det om det ikke er for dyrt, selv om det verken er bursdag eller jul.

Forventer ingenting tilbake, og håper ikke de tror det. Jeg gir kun for gleden av å gi noe jeg føler er skikkelig "dem" :-) (og er det ikke for lenge til bursdag/jul så sparer jeg den tingen til den anledninga)

Anonymous poster hash: 80ac2...f39

TS her. Jeg pleier også å kjøpe ting hvis jeg ser noe som bare er perfekt for noen av vennene mine, men jeg sparer det til bursdag eller jul som regel. Men egentlig er det jo veldig koselig med små ting sånn helt utav det blå, jeg føler at han virkelig setter pris på meg, og jeg tror nok han er som deg, at han ikke forventer noe tilbake Synes du det er rart eller kunstig dersom venner av deg gjør det samme tilbake, dersom de ikke er den "typen" liksom? Det hender ofte jeg ser ting jeg har lyst til å gi ham, men lurer på om det blir kleint hvis jeg begynner med dette nå, sånn helt utav det blå

Han tenker mye på deg, må jeg si Mitt tips er at han er forelsket.

Er vel ikke normalt å betale alt av kino, middag, kaffe hver gang i tillegg til å komme med masse smågaver. Men hva vet jeg...

Anonymous poster hash: 342a7...85d

Det var omtrent slik mannen min var i den "verste" forelskesfasen Jeg tror han har et godt øye til deg.

For meg hørest det ut som han er forelsket i deg

Oi, såpass Jeg hadde egentlig utelukket den muligheten, han virket kanskje litt småinteressert i starten da vi ble kjent, men etter et år har vi vært bare venner uten at han har tatt initiativ til noe mer, så jeg slo det fra meg. Han er nå en av mine nærmeste venner så det står jo sånn sett litt på spill ifall det skulle bli skjærings. Ifht spanderinga vet jeg at han er veldig strengt oppdratt hjemmefra til å alltid være "gentleman", og han argumenterer også med at han er i full jobb med god lønn mens jeg er student, og han synes ikke det er rettferdig at jeg skal betale like mye. Noen ganger bruker han også det at det var han som spurte om å finne på noe, og da er det naturlig for ham å spandere, osv. Problemet er bare at det er så godt som alltid han som inviterer, fordi han jobber veldig mye og det er lettere for meg å tilpasse timeplanen min etter hans enn omvendt. Alternativet er at jeg sender melding med "hei, har du lyst til å bli med på kino i morra, onsdag, fredag, lørdag eller en dag neste uke eller uka etter, eller kanskje i oktober?"

Jeg synes igrunn det er greit om det er hver sin gang, det er det jeg pleier å gjøre når jeg er ute med venninner og sånn, og jeg ser ikke noen grunn til at det skal være annerledes bare fordi han er mann.

Jeg kjenner bestekompisen hans ganske godt, så jeg har spurt litt om hvordan han er med andre venner, og ifølge kompisen er det slik at dersom han blir invitert på middag hos kompisen og dama tar han alltid med en flaske vin eller tilbyr å stille med dessert, feks - som vel egentlig er ganske vanlig? Han er også veldig flink med å finne perfekte julegaver osv, men kompisen hadde ikke opplevd å få gaver "tilfeldig", og han pleier ikke automatisk å spandere på kompiser når de er ute. Han har ingen andre veldig nære venninner, så jeg vet ikke om det er annerledes med jenter generelt eller meg spesielt?

Er det noen diskret måte å finne ut om han har mer enn vennskapelige interesser uten å spørre rett ut? Jeg tror det kan bli skikkelig ubehagelig stemning dersom jeg spør rett ut, uansett fall - han er veldig sjenert, og det virker som at han er ganske reservert ifht å snakke om følelser, osv.

Anonymous poster hash: aa809...fb1

[AnonymBruker]

Hm. Generelt gaver i små doser er jo koselig.

Når det blir mange, samt også småting som bare minner om en person og han føler han må fortelle deg om det hver gang, så virker det en smule creepy.

Han prøver ikke å drysse deg ned med gaver for at du skal underbevisst bare vasse rundt med ting og tang fra ham og tenke på han så ofte som mulig da? Eventuelt få dårlig samvittighet(!) fordi det er så mange gaver og spanderinger, slik at det minste du kan gjøre er å tilbringe tiden og oppmerksomheten din med han?

Det skal og sies, at generelt sett, så betyr det mye mer for en person å GI en gave, enn å MOTTA en.

Så sånn sett, kan det jo være han er en smule egoistisk og stadig dyrker akkurat denne følelsen?

Gaver generelt, en flaske vin på besøk, en pose chips på filmkveld, spandere mat i ny og ne, julegaver.
Den slags er normalt, men når det blir i overkant av noe, er det som regel en grunn for det også.

Anonymous poster hash: 1c2e4...f1c

[Gjest Gjest]

Han høres ut som en fin fyr.

Du får gjøre det samme som han gjør, kjøpe noe personlig, noe som kanskje sier mer enn ord. Så skjønner han nok...

[Gjest Elseby13]

Han er bare interessert i vennskap? Trokke det, jenta mi. Fyren vil i buksa på deg, men bruker den mer langtekkelige "venner-først-metoden".

[kaprifolen]

Vet ikke om dette er rett forum, gjerne flytt tråden hvis den hører hjemme et annet sted

Jeg har lurt litt på dette med tilfeldige gaver, eller overraskelser i det siste. Altså gaver som dukker opp utenom jul og bursdag, evt andre spesielle begivenheter. Har en kompis som til stadig overrasker meg med små ting. Kan være alt fra en bok eller et blad han tror jeg vil like til en sjokolade som fikk ham til å tenke på meg. Siden vi treffes flere ganger i mnd begynner det å bli endel, og han er også en sånn en som alltid vil spandere kaffe, middag, kino, etc - jeg må nesten krangle meg til å få betale for ham innimellom Jeg har selv gitt ham gaver til jul og bursdag, samt at jeg kjøpte med noe godteri til ham som ikke selges her hjemme da jeg var på sommerferie, men sånn i det store og det hele er det jo langt flere ting fra ham til meg. Han er også typen som sender melding hver gang han ser noe som får ham til å tenke på meg, feks en morsom youtube-video, memes eller en artikkel på nett han tror jeg har interesse av.

Så, jeg tenker - jeg er ikke vant med smågaver sånn i det daglige, og pleier stort sett å gi vennene mine ting til jul, bursdag og kanskje små "sommergaver" hvis jeg snubler over noe jeg tror de vil like mens jeg er på ferie. Jeg synes det er veldig koselig av ham, og jeg setter veldig stor pris på det jeg har fått (han er faktisk spot on på alt han har gitt meg så langt, jeg er ganske imponert) men jeg blir litt usikker på akkurat hvordan dette fungerer, og det føles så kunstig å kjøpe noe random til ham bare fordi jeg fikk en god bok sist vi møttes.

Noen innspill/tanker? Er det feks noen her som gjerne gir små gaver til venner helt uten grunn? Tenker dere at dere gjerne vil det skal gå begge veier, eller er det mest gleden av å gi? Som sagt, jeg synes det er kjempekoselig og jeg er veldig takknemlig, men jeg er bare så redd for å si eller gjøre noe kleint siden jeg ikke helt forstår gavekulturen til kompisen min

Anonymous poster hash: aa809...fb1

Jeg er en sånn som vennen din, og selv om jeg 97% av tiden bare er glad for å gjøre andre glad, så skal jeg innrømme at jeg ofte finner det litt sårt når jeg tenker etter og oppdager at det bare går en vei med noen.

Jeg synes du virker snill og søt som engasjerer deg i hvordan du kan gjøre gjengjeld, så ikke bli lei deg, men jeg må bare spørre:

Hvis dette er en du omgås jevnlig, så burde du jo etterhvert ha klart å lytte nok til å få med deg noe han liker?! Og da gjelder det faktisk bare å engasjere hodet ditt såpass i medmennesket ditt at du gidder å gjøre noe med det!

[AnonymBruker]

Vet ikke om dette er rett forum, gjerne flytt tråden hvis den hører hjemme et annet sted

Jeg har lurt litt på dette med tilfeldige gaver, eller overraskelser i det siste. Altså gaver som dukker opp utenom jul og bursdag, evt andre spesielle begivenheter. Har en kompis som til stadig overrasker meg med små ting. Kan være alt fra en bok eller et blad han tror jeg vil like til en sjokolade som fikk ham til å tenke på meg. Siden vi treffes flere ganger i mnd begynner det å bli endel, og han er også en sånn en som alltid vil spandere kaffe, middag, kino, etc - jeg må nesten krangle meg til å få betale for ham innimellom Jeg har selv gitt ham gaver til jul og bursdag, samt at jeg kjøpte med noe godteri til ham som ikke selges her hjemme da jeg var på sommerferie, men sånn i det store og det hele er det jo langt flere ting fra ham til meg. Han er også typen som sender melding hver gang han ser noe som får ham til å tenke på meg, feks en morsom youtube-video, memes eller en artikkel på nett han tror jeg har interesse av.

Så, jeg tenker - jeg er ikke vant med smågaver sånn i det daglige, og pleier stort sett å gi vennene mine ting til jul, bursdag og kanskje små "sommergaver" hvis jeg snubler over noe jeg tror de vil like mens jeg er på ferie. Jeg synes det er veldig koselig av ham, og jeg setter veldig stor pris på det jeg har fått (han er faktisk spot on på alt han har gitt meg så langt, jeg er ganske imponert) men jeg blir litt usikker på akkurat hvordan dette fungerer, og det føles så kunstig å kjøpe noe random til ham bare fordi jeg fikk en god bok sist vi møttes.

Noen innspill/tanker? Er det feks noen her som gjerne gir små gaver til venner helt uten grunn? Tenker dere at dere gjerne vil det skal gå begge veier, eller er det mest gleden av å gi? Som sagt, jeg synes det er kjempekoselig og jeg er veldig takknemlig, men jeg er bare så redd for å si eller gjøre noe kleint siden jeg ikke helt forstår gavekulturen til kompisen min

Anonymous poster hash: aa809...fb1

Kanskje du skal slutte å utnytte en åpenbart foreelsket mann?

Anonymous poster hash: 43555...e76

[AnonymBruker]

Om du er interessert så synes jeg du må flørte med fyren er jo rimelig opplagt at han liker deg. Er jo fint at du får gaver, men om du bare er intetessert i han som venn så synes jeg det er dårlig gjort å la han holde på. Handler ikke bare om pengene, og er han forelsket så er det ikke lett for han å tenke hva som er lurest.

Anonymous poster hash: 6cd37...c25

[AnonymBruker]

Hm. Generelt gaver i små doser er jo koselig.

Når det blir mange, samt også småting som bare minner om en person og han føler han må fortelle deg om det hver gang, så virker det en smule creepy.

Han prøver ikke å drysse deg ned med gaver for at du skal underbevisst bare vasse rundt med ting og tang fra ham og tenke på han så ofte som mulig da? Eventuelt få dårlig samvittighet(!) fordi det er så mange gaver og spanderinger, slik at det minste du kan gjøre er å tilbringe tiden og oppmerksomheten din med han?

Det skal og sies, at generelt sett, så betyr det mye mer for en person å GI en gave, enn å MOTTA en.

Så sånn sett, kan det jo være han er en smule egoistisk og stadig dyrker akkurat denne følelsen?

Gaver generelt, en flaske vin på besøk, en pose chips på filmkveld, spandere mat i ny og ne, julegaver.

Den slags er normalt, men når det blir i overkant av noe, er det som regel en grunn for det også.

Anonymous poster hash: 1c2e4...f1c

Jeg tror nok ikke han har den slags baktanker med det, og kompisen hans sa at han var 110% sikker på at dette var for å glede meg og vise at han setter pris på meg, noe kompisen også har inntrykk av at han gjør (snakker mye om meg, osv). Det er heller ikke typiske ting som nødvendigvis minner meg om ham, sånn utover at jeg husker hvor jeg fikk dem fra - det er ting som er nyttige eller interessante for meg spesifikt, feks relevant for utdanning eller hobbyer, så jeg tror det er i beste mening

Og ja, han er nok over normalt generøs både materielt og ellers, han er også typen som alltid stiller opp for venner og familie når de trenger hjelp til feks å flytte eller pusse opp, eller med hundepass og barnepass, osv.

Han høres ut som en fin fyr.

Du får gjøre det samme som han gjør, kjøpe noe personlig, noe som kanskje sier mer enn ord. Så skjønner han nok...

Jeg synes også han er en veldig fin fyr Jeg slo på stortromma sist han hadde bursdag, og klarte å få tak i noe han har ønsket seg i mange år som han trodde ikke var mulig å få tak i lenger, og han ble helt fra seg av begeistring, så der traff jeg hvertfall

Han er bare interessert i vennskap? Trokke det, jenta mi. Fyren vil i buksa på deg, men bruker den mer langtekkelige "venner-først-metoden".

Om han bare vil ha sex har han isåfall tålmodighet som ville fått en samurai til å selvantenne av ren misunnelse

Jeg er en sånn som vennen din, og selv om jeg 97% av tiden bare er glad for å gjøre andre glad, så skal jeg innrømme at jeg ofte finner det litt sårt når jeg tenker etter og oppdager at det bare går en vei med noen.

Jeg synes du virker snill og søt som engasjerer deg i hvordan du kan gjøre gjengjeld, så ikke bli lei deg, men jeg må bare spørre:

Hvis dette er en du omgås jevnlig, så burde du jo etterhvert ha klart å lytte nok til å få med deg noe han liker?! Og da gjelder det faktisk bare å engasjere hodet ditt såpass i medmennesket ditt at du gidder å gjøre noe med det!

Jeg forstår deg veldig godt, og det var litt derfor jeg startet tråden, rett og slett hvordan jeg best kan vise at jeg setter pris på ham også Siden jeg er student og har litt begrenset med penger prøver jeg så godt jeg kan å stille opp for ham på andre måter, feks ved å gjøre tjenester. Jeg pleier også å hjelpe ham litt med jobb, siden jeg studerer det han jobber med, så det både er nyttig for ham med et par ekstra hender og nyttig for meg med litt erfaring - uten at det blir påtatt Vi har veldig mange felles interesser, så det er ikke vanskelig å finne ting han liker, og jeg har truffet blink med gaver så langt. Det jeg synes er rart er at hver gang jeg gir ham noe blir han nesten litt satt ut, og sier alltid "åååh, så snilt/søtt/koselig, du behøver da ikke..." osv. Får litt lyst til å svare "dobbelmoral, du din helårs julenisse!", men han er sikkert bare beskjeden og høflig

Innimellom har jeg tenkt at han kanskje prøver å gjøre litt ekstra stas på meg fordi han ikke har så mange nære venner (han pleier å fleipe med at han såvidt har nok venner til å dra igang en omgang bridge), og at han kanskje finner det lettere å gi ting enn å si med ord at han er glad i vennene sine?

Kanskje du skal slutte å utnytte en åpenbart foreelsket mann?

Anonymous poster hash: 43555...e76

Synes kanskje du er litt bombastisk i tonen der, men jeg ser også nå at jeg kan virke som at jeg er helt blåst i åpningsinnlegget Kan godt ta selvkritikk på det, jeg, noen ganger er jeg virkelig Captain Oblivious (ubrukelig superhelt til tjeneste). Om han skulle vise seg å ha følelser for meg utover at han er glad i meg som en venn er jeg virkelig ikke ute etter å utnytte ham - han er veldig viktig for meg, og jeg er kjempeglad i ham. Har faktisk kjent litt på at han kunne godt vært en potensiell kjæreste, men jeg er også redd for å bli såret, og han har ikke vist at det er der landet ligger. Jeg føler egentlig at han er litt "out of my league", for å si det på godt norsk. Ofte er han ganske motstridende i signalene sine, og jeg har (frem til at jeg begynte å lure litt nå kanskje) avfeid alle romantiske ideer rett og slett fordi jeg ikke vil gå rundt og håpe på noe som ikke blir noe av. Jeg tror nok at dersom dette skulle være tilfelle er det kanskje greit at jeg finner utav det, så derfor spurte jeg også tidligere i tråden etter diskret måter å lodde stemninga på uten å gjøre ham ukomfortabel. Evt tegn jeg kan se etter, det må da være tegn "for oblivious dummies", for jeg suger i tankelesing. Tips?

Anonymous poster hash: aa809...fb1

[AnonymBruker]

TS igjen her,

Om du er interessert så synes jeg du må flørte med fyren er jo rimelig opplagt at han liker deg. Er jo fint at du får gaver, men om du bare er intetessert i han som venn så synes jeg det er dårlig gjort å la han holde på. Handler ikke bare om pengene, og er han forelsket så er det ikke lett for han å tenke hva som er lurest.

Anonymous poster hash: 6cd37...c25

Oi unnskyld, jeg så ikke posten din i går, så da svarer jeg på den nå. Var ikke meningen å overse deg

Det er liksom det jeg ble så usikker på nå, jeg har helt ærlig ikke tenkt at han kunne være interessert kun utfra det med spandering og gaver og sånn, han er så "rar" ellers... Feks nå, sist jeg hørte fra ham var vel to uker siden, da sendte han en link til en interessant artikkel. Jeg svarte, og skrev med litt sånn typisk smalltalk, ikke noen konkrete spørsmål. Han har vært på besøk hos familie i hjembyen hans nå når han har hatt ferie mens leiligheten hans har her blitt pusset opp (garantisak mellom borettslaget og entreprenør, gulv som måtte byttes pluss mye annet styr) og skal flytte tilbake nå i september. (På samme tid har jeg vært i min hjemby og jobbet, så det er noen mnd siden vi møttes sist.) Det har nå gått ca to uker uten at han har gitt lyd fra seg eller svart på meldinga mi, og det er egentlig ganske vanlig at han er treg med å svare. Greit nok, han er mye opptatt og jeg har bare sett på oss som venner, så jeg har ikke tenkt over det - men hvis han er interessert i noe mer ville han kanskje vært mer ivrig på å avtale å møtes når han kommer hjem, osv?

Tenker litt tilbake på hvordan han er når vi er sammen, og han virker ganske normal, typisk hyggelig og litt småsjenert, ikke spesielt flørtete. Får alltid klem når vi møtes og sier hadet (sånn er det med alle vennene mine, gutter som jenter), og noen ganger har det hendt at han har lagt armen rundt meg og kysset meg på kinnet hvis jeg har vært stresset eller nedfor. (Bestekompisen min, som er homofil, oppfører seg likedan, og han VET jeg jo at ikke er tiltrukket av meg ) Han gir masse komplimenter om at jeg er smart, morsom og flink til ting, eller at ting jeg sier og gjør er "søtt", men kommenterer ikke utseende, ol. Eneste var en gang hvor jeg satte fast litt av håret mitt i glidelåsen på jakka og frustrert utbrøt "åååh herregud, nå klipper jeg av meg alt håret snart!" og da ble han helt forfjamset og sa at det måtte jeg ikke finne på, jeg har jo så nydelig hår! Han pleier å erte meg litt innimellom når jeg er skikkelig nerdete, og da har det hendt at jeg har latt som jeg har blitt kjempefornærma, hvorpå han alltid ler og sier at det er nettopp derfor han liker meg. Han har aldri prøvd å kysse meg eller ta hånda mi eller noe sånt, ei heller hintet frempå om at han vil ha noe forhold på generell basis, altså hvorvidt han ser etter en kjæreste eller ikke. Vi har snakket endel om forhold generelt, han har fortalt om sine ekser og jeg har fortalt om mine, og jeg får inntrykk av at vi er enige på de fleste punktene om hvordan vi vil ha det i et forhold - men uten at det har vært noe hinting om at vi to kanskje passer sammen.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg var litt betatt av ham i starten (han er utrolig sjarmerende og veldig pen), men siden jeg er redd for å få noen falske forhåpninger, og han ikke virket som han var ute etter å date meg, har jeg bare avfunnet meg med vennskap og jeg vil heller "ta til takke" med vennskap enn å ikke ha ham i livet mitt i det hele tatt. Jeg ble også rådet av felles venner til å ta det sakte og rolig dersom jeg vil noe med ham, både fordi vi begge er veldig brent av tidligere forhold, og også pga jobben hans som tar veldig mye tid og oppmerksomhet, og ofte legger begrensninger på det sosiale livet hans. Jobben har jeg null problemer med, jeg skal jo tross alt jobbe med nesten det samme selv etter studier så det forstår jeg hvordan fungerer, men jeg er utrolig brent etter det siste forholdet mitt. Eksen min knakk selvtilliten min fullstendig, og fikk meg til å tro på at ingen noensinne kunne elske meg igjen, i tillegg til at han såret flere medlemmer av familien min stygt og skapte splid blant vennene mine. Selv nå tre år etter det ble slutt har jeg problemer med å tro at folk er genuine i intensjonene sine, og er veldig redd for at gutter som viser interesse bare gjør det fordi de vil utnytte meg. Kompisen min, på sin side, hadde en eks som var notorisk utro, og en som brukte ham som karrierestige og dumpet ham på styggest mulig vis etter han hadde hjulpet henne til å få en kremjobb, så han har vel ikke så lett for å stole på folk han heller.

Setter veldig stor pris på alle som leser og kommer med innspill, føler denne tråden tok en litt annen vending enn jeg hadde trodd, og jeg trenger kanskje litt andre råd enn det jeg spurte om først

Anonymous poster hash: aa809...fb1