Jeg takler så dårlig kritikk/at folk blir sinte på meg

[AnonymBruker]

Må bare si det nå, fordi jeg nettopp opplevde det - igjen!

Jobber i butikk, om folk blir sinte fordi de har dårlig tid, eller kommer med kritikk, så føler jeg alltid at det stikker i hjertet, men tenker at det er folk der så jeg må la være å vise at jeg blir lei meg.

Også med skolearbeid, om jeg får kritikk av læreren, så må jeg holde meg så tårene ikke skal trille frem.

Og samme med foreldre, om de blir sint eller kommer med kritikk.

Nå skjedde det igjen at min kjæreste ble litt sint på grunn av en misforståelse egentlig. Det var over meldinger bare, og jeg satt å syntes synd på meg selv, veldig lenge, før tårene piplet frem.

Føler jeg tåler så fryktelig lite. Bruker å ta på en maske når det skjer, så vanligvis tror folk at jeg bare tar til meg kritikken, mens sannheten er at jeg tenker på det flere timer frem i tid, og egentlig kjenner at det river litt i hjertet.

Fler som er sånn? Er det unormalt å tåle så lite?

Anonymous poster hash: 228ff...f44

[Omnivore]

Jeg begynner å sprutgrine med en gang jeg får kritikk, men det er fordi jeg ikke takler "sintetonen" eller hva jeg skal kalle det. Kritikken er jo grei nok den hvis den er relevant og velplassert, men jeg sprutgrin læll. De som kjenner meg bare durer på videre og vi ender opp med å le til slutt fordi jeg griner så jeg ikke klarer å si noe.

Takler det heller dårlig når fremmede personer kjefter/kritiserer meg. DEN sitter hardt lenge.

[AnonymBruker]

Jeg fikk MYE kjeft i barndommen, forsåvidt nesten bare kjeft, jeg ble trykt så langt ned.

Så jeg takler også kritikk dårlig og jeg er alltid redd for at jeg har gjort noe feil og skal få tilsnakk for det, selvom jeg egentlig vet jeg har gjort en god jobb.

Tror det er pga all kjeftinga i barndommen, jeg mener at negativt bør veies opp med noe positivt slik at man ikke bare trykker personen ned i søla.

Det er sånn jeg er og jeg jobber med meg selv for å takle det bedre

Anonymous poster hash: 02751...9eb

[AnonymBruker]

Jeg fikk MYE kjeft i barndommen, forsåvidt nesten bare kjeft, jeg ble trykt så langt ned.

Så jeg takler også kritikk dårlig og jeg er alltid redd for at jeg har gjort noe feil og skal få tilsnakk for det, selvom jeg egentlig vet jeg har gjort en god jobb.

Tror det er pga all kjeftinga i barndommen, jeg mener at negativt bør veies opp med noe positivt slik at man ikke bare trykker personen ned i søla.

Det er sånn jeg er og jeg jobber med meg selv for å takle det bedre

Anonymous poster hash: 02751...9eb

Ja, kjenner meg igjen her. Fikk veldig mye kjeft da jeg var yngre selv, og fremdeles, av mine foreldre. Det har vel en del å si.

/ts

Anonymous poster hash: 228ff...f44