Hvis han hadde kommet tilbake...

[AnonymBruker]

Hei. (Tar denne som anonym, fordi jeg synes det er litt "tryggere")

Jeg går igjennom et brudd, tre uker siden for å være eksakt. Går bedre med meg nå.

Det er dermed noe som plager meg, og jeg ikke klarer å rydde opp i i hodet mitt, så jeg tenkte jeg kunne spørre dere om hva dere ville gjort. Bare for å få litt gjennomtrekk av meninger.

Det er nemlig noe som tilsier at det kan bli oss igjen, hvis jeg har forstått alt rett (meget mulig jeg ikke har det, omtåket av sorg og håp som jeg er... Men si jeg har det likevel). Han er ubesluttsom.

En del av meg vil jo bare være sammen med eksen, og jeg tror den delen hadde sagt ja uten å tenke dersom situasjonen hadde vært sånn.

Men en annen del er veldig usikker på om jeg faktisk hadde klart å bli sammen med han igjen, etter alle tårene og selvtillitsknekken bruddet gav meg. Naturlig nok? Er jeg villig til å tilgi SÅ mye, eller bør jeg sette megselv først?

Så da spør jeg dere; hva mener dere om å ta tilbake en som dumpet deg?

Anonymous poster hash: c7598...25e

[Antique]

Hva var grunnen til bruddet? Og hva får det til å tenke at dere blir sammen igjen?

Noen ganger kan man ta feil (den som slår opp), og det kreves jo litt av den andre parten å ta denne personen tilbake igjen da. Tilliten må bygges opp igjen, og man må kanskje begynne litt forfra igjen? Kommer ann på hvordan bruddet var..Det er viktig å snakke sammen, for er jo naturlig at du f.eks er redd for at det samme skal skje igjen?

[AnonymBruker]

Ah. Et nydelig tema !

Hvorfor dumpet han deg, TS? Dette er jo avgjørende for alt forsåvidt.

Anonymous poster hash: bc90e...3a2

[AnonymBruker]

Trådstarter her.

Vel, skal jeg være helt ærlig, så vet jeg ikke. Det bare... ble sånn? Derfor har jeg det litt vanskelig med å forstå det, også. Det som får meg til å tro at det kan bli noe mer, annet enn at jeg virkelig håper, er vel, en magefølelse over at vi ikke er helt ferdig med hverandre.

Den har jeg fått av meldinger i ettertid, hvordan de ble ordlagt.

Så for min del er det ingen bitre følelser, ikke noe utroskap eller bedrag, ingen løgner - så vidt jeg vet. Det fungerte ikke, og kommer nok heller ikke til å fungere hvis vi prøver igjen, det vet jeg. Det er trist!

Anonymous poster hash: c7598...25e

[Gjest]

Trådstarter her.

Vel, skal jeg være helt ærlig, så vet jeg ikke. Det bare... ble sånn? Derfor har jeg det litt vanskelig med å forstå det, også. Det som får meg til å tro at det kan bli noe mer, annet enn at jeg virkelig håper, er vel, en magefølelse over at vi ikke er helt ferdig med hverandre.

Den har jeg fått av meldinger i ettertid, hvordan de ble ordlagt.

Så for min del er det ingen bitre følelser, ikke noe utroskap eller bedrag, ingen løgner - så vidt jeg vet. Det fungerte ikke, og kommer nok heller ikke til å fungere hvis vi prøver igjen, det vet jeg. Det er trist!

Anonymous poster hash: c7598...25e

Om det ikke funket mellom dere, og du vet det ikke kommer til å gjøre det i fremtiden så ville jeg så klart ikke blitt sammen med han igjen. Det er vondt nå, men du gjør deg selv en enorm bjørnetjeneste om du går tilbake. Dere utsetter jo kun bruddet, som igjen vil være enda verre om f.eks. to år. Det er vondt nå, men om en stund så vil du se at det var det rette valget.

Klem til deg

[AnonymBruker]

Om det ikke funket mellom dere, og du vet det ikke kommer til å gjøre det i fremtiden så ville jeg så klart ikke blitt sammen med han igjen. Det er vondt nå, men du gjør deg selv en enorm bjørnetjeneste om du går tilbake. Dere utsetter jo kun bruddet, som igjen vil være enda verre om f.eks. to år. Det er vondt nå, men om en stund så vil du se at det var det rette valget.

Klem til deg

Sukk... Det er så tungt å bli så vedig glad i en person, og så se dem forsvinne.

Tusen takk for fine ord.

Jeg må nok hamre dem inn i hodet, og komme meg videre.

Anonymous poster hash: c7598...25e

[Gjest]

Sukk... Det er så tungt å bli så vedig glad i en person, og så se dem forsvinne.

Tusen takk for fine ord.

Jeg må nok hamre dem inn i hodet, og komme meg videre.

Anonymous poster hash: c7598...25e

Ja, det er veldig vondt. Men heldigvis, uansett hvor håpløst det virker, så kommer man seg gjennom det. Du er jo allerede litt på vei når du innser at det ikke kommer til å funke mellom dere, og det er jo ikke dårlig bare det

[Nettinettet]

Om det ikke funket mellom dere, og du vet det ikke kommer til å gjøre det i fremtiden så ville jeg så klart ikke blitt sammen med han igjen. Det er vondt nå, men du gjør deg selv en enorm bjørnetjeneste om du går tilbake. Dere utsetter jo kun bruddet, som igjen vil være enda verre om f.eks. to år. Det er vondt nå, men om en stund så vil du se at det var det rette valget.

Klem til deg

Jeg er enig med dette.

Sukk... Det er så tungt å bli så vedig glad i en person, og så se dem forsvinne.

Tusen takk for fine ord.

Jeg må nok hamre dem inn i hodet, og komme meg videre.

Anonymous poster hash: c7598...25e

Og så er det viktig å tenke på at vi ofte skaper sterkere følelser for en person enn vi egentlig føler fordi det er så deilig å føle. Man tilegner en person egenskaper han/hun ikke har og vi drømmer oss vekk i en fremtid vi håper vi skal få sammen. Den fremtiden og de følelsene vil du få med en annen og da vil resten også fungere.