Trenger ikke andres bekymringer nå!

[AnonymBruker]

Jeg er både skuffet og forbannet på mine svigerforeldre - de mener det godt, men kan ikke la være og spørre inntil fremtidsplaner, økonomi osv. De får meg til å føle meg så liten og dårlig - vi er utmerket klar over at vår jobbsituasjon akkuratt nå ikke er den beste, men vi kan fint klare det.

Jeg blir også bekymret når de holder på slik, det preger meg virkelig. Kan de ikke heller gi litt positiv oppbakning!? Takler virkelig ikke så negative og bekymra mennesker i mitt liv akkuratt nå.

Kan man si noe til dem om det på en fin måte? Vi prøver å nyte tiden som er "her og nå" og ta utfordringene etterhvert som dem kommer. Selvfølgelig tenker vi også frem i tid, men jeg orker bare ikke snakke med dem om det.

Anonymous poster hash: 5e328...97a

[AnonymBruker]

Ja altså...saken er at vi skal ha barn om noen måneder.

Anonymous poster hash: 5e328...97a

[AnonymBruker]

Jeg er både skuffet og forbannet på mine svigerforeldre - de mener det godt, men kan ikke la være og spørre inntil fremtidsplaner, økonomi osv. De får meg til å føle meg så liten og dårlig - vi er utmerket klar over at vår jobbsituasjon akkuratt nå ikke er den beste, men vi kan fint klare det.

Jeg blir også bekymret når de holder på slik, det preger meg virkelig. Kan de ikke heller gi litt positiv oppbakning!? Takler virkelig ikke så negative og bekymra mennesker i mitt liv akkuratt nå.

Kan man si noe til dem om det på en fin måte? Vi prøver å nyte tiden som er "her og nå" og ta utfordringene etterhvert som dem kommer. Selvfølgelig tenker vi også frem i tid, men jeg orker bare ikke snakke med dem om det.

Anonymous poster hash: 5e328...97a

Ja altså...saken er at vi skal ha barn om noen måneder.

Anonymous poster hash: 5e328...97a

Det er ikke rart om de er bekymret hvis dere ikke har jobb på stell å i tillegg venter barn. Da hadde også jeg vært bekymret.

Anonymous poster hash: b6669...613

[AnonymBruker]

Din økonomi har de strengt tatt ingenting med. Økonomi er en privatsak. Om du ikke orker å snakke med dem om dette så kan de umulig vite hvordan du har det.

Anonymous poster hash: 2590c...6f2

[AnonymBruker]

De har fått vite det meste Men fortsetter med å spørre og grave. Det er bare sånn de er, gjorde de også før jeg ble gravid. Jeg har alltid mislikt å komme på besøk dit på grunn av dette, og nå når jeg er gravid tåler jeg ikke så mye.

Anonymous poster hash: 5e328...97a

[AnonymBruker]

Helt normalt. De er bare bekymret på deres og barnets vegner. Men de vil se det etter hvert, at dette går fint - og så roer ting seg
Husk at de er fra en annen tid

Gi dem innsyn i det dere vil de skal vite, f.eks at dere HAR penger til å handle inn det som er nødvendig til babyen. Enkle ting som roen dem

Anonymous poster hash: 021dc...3b3

[AnonymBruker]

Kan det være at dere har spurt de om økonomisk hjelp?

Anonymous poster hash: b6669...613

[Gjest Arch]

Da må du si ifra. Hva med å si at du synes det er ganske mye å tenke på for tiden, og deres bekymringer legger sten på byrden, si at du heller vil komme på besøk for å ha det hyggelig. Tar de det ikke til seg er det lov å utsette å besøke dem til du føler at bekymringene deres ikke tar overhånd.

[AnonymBruker]

Kanskje de er bekymret for at dere skal forbli i den økonomiske situasjonen deres i lang tid, at dere ikke viser initiativ til å søke bedre jobber, ta (videre)utdanning eller noe slikt? Kanskje dere har fått barn tidlig, uten å ha blitt ferdige med studier eller uten å ha rukket å ta andre steg på veien til en karriere?

En ting er jo å klare seg i en litt trang situasjon, noe annet er å jobbe for å komme ut av den.

Men akkurat nå, i graviditetsperioden, er det uansett ikke fint å komme med slikt som skaper stress.

Det kunne vært mine foreldre som hadde mast slik. De er ikke så flinke til å holde sine bekymringer for seg selv. Jeg tror de mener det godt (selv om det ofte er utrolig sårende og føles uomtenksomt.)

Anonymous poster hash: dd48b...c23

[AnonymBruker]

Kanskje de er bekymret for at dere skal forbli i den økonomiske situasjonen deres i lang tid, at dere ikke viser initiativ til å søke bedre jobber, ta (videre)utdanning eller noe slikt? Kanskje dere har fått barn tidlig, uten å ha blitt ferdige med studier eller uten å ha rukket å ta andre steg på veien til en karriere?

En ting er jo å klare seg i en litt trang situasjon, noe annet er å jobbe for å komme ut av den.

Men akkurat nå, i graviditetsperioden, er det uansett ikke fint å komme med slikt som skaper stress.

Det kunne vært mine foreldre som hadde mast slik. De er ikke så flinke til å holde sine bekymringer for seg selv. Jeg tror de mener det godt (selv om det ofte er utrolig sårende og føles uomtenksomt.)

Anonymous poster hash: dd48b...c23

Å skape stress i løpet av graviditeten er jo ikke så pent nei, men nå vet vi fint lite om ts og mannens situasjon.

Hun sier at arbeidssituasjonen ikke er helt på stell. Vi vet ingenting om deres alder eller om de ber foreldrene om økonomisk hjelp.

Selvsagt er det viktig at det økonomiske er på stell nå som de skal ha barn.

Barnet skal ha utstyr, ts skal ha sunn mat, de skal ha et sted å bo osv osv... Kan hende svigerforeldrene har grunn til å være bekymret for det kommende barnebarnet

Anonymous poster hash: b6669...613

[Stinelin]

Mitt råd er å utstråle at dere har en plan, og at situasjonen er under kontroll. Det handler mye om hvordan dere legger frem saken.

Det er forskjell på å si at "Det er dårlig med penger, men det går vel", og på å forklare at "Nå er det slik, og planen er at du/dere skal studere/ søke jobb/ gå opp i stilling eller whatever". Og at dere har spart slik at dere har det dere trenger, og at dere kjøper mest mulig brukt og tenker fornuftig.

(Regner altså med at dere HAR en plan og bruker pengene fornuftig).

Tror foreldre blir beroliget om de hører at dere har tenkt i gjennom saken og har en plan. Jeg har ikke alltid hatt det like stabilt heller, jobba flere steder samtidig, tok lang tid før jeg visste hva jeg ville studere, leid bolig, studert osv., men de har alltid visst at jeg har en plan, og at jeg har kontroll. Det hjelper.