Hvor stor sannsynlighet er det for...

[AnonymBruker]

At far blir mer konsekvent med barn nr. 2?

Sett at samboer har barn fra før, og dette barnet har pappa litt godt rundt lillefingeren, men sier det blir bedre om vi får sammen, for da er vi to om det?

Tenker på det å være konsekvent og sette grenser, og ikke gi etter for det minste lille hyl.

Hvor stor er egentlig sjansen for det? Noen som kanskje har vært i samme situasjon?

Anonymous poster hash: 97716...060

[AnonymBruker]

Da er jo du der og kan hjelpe til, kan "irettesette og veilede"
Han er nok bare i villrede, og syns synd på barnet sitt som har separerte foreldre. Kanskje han kompenserer.
Kommer seg nok
Dette hadde ikke vert min eneste grunn for å ikke få barn med en mann i hvert fall

Anonymous poster hash: 19a8d...39f

[Gjest Marmot]

Jeg tror også at menn (og damer sikkert) som bare har samvær med ungene sine, sliter mer med å sette grenser for ungene sine enn de som bor sammen med dem. Kjæresten min gir etter alt for lett (etter min mening) med sitt barn, men så skjønner jeg jo godt at han ikke vil bruke den lille tiden de har sammen på krangling også.

[AnonymBruker]

Takk for tilbakemeldinger. Da får jeg leve i håpet om at han kanskje ikke blir slik en tøffel om vi får barn sammen

Anonymous poster hash: 97716...060

[AnonymBruker]

Jeg tror også at menn (og damer sikkert) som bare har samvær med ungene sine, sliter mer med å sette grenser for ungene sine enn de som bor sammen med dem. Kjæresten min gir etter alt for lett (etter min mening) med sitt barn, men så skjønner jeg jo godt at han ikke vil bruke den lille tiden de har sammen på krangling også.

Nå må det jo sies at barnet hans er hos oss 50/50, altså annenhver uke.

Man blir jo litt svett i trøya noen ganger, når man til tider ser at en 6-åring er "sjefen" i huset

Anonymous poster hash: 97716...060

[Gjest Marmot]

Nå må det jo sies at barnet hans er hos oss 50/50, altså annenhver uke.

Man blir jo litt svett i trøya noen ganger, når man til tider ser at en 6-åring er "sjefen" i huset

Anonymous poster hash: 97716...060

Aha, skjønner. Om barnet er 50/50 i ditt og mannens felles hus, er dere da vitterlig to om det nå også. Aldri i verden om jeg hadde giddet å bo med en mann som ikke kunne sette grenser for barnet mitt.

[AnonymBruker]

Aha, skjønner. Om barnet er 50/50 i ditt og mannens felles hus, er dere da vitterlig to om det nå også. Aldri i verden om jeg hadde giddet å bo med en mann som ikke kunne sette grenser for barnet mitt.

Jeg prøver så godt jeg kan med å sette grenser for barnet hans, men det hjelper fint lite om han ikke er med på det samme, om du skjønner.

Men han sier at det blir bedre om vi får barn sammen, for da er vi to om det hele. Men om han ikke klarer å sette grenser for eget barn, kan man begynne å lure om det blir bedre med nr. 2

Anonymous poster hash: 97716...060

[nybegynneren]

Hadde vært skeptisk.ser problemet med at dere kommer til og krangle om oppdragelsen av barna hvis dere får ett sammen.Han er ettergivende,mens du vil ha grenser.

Og man kan jo ikke la eldstemann få lov til "alt" mens nr 2 ikke får lov til "noen ting" .

[Gjest Marmot]

Jeg prøver så godt jeg kan med å sette grenser for barnet hans, men det hjelper fint lite om han ikke er med på det samme, om du skjønner.

Men han sier at det blir bedre om vi får barn sammen, for da er vi to om det hele. Men om han ikke klarer å sette grenser for eget barn, kan man begynne å lure om det blir bedre med nr. 2

Anonymous poster hash: 97716...060

Det jeg hadde vært redd for da, var om jeg risikerte å havne i en situasjon der jeg var den strenge, slemme mammaen og han var den kule, ettergivende pappaen.

[AnonymBruker]

Hadde vært skeptisk.ser problemet med at dere kommer til og krangle om oppdragelsen av barna hvis dere får ett sammen.Han er ettergivende,mens du vil ha grenser.

Og man kan jo ikke la eldstemann få lov til "alt" mens nr 2 ikke får lov til "noen ting" .

Det er det jeg mener også, spesielt det siste du skrev der. At skal eldstemann få lov til alt, mens det ikke er ok for minsten å gjøre det. Det blir feil for meg.

Men som sambo har sagt tidligere, har han hatt dårlig samvittighet overfor barnet pga bruddet mellom han og barnemor. Men hvorfor skal det komme i veien for å oppdra barnet til å bli et fornuftig menneske med folkeskikk osv?

I går var barnet helt umulig etter at det hadde lagt seg, maste og hylte som bare det. Ville ikke høre på faren som sikkert prøvde så godt han kunne. Men i et øyeblikk med overkok fra hans sin side, sa han at 1 uke var mer enn nok! (Det er ikke første gangen barnet er umulig etter leggetid, bare så det er sagt)

Men da mener jeg også at hadde faren hatt grenser og vært litt "streng" på oppdragelsen, hadde det ikke vært noe særlig problem å fått barnet til å høre etter. Barnet er jo vant med at pappa gir etter for survinga..

Anonymous poster hash: 97716...060

[AnonymBruker]

Det jeg hadde vært redd for da, var om jeg risikerte å havne i en situasjon der jeg var den strenge, slemme mammaen og han var den kule, ettergivende pappaen.

Enig med deg der.

Ser for meg at jeg gjerne blir den masete, kjipe mora som ikke gjør annet enn å kjefte mens han "kjøper" barna med diverse goder. .

Anonymous poster hash: 97716...060

[AnonymBruker]

Enig med deg der.

Ser for meg at jeg gjerne blir den masete, kjipe mora som ikke gjør annet enn å kjefte mens han "kjøper" barna med diverse goder. .

Ts

Anonymous poster hash: 97716...060

Anonymous poster hash: 97716...060