Vold i nære relasjoner, om skader m.m og hvorfor det er så vanskelig å gå

[Gjest Gjest]

For den som ønsker å sette seg inn i dette har jeg samlet noen artikler her.

Artiklene kan også være nyttige for deg som er i en voldelig relasjon, har kommet ut av den, eller er pårørende.

Det er nok vanskelig for andre å forstå hvorfor hun/han ikke bare kunne gå.

De omfattende psykiske skadene av vold i nære relasjoner som er påført den mishandlede, forårsaker i mange tilfeller at det er vanskelig å gå.

Kanskje noen med erfaringer ønsker å diskutere temaet her.

http://www.forskning.no/artikler/2013/mars/351829
http://www.forskning.no/artikler/2007/november/mishandlede_kvinner_mister_seg_selv
http://publisering.forskning.no/artikler/2012/februar/312450

http://www.krisesenter.com/innlegg/kan_hun_ikke_bare.html

Her er annet som handler om vold i nære relasjoner:

https://www.duo.uio.no/handle/10852/17922

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/17922/Masteroppgave_PSY4090_Smogeli.pdf?sequence=1

https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/2892/44746669.pdf;jsessionid=E7808F736F80AEAA79EC538F2D54EDA1.bora-uib_worker?sequence=1

[Gjest Gjest]

Denne rekkefølgen på linkene er bedre:

Artikler:

http://www.krisesent..._ikke_bare.html

http://www.forskning...mister_seg_selv
http://publisering.f.../februar/312450

http://www.forskning...013/mars/351829

Artikkel om den ene masteroppgaven:

https://www.duo.uio....dle/10852/17922

2 masteroppgaver om emnet:

https://www.duo.uio.....pdf?sequence=1
https://bora.uib.no/...rker?sequence=1

[AnonymBruker]

Interessant! Skal lese gjennom dette og komme med en innholdsrik tilbakemelding senere i dag når jeg får litt bedre tid.

Anonymous poster hash: 7afb4...869

[Gjest Gjest]

Interessant! Skal lese gjennom dette og komme med en innholdsrik tilbakemelding senere i dag når jeg får litt bedre tid.

Anonymous poster hash: 7afb4...869

Takk!

[Gjest Utslettet]

I hovedfagsstudien sin fulgte hun kvinner som brøt ut av mishandlingsforhold, og mange av dem var preget av en slags selvutslettelse.

- De hadde for eksempel problemer med å svare på spørsmål som "Hva gjør deg glad?".

Takk, ts. Jeg er på vei ut av en voldelig relasjon. Det med å være på vei ut har vart en stund.

Kopierte ut noe som stemmer for meg. Har gått til psykolog for to år siden, men det hjalp ikke pga dette som står over. "Man kan bare hjelpe seg selv - også hos psykologen." Jeg vet at de er der for å hjelpe, men jeg var fullstendig forvirret og møtte komplikasjoner og vegger i meg selv som jeg ikke klarte å uttrykke og som ikke var forventet. Så lenge man er fullstendig utslettet, opplever jeg det nærmest som å vokse opp på nytt, steg for steg, lære å huske igjen hvem man var, er, kan være?..Hvordan er det mennesker oppfører seg? Jeg kan være glad det ene øyeblikket (være med venner, på konsert, kafe), men når jeg går hjem alene, er hjemme alene eller skal på butikken, begynner jeg ofte å gråte. Har lyst til å ødelegge alle tingene rundt meg, føler at alt er skittent. Ta livet av meg, eller rømme et sted - men tankene og avhengigheten vil jo følge meg dit og. - Jeg ser at jeg vil unnslippe, ikke være opp i dette eller gjøre drastiske ting. Men jeg finner ikke den utveien.

"Jeg er ingenting uten han. Jeg klarer ikke å være alene. Kanskje kan vi få det til. Kanskje kan jeg endre meg, eller han endre seg. Jeg er verdiløs for han, ting vil aldri endre seg. Ingen vil ha meg nå. Jeg er ingenting -=- "

Jeg skal ut av dette, og har skjønt at jeg må ha hjelp, så skal til 1.time hos psykolog igjen om noen dager. Håper jeg klarer å få frem de viktige tingene. Er bekymret, og stoler ikke helt på mine egne tanker om hva som er viktig, riktig og uviktig. Føler lett at det jeg kommer med, er uviktige ting som "man må ta seg sammen på". Det speilbildet jeg har av meg selv og omverden, er blitt så forstyrret at jeg vet ikke lenger noe. Det eneste jeg visste om vold i relasjoner, var fra filmer og fæle oppslag i avisene om dødsfall. Lite visste jeg om å stå innerst i dette hjørnet, oppleve det fra den siden personlig. Det hele var jo et helt annet bilde. "Jeg var jo ikke svak? Jeg var ingen dørmatte? Han er da ikke sånn her, det kommer til å gå over...."

Hva gjør man når man er "utslettet"?

[Gjest Gjest]

I hovedfagsstudien sin fulgte hun kvinner som brøt ut av mishandlingsforhold, og mange av dem var preget av en slags selvutslettelse.

- De hadde for eksempel problemer med å svare på spørsmål som "Hva gjør deg glad?".

Takk, ts. Jeg er på vei ut av en voldelig relasjon. Det med å være på vei ut har vart en stund.

Kopierte ut noe som stemmer for meg. Har gått til psykolog for to år siden, men det hjalp ikke pga dette som står over. "Man kan bare hjelpe seg selv - også hos psykologen." Jeg vet at de er der for å hjelpe, men jeg var fullstendig forvirret og møtte komplikasjoner og vegger i meg selv som jeg ikke klarte å uttrykke og som ikke var forventet. Så lenge man er fullstendig utslettet, opplever jeg det nærmest som å vokse opp på nytt, steg for steg, lære å huske igjen hvem man var, er, kan være?..Hvordan er det mennesker oppfører seg? Jeg kan være glad det ene øyeblikket (være med venner, på konsert, kafe), men når jeg går hjem alene, er hjemme alene eller skal på butikken, begynner jeg ofte å gråte. Har lyst til å ødelegge alle tingene rundt meg, føler at alt er skittent. Ta livet av meg, eller rømme et sted - men tankene og avhengigheten vil jo følge meg dit og. - Jeg ser at jeg vil unnslippe, ikke være opp i dette eller gjøre drastiske ting. Men jeg finner ikke den utveien.

"Jeg er ingenting uten han. Jeg klarer ikke å være alene. Kanskje kan vi få det til. Kanskje kan jeg endre meg, eller han endre seg. Jeg er verdiløs for han, ting vil aldri endre seg. Ingen vil ha meg nå. Jeg er ingenting -=- "

Jeg skal ut av dette, og har skjønt at jeg må ha hjelp, så skal til 1.time hos psykolog igjen om noen dager. Håper jeg klarer å få frem de viktige tingene. Er bekymret, og stoler ikke helt på mine egne tanker om hva som er viktig, riktig og uviktig. Føler lett at det jeg kommer med, er uviktige ting som "man må ta seg sammen på". Det speilbildet jeg har av meg selv og omverden, er blitt så forstyrret at jeg vet ikke lenger noe. Det eneste jeg visste om vold i relasjoner, var fra filmer og fæle oppslag i avisene om dødsfall. Lite visste jeg om å stå innerst i dette hjørnet, oppleve det fra den siden personlig. Det hele var jo et helt annet bilde. "Jeg var jo ikke svak? Jeg var ingen dørmatte? Han er da ikke sånn her, det kommer til å gå over...."

Hva gjør man når man er "utslettet"?

Hei!

Jeg forstår deg godt.

Jeg håper at du kommer deg helt ut av denne relasjonen snart, og at du får god hjelp av behandleren din.

Du nevnte noe om usikkerhet om tankene dine. Jeg mener at det er viktig at du formidler det som du har tenkt, til behandleren din.

Du kan også fortelle at du kjenner deg igjen i ting fra de hovedoppgavene, og vise eller fortelle om det du har kopiert ut, til psykologen din.

Det er fint om du kan formidle det du har skrevet her, til psykologen din.

Du kan også gi det skriftlig til h*n, om det er lettere enn å si det.

Jeg har nylig kommet igang med behandling, og jeg har ingen fasit på hva man skal gjøre når man føler seg utslettet, men her er noen råd som kan hjelpe deg å bygge deg opp.

Du har kanskje som meg, mye sorg inni deg. Sorg er en prosess som tar tid.

Har du mye sorg, så er det viktig å i den forbindelse også, å ta pause slik at en ikke "dyrker sorgen".

Det kan hjelpe å gjøre hyggelige ting, og lære teknikker for å redusere ubehagelig grubling.

Grubler du mye, så er det viktig å få til å ta pause fra grublingen. Mange har fått hjelp av Mindfulness og/eller Metakognitiv terapi.

Jeg tror at det er viktig å være sammen med mennesker som behandler deg bra, vil deg vel og respekterer deg.

Er vennene dine gode venner som behandler deg bra og respekterer deg?

Det kan også være hjelp i å være med på selvhevdelsesgruppe på et DPS.

Å jobbe med å sette grenser for seg selv og andre er en del av selvhevdelsestreningen, og også dette med å gi seg selv nytelser, og øve seg på å si nei.

Her er om et selvhevdelseskurs ved et DPS:

http://www.sykehuset... Gjøvik_OK.pdf

Her er en masteroppgave om selvhevdelse og psykisk helse:

http://brage.bibsys.no/hia/retrieve/5399/masteroppgave+Lise+S_prcent_E6stad+Beyene.pdf

Kanskje du også har nytte av råd fra denne tråden på Kg:

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=760297&page=1

Det er viktig å unngå kontakt med mennesker som ikke behandler deg bra eller ikke respekterer deg. Unngå helseskadelige og/eller utrygge relasjoner.

Du nevner at du har problem med å svare på "hva gjør deg glad". Kan du prøve å gjøre noen av de tingene som brukte å gjøre deg glad tidligere; kanskje en lidenskap som f.eks opplevelser i naturen, spille et instrument. Gleden over å gjøre de tingene igjen, vil komme etterhvert.

Skriv en liste over nytelser, og gi deg selv mange nytelser pr dag.

Eksempler: Dyrk en lidenskap, les en god bok, tur i naturen, et godt varmt bad.

Fokuser på å gi deg selv gode opplevelser.

Har du noen å ringe til, eller kan komme hjem til deg når du har det vanskelig når du er alene? Mange har slik hjelp av en god venn eller tilbud fra kommunen.

Dette er noe du kan høre med psykologen om hun kan henvise til/bestille.

Jeg håper at du får mange gode råd fra brukere av Kg og av psykologen din.

Klem

[Liveurlife]

Trist å høre at du TS ble utsatt for vold i nære relasjoner. Jeg som deg ble utsatt for det samme. Det har pågått i to år før jeg klarte å komme meg vekk. Og heldigvis hadde jeg et sted å gå. Det er nemlig ikke alle som har blir derfor i forholdet og venter på bedre tider. Men det kommer aldri. Det har jeg selv fått erfare. Når man først blir slått/voldtatt/psykisk terrorisert en gang så skjer det om og om igjen. De værste sakene ender med drap. Og når jeg leser om noe sånt i avisen, tenker jeg at jeg har vært heldig som gikk. Det er fint at du også er i den prosessen. Jeg håper at du vil komme deg vekk raskest mulig og får hjelp. Som ble nevnt lengre oppe her så kan du skrive ut tråden og vise til psykologen hva du har skrevet, da blir det lettere å få med seg alle detaljene enn å prøve å fortelle det nytt. Jeg for eksempel er mye mer flinkere å formulere meg når jeg skriver det ned enn sier det, for når jeg sier det kan jeg glemme en viktig detalj som har betydning for saken.

Jeg håper virkelig du finner ut av det og ønsker deg masse lykke til videre. Du kan gjerne skrive her når du har kommet deg vekk i fra det og dele dine opplevelser her om hvordan det føles å være fri, er du redd for at han vil oppsøke deg osv. Jeg var en stund redd for at min eks skulle oppsøke meg og "gjøre seg ferdig" med meg. Det var en periode jeg ikke orket å være menneske, bare gikk rundt som en zombie og låste dører og såg meg rundt flere ganger. Fremdeles har jeg tanker om at det kunne ha skjedd. Men jeg må videre og kan ikke bruke resten av livet mitt på å være redd noen som er såpass forstyrret i hodet at han valgte være stygg med meg. Jeg synes synd på han og håper at han aldri vil kontakte meg eller prøve å skade meg. Jeg sløste vekk 6 år på et menneske som var alvorlig forstyrret! Han mishandlet til og med katten som bodde med oss!!

[Gjest Utslettet]

Nå er jeg helt hulter til bulter og mangler konsentrasjonen til å skrive, jeg havner ikke inn i meg selv, og finner ikke beskrivende ord. Derfor var det en god ide å kanskje skrive ut noen av disse masteroppgavene, spesielt. Men de er så lange, kommer psykologen til å orke å lese det?

Takk for råd.

Leste om Selvhevdelseskurs og har lagret det.

Ts, takk for denne tråden. Den kom liksom rett før jeg skal til psykolog, og jeg føler at jeg kan sette ord på mer av det jeg sliter med når jeg skal dit nå, enn uten denne tråden.

Har du gått til psykolog ang dette, og hvordan var det?

[Gjest Gjest]

Trist å høre at du TS ble utsatt for vold i nære relasjoner. Jeg som deg ble utsatt for det samme. Det har pågått i to år før jeg klarte å komme meg vekk. Og heldigvis hadde jeg et sted å gå. Det er nemlig ikke alle som har blir derfor i forholdet og venter på bedre tider. Men det kommer aldri. Det har jeg selv fått erfare. Når man først blir slått/voldtatt/psykisk terrorisert en gang så skjer det om og om igjen. De værste sakene ender med drap. Og når jeg leser om noe sånt i avisen, tenker jeg at jeg har vært heldig som gikk. Det er fint at du også er i den prosessen. Jeg håper at du vil komme deg vekk raskest mulig og får hjelp. Som ble nevnt lengre oppe her så kan du skrive ut tråden og vise til psykologen hva du har skrevet, da blir det lettere å få med seg alle detaljene enn å prøve å fortelle det nytt. Jeg for eksempel er mye mer flinkere å formulere meg når jeg skriver det ned enn sier det, for når jeg sier det kan jeg glemme en viktig detalj som har betydning for saken.

Jeg håper virkelig du finner ut av det og ønsker deg masse lykke til videre. Du kan gjerne skrive her når du har kommet deg vekk i fra det og dele dine opplevelser her om hvordan det føles å være fri, er du redd for at han vil oppsøke deg osv. Jeg var en stund redd for at min eks skulle oppsøke meg og "gjøre seg ferdig" med meg. Det var en periode jeg ikke orket å være menneske, bare gikk rundt som en zombie og låste dører og såg meg rundt flere ganger. Fremdeles har jeg tanker om at det kunne ha skjedd. Men jeg må videre og kan ikke bruke resten av livet mitt på å være redd noen som er såpass forstyrret i hodet at han valgte være stygg med meg. Jeg synes synd på han og håper at han aldri vil kontakte meg eller prøve å skade meg. Jeg sløste vekk 6 år på et menneske som var alvorlig forstyrret! Han mishandlet til og med katten som bodde med oss!!

Hei!

Jeg regner med at ditt svar er til brukeren "Utslettet", og ikke til meg som er Ts.

[Gjest Gjest]

Nå er jeg helt hulter til bulter og mangler konsentrasjonen til å skrive, jeg havner ikke inn i meg selv, og finner ikke beskrivende ord. Derfor var det en god ide å kanskje skrive ut noen av disse masteroppgavene, spesielt. Men de er så lange, kommer psykologen til å orke å lese det?

Takk for råd.

Leste om Selvhevdelseskurs og har lagret det.

Ts, takk for denne tråden. Den kom liksom rett før jeg skal til psykolog, og jeg føler at jeg kan sette ord på mer av det jeg sliter med når jeg skal dit nå, enn uten denne tråden.

Har du gått til psykolog ang dette, og hvordan var det?

Hei!

Takk for tilbakemelding!

Jeg har nylig begynt i behandling for dette, og det går greit å snakke med psykologen om ting.

Det er fint om du blir med på en selvhevdelsesgruppe. Psykologen kan henvise deg til en slik gruppe. (Mulig jeg skrev feil og kalte det kurs, men det skulle være gruppe. Flere DPSer har slike grupper.

Det er lurt om du skriver ut masteroppgavene.

En mulighet er jo at du merker av med gul/grønn markeringstusj el.l. på tekstene som beskriver ting som du kjenner deg igjen i, slik at behandleren slipper å lese hele oppgavene for å få innblikk i dine opplevelser, tanker m.m. som stemmer med det som står der.

Jeg ønsker deg lykke til!

[Gjest Utslettet]

Hei!

Jeg har nylig kommet igang med behandling, og jeg har ingen fasit på hva man skal gjøre når man føler seg utslettet, men her er noen råd som kan hjelpe deg å bygge deg opp.

Nå ser jeg at du nylig har kommet i gang med behandling. Så se bort i fra det jeg spurte om i forrige innlegg. Håper du fortsetter å skrive i denne tråden, når det skulle være noe. Fant den veldig nyttig.

Du har kanskje som meg, mye sorg inni deg. Sorg er en prosess som tar tid.

Har du mye sorg, så er det viktig å i den forbindelse også, å ta pause slik at en ikke "dyrker sorgen".

Det kan hjelpe å gjøre hyggelige ting, og lære teknikker for å redusere ubehagelig grubling.

Jeg har også fokus på å beholde disse verktøyene. La sorgen komme og godta den, fokuser på å gjøre konstruktive ting, ha gode snille relasjoner - ikke destruktive, ikke isolere seg (hender at jeg havner der). Men jeg klarer aldri å sette meg ned og høre på stillheten. Jeg hadde så mye press på brystkassen og ryggen pga anstrengelse og angst-reaksjon,så gikk til fysio. Merker at jeg glemmer å puste (bare et lite tips, om du har det på samme måten). Pust godt med brystet, hvis du ofte strammer muskler og hopper fra sorg til fare-reaksjon. Blir så smertefullt å slappe av når man førsta skal legge seg/sitte stille rett opp ned. Det er da brystsmertene kommer.

Jeg tror at det er viktig å være sammen med mennesker som behandler deg bra, vil deg vel og respekterer deg.

Er vennene dine gode venner som behandler deg bra og respekterer deg?

Har gode venner som behandler meg bra og respekterer meg. Uten dette, hadde jeg vært desperat etter å finne noen. Det er så viktig at flere enn helsepersonell/psykolog/krisesenter er gode relasjoner. Håper inderlig at andre her inne som skulle ha det på lik måte også har det, eller kanskje har isolert seg og burde hatt noen, skriver her.

Det er viktig å unngå kontakt med mennesker som ikke behandler deg bra eller ikke respekterer deg. Unngå helseskadelige og/eller utrygge relasjoner.

Helt enig. Det siste året har jeg trukket meg bort fra to venner. Positive relasjoner er det eneste jeg kommer til å ha fra nå av. Man gambler ikke med seg selv mer, helseskadelige personligheter osv. Jeg hadde aldri orket disse skuffelsene igjen.

Du nevner at du har problem med å svare på "hva gjør deg glad". Kan du prøve å gjøre noen av de tingene som brukte å gjøre deg glad tidligere; kanskje en lidenskap som f.eks opplevelser i naturen, spille et instrument. Gleden over å gjøre de tingene igjen, vil komme etterhvert.

Ja, jeg hadde mange interesser tidligere, og prøver å nå ut til dem igjen innimellom. Men ramler ut igjen og igjen. Det blir bare korte øyeblikk. Er veldig sliten av å holde meg selv i sjakk. Føler at jeg gjør mange ting for å få det bedre. Men at det er hele tiden er nødvendig, det blir helt overvelmende å holde alt i sjakk. I dag skal jeg noe positivt, da. Skal møte en ny venninne/bekjent på kafe. Det som alltid skremmer meg litt, er "hva har jeg å prate om? alt jeg har gjort i det siste går ut på å holde meg selv oppe..kjedelig"...Men jeg er helt enig med deg. Og jeg har troa på at dette er en prosess, noe som skal kjempes, noe som en vakker dag kommer til å løsne.

Skriv en liste over nytelser, og gi deg selv mange nytelser pr dag.

Eksempler: Dyrk en lidenskap, les en god bok, tur i naturen, et godt varmt bad.

Fokuser på å gi deg selv gode opplevelser.

Helt enig med deg. Jeg prøvde en periode å dumme meg litt ut innimellom/altså litt galgenhumor og le av det håpløse (jeg gikk med vaskehansker på butikken, bare små interne ting for min egen del) og le av meg selv etterpå. Det hjalp litt å utfordre seg selv litt, både ved å dumme seg litt ut (løsne litt opp) og andre ting som styrketrening (adrenalin), løping, en god bok, også kastet jeg meg utfor et stup med ryggen til stupet (rappellere). Jeg gråt etter denne hendelsen, det var så befriende (men tørr ikke å gjøre det igjen, har prøvd). Uansett, den ene gangen var sterk. Anbefales å gjøre ting som å trosse frykt. Kroppen er så vandt til å være i frykt reaksjon, etter en slik opplevelse husker jeg at kroppen hadde fått sin dose av frykt og ga litt slapp. Har du det likedan?

Har du noen å ringe til, eller kan komme hjem til deg når du har det vanskelig når du er alene? Mange har slik hjelp av en god venn eller tilbud fra kommunen.

Dette er noe du kan høre med psykologen om hun kan henvise til/bestille.

Jeg håper at du får mange gode råd fra brukere av Kg og av psykologen din.

Klem

Jeg har en god venn som jeg kan gå til. Men jeg føler ikke at det blir det rette i alle situasjoner, og jeg skal ikke være en byrde for dem. Men du nevnte tilbud fra kommunen?

[Gjest Utslettet]

Trist å høre at du TS ble utsatt for vold i nære relasjoner. Jeg som deg ble utsatt for det samme. Det har pågått i to år før jeg klarte å komme meg vekk. Og heldigvis hadde jeg et sted å gå. Det er nemlig ikke alle som har blir derfor i forholdet og venter på bedre tider. Men det kommer aldri. Det har jeg selv fått erfare. Når man først blir slått/voldtatt/psykisk terrorisert en gang så skjer det om og om igjen. De værste sakene ender med drap. Og når jeg leser om noe sånt i avisen, tenker jeg at jeg har vært heldig som gikk. Det er fint at du også er i den prosessen. Jeg håper at du vil komme deg vekk raskest mulig og får hjelp. Som ble nevnt lengre oppe her så kan du skrive ut tråden og vise til psykologen hva du har skrevet, da blir det lettere å få med seg alle detaljene enn å prøve å fortelle det nytt. Jeg for eksempel er mye mer flinkere å formulere meg når jeg skriver det ned enn sier det, for når jeg sier det kan jeg glemme en viktig detalj som har betydning for saken.

Jeg håper virkelig du finner ut av det og ønsker deg masse lykke til videre. Du kan gjerne skrive her når du har kommet deg vekk i fra det og dele dine opplevelser her om hvordan det føles å være fri, er du redd for at han vil oppsøke deg osv. Jeg var en stund redd for at min eks skulle oppsøke meg og "gjøre seg ferdig" med meg. Det var en periode jeg ikke orket å være menneske, bare gikk rundt som en zombie og låste dører og såg meg rundt flere ganger. Fremdeles har jeg tanker om at det kunne ha skjedd. Men jeg må videre og kan ikke bruke resten av livet mitt på å være redd noen som er såpass forstyrret i hodet at han valgte være stygg med meg. Jeg synes synd på han og håper at han aldri vil kontakte meg eller prøve å skade meg. Jeg sløste vekk 6 år på et menneske som var alvorlig forstyrret! Han mishandlet til og med katten som bodde med oss!!

Jeg kommer til å kalle meg "utslettet" i denne tråden hele tiden, for ordens skyld (selv om navnet ikke akkurat føles så veldig morsomt, med mindre du kaller deg zombie

Nei, du har helt rett. Har virkelig fått erfare at det aldri kommer til å gi seg. "Det vil rett og slett ikke endre seg", måtte jeg få inn i hodet. Det ene pushet ble til slåing i dørene og ødelagte gjenstander, ødelagte gjenstander ble til å holde meg fast og værende i situasjonen, å holde meg fast ble til kvelertak osv. Så kom manipulasjonen og det stille, psykiske snikende. Så ble hele verden min bare: unngå vold, unngå å gjøre han sint, alt handlet om at han skulle ha det bra/bedre slik at han ikke havnet der, for han var det jo så synd på. Osv. Det blir ikke bedre nei! Det er så godt å høre at du har dratt. Og at TS har dratt.

Den personen du har levd med, høres veldig skadelig ut for både mennesker og dyr. Har du anmeldt det? Du sier at du har kommet deg mange steg fremover, i hvert fall. Du er sterk i mine øyne, jeg vet hvor vanskelig det kan være fra dag til dag. Hva har du gjort? Har du funnet deg selv igjen?

[AnonymBruker]

God klem til dere

Anonymous poster hash: 1b854...594

[AnonymBruker]

Ai. Den gikk i glemmeboken gitt. Og nå er det for sent å begynne å lese seg gjennom det hele.

Men det kommer en ny dag i morgen.

Anonymous poster hash: 7afb4...869

[Liveurlife]

Det som skjedde rett etter at det ble slutt var eg jeg forelsket meg i en herlig mann som er alt for meg nå. Har kjent han lenge og bare tok kontakt med han bare for å prate. Traff han en gang hjemme hos han og det ble jeg. Bokstavelig talt. Nå er vi forlovet og prøver å få barn og jeg føler meg så lykkelig at tankene på det eksen gjorde mot meg er nesten helt borte. Det gikk ett år hvor jeg tenkte og grublet men nå er jeg ferdig med det. Jeg vet ikke om jeg kan kalle meg sterk, kanskje jeg er det. Det er rart det der men jeg føler meg ikke som et offer lenger. Jeg følte meg slik da jeg levde med han, men så snart tingene mine var ute av leiligheten hans, så følte jeg en slags befrielse. Som om Gud hjalp meg å komme meg fort gjennom dette og ga meg mannen i mitt liv !!! Jeg unner deg det samme ! Og alle de andre som ble utsatt for vold.

[Gjest Gjest]

Hva gjør man når man er "utslettet"?

Hei!

På side 5 og 6 i dette dokumentet, står det om behandling ved kompleks PTSD:

1. stadium: Før behandling, behandlingsrammer, alliansebygging, sikkerhet,

affektregulering, stabilisering, ferdighetsbygging, utdanning, egenomsorg og støtte

2. stadium: Avbetinging, sorg, oppløsning og integrering av traumene.

3. stadium: Utvikling av seg selv og relasjoner til andre.

Kompleks PTSD kan man få av bl.a. psykisk mishandling i nære relasjoner.

Jeg vet ikke hvilken diagnose du har, men av det du forklarer, inkl det med "utslettet", kan det kanskje være hjelp for deg og oppbyggende for deg om din behandler jobber med deg med noe av dette som står i følgende dokument om behandling:

http://sor.rvts.no/filestore/Filarkiv/Dokumenter/Fagstoff/Psykisk_helse/Komplekse_traumer_komplekse_reaksjoner.pdf

[Gjest Gjest]

1) Takk for hyggelig tilbakemelding! Fint at du fant den nyttig

2) Takk for gode tips!

3) Det er fint at du har gode relasjoner. Det er fint om flere blir med og skriver her

4) Ja, vi må beskytte oss selv.

5) Det er bra at du prøver å få gjort noen av de tingene som du interesserer deg for. Jeg har også tro på at vi får det bedre etterhvert

6) Takk for tipset! Jeg har ikke opplevd det likedan, i hvertfall ikke som jeg kan komme på.

7) Det er fint at du har en god venn å snakke med.

Tilbudet i kommunene, som jeg nevnte, ser dessverre ut til å ikke finnes i alle kommuner, men du kan ta kontakt med din kommune og spørre. Kriteriene for å kunne få tilbudet er ulikt i forskjellige kommuner også. Navnet på tjenesten er også ulik: Ambulant boveiledningsteam eller Psykiatrisk Ambulant boveiledningsteam.

Tilbudet i Tromsø og omegn er kun for spesielle diagnoser ser det ut til:

http://www.unn.no/ambulant-rehabiliteringsteam/category30591.html

Vi snakkes!

[Gjest Gjest]

God klem til dere

Anonymous poster hash: 1b854...594

Takk! til deg og dere andre

Ai. Den gikk i glemmeboken gitt. Og nå er det for sent å begynne å lese seg gjennom det hele.

Men det kommer en ny dag i morgen.

Anonymous poster hash: 7afb4...869

Takk for melding! Det er hyggelig at du blir med og skriver når du får tid.

God natt og sov godt til alle

[AnonymBruker]

Takk! til deg og dere andre

Takk for melding! Det er hyggelig at du blir med og skriver når du får tid.

God natt og sov godt til alle

Hva er det man kan si? You can count on me, like one, two, three, and ill be there.

Takk for det. Håper du og får sove godt !

Anonymous poster hash: 7afb4...869

[AnonymBruker]

Løfter opp denne tråden igjen

Anonymous poster hash: 68a80...493