Jeg er tydeligvis "gal"

[Gjest gjesta]

Er elev på en vgs. langt hjemmefra og har opplevd mye vondt disse årene, men jeg har alltid kommet meg gjennom det ved hjelp av gode venner, trodde jeg.

Men på torsdag fikk mamma en telefon fra helsesøster på skolen om at noen hadde kommet på kontoret hennes og sagt at jeg var helt sprø. At jeg sitter og finner på ting. Det er ting som ikke virker så store på dem, men på meg så er det veldig alvorlig at noen jeg vet hvem er dør av overdose, kreft, selvmord eller bilulykker. Ikke sånn uoverkommelig, men jeg må prate om det bare for å få det ut.

Mamma som har videreutdanning i psykiatri ble jo skikkelig bekymret for meg, men hun så på meg at jeg snakket sant, og hun trodde på meg og ville støtte meg, men jeg er så redd for hva som kan komme til å skje?

Men to av mine venner har nå sagt at jeg bare finner på folk og historier bare for å få oppmerksomhet, og det gjør veldig vondt at de ikke tror meg. Det gjør også vondt at de ikke tror at min beste venn finnes, og at det er bare en skybert fordi de ikke har møtt han.

Han har sagt at han ikke har noen interesse av å møte de, da de er dumme i hodet nesten hele gjengen, som han så fint sier, men han snakker med de på internett. De har også fått sett bilde av babyen han passer (foreldrene til denne babyen var bestekameraten min sine beste venner og de døde desverre av sykdom og selvmord pga av den andres sykdom), men han vil ikke vise bilde av seg selv da han synes han er stygg.

Men jeg er så redd for hva som kommer til å skje med meg? Jeg vet jo at jeg er uskyldig, men jeg begynner å tro at jeg kanskje kan ha litt psykiske problemer på andre måter da ekskjæresten min døde i en bilulykke i fjor, jeg klandrer meg selv, selv om det ikke er noen grunn til det.

Dessuten kommer jeg ALDRI mer til å snakke med de "snille" venninnene mine. Jeg skal aldri utveksle et ord til med de mer, for nå har de ødelagt hele eksamenstida mi siden jeg må i alleslags møter og styr og stell. I fjor ble eksamenstiden ødelagt av bilulykka, og nå dette. Ergh jeg makter ikke mere snart...

[Pip]

Kjære vene!

Men det må jo vere nokon som veit at historiene du fortel er sanne! Og at besteneven din faktisk finst! Då må ein vel finne ut at du ikkje er sprø då. Kjenner mora di til desse historiene og personane? Sidan ho dessutan er fagperson, ville eg i tilfelle fått henne til å snakke med helsesøster - dette ordnar seg nok på ein måte!

[Gjest Poirot]

At jeg sitter og finner på ting. Det er ting som ikke virker så store på dem, men på meg så er det veldig alvorlig at noen jeg vet hvem er dør av overdose, kreft, selvmord eller bilulykker.

Er det ingen andre enn deg som vet at disse tingene har funnet sted??

[Gjest gjest1]

Uff, dette var leit å høre. Veit ikkje heilt kva eg skal seie eg, vil i alle fall gi deg ei klem. :trøste: Oppførselen til vennene dine er umoden, men dei veit kanskje ikkje betre.

Det er tydleg at du har opplevd mykje vondt, kanskje det hadde hjelpt å snakka litt med nokon - helsesøster eller psykolog? Du behøver ikkje vere gal for å snakke med psyk, men det hjelper ofte å ha ein ventil der du kan få "letta litt på trykket".

Dersom du får problemer på skulen pga. dette, ville eg tatt ein tur til rådgjevar på skulen. H*n kan hjelpe med å tilrettelegge undervising, prøvar ol, slik at du slepp så mykje press på deg i dei periodane det er verst. Det virkar kanskje litt skummelt å ta kontakt slik som det der, men tru meg, det hjelper verkeleg. Lærarar og rådgjevarar er der for å hjelpe, veit du.

Håpar det går bra med deg, og at du snart føler deg betre.

[Gjest gjesta]

Siden disse personene det er snakk om bor veldig langt unna (bestekompis i skottland f.ex) så er det ingen som har møtt dem, men jeg har jo fotografi, tekstmeldinger, de har hørt meg snakke i telefonen med disse.

Men bestekameraten min skal snakke med ei anna venninne av meg på telefon, slik at hun får bekreftet at det er sant at de eksisterer. Så får det være nok til kompisen min kommer på besøk så får jeg vise frem gutten.. Men skjønner fortsatt ikke at de ikke vil tro på meg da jeg har vist de avisartikler om en aktuell sak, dødsannonse og lignende. Men dette er tydeligvis ikke nok..

[Gjest Baardsen]

Siden disse personene det er snakk om bor veldig langt unna (bestekompis i skottland f.ex) så er det ingen som har møtt dem' date=' men jeg har jo fotografi, tekstmeldinger, de har hørt meg snakke i telefonen med disse. [/quote']

Vet ikke om dette er helt ditt problem, men ...

Kansje de rett og slett ikke VIL vite sannheten om dette, og at det hele bare er del av en intrige?

Det er jo mye sånt i dag. Ifølge undersøkelser blir 40 000 elever mobbet i skolen i dag, mens 200 000 blir mobbet i arbeidslivet.

Og det mobbeforskere har kommet fram til er at mobbingen rett og slett skyldes at noen mennesker blir stimulert av å plage andre. Det tror jeg er en realitet som man bare skal ta seg ad notam. At ikke alle mennesker har de beste hensikter.

Desverre er det også slik at de som mobber andre forsøker å rettferdiggjøre det overfor omgivelsene ved å fremstille den de mobber på en sånn måte at at mobbingen skal fremstå som ''bare fortjent''

I en sånn situasjone kan det være "smart" av mobbere å fremstille den de plager på en sånn måte som du beskriver her, slik at det skal fremstå som forståelig og kansje rettferdig.

Hvis det er noe slikt som stikker under her, så tror jeg det bare er en ting å gjøre, ikke la dem slippe unna med det.

Spør deg, hvilket grunnlag de har for det de sier. På meg virker det som om det dreier seg om rene spekulasjoner. Du derimot VET!

Er det eller er det ikke grunnlag for det disse andre sier? Hvis det ikke er noe grunnlag for det, så er det jo faktisk disse andre som griper ting rett ut av luften, og forteller ting det ikke er grunnlag for.

En annen ting, siden disse andre ikke har noe grunnlag for det de sier, så skal ikke du se det som din oppgave å bevise at du har rett. Da har disse plageåndene dine vunnet en halv seier. For da går du med på at de snur bevisbyrden. Det er jo de som må fortelle hva som er grunnlaget for det de sier. Du vet hva sannheten er.

Desverre er det mange voksen som ikke er flinke nok når det gjelder å tenke kritisk til å klare å gjennomskue en slik omvendt bevisbyrde.

En anne mekanisme som virker inn er slike snusfornuftige holdninger som "ingen røyk uten ild", "It takes two to tango" og lignende. Derfor har de lett for å bli manipulert av mobberen, når de liksom forteller "sin side av saken".

Så får man en sånn balanse der man inngår kompromisser mot det som egentlig ikke er noe annet enn at noen mennesker blir stimulert av å plage andre.

Det å gå på komprimiss me denslags må selvsagt altid føre til urettferdige dommer.

[Gjest Pity]

Hei!

Kanskje "vennene" dine tenker at nå som du ikke har den tragiske bilulykken å få trøst for, så finner du på alle disse historiene for å få medynk.

Men dersom DU vet at alt det du har fortalt er sant, så synes jeg det høres rart ut at du faktisk er redd du er i psykisk ubalanse. Du vet jo at du har ditt på det rene (eller?), og da er det jo disse såkalte vennene dine som har et problem.

Lykke til, å bevise for de rette folkene at du har snakket sant kan jo ikke bli noe problem. Og da blir du i hvert fall ikke stemplet som "gal" av en evt helsesøster eller psykolog!

[Gjest gjesta]

Jeg prøver jo ikke å få medynk, jeg forteller at det er en kamerat av meg som har opplevd mye vondt. Han har også fortalt dem mye selv, at faren og lillebroren døde da han var 16 og at han har mistet et vennepar i sykdom og selvmord.

De påstar at folk før som fluer i rundt meg, men også de vet at det med faren og broren før jeg kom inn i bildet. Så der har det vært to dødsfall så lenge jeg har kjent han. Ingen av disse tingene har jo blitt omtalt i noen aviser da, for det er der disse vennene mine har skjekket hold i saken. Dessuten finner de ikke alt i lokalavisa si.

Når det gjelder overdosen og en annen bilulykke så var disse to jeg visste hvem var. Bestevenninna mi kjente de, mens jeg hadde bare snakka med de litt. Og der stod begge tingene i avisa, og det har folk sett.

Ei venninne sa at jeg måtte prøve å bevise at jeg har rett, men jeg har ikke lyst til å gjøre det. For jeg VET at jeg snakker sant, og jeg VET at disse personene finnes, og jeg synes det er rart at disse to venninnene mine sitter og snakker på internett med noen de ikke tror eksisterer.

Så jeg føler ikke at jeg trenger å bevise noe som helst for dem.

Jeg vet at jeg ikke har problemer med fantasifigurer som de har kalt vennene mine, men jeg er redd for at det skal dukke opp noe annet. For jeg har vært veldig deprimert på grunn av ulykka og fordi jeg mistet babyen min. Og akkurat der har jeg ikke hatt noen å snakke med, for der var ulykka et ikke-tema etter begravelsen for jeg var jo ikke sammen med han så hvorfor skulle jeg ta sånn på vei?

Tusen takk for svar alle sammen.

[Gjest Fighter]

Har du opplevd mye fælt trenger du ikke bevise noe for noen, men det ville nok vært bra med en psykolog uansett. Kanskje klassekameratene dine rett og slett ikke er i stand til å ta imot alt du forteller. De har ikke kompetanse til det har de vel? Snakk med en psykolog.

Men Poirot har et poeng; noen andre må da også vite oim alt dette på et eller annet vis?

[Gjest gjesta]

Jeg sier jo at mye har stått i avisene og det har jo de og sett..

Jeg kan jo selvfølgelig fly inn vitner fra skottland da, men mamma sa at jeg ikke skulle bry meg om det.. VI visste hva som var sant, og dermed var det andre som hadde problemet.

[Gjest gjesta]

Jeg ringte kjæresten min nå, og han ble jo helt forferdet over at noen kunne finne på å si noe sånn om jenten sin..

Men da jeg sa at det var ingen jeg kjente som har snakket med vedkommende på telefon, så sa han: Kjære vene! Hva med meg da? Teller ikke jeg mer?

Det viste seg at han hadde tatt telefonen engang bestekameraten min har ringt, og at de hadde pratet sammen, så jippiii.. Så nå vet jeg at det er ikke bare jeg som har snakket med denne personen, men er redd for at det kan bli "han sier jo bare sånn fordi han er typen din", men hvorfor i all verden skulle han lyve om noe sånn?

Jeg ble kjempeglad nå, for nå vet jeg at jeg har bevis når jeg må til helsesøster og forklare meg.. blæ.. Ikke greit å være tenåring gitt.

[Gjest Virvar]

Men bestekameraten min skal snakke med ei anna venninne av meg på telefon, slik at hun får bekreftet at det er sant at de eksisterer. ..

Fatter ikke hva som gir de retten til å kreve beviser av deg for at det du sier er sant, eller at vennene dine finnes. Det har de ikke noe med.

Men om du har pleid fortelle ting som ikke er sant, og blitt avslørt før så er det ikke rart de tviler. Men slutter å tro på da.

Synes ingen har rett å kreve beviser på hva man foretar seg, eller hvem man kjenner.

[Gjest gjesta]

Jeg har aldri løyet før, og dermed heller ikke vært avslørt for løgn. Jeg skjønner at det hadde stilt seg veldig annerledes da..

Jeg har snakket med bestekameraten min og han sier at han ikke gidder å bry seg, for det er de som driter seg ut, og de har ikke noe med hvem som er vennene mine eller ikke, men at det er tydelig hvem som er det..

Jeg er iallefall glad for at jeg har kjæresten min og to andre gode venner da til å støtte meg da. Skal prøve å ikke bry meg.

[Gjest Anonymous]

Det er vondt å ikke bli trodd når man selv vet at man forteller sannheten.

Virkeligheten blir liksom ugyldig. Å ikke bli trodd kan faktisk være like vondt som minnet om de vonde hendelsene.

[Gjest Virvar]

Det er da unormalt å være så mistroisk som de såkallte vennene dine later til å være. Man kan ikke la være å tro på alt det andre sier. Jeg forstår ikke at noen kan oppføre seg sånn. Det er jo fullstendig tåpelig.

Synes synd på deg. Det høres som en vond og slitsom situasjon.

[Gjest nysgjerrige line]

Det spørs vel da kanskje om du har klart å si dette rett ut til dem!

om du mener at du er frisk og at det de ikke tror på er sant, hva har du da å tape på å si det til dem?

Om du vil at de skal føle seg som dritt, så bevis for dem at de har tatt feil!

[Gjest Duumpiii]

Slettet. Hege (admin)

[Kittykat]

Sitat slettet. Hege

Du burde skamme deg, Duumpiii. Den kommentaren var stygg!

Hun har opplevd forferdelige ting. Noen klarer å komme seg igjennom uten hjelp, noen får flere problemer som følge av det og noen klarer seg, men vil gjerne snakke med noen om det.

Hun klandrer seg selv for at hennes daværende kjæreste døde i en bilulykke.

Det er ikke så lett å leve med det.

Alt enkelte folk kan lirke av seg basert på en persons innlegg..........

[Sarabi]

Kan noen stenge denne tråden?

Nå synes jeg det gikk utover personer her!!!

Jenta sliter jo! La henne ikke oppleve mere piss her!

[Gjest Anonymous]

Aylana- Håper du klarer og overse feige mennesker som skal herse med folk på internett.

Riktige venner skulle man ikke behøve å bevise noe som helst for, de skal være der for enn, som du skla være der for dem hvis de skulle trenge det.

nei jeg ville revudert de vennene du har jeg og kos deg med kjæresten og bestevennen.