Vold i forholdet-når er faren over etter brudd?

[AnonymBruker]

Har levd lenge i et forhold som var både dårlig og usunt. Ble ikke slått men kontrollert. Da jeg flyttet ut fant ringte han meg bestandig om å komme tilbake. Men jeg sa at jeg vil være singel. Nå har jeg type og han fikk vite om det. Har ikke snakket sammen på ett år nå. Men er foretatt redd for at han vil dukke opp og slå meg eller kjæresten min. Vet ikke hvorfor. Sikkert fordi jeg føler fortsatt at han har meg under kontroll noe jeg ikke burde gjøre for jeg har tross alt gått videre i livet. Har lest at det er sånn at i voldelige forhold så faren er stor for at han vil oppsøke deg og skade deg dersom man flytter. Men nå har det altså gått 1,5 år og han har fremdeles ikke dukket opp. Jeg låser foretatt dørene hele tiden og har helt noia når det kommer en ukjent bil utenfor. Bør jeg bare glemme alt sammen og gå videre? Jeg er gravid og kan hende det er det som gjør at jeg er ekstra sårbar nå men tenker litt og får bilder i hodet at han dukker og opp og gjør oss noe eller barnet mitt. Er jeg helt gal? Bør jeg skjerpe meg? Ps. Han har aldri gitt utrykk for at han vil komme og skade meg en dag men de sier jo at de som virkelig vil skade, de truer ikke de bare gjør det. Hva skal jeg gjøre?

Anonymous poster hash: faf9e...64c

[Gjest missivee]

Jeg mener ikke å bagatellisere dine følelser, men det var altså ikke vold i forholdet, slik jeg forstår innlegget? Så lenge det ikke er vold, så levde du ikke i et voldelig forhold.

Men du levde definitivt i et usunt forhold som bærer preg av psykisk mishandling og kontroll. Og jeg syns at du bør fokusere på at eksen din aldri har gitt uttrykk for at han vil skade deg. Hvis det er 1 år siden dere har hatt kontakt, så tror jeg at faren er betraktelig mindre nå for at han vil oppsøke deg.

Ut fra det jeg har sett (amerikanske statistikker) så er det første året etter brudd fra slike forhold den mest farlige tiden. Det er ofte i det tidsrommet at en kontrollerende/voldelig/mishandlende eks oppsøker kvinnen for å skade henne.

Prøv å snakk om dette med noen du stoler på eller en profesjonell, for å få hjelp til å fokusere på positive ting nå (graviditeten)!

[AnonymBruker]

TS her. Tusen takk for ditt svar. Jeg ble mer rolig nå. Men har mine dager der jeg orker såvidt å stå opp. Er så redd han plutselig finner ut at han vil gjøre meg noe. Han er jo tross alt glad i meg og det vet jeg at han er. Vold direkte var det ikke, men han har voldtatt meg mens han var full og truet med å slå meg om jeg ikke gjorde som han sa. Snart er det gått to år siden. Har hatt kontakt med han angående praktiske ting for 6 måneder siden. Igjen ga han uttryk for at han ikke har behov for å ta hevn. Men likevel klarer jeg ikke ta det med ro. Aner ikke hva jeg skal gjøre. Han kunne jo ikke skrive på melding at " ja snart kommer eg og tar deg" det tenker han sikkert bare isåfall. Prøver å overbevise meg om at det ikke skjer og sånne ting men er helt håpløst. Jeg har sagt det til samboeren min at jeg er redd for det men han mente at så lenge jeg ikke føler meg truet på noen måte så måtte jeg bare slappe av. Og grunnen til jeg tenker så mye på det er fordi jeg er i bearbeidings fasen og det som har skjedd i forholdet har gjort meg redd.

Anonymous poster hash: faf9e...64c

[Lea2]

Jeg vil tro at de som driver med psykisk mishandling i en eller annen grad i et forhold gjør det stort sett i et forhold og ikke etter at det er slutt (finnes ingen fasit på dette tror jeg). De manipulerer/kontrollerer den andre personen fordi de kan og har ting som at man bor sammen, at det ikke er lett å komme seg ut av det osv.

Det er også helt natururlig at dette sitter litt fast i hodet ditt en god stund fremover og at du må gå litt skritt for skritt før du føler deg trygg igjen. Dessuten kan bestemte situasjoner fremkalle minner som dytter deg et skritt tilbake igjen også nå og da.

Gi det tid

[AnonymBruker]

Jeg føler meg ikke som ett offer lenger. for det er ting jeg tør å snakke åpent om. Det er no et godt stykke på vei allerede. Problemet ligger vel i det at jeg ikke har kontroll på hva han tenker og foretar seg. Som sagt, han har aldri gitt utrykk for å skade meg eller truet meg med å gjøre det etter at det ble slutt. Ikke har han prøvd å oppsøke meg heller. Så jeg går ut i fra at det er veldig lite sannsynlig for at han vil plutselig dukke opp 2 år etter. Men den angsten og frykten min for dette må jeg dessverre jobbe lenge med.... er så lei meg

Ts

Anonymous poster hash: faf9e...64c

[AnonymBruker]

Ts, jeg tror du burde snakke med en profesjonell. Dette høres mye mere ut som tvangstanker enn som en reell trussel fra xn din. Jeg tror dette er en frykt du skaper i ditt eget hode som ikke har rot i virkeligheten.

Ville han ha banka deg og typen din så hadde han gjort det for lenge, lenge siden rundt da dere begynte å date. Vold fra xer har vanligvis å gjøre med ukontrollerbar sjalusi. Så lenge han ikke omtrent har stått på utsiden av vinduet ditt å gnåla at han vil ha deg tilbake i månedsvis eller stalka deg siden bruddet så er det tilnærmet lik 0 tjanse for at han plutselig vil oppsøke deg nå. Jeg har vært i ett forhold med en mann som prøvde å drepe meg. Jeg var redd for at han skulle oppsøke meg de første månedene, fordi han terroriiserte meg over telefonen og fulgte etter meg. Når han sluttet med dette så slapp frykten gradvis taket. Sannsynligheten for at min x (som nesten lyktes å drepe meg) skal dukke opp på døren min nå for å fullføre jobben er like stor som at en totalt fremmed skal bryte seg inn å skade meg. Eller like stor sannsynlighet som at huset mitt begynner å brenne pga. elektrisk feil i kaffetrakteren. Eller at jeg blir påkjørt av en bil under kveldsturen med bikkja. Altså, en veldig liten sannsynlighet.

Anonymous poster hash: 14671...04e

[AnonymBruker]

Jeg håper du har brutt all kontakt med han og byttet passord over alt. Blokkering på fb og blokkere nummeret på tlf. Jeg går utfra at du ikke har barn med han. Deretter ville jeg ha bedt de offisielle nettsidene om å fjerne info om din adresse osv (1881 etc)

Gå videre med livet ditt først og fremst, slik du allerede har gjort det, og oppsøk gjerne en psykolog for å få lettet litt på trykket.

Lykke til meg barn, ny mann og nytt liv!

Anonymous poster hash: a10a8...8c1

[AnonymBruker]

Problemet her er at han allerde vet hvor jeg bor og vet hvem samboeren min er. Han vet også hvor jeg jobber så det er ikke vits i å holde det hemmelig. På den tiden som har gått (1,5år) så har han ikke prøvd å kontakte meg eller oppsøke meg. Jo vi hadde kontakt pga det var en økonomisk greie som vi er nå ferdig med. Ellers hadde vi ikke hatt kontakt. Så hver gang vi snakket sammen så var det normalt å høre hvordan det går osv. Og da har han sagt at det var kjekt å høre jeg hadde det fint osv. Skjønner ikke hvorfor jeg skal bli plagget med sånne tanker.

Anonymous poster hash: faf9e...64c

[Gjest ghej75]

Hei,

jeg synes ikke du er helt gal som har tenkt disse tankene, men jeg er nok litt enig i at den mest kritiske fasen, selve bruddet, er over, og det er mindre sannsynlig at han finner på noe dumt. Det er f.eks. ved brudd eller trussel om brudd at partnerdrap/-vold og -voldtekter som oftest skjer.

Det kan høres ut som du trenger hjelp til å bearbeide dette, så jeg ville prøvd å søke hjelp (f.eks. fra en selvhjelpsgruppe), og samtidig forsøkt praktiske tiltak som kan hjelpe deg med følelsen av fysisk trygghet. F.eks ta et kurs i selvforsvar, ha en pepperspray (ikke akkurat pepperspray, men sånn man får kjøpt lovlig) tilgjengelig når du går ut, og fortsatt med å låse dørene (det er vel ganske normalt).

Vær fornuftig i forhold til risiko, men prøv å ikke la ham kontrollere deg lengre!

[Jolene]

Vel, oppsøk hjelp dersom du ønsker en bedre oppvekst til barnet ditt enn hva du kan gi per nå.

[AnonymBruker]

Tusen takk for deres svar. Det varmer at så mange bryr seg og vil gode råd. Vel, jeg er kanskje litt paranoid når det gjelder dette, det har nemlig vært flere saker som berørte mer mer enn andre så akkurat dette skal jeg ikke nekte for. Men om man er paranoid så er det vel ikke det samme som schizofrene? Ikke misforstå, tror ikke jeg er så gal i hodet men er litt redd det kan kanskje utvikle seg uti fra det som er normalt. Det er litt lettere å takle dette fordi jeg vet grunnen til frykten min. Han har aldri slått meg, men som sagt voldtatt meg mens han var full. Men han aldri gjorde meg noe som helst når han var edru.

Anonymous poster hash: faf9e...64c

[Lea2]

Ikke lag deg en voldsom diagnose. Alle som opplever ubehagelige/skremmende ting sitter igjen med en eller annen form for redsel eller engstelse. Man trenger ikke være paranoid og slett ikke schizofren for å få slike tanker, langt i fra.

Ofte er alt som skal til masse tid, slik at man litt om litt føler seg trygg igjen og slutter å engste seg for hva som KAN skje. Noen bearbeider det raskere enn andre. Jeg vil tro at et par år er lite i denne sammenheng. Om det fortsatt er like sterkt eller blir verre er det nok lurt å søke hjelp. Om man føler det går bedre og bedre, så er det kanskje ikke behov for det. Men om du har lyst til å prøve, så kontakt en psykolog og se hva h*n kan gjøre for deg.

[AnonymBruker]

Tusen takk igjen for alle fonuftige svar. Setter pris på det. Vet innerst inne jeg ikke trenger å være redd, likevel så klarer jeg ikke viske tankene vekk. Jeg tror nok det er i ferd med å utvikle seg som tvangstanker. For det er som sagt flere usannsynlige ting jeg har vært redd og bekymret for. Ikke bare den saken med eksen. Men jeg håper det går over eller blir bedre for dette går utover livet mitt no. Prøver så godt jeg kan å være "normal" men går nesten ikke.

Ts

Anonymous poster hash: faf9e...64c

[AnonymBruker]

TS her igjen. Leste gjennom svar her og fant et svar fra en anonym bruker der hun skriver at eksen prøvde å drepe henne.

Gud, det må være forferdelig å bli utsatt for noe sånt. Hvor lenge siden er det? Og hvordan er du så sikker på at han ikke vil dukke opp igjen? Det som jeg er redd for er jo sjalusien fra eksen min. Han har gjort mye rart når han var sjalu. Greit nok, det er ikke sikkert han er sjalu nå men det kan jo hende at det plutselig klikker oppi hodet hans (siden han er veldig impulsiv) han er som person. Han får ofte "gode" ideer helt plutselig liksom. Det er det som gjør meg redd. Han er ustabil og man vet aldri hva han kan finne på. En dag da vi var i lag drakk han seg full og prøvde å ta livet sitt, sånn helt plutselig uten at vi hadde kranglet først eller noe slikt. Det er skummelt med sånne folk synes jeg...

Anonymous poster hash: faf9e...64c

[AnonymBruker]

TS her igjen. Leste gjennom svar her og fant et svar fra en anonym bruker der hun skriver at eksen prøvde å drepe henne.

Gud, det må være forferdelig å bli utsatt for noe sånt. Hvor lenge siden er det? Og hvordan er du så sikker på at han ikke vil dukke opp igjen? Det som jeg er redd for er jo sjalusien fra eksen min. Han har gjort mye rart når han var sjalu. Greit nok, det er ikke sikkert han er sjalu nå men det kan jo hende at det plutselig klikker oppi hodet hans (siden han er veldig impulsiv) han er som person. Han får ofte "gode" ideer helt plutselig liksom. Det er det som gjør meg redd. Han er ustabil og man vet aldri hva han kan finne på. En dag da vi var i lag drakk han seg full og prøvde å ta livet sitt, sånn helt plutselig uten at vi hadde kranglet først eller noe slikt. Det er skummelt med sånne folk synes jeg...

Anonymous poster hash: faf9e...64c

Skal prøve å svare så godt jeg kan, nå kjenner jeg ikke eksen din, men min var en helt ekte sosiopat. Å være i det forholdet var ikke noe gøy nei, det var veldig hardt. Han snek seg opp på meg når jeg sov, presset kneet ned mellom "vingene" (husker ikke i farten hva det heter) og prøvde å kvele meg med ett belte. Det som reddet meg den gangen var noe så usannsynlig som ett parkettgulv og feil knotter på sengebena.....Jeg kjempet så i mot at sengen gled på gulvet og han fikk overbalanse og falt. Vi hadde heller ikke kranglet den natten, jeg tror han skjønte at jeg hadde planer om å gå i fra han, og det ville han ikke. Jeg kom meg iallefall vekk til slutt, de første 6-7 mnd så terroriserte han meg omtrent med meldinger, telefoner og besøk på arbeidsplass og hjemme. Han viste alle tydelige tegn på at han kunne bli farlig og jeg ende opp som en del av statistikken. Jeg fortsatte å anmelde og ikke gi han noe oppmerksomhet så han sluttet gradvis med dette til det stoppet helt. Han sluttet å terrorisere meg i 2004 så det er noen år siden nå, jeg er nok endel eldre enn deg. Når han sluttet å terrorisere meg gikk frykten gradvis bort til den forsvant helt. Men jeg kjenner likevel følelsen du beskriver, annet enn at i mitt tilfelle så var det faktisk begrunnet. Din X er ett rasshøl, men han har IKKE gitt noe utrykk i at han skal ta deg. Han har ikke terrorisert deg. Hvorfor skal han nå plutselig ett år etter sist kontakt sette seg i bilen, kjøre ut til deg for å ta deg? Han sier jo at han er glad for at du har det bra, det vil også si at han er over deg. Mennesker som skader xne sine er som oftest drevet av sykelig sjalusi og det virker det ikke som om denne xn din har. Jeg tror det er på tide at du slipper den grunnløse frykten og kommer deg videre i livet. Snakk med en profesjonell. Det er som jeg sa i forrige innlegg heller tvangstanker enn en reell frykt. Den eneste som skader deg nå er deg selv.

Anonymous poster hash: 14671...04e

[Gjest]

TS, jeg tror du har skrevet om det før, og jeg gjentar deler av det jeg svarte da.

Jeg tror du bør undersøke om du kan lide av post-traumatisk stress.

Du har vært igjennom mye dritt. Ikke la frykten for proffesjonelle stoppe deg i å komme deg videre i livet ditt. Snakk med fastlegen din. Kanskje kan han henvise deg videre.

AB over her har rett i at det største problemet nå sitter i deg selv. Det betyr ikke at det ikke er alvorlig, det betyr bare at det må håndteres på en annen måte enn om det var reell fare for at eksen din skulle "ta" dere.

[AnonymBruker]

Hei. Ts her.

Idag føler jeg meg et hakk bedre. Og vet dere hvorfor? Fordi hver gang jeg begynner å tenke tankene jeg ikke skal så logger meg innpå her og leser alle deres svar. Ut i fra de svarene jeg leser så virker det ikke som om jeg trenger å bekymre meg (reel fare) No må jeg bare blir kvitt den angsten som sitter igjen og gnager.

Han har dessverre vært på døren til folk og skamslått vedkommende. Men da var det en annen sak altså, men det er prinsippet ... At han er i stand til å gjøre det skremmer meg masse. Ja, jeg låser dører, skal kjøpe lovlig pepperspray. Men samboeren min småflirer av dette og ser at han ville no tatt han eksen din om han dukket opp her så du trenger ikke pepperspray, lo han. Han har allerde sonet i fengsel for vold. Det er vel ganske naturlig for meg å tenke at det er ikke noe problem for han å gjøre det igjen. Han er i stand til å gjøre hva som helst, bare han blir provosert nok til det eller såret. Jeg føler han er fortsatt såret etter brudd med meg. For han har sendt en sms for lenge siden der det sto : jeg ønsker deg lykke til. Du fortjener noe med og det alternativet du valgte er nok det rette men du kommer aldri til å finne en som skal elsker deg like mye som jeg gjør. Husk det. På en måte hørtes det skremmende ut egentlig. Så ble jeg lei meg og så ble jeg redd. Og slik begynte det ....

Anonymous poster hash: faf9e...64c

[AnonymBruker]

Det du sliter med er helt normal i slike situasjoner, men man trenger profesjonell hjelp for å komme seg videre med tankene og frykten.

Sjansen for voldsutøvelse er såvidt jeg husker aller størst de første par ukene etter man har flyttet ut.

Jeg ville blokkert ham fra facebook så han ikke kan se at du er der, og bedt samboeren din gjøre det samme(på den måten får han aldri se bilder som andre liker osv av dere eller barnet deres). Jeg ville også latt være å ha kontakt med ham totalt - og bare ikke tiltrukket meg oppmerksomhet fra ham generelt.

Høyst sannsynlig kommer han aldri til å gjøre noe som helst, problemet er jo bare at du fortsatt sliter med det mange jo sliter med; frykt og redsel i etterkant som mange aldri blir helt kvitt.

Poenget er at du trenger hjelp til å bearbeide dette her.

Anonymous poster hash: 3345c...71c

[Lea2]

Det jeg synes du skal være litt forsiktig med er å ta FOR mange forholdsregler. Om du skaffer deg ting til beskyttelse/selvforsvar og alltid tar forholdsregler så bekrefter du på en måte for deg selv at du har noe å være redd for og det kan bli vanskeligere å føle seg trygg over tid. Det er da det blir paranoia for meg og går fra "Jeg er redd for at han skal... selv om det er bedre og jeg ikke har hørt fra ham" til "Han kommer til å...".

Og selvsagt skal man ta normale forhåndsregler, generelt. Men å overdrive det med tanke på ham kan fort bli for mye og frykten blir virkelighet inne i hodet ditt. Og det er vel det du ønsker å unngå.

[AnonymBruker]

Jeg kan nesten ikke samboeren min blokkere han. Da blir han litt irritert tror jeg. Jeg mast så mye om den saken den siste tiden at han begynner å bli oppgitt. Han ber meg også søke hjelp for han ser at den angsten begynner å gå utover vårt private liv. Men vi har stengte profiler og ikke noe spesiel personlig forsidebilde (siden den offentlig ) ikke har aldri ting som er offentlig. Men eksen min vet hva han heter, så i værste fall kan han jo finne adressen og komme på døren. Men to år er gått nesten og han har ikke vist noe plass. Hverken på jobben min (han vet hvor det er) eller her i område der vi bor. Han faktisk ikke Sett han siden selve bruddet.

Og en dag da vi snakket i lag ang praktiske ting som måtte ordner så spurte jeg han rett ut hva han mente med at jeg har fått meg nytt liv osv. Men da skrev han.: kjempe kjekt å høre. Er ikke noe sint på noen måter, det må ikke du tro. Og han du er sammen med det er egentlig ikke mitt problem, ikke stygt men jeg bryr meg ikke." Det skrev han.

Anonymous poster hash: faf9e...64c