Samboer "bygger" opp inkasso / kreditt gjeld

[Peder]

Hei!

Jeg har en samboer som jeg misstenker er i ferd med å bygge seg opp inkasso / kreditt gjeld.

Misstanken er fordi det dukker opp masse brev fra diverse fakture / kreditt selskaper. Jeg har spurt henne, men hun nekter.

Snek meg til å lyse gjennom et brev i dag, og der ser jeg at hun har gjeld til Kredinor på 38000,- med 22% rente.

Vet at jeg i utgangspunktet ikke har noe med hennes økonomi. Men synes dette er så j...... bortkasta.

Har rett etter at vi ble sammen sponset jeg henne med 25000,- for at hun skulle betale ned kredittgjeld den gangen.

Jeg er en person som har veldig god kontroll på min økonomi, og alltid betaler mine regniner.

Hva skal jeg gjøre? Konfronterer jeg henne med dette blir det et helvette her! Det har jeg forsøkt før!

Er redd for at om jeg lar dette skure å gå vil gjelden hennes bare øke og øke.

Frustrert!

[AnonymBruker]

Hadde det vært min samboer hadde jeg konfrontert han med det. Ja, galt av deg å snoke, men hvis dere i framtiden ønsker å for eksempel kjøpe felles bolig blir det umulig hvis hun bygger seg opp inkassogjeld/annen gjeld.

Det går altså også utover deres felles framtid. Ønsker du et forhold hvor du må være den voksne, å passe på at viktige regninger blir betalt? Vil du at alt skal stå på deg hvis du/dere ønsker å kjøpe bolig, bil, møbler osv?

Jeg stiller krav til min samboer, og han stiller krav til meg. Vi håper vi har en felles framtid og da må vi jobbe mot det også økonomisk.

Anonymous poster hash: f79fd...4ec

[Gjest Gjest]

Hiv løgneren ut.

[LillaGorilla]

Det er klart du har noe med hennes økonomi så lenge dere bor sammen, da vil jo hennes evt dårlige økonomi gå utover deg. Krev å få klarhet i dette, hvis ikke må du stille henne ultimatum. Hvis dere gifter dere en dag, vil du være medansvarlig for hennes gjeld og kunne risikere å miste hus og hjem om hun kjører dette tilstrekkelig på ræva.

[Peder]

Da har jeg konfrontert henne med dette, det var piggen ut med en gang og benektelse.

Dette er et godt forhold kan du tro.

Som hun sier så er det hennes greie, greit nok. Men som den økonomen jeg er, så er det å kaste penger ut av vinduet å betale over 20% rente på missligholdt kredittkortgjeld. Spesielt i og med at jeg har penger på konto!

Men vet ikke om jeg gidder å punge ut gang på gang. Hvem vet, kanskje dette kun er toppen av isfjellet!

[Smascha]

Da har jeg konfrontert henne med dette, det var piggen ut med en gang og benektelse.

Berre gje ho litt tid. Det er heilt menneskeleg å automatisk nekte når ein blir tatt på fersken for å ha gjort noko dumt.

Så lenge du klarer å halde deg frå å vere anklagande eller nedlatande, så vil ho nok ta det opp igjen når ho får tenkt seg litt om og grunna på situasjonen sin.

[Gjest navnelapp]

Kor lenge har du og ho vore saman?

[Peder]

Vi har vært sammen i 7 år, et felles barn har vi også fått sammen.

[Gjest Blondie65]

Hvis du skal dekke hennes gjeld hver gang hun tabber seg ut vil hun aldri gi seg.

Jeg hadde gjort det helt klart at det er hennes valg å ha kredittgjeld, men det er overhodet ikke akseptabelt å misligholde gjelden og pådra seg betalingsanmerkninger og namstrekk.

Hvis hun ikke kan akseptere at regninger skal betales til forfall så er det en grunnleggende mangel i forholder deres som går på verdisyn og moral og dette er det ofte omtrent umulig å bygge bro over. Hvis hun insisterer på å fortsette å leve over evne må forholdet revurderes.

Jeg snakker dessverre her av erfaring.

[Marie90]

Har dere felles økonomi eller separat økonomi?

Dette er litt av grunnen til at jeg ikke noensinne vil flytte sammen med noen før jeg er gift, har investert i bolig sammen og deler alt. Man havner i en mellom-situasjon der man deler noe men ikke alt, har forpliktelser men ikke fullstendig, er separate men sammen, tenker på å investere sammen men planene er ikke konkrete nok. Jeg ser ikke på samboerskap som fullstendig forpliktende, men mindre deres eier bolig sammen og har lån sammen (hvilket i det minste er økonomisk forpliktende).

Jeg ville personlig blitt forbanna om noen åpnet min post. Jeg har ingen 'demoner' å skjule, men likevel. Å åpne andres post er lovstridig.

Sannsynligvis ville hun ordne dette selv, ikke bekymre deg eller spørre deg om penger - naturlig nok.

Om hun generelt er en person som lever over evne og er uorganisert, så er det selvsagt et problem. Det vet du bedre enn oss.

Endret 27. august 2013 av Marie90

[Gjest navnelapp]

Vi har vært sammen i 7 år, et felles barn har vi også fått sammen.

Då er jo ein ganske nær å ha felles økonomi. Har ho jobb, og bidreg ho økonomisk inn i fellesskapet? Det at ho "tiltar" når du tek opp ting du vil snakke med henne om er jo eit alvorleg problem som må løysast viss du og ho framleis skal leve saman. Dersom du faktisk ynskjer å fortsette samlivet bør du få henne med på eit samlivskurs, slik at det å ta opp ting på ein ordentleg måte slik ein gjer det mellom to vaksne menneske som faktisk samarbeider.

[AnonymBruker]

Meld henne på luksusfellen så våkner hun nok opp.

Anonymous poster hash: b1f43...6c3

[Marie90]

Spesielt i og med at jeg har penger på konto!

Mener du at det er bortkastet fordi du kunne betalt det?

Hvis jeg var i økonomiske problemer ville jeg forsøkt å løse det selv. Jeg ville IKKE spurt kjæresten om penger. Jeg ville nok gjort alt jeg kunne, evt. spurt familie først hvis det kom til stykket.

Du sier "vet ikke om jeg gidder å punge ut gang på gang". Du sier det som om det er antatt at hun ville bedt deg om å betale for det. Det er jo nettopp det hun ikke har gjort.

Hun vil nok heller løse det selv - er en grunn til at hun ikke har nevnt det.

Endret 27. august 2013 av Marie90

[AnonymBruker]

Jeg er gift med en mann som er utrolig dårlig på å styre egen økonomi. Jeg var klar over dette før vi giftet oss, og krevde rett og slett å overta kodekalkulatoren hans og styre alt. Inkl. legge inn hans regninger i nettbanken og sørge for at alt er betalt osv.

Det satt laaaaaangt inne før han innså at dette var eneste "redningen". Benektelse, benektelse, benektelse. Han skjønner seg forøvrig ikke på økonomi og tar det hele mye mer med ro enn det jeg gjør.

Det skal sies at han ikke hadde opparbeidet den gjelden TS snakker om, men han hadde noe "rusk" som jeg fikk orden på da jeg overtok styringen av kontoen hans, og nå er alt som det skal. Ingen anmerkninger osv.

På grunn av dette har jeg dog tatt mine forhåndsregler så vi skre særeie før vi giftet oss, og har ganske separat økonomi. Dvs. vi deler på alle felleskostander, men jeg eier huset (jeg alltid har eid før jeg traff han også). Han har sine x tusen etter alle regninger er betalt som han har som "lommepenger" (i mangel på bedre ord). Dette styrer han selvrfølgelig akkurat som han selv vil, men jeg har altså kontrollen på at alle regningene blir betalt samme dag lønnen hans kommer på konto.

Dette har resultert i at han alltid (og fremdeles) er blakk ved hver lønningsdag, mens jeg har en voksende sparekonto i mitt navn. For min egen del har jeg innsett at han aldri kommer til å endre seg, så dette er noe jeg har valgt å leve med. Vi lider overhode ingen nød i hverdagen, og jeg føler meg mye tryggere når jeg har kontroll over at alle regninger blir betalt også for han.
Det skal sies at det tok nesten 1 år (i relativt begynnelsek av forholdet), før han aksepterte at jeg tok over kontrollen. Han har den dag i dag ikke klart å innrømme at han ikke er god på økonomi....

Og før noen av de berømte KG'ere begynner å hyle ut om at man ikke skal behøve å være "mamma" eller at man "aldri i verden ville akseptert det"; vel - han har selvfølgelig andre kvaliteter som veier opp for dårlig økonomisk innsikt. Irriterende? Jepp. Men nå er jeg såpass "gammal" at jeg ikke tror det er mulig å få i pose og sekk...

Anonymous poster hash: 666ab...824

[Adhara]

Jeg er gift med en mann som er utrolig dårlig på å styre egen økonomi. Jeg var klar over dette før vi giftet oss, og krevde rett og slett å overta kodekalkulatoren hans og styre alt. Inkl. legge inn hans regninger i nettbanken og sørge for at alt er betalt osv.

Det satt laaaaaangt inne før han innså at dette var eneste "redningen". Benektelse, benektelse, benektelse. Han skjønner seg forøvrig ikke på økonomi og tar det hele mye mer med ro enn det jeg gjør.

Det skal sies at han ikke hadde opparbeidet den gjelden TS snakker om, men han hadde noe "rusk" som jeg fikk orden på da jeg overtok styringen av kontoen hans, og nå er alt som det skal. Ingen anmerkninger osv.

På grunn av dette har jeg dog tatt mine forhåndsregler så vi skre særeie før vi giftet oss, og har ganske separat økonomi. Dvs. vi deler på alle felleskostander, men jeg eier huset (jeg alltid har eid før jeg traff han også). Han har sine x tusen etter alle regninger er betalt som han har som "lommepenger" (i mangel på bedre ord). Dette styrer han selvrfølgelig akkurat som han selv vil, men jeg har altså kontrollen på at alle regningene blir betalt samme dag lønnen hans kommer på konto.

Dette har resultert i at han alltid (og fremdeles) er blakk ved hver lønningsdag, mens jeg har en voksende sparekonto i mitt navn. For min egen del har jeg innsett at han aldri kommer til å endre seg, så dette er noe jeg har valgt å leve med. Vi lider overhode ingen nød i hverdagen, og jeg føler meg mye tryggere når jeg har kontroll over at alle regninger blir betalt også for han.

Det skal sies at det tok nesten 1 år (i relativt begynnelsek av forholdet), før han aksepterte at jeg tok over kontrollen. Han har den dag i dag ikke klart å innrømme at han ikke er god på økonomi....

Og før noen av de berømte KG'ere begynner å hyle ut om at man ikke skal behøve å være "mamma" eller at man "aldri i verden ville akseptert det"; vel - han har selvfølgelig andre kvaliteter som veier opp for dårlig økonomisk innsikt. Irriterende? Jepp. Men nå er jeg såpass "gammal" at jeg ikke tror det er mulig å få i pose og sekk...

Anonymous poster hash: 666ab...824

Akkurat sånn har jeg og min kjæreste det også. Godt at jeg ikke er alene

[Marie90]

Jeg er gift med en mann som er utrolig dårlig på å styre egen økonomi. Jeg var klar over dette før vi giftet oss, og krevde rett og slett å overta kodekalkulatoren hans og styre alt. Inkl. legge inn hans regninger i nettbanken og sørge for at alt er betalt osv.

Det satt laaaaaangt inne før han innså at dette var eneste "redningen". Benektelse, benektelse, benektelse. Han skjønner seg forøvrig ikke på økonomi og tar det hele mye mer med ro enn det jeg gjør.

Det skal sies at han ikke hadde opparbeidet den gjelden TS snakker om, men han hadde noe "rusk" som jeg fikk orden på da jeg overtok styringen av kontoen hans, og nå er alt som det skal. Ingen anmerkninger osv.

På grunn av dette har jeg dog tatt mine forhåndsregler så vi skre særeie før vi giftet oss, og har ganske separat økonomi. Dvs. vi deler på alle felleskostander, men jeg eier huset (jeg alltid har eid før jeg traff han også). Han har sine x tusen etter alle regninger er betalt som han har som "lommepenger" (i mangel på bedre ord). Dette styrer han selvrfølgelig akkurat som han selv vil, men jeg har altså kontrollen på at alle regningene blir betalt samme dag lønnen hans kommer på konto.

Dette har resultert i at han alltid (og fremdeles) er blakk ved hver lønningsdag, mens jeg har en voksende sparekonto i mitt navn. For min egen del har jeg innsett at han aldri kommer til å endre seg, så dette er noe jeg har valgt å leve med. Vi lider overhode ingen nød i hverdagen, og jeg føler meg mye tryggere når jeg har kontroll over at alle regninger blir betalt også for han.

Det skal sies at det tok nesten 1 år (i relativt begynnelsek av forholdet), før han aksepterte at jeg tok over kontrollen. Han har den dag i dag ikke klart å innrømme at han ikke er god på økonomi....

Og før noen av de berømte KG'ere begynner å hyle ut om at man ikke skal behøve å være "mamma" eller at man "aldri i verden ville akseptert det"; vel - han har selvfølgelig andre kvaliteter som veier opp for dårlig økonomisk innsikt. Irriterende? Jepp. Men nå er jeg såpass "gammal" at jeg ikke tror det er mulig å få i pose og sekk...

Anonymous poster hash: 666ab...824

Enig i dette. Ingen er perfekte og alle har positive og negative egenskaper. Vi tiltrekkes også av egenskaper vi ofte mangler selv, så det er ikke helt unaturlig at et forhold består av en mer logisk og organisert part og en mer flyktig.

Problemet er at folk går inn i forhold veldig forelsket og aksepterer de negative sidene ettersom de får de positive på kjøpet. Så forsvinner sommerfuglene, man opplever virkeligheten, og alle småting ved partneren er irriterende. Til slutt vil man bare ut, og bruker disse negative sidene man egentlig aksepterte som en unnskyldning.

Det ser likevel ut som om du og din partner har et ryddig forhold ift. økonomien og at han aksepterer at du tar deg av det. Det ser ikke ut til at TS og kjæresten har det samme ettersom han går bak hennes rygg og åpner hennes post.

Moralen er vel å ha alt dette på plass før man flytter sammen og får barn sammen. Vil man være som "gift" så får man gå hele lengden. Det virker som om de ikke vet om de har separat økonomi eller felles.

[Peder]

TS her!

Vi har ikke felles økonomi. Vi flytta sammen for ca 7 år siden. Kjøpte oss/meg en enebolig som vi bor i sammen. Jeg hadde nedbetalt leilighet fra tidligere, og hun leide. Hun kom altså inn i forholdet med kredittgjeld som jeg betalte ned så fort jeg fikk vite om det. Samme greie var det den gangen, at jeg fikk ikke vite noe som helst om dette, før jeg tilfeldighvis så et åpnet brev hun hadde fått.

I og med at jeg hadde med meg 2 mill. i egenkapital, og at lånet på huset ble tatt opp i mitt navn, (hun får ikke lån pga kreditt/inkassogjeld og betalingsanmerkninger) har jeg også sørget for at hus og bil står i mitt navn.

Vi har ikke felles økonomi, men betaler halvparten av lånet hver. (jeg betaler lån til banken og hun til meg). Hun betaler barnehageplass og jeg betaler strøm, alle kommunale avgifter, og alt som har med bil å gjøre. Mat deler vi på omtrent likt, ved at vi betaler handlingen ca annenhver gang. Alt av personlig bruker hver til sitt. Hun har med 2 barn fra tidligere ekteskap. Og vi har nå ett felles barn.

Til de som sier at jeg har åpnet hennes brev, så stemmer ikke det. Jeg så gjennom konvolutten, men det er kanskje teknisk sett å åpne hennes brev.

Hvem som fører hvem bak lyset mener jeg kan diskuteres. Skal jeg bare akseptere at hun bygger opp og bruker over evne bak min rygg. Samtidig som hun krever at vi skal skrive samboerkontrakt for å sikre henne økonomisk.

Forholdet vårt har den siste tiden vært vanskelig, da jeg sliter med hennes lyving og sinne. Men det er en annen sak

[Gjest navnelapp]

For å gjenta meg sjølv:

Det at ho "tiltar" når du tek opp ting du vil snakke med henne om er jo eit alvorleg problem som må løysast viss du og ho framleis skal leve saman. Dersom du faktisk ynskjer å fortsette samlivet bør du få henne med på eit samlivskurs, slik at det å ta opp ting på ein ordentleg måte slik ein gjer det mellom to vaksne menneske som faktisk samarbeider.

[Peder]

Jeg vet at det er et problem at ho tiltar. Vi har vært i samtaler. Misstenker at ho lider av en eller annen form for personlighetsforstyrrelse, i Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er det en del trekk som passer med hennes oppførsel. Men dette kan jeg lite om.

Uansett så sliter jeg i forholdet. Men jeg ønsker at vårt felles barn skal få vokse opp med både en mor og far. Selv om det går på kompromiss med meg selv og mine verdier!

[Gjest navnelapp]

Jeg vet at det er et problem at ho tiltar. Vi har vært i samtaler. Misstenker at ho lider av en eller annen form for personlighetsforstyrrelse, i Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er det en del trekk som passer med hennes oppførsel. Men dette kan jeg lite om.

Uansett så sliter jeg i forholdet. Men jeg ønsker at vårt felles barn skal få vokse opp med både en mor og far. Selv om det går på kompromiss med meg selv og mine verdier!

Men du kan jo vere ein veldig god og tilstadeverande far sjølv om du og mora ikkje bur saman? Mange fedre får faktisk ein betre relasjon til barnet sitt når dei får 50% samver og delt omsorg.