Han vil ikke ha flere barn, men det vil jeg.

[AnonymBruker]

Jeg er 25 år og har to barn, jeg har nå begynt og tenke at jeg kunne tenke meg en til en gang.

Men min mann har sterilisert seg og er veldig klar på at flere barn er uaktuelt, dette respekterer jeg og ønsker noen gode ord og råd til hvordan jeg kan komme meg igjennom dette.

For akkurat nå føler jeg ett tomrom og en sorg over å aldri kunne få oppleve det å gå gravid og det og kunne få en baby til, vil denne følelsen gå over? er det noe jeg kan gjøre for og komme over dette??

og er det noen som vet hvorfor man får en så sterk følelse på at man ønsker seg flere barn?

Anonymous poster hash: bdf01...e32

[AnonymBruker]

Du lever bare en gang. Hvorfor la han bestemme over din kropp? Føler du for å få et barn til så finnes det flere løsninger. Hvis han blir med så er det mulig med inseminasjon. Hvis ikke er Storken en mulighet, Din kropp, du som bestemmer over den. Akkurat som han bestemmer over sin kropp når han steriliserer seg så bestemmer du over din kropp når du blir befruktet.

Anonymous poster hash: e6c8c...c9f

[LillaGorilla]

Da får du bestemme deg for hva som er viktigst- å beholde familien til de barna du har fra før, eller gjøre dem til skilsmissebarn fordi du ønsker deg flere barn.

[AnonymBruker]

1. Bli befrukta (insemasjon, ONS eller noe)

2. "Hehe ser ikke ut til at steriliseringa funket likevel"

Anonymous poster hash: e6ee7...938

[AnonymBruker]

Da får du bestemme deg for hva som er viktigst- å beholde familien til de barna du har fra før, eller gjøre dem til skilsmissebarn fordi du ønsker deg flere barn.

Vi holder sammen, det er ikke et alternativ å splittes. det jeg ønsker er råd til hvordan jeg kan komme over dette, og om sorgen over å ikke få flere barn vil bli borte?

Anonymous poster hash: bdf01...e32

[AnonymBruker]

Nei, jeg aner ikke..du er bare 25, og har allerede to barn, og ønsker flere? Kanskje du føler du strekker lite til på andre områder, du vil ha noen som trenger deg, kanskje det har blitt en slags avhengighet? Og ville ett barn til vært nok da? Noen blir aldri fornøyd. Du må respektere mannen din sitt valg. Å velge å få barn/flere barn er et valg med mye større konsekvenser enn å velge å ikke få barn/flere barn. Så dette må du bare akseptere om komme deg over om du vil beholde familien, eller så må du vurdere om dette er så viktig for deg at du heller vil skilles for å få muligheten til å få flere barn, men da må du også vurdere hvor ideelt det er for barna. Jeg synes det blir litt egoistisk å skulle presse gjennom å få et barn som egentlig ikke er ønsket.

Anonymous poster hash: edc8d...eb8

[AnonymBruker]

Syns det vitner om forferdelig lite respekt og kjærlighet for den man har tatt et løfte om å hedre hele livet, ved å prøve seg på ONS eller Storken, og deretter hevde steriliseringen sviktet.

Anonymous poster hash: 37407...21f

[AnonymBruker]

Vi holder sammen, det er ikke et alternativ å splittes. det jeg ønsker er råd til hvordan jeg kan komme over dette, og om sorgen over å ikke få flere barn vil bli borte?

Anonymous poster hash: bdf01...e32

Ok, da skjønner jeg. Godt du ser sånn på det i det minste. Finn ut hvorfor du føler en slik sorg. Det er jo ikke noe du har mistet. Hva er det du ser for deg ville vært annerledes med et barn til, hva er det du trenger? Kan du ikke få det gjennom barna du allerede har, mannen din, en aktivitet, jobbskifte, et kjæledyr?

Anonymous poster hash: edc8d...eb8

[AnonymBruker]

Syns det vitner om forferdelig lite respekt og kjærlighet for den man har tatt et løfte om å hedre hele livet, ved å prøve seg på ONS eller Storken, og deretter hevde steriliseringen sviktet.

Anonymous poster hash: 37407...21f

Men det er ikke denne veien jeg ønsker at diskusjonen skal vris mot, jeg elsker mannen min og villa aldrig gjort dette mot han, jeg ønsker råd i forhold til mine følelser.

Anonymous poster hash: bdf01...e32

[LillaGorilla]

Da må du rett og slett lære deg å sette pris på det du har. En god mann og to flotte barn. Livet er også litt hvordan man velger å se på det.

Ellers får du bare ta tiden til hjelp, kanskje enten du, eller mannen for den del, endrer mening med årene. Du er jo ikke så veldig gammel enda.

[AnonymBruker]

Ok, da skjønner jeg. Godt du ser sånn på det i det minste. Finn ut hvorfor du føler en slik sorg. Det er jo ikke noe du har mistet. Hva er det du ser for deg ville vært annerledes med et barn til, hva er det du trenger? Kan du ikke få det gjennom barna du allerede har, mannen din, en aktivitet, jobbskifte, et kjæledyr?

Anonymous poster hash: edc8d...eb8

Jeg tror at følelsen har kommet av at mange av mine venniner prøver eller skal ha barn, og jeg i en alder av 25 år vil adri igjen oppleve å kunne få flere barn. elsker barna mine og koser meg så utrolig mye med dem, og når de vokser og gror så får jeg bare den følelsen av at det ville vært utroilg fint å koselig å få en til. Vil bare så gjerne ikke ha den følelsen og tror ikke at det er noe som kan erstatte en slik følelse.

Anonymous poster hash: bdf01...e32

[Gjest Gjest]

Da får du bestemme deg for hva som er viktigst- å beholde familien til de barna du har fra før, eller gjøre dem til skilsmissebarn fordi du ønsker deg flere barn.

Som jeg skulle sagt det selv.

[AnonymBruker]

Da må du rett og slett lære deg å sette pris på det du har. En god mann og to flotte barn. Livet er også litt hvordan man velger å se på det.

Ellers får du bare ta tiden til hjelp, kanskje enten du, eller mannen for den del, endrer mening med årene. Du er jo ikke så veldig gammel enda.

Veldig sant det du sier, er nok i en deprisjon nå hvor dette har blitt mer virkelig og har gått skikkelig opp for meg, men som du sier så må jeg lære meg og sette pris på det jeg har. takk

Anonymous poster hash: bdf01...e32

[Gjest Is_te]

Hva med å skaffe en hund? Er det følelsen av være gravid du savner eller det å gi omsorg etc.? Om det er selve babyen du savner, så har du kanskje venninder som får babyer og de blir sikkert glad for litt avlastning.

Endret 27. august 2013 av Is_te

[AnonymBruker]

Nei, jeg aner ikke..du er bare 25, og har allerede to barn, og ønsker flere? Kanskje du føler du strekker lite til på andre områder, du vil ha noen som trenger deg, kanskje det har blitt en slags avhengighet? Og ville ett barn til vært nok da? Noen blir aldri fornøyd. Du må respektere mannen din sitt valg. Å velge å få barn/flere barn er et valg med mye større konsekvenser enn å velge å ikke få barn/flere barn. Så dette må du bare akseptere om komme deg over om du vil beholde familien, eller så må du vurdere om dette er så viktig for deg at du heller vil skilles for å få muligheten til å få flere barn, men da må du også vurdere hvor ideelt det er for barna. Jeg synes det blir litt egoistisk å skulle presse gjennom å få et barn som egentlig ikke er ønsket.

Anonymous poster hash: edc8d...eb8

Helt enig med deg, og jeg respekterer min mann om å ikke ville ha flere barn, ville aldrig presset han til å få flere heller, vil bare komme meg igjennom dette med ham

Anonymous poster hash: bdf01...e32

[AnonymBruker]

Hva med å skaffe en hund? Er det følelsen av være gravid du savner eller det å gi omsorg etc.? Om det er selve babyen du savner, så har du kanskje venninder som får babyer og de blir sikkert glad for litt avlastning.

Hehe ja det er de nok glade for, jeg tror det bare er et sjokk som plutselig slo meg om at jeg er 25 år og vil aldrig kunne få flere barn, og plutselig gjorde den følelsen veldig vondt og klarer ikke helt å få tak i hva som gjør det så vondt er nok litt forvirret og fortvilet over situasjonen

Anonymous poster hash: bdf01...e32

[Mafalda]

Ta tiden til hjelp!

Enten går det over- og det er store sjanser for at det gjør det, spesielt hvis årsaken er at så mange rundt deg har babyer nå og du blir minnet på det hele tiden. Eller kanskje mannen din skifter mening. Eller, så er det også en mulighet for at du finner ut at ønsket ditt er så sterkt at du må forfølge det, på en eller annen måte. Uansett hva det blir til er jeg sikker på at det står klarere for deg etter hvert.

Når det er sagt, er jeg helt enig i at det er forkastelig å lure mannen sin, slik enkelte foreslår. Men noen menn trenger en liten dytt i rumpa, uten at det er nødvendig å skrike opp om manglende respekt og stakkars barn og skilsmisse. Jeg maste meg til en attpåklatt her hjemme, og har nå en mann som daglig takker og bukker for at jeg sto på mitt, slik at vi har en vidunderlig liten baby i huset igjen (mao, akkurat sånn jeg visste at det kom til å bli...). Man skal være forsiktig med å mase og presse, men det er ikke slik at det alltid er galt. Forhold og omstendigheter er forskjellige

[AnonymBruker]

Ta tiden til hjelp!

Enten går det over- og det er store sjanser for at det gjør det, spesielt hvis årsaken er at så mange rundt deg har babyer nå og du blir minnet på det hele tiden. Eller kanskje mannen din skifter mening. Eller, så er det også en mulighet for at du finner ut at ønsket ditt er så sterkt at du må forfølge det, på en eller annen måte. Uansett hva det blir til er jeg sikker på at det står klarere for deg etter hvert.

Når det er sagt, er jeg helt enig i at det er forkastelig å lure mannen sin, slik enkelte foreslår. Men noen menn trenger en liten dytt i rumpa, uten at det er nødvendig å skrike opp om manglende respekt og stakkars barn og skilsmisse. Jeg maste meg til en attpåklatt her hjemme, og har nå en mann som daglig takker og bukker for at jeg sto på mitt, slik at vi har en vidunderlig liten baby i huset igjen (mao, akkurat sånn jeg visste at det kom til å bli...). Man skal være forsiktig med å mase og presse, men det er ikke slik at det alltid er galt. Forhold og omstendigheter er forskjellige

takk

Anonymous poster hash: bdf01...e32

[Biloba]

Synes det grenser mot respektløst å foreslå å skaffe hund som substitutt for en sønn eller en datter, likeså å insinuere at det kan ligge lavere psykisk funksjonsevne og dømmekraft vak dette ønsket. Det er like legitimt å ønske å få flere barn når man er 25, som det er for meg som barnløs å ønske å oppleve å få barn i det hele tatt.

Steriliserte han seg mens dere har vært sammen, eller er du en alenemor som har kommet sammen med en mann som hadde tatt dette standpunktet og fått det effektuert før han traff deg? Min vil heller ikke ha flere barn for egen del, men han vil for min del. Han er klar på at han vil elske et evt barn vi får altså, men hvis han kun tenkte ut fra seg selv, ville han ha satt strek for den delen av livet. Hvis han er viktigere for deg og barna dine enn drømmen om en liten til, må du jo bare fokusere på det positive han bringer med seg og er, men jeg skjønner at det ikke er lett, og vil ta tid.

[AnonymBruker]

Synes det grenser mot respektløst å foreslå å skaffe hund som substitutt for en sønn eller en datter, likeså å insinuere at det kan ligge lavere psykisk funksjonsevne og dømmekraft vak dette ønsket. Det er like legitimt å ønske å få flere barn når man er 25, som det er for meg som barnløs å ønske å oppleve å få barn i det hele tatt.

Steriliserte han seg mens dere har vært sammen, eller er du en alenemor som har kommet sammen med en mann som hadde tatt dette standpunktet og fått det effektuert før han traff deg? Min vil heller ikke ha flere barn for egen del, men han vil for min del. Han er klar på at han vil elske et evt barn vi får altså, men hvis han kun tenkte ut fra seg selv, ville han ha satt strek for den delen av livet. Hvis han er viktigere for deg og barna dine enn drømmen om en liten til, må du jo bare fokusere på det positive han bringer med seg og er, men jeg skjønner at det ikke er lett, og vil ta tid.

Familien kommer helt klart først, og man har lovet hverandre at man skal holde sammen i gode og onde dager, noe jeg holder fult ut. Han steriliserte seg etter at vi fikk nr 2, og har vært klar på det siden den gang at det blir aldri flere etter nr 2, han er en del eldre enn meg og tenker jo litt på å ikke bli en så gammel pappa, og han tenker på alt styret med nattevåk og bleieskift og blir rett og slett deprimert av tanken så det blir ikke flere barn, noe jeg bare må prøve å akseptere. Men som er veldig tøft å akseptere samtidig.

Håper bare på at det blir lettere snart.

Anonymous poster hash: bdf01...e32