Jeg bryr meg alltid om hva andre mener.

[AnonymBruker]

Jeg er alltid redd for hva andre tenker om meg, og dette styrer livet mitt. Aner ikke hvrfor jeg bryr meg sånn om hva andre tenker

Jeg tenker meg alltid godt om før jeg sier noe, for er redd folk synes det jeg sier er teit.

Tør ikke få meg kjæreste, for er redd de synes han er stygg eller rar.

Sminker meg alltid superfint, for vil at alle skal synes jeg er pen.

Listen er uendelig lang. Stort sett alt jeg gjør gjør jeg for andre på en måte, og ikke meg selv

Hvordan komme meg ut av denne floka?

Anonymous poster hash: 1258d...cc6

[Løvetanten]

Du må jobbe med selvfølelsen din.

Hvorfor føler du at din verdi som menneske må bekreftes av andre? Er det noe i oppveksten din?

[Wonders]

slapp av, man vokser det av seg.

[AnonymBruker]

slapp av, man vokser det av seg.

Jeg er 27

Anonymous poster hash: 1258d...cc6

[AnonymBruker]

også kan du se på andre og blir misunnelig over at de virker så fornøyde og selvsikkere enda de ikke ser like bra ut som deg i dine øyne?

Anonymous poster hash: 6f41a...fc1

[Gjest s]

Jeg går i kognitiv terapi, og sliter med noen av de samme tankene. Det jeg har lært der er å få tak i de negative tankene - som i ditt tilfelle går ut på at du ikke er bra nok eller like verdifull som de rundt deg- og ta en revurdering av de. Spiller det noen rolle om andre syns du sier noe dumt?Er det deg selv eller andre som syns at du sier noe dumt?Bryr du deg noe om at andre ikke ser perfekte ut, og hvorfor skulle andre da gjøre det? Noe jeg bruker å tenke er at jeg må ta vare på meg selv, ingen gjør det for meg. Derfor vil jeg ikke rakke ned på eget utseende eller egne prestasjoner. Etter en stund slutter man å tenke at alle andre syns man er teit fordi man ikke synes at man er det selv.. Lykke til! Det er en lang prosess å få kontroll over disse tankene, men man kan få det til, og da får man det såå mye bedre med seg selv!

[LillaGorilla]

Dette er noe som kommer med åra, tror jeg. Og hvis man er flink til å omgi seg med mennesker som virkelig bryr seg om en. Og det å få barn har iallefall for meg satt slikt i perspektiv.

Det er rett og slett ikke så viktig for meg hva alle andre synes om meg, så lenge barna mine har det bra, og mannen min elsker meg.

[Gjest Inggolf]

Jeg tror nok alle (eller ihvertfall de aller fleste) bryr seg om hva andre mener og synes om en, bare i forskjellige grader. Noen i en altfor stor grad mens andre bare er opptatte av å bli likt (og alle variasjoner i mellom der). Jeg liker jo ikke å vite at noen ikke liker meg eller at de synes klærne mine er stygge eller at jeg har duste meninger/utsag, men noe mindre positivt er det med oss alle..

[skreppamedleppa]

Ja du sammenligner deg nok alt for mye med andre. Å mene at andre er bedre enn deg, at andres meninger teller mer enn dine, at mote synet til alle andre teller mer enn ditt eget vel, en kan ramle ganske langt i gjørmehullet om en lever livet sitt kun etter andres meninger.

Det handler vel mest om å rett og slett miste denne trangen til å være perfeksjonist hele tiden, å våge å være seg selv og stå for det!

Det vil alltid uansett hvordan du ser ut være mennesker som mener de klærne du har på deg ser stygg ut, sminken din ser herpet ut og meningene du har er rare, og grunnen til at det alltid vil være noen, en eller annen som synes du er rar er fordi vi er forskjellige. Alle liker ikke alle eller de alle andre liker. Så, vel lær deg å gi faen for å si det på en mild måte.

Å faktisk fokusere mer på hva du selv mener om ting rundt deg, enn hva andre måtte mene om deg, kreves gjerne trening men det er verdt å begynne et sted. Hjernen vår er faktisk ikke sterkere enn at vi hjernevasker oss selv hver dag. Om du går rundt å tenker at dine meninger ikke er verdt en skit i forhold til andres og dine klær trenger godkjenning av alle rundt deg så blir det også det du fokuserer på. Men det går an å snu en tanke, og når du begynner en tankerekke med at alle andre må godkjenne den du er både i form av smak på kjærester, klær, sminke osv så endrer du tanken til at du er sjefen i ditt eget liv, DU bestemmer hvem du blir tiltrukket av og hva du går med! DU ingen andre.

Those who matter don't mind and those who mind don't matter!

Ingen liker å bli kritisert for den vi er og det vi liker, men om noen mener jeg har på meg en stygg bukse så springer ikke jeg hjem i lunsjen for å bytte av den grunn. Det handler om en grunnleggende trygghet i å vite hvem en er, tenke sjæl og stå for det, ikke om å la andre utslette den du selv er.

Ikke la andre fortelle deg hvilken pels du skal ha når du ikke kler den!

[AnonymBruker]

Jeg er 20 år gammel og sliter med det samme. Det litt merkelige er at jeg har alltid hatt min egen stil og interesser som er litt annerledes fra "alle" andres, men jeg er også veldig bekymret for om jeg er god nok for andre. Snakker mest om det andre er opptatt av, og forsøker å tone meg litt ned på de fleste områder.

Og så må jeg bare si at jeg liker holdningen din, skreppamedleppa! Husker innlegg fra deg i et par andre tråder jeg har fulgt her på samliv, og du virker så livsbejaende. Tøff, men samtidig tolerant. Skulle ønske jeg var like flink til å blåse i at andre har synspunkter om meg...

Anonymous poster hash: 1f9e1...44f

[Underfladisk]

Det heter atelofobi (leste ikke alt de andre har kommentert, så beklager om jeg gjentar det). Google atelophobia eller noe så kommer det opp hva det er, sliter mye med det samme, og nesten ingen har hørt om det og antar det er vanelig og noe man automatisk bare vokser av seg, men det styrer virkelig livet til noen (blant annet meg), noe som kan være utrolig tungvint. Prøv å gå til en profesjonell med det, så går det sikkert bra/bedre etter dere får tatt litt mer tak i problemene!