Hva er din NAV historie?

[AnonymBruker]

Første gang var en dårlig opplevelse med Aetat (rett før det ble NAV). Jeg hadde selv et vikariat på sosialkontoret og kjente folkene på Aetat og Trygd godt fordi vi hadde begynt å forberede oss til NAV. Men siden vikariatet mitt gikk ut og jeg hadde vært vikar i 4 år minus en mnd så fikk jeg ikke vikariat videre i kommunen, for etter 4 år MÅ de gi folk på kontrakt fast jobb og de hadde ikke en fast jobb til meg. Jeg var uansett lei den lille kommunen hvor det er veldig vanskelig å få seg andre jobber, og jeg er sosionom og sosialtjenesten/NAV og barneverntjenesten er vel de eneste arbeidsplassen i den kommunen for en sosionom. Selv om jeg selvsagt kunne jobbet på Rema og, heller det enn dagpenger eller sosialhjelp.

Jeg søkte og fikk meg en fast jobb i Oslo, dro på Aetat da jeg vet at de kan dekke flyttingen når man har blitt/er arbeidsledig og har fått seg fast/langvarig jobb en annen plass. Men saksbehandleren der (som jeg selvsagt kjente fra før av) var vrang. Han mente at det var masse ledige arbeidsplasser der, noe det ikke var og aldri har vært (hender at jeg ennå sjekker jobbannonser der for morro skyld og det kan gå flere uker uten en eneste jobb utlyst). Så hvorfor skulle jeg flytte til en fast jobb i Oslo? Han lo av meg og jeg følte at han gjorde narr av meg. Han mente at det var bedre at jeg ble der og levde på dagpenger, enn at de dekket flyttingen som hadde blitt billigere for de. Jeg var ung og hadde ikke mann og barn som holdt meg igjen. Så jeg fikk avslag, men jeg leverte en klage fordi hans argumentasjon med masse ledige arbeidsplasser ikke stemmer, og sjefen hans innvilget meg hjelpen uten å tenke over det en gang. Han var enig i at jeg selvsagt burde få flytte og begynne i den faste jobben. Jeg hadde nok flyttet uansett, men hadde ikke penger oppspart av forskjellige grunner. Og hva man har på bankkontoen har uansett ikke noe å si når man søker om denne hjelpen, det var ikke sosialtjenesten jeg søkte hjelp av.

Etter noen år i Oslo sviktet helsen og jeg ble sterkt anbefalt av legen å si opp den jobben, men kunne fint jobbe i andre jobber. Ble sykemeldt ut oppsigelsestiden og friskmeldt når den var over, søkte så om dagpenger og fikk det uten problemer. Fastlegen hadde skrevet at skriv om at jeg måtte si opp så NAV var snill og lot meg slippe 8 uker uten penger som straff for at jeg sa opp. Jeg ble etterhvert innkalt til min saksbehandler som ga meg et veldig hyggelig inntrykk. Vi avtale at om jeg ennå er arbeidsledig om 2-3 mnd så skulle jeg sende han en mail og han skulle ordne meg en praksisplass. Men han mente at jeg egentlig var for oppegående, og ikke trengte noe hjelp fra NAV (bortsett fra dagpengene). Jeg var forsåvidt enig men jeg hadde ikke mye arbeidserfaring og pga helsa kunne jeg ikke søke på alle jobber heller. Jeg var ennå arbeidsledig etter 2-3 mnd og sendte han en mail, fikk aldri svar. Sendte en ny e uke senere, fikk aldri svar. Ringte flere ganger men han var alltid opptatt. Ga opp! Fikk meg heldigvis jobb.

Etter ca 1,5 i jobb tullet helsa igjen, men da noe helt annet. Var sykemeldt i 2 mnd før jeg kunne begynne å jobbe igjen. Da fikk jeg ikke sykepengene når jeg skulle (arbeidsgiver forskutterte ikke etter endt arbeidsgiverperiode) så jeg ringte flere ganger til NAV og hver gang sa de at saken var ferdig behandlet og ble utbetalt ved neste ubetalingsdato som alltid var 2-3 dager etterpå. Etter ca 5-6 utbetalingsdatoer uten å ha fått et øre ringte jeg igjen og fikk da en ÆRLIG saksbehandler som sa "ops saken din er ikke behandlet ennå og det er rart fordi den er jo gammel, så jeg skal si i fra til saksbehandler". Noen få dager etterpå fikk jeg pengene på kontoen.

I ettertid har jeg ikke hatt så veldig mye med NAV å gjøre men er nå gravid og har vært sykemeldt 100% en periode pga bekkensmerter. Har mottatt pengene uten problemer. Har i forbindelse med søknaden om foreldrepenger chattet med NAV på Facebook og de har vært veldig hjelpsomme og raske med å svare. Når jeg leverte søknaden sa dama i skranken at hun ikke har peiling på foreldrepengesøknad så hun kunne ikke se over, så jeg fikk en kølapp for å snakke med den i mottaket (el hva det heter). Jeg ble litt skuffet fordi jeg trudde at de i skranken skulle kunne sånt, dessuten var det flere i køen foran meg. Men så ombestemte hun i skranken seg og hentet ei annen dame som hjalp meg i skranken, så jeg satt bare i ca 1 min før jeg fikk hjelp.

Anonymous poster hash: 6e4a3...cc0

[AnonymBruker]

Jeg forventer kun at NAV gjør jobben sin, ikke noe mer.

Selv trener jeg, gjør det jeg kan for å holde meg på beina. Jeg VIL jobbe, jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har gitt uttrykk for det både til saksbehandler og lege, jeg har søkt jobber uten noe hjelp fra NAV og fått jobb.

MEN når det ikke fungerer og man trenger hjelp, gjør alt og mere til som er forventet av egeninnsats og likevel ikke får hjelpen man trenger, da har man jo lov å reagere mener jeg.

At du takler dine sykdomer/plager såpass bra som du gjør er jo kjempeflott for din del! Du er heldig som har jobb du takler på tross av det, men ingen er like og selv om noen har samme sykdom betyr det ikke at de takler det likt eller at kroppen reagerer på sykdommen på samme måte.

Jeg kjenner ikke etter om jeg har vondt her og der, for jeg har rett og slett glemt hvordan det er å leve uten smerter. Jeg har akseptert at situasjonen min er som den er, jeg lever et godt liv til tross for plager og begrensninger...men jeg vil så veldig gjerne ut i en jobb!!

Jeg kan ikke jobbe fullt, men jeg kan jobbe litt med tilrettelegging og det er jo her jeg trenger hjelp. Men NAV har vært lite villige til å hjelpe, ser ikke behovene.

Jeg driter langt i om jeg må kjenne på litt ekstra smerte etter en arbeidsdag, det er det verdt!! Jeg legger meg ikke ned og forventer at NAV skal gjøre alt for meg, for jobben de skulle gjort har jeg gjort for dem!

Så noe kroneeksempel vil jeg faen ikke ha stempla på meg! Hadde jeg satt meg på ræva og forlangt uføretrygd skulle jeg skjønt det, men i 10 år har jeg kjempa for å få jobbe, men det er jammen ikke lett når NAV ikke er villige til å hjelpe.

Hadde du virkelig lest hva jeg skrev hadde du også sett at jeg har vært innom de jobber jeg selv trodde jeg kunne klare, men da det ikke funket trengte jeg hjelp til å tenke nytt...men den hjelpen fikk jeg ikke.

Ikke viljen det står på her, kan fint leve med diagnosene og skadene jeg har. Men hvem vil ha noen i jobb som ikke kan løfte tungt, ikke har mulighet til å holde høyt tempo, er totalt avhengig god tilrettelegging, ikke kan jobbe en hel dag...osv...når de kan velge noen som har alle disse kvalitetene istedefor??

Det er da klart de velger friske oppegående folk fremfor meg som trenger såpass tilrettelegging..

Jeg kunne uten problem jobba på verna bedrift om så var, bare for å ha en jobb å gå til og tjene egne penger.

Men så jævla enkelt er det ikke. Du var heldig, det betyr ikke at alle andre er like heldige eller at de er noen jævla latsabber som forventer å få i pose og sekk.

Igjen, jeg gjør det jeg kan for å holde meg på beina, kaster meg over alle muligheter jeg får som kanskje kan forbedre helsa.

Slike som deg provoserer meg, kom deg heller av din høye hest og prøv å se ting fra andres sted. Ja, det finnes mange snyltere og late folk som forlanger og vil ha alt de har krav på, men faen ikke alle!

Jeg vil bare ha en jobb og et verdig liv, dessverre trenger jeg hjelp for å oppnå det.

Anonymous poster hash: 19ade...d77

Hva med å studere da? Du kan jo for eksempel studere sosialt arbeid og bli saksbehandler på NAV selv? Du hadde nok gjort en fantastisk jobb der (ikke ironisk nå altså..)

Anonymous poster hash: 921a6...695

[AnonymBruker]

Hva slags tilrettelegging er det du trenger da? Er det ikke arbeidsgiver som må hjelpe deg med det? Slik er det med meg, iallfall. Det som må tilrettelegges for min del fikser arbeidsgiver. Om nødvendig kan man involvere bedriftshelsetjeneste og lignende.

Anonymous poster hash: cfa3b...53a

Har du ikke fått med deg at personen ikke har jobb? Så da hvis vedkommende skal ut i jobb er den en stor fordel at NAV hjelper til i begynnelsen. For hvem vil ansette en person som de vet trenger tilrettelegging med en gang som arbeidsgiver selv må betale for (ikke alle tilrettelegging er gratis) ? De fleste arbeidsgivere (99% kanskje) vil ansette folk som er helt friske og ikke trenger tilrettelegging, selv om det ikke er lov å diskriminere. Det er noe annet om man har jobbet der en stund og så trenger tilrettelegging.

Ang. det med diagnoser så har jeg 3 diagnoser selv (bortsett fra at jeg sliter ekstra nå pga gravid), og jeg er i stand til å jobbe i enkelte jobber uten noe tilrettelegging, mens andre jobber et totalt uaktuelle fordi det ikke går an å tilrettelegge ALT. Men personen som du kritiserer er i en annen situasjon enn både meg og deg, husk: vi er alle forskjellige! Så ikke sammenlign alle med deg selv

Anonymous poster hash: 6e4a3...cc0

[frøkna]

Jeg har ingen personlige erfaringer med nav, men min eks som jeg også bodde med en periode var avhengig av hjelp fra nav. Ifølge han selv klarte han ikke jobbe på grunn av at han har add.

Jeg merket flere ganger han utnyttet systemet og godviljen til de som jobbet der. Han visste akkurat hva han skulle si for å få det som han ville så langt loven strakk i hvert fall. Skrøt til meg at han fikk det til, og skjønte ikke hvorfor ikke jeg også gikk på nav. Han snakket om kompisene sine som tidligere gikk på nav, men som nå fikk seg jobb og hvor idioter de var som mista støtten fra nav og nå måtte jobbe hele tiden.

"Hadde de bare gjort som jeg sa, ville de på nav dansa etter pipa dems, men neida, går å får seg jobb.."

[Gjest Belle Gunnes]

Jeg har ingen personlige erfaringer med nav, men min eks som jeg også bodde med en periode var avhengig av hjelp fra nav. Ifølge han selv klarte han ikke jobbe på grunn av at han har add.

Jeg merket flere ganger han utnyttet systemet og godviljen til de som jobbet der. Han visste akkurat hva han skulle si for å få det som han ville så langt loven strakk i hvert fall. Skrøt til meg at han fikk det til, og skjønte ikke hvorfor ikke jeg også gikk på nav. Han snakket om kompisene sine som tidligere gikk på nav, men som nå fikk seg jobb og hvor idioter de var som mista støtten fra nav og nå måtte jobbe hele tiden.

"Hadde de bare gjort som jeg sa, ville de på nav dansa etter pipa dems, men neida, går å får seg jobb.."

Godt du har han som en eks

[Gjest Gjest]

Man kan gi tilbakemeldinger til brukerutvalget ved NAV.

Her er info om brukerutvalg i Oslo. Du kan finne brukerutvalg for andre kommuner på NAVs sider.

http://www.nav.no/Lokalt/Oslo/Tema/194822.cms

http://www.nav.no/Lokalt/Oslo/Tema/Brukerutvalg+lokalt+-+Oslo.195091.cms

[frøkna]

Godt du har han som en eks

Ja, no shit! Dumt for alle som iherdig prøver å få av seg det stempelet, men. Det fins de brukerne også som er sånn!

[AnonymBruker]

Haha på nav.no og min kommune står det at fra mai fikk alle ny SB og at alle ville få brev om det, jeg har ikke hørt et pip. Når jeg har ringt for å få snakke med SB så har jeg fått beskjed om at han har hatt ferie eller permisjon.

Anonymous poster hash: 6ec8a...df0

[AnonymBruker]

Min NAV-historie er så lang og fæl at jeg skal ikke ta den her. Skriver heller en NAV-grøsser og gir ut. Må kanskje bli en trilogi for å få med alt.

Anonymous poster hash: 7496f...f3f

[AnonymBruker]

Jeg fikk utbetalt stønad etter at stønadsperioden ar avsluttet. Ringte inn og sa ifra, de var glade for at jeg sa ifra (ellers hadde det ikke blitt oppdaget!). Jeg hadde kun de feilutbetaltepengene, rundt 5000kr, å leve på i 1,5 mnder før jeg skulle få foreldrepenger. Altså måtte jeg ha mat og bruke av dem. Så får eg beskjed om at de må betales tilbake. Det er jo greit nok på en måte, men kjipt siden jeg plutselig må bla opp fem tusn, og jeg skulle da tidligere levd på luftsuppe og venteboller?

Anonymous poster hash: 6ef77...d83

[AnonymBruker]

Jeg søkte på barnetrygd, fikk avslag, jeg søkte igjen og fikk innvilget. Jeg fikk en etterbetaling fra i januar i fjor ( hva faen??). Jeg ringte og sa i fra at jeg skulle ha fra juni i år. Lang diskusjon om at jeg tok feil, men fikk endelig dytta det inn.

Jeg fikk brevet om vurderes tilbakebetaling. På brevet har de bedt om halve summen av det jeg fikk, men de skriver at de krever hele beløpet. Ergo, så har de bomma litt.

Bare toppen av kransekaka....

Anonymous poster hash: 34fcd...4b5

[AnonymBruker]

Har en historie, men den skal jeg spare på for den er så drøy.

Ellers virker det som om at de fleste som jobber på NAV er HVPU. Tror de er det.  

Anonymkode: ee466...9b4

[AnonymBruker]

Man kan vel strengt talt si at det systemet er lite oppdatert, gammeldags og fullt av folk med psykiske utviklingshemmninger som skal hjelpe folk, og det klarer jo ikke dem. Vi må jo hjelpe dem.

Også spør de folk om det samme hele tiden ser jeg, for dem kan jo ingenting. Så det er liksom ikke noe poeng eller vits å si noe til dem heller...for dem skjønner det ikke (siden de som jobber på NAV er HVPU).  

Anonymkode: ee466...9b4

[AnonymBruker]

Har en veldig god historie fra nav.

Jeg hadde nettopp kommet ut av et dårlig forhold, en voldelig mann som da kaster meg ut kl 11 torsdag kveld. Prøvde å få husrom hos flere familiemedlemmer spesielt over helgen. Men pga familieproblemer og så var jeg ikke velkommen noen plass. Hadde heller ikke råd til hotell eller noe og dette var i slutten av januar!

Bodde i bilen over helgen, la ned setene og ordnet meg soveplass mellom mine 3 søplesekker med klær og ting. Var på jobb til kl 6 på mandagen og da navkontoret åpnet fikk jeg bestilt hastetime hos de for hjelp til å finne et bosted.

Har aldri noen sinne møtt en så hyggelig dame på nav kontoret!! Jeg bodde i bilen ut uken og over neste helg. Fikk ordnet så jeg kunne dusje på jobben og da mandagen kom igjen hadde jeg bosted takket være den damen. I tillegg hjalp hun meg å ordne bostøtte fullt ut de første 3 mnd. Og godsnakket med huseier for nav depositum. 

Så ikke alle nav historier er fæle 

Anonymkode: 3e895...974

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har en veldig god historie fra nav.

Jeg hadde nettopp kommet ut av et dårlig forhold, en voldelig mann som da kaster meg ut kl 11 torsdag kveld. Prøvde å få husrom hos flere familiemedlemmer spesielt over helgen. Men pga familieproblemer og så var jeg ikke velkommen noen plass. Hadde heller ikke råd til hotell eller noe og dette var i slutten av januar!

Bodde i bilen over helgen, la ned setene og ordnet meg soveplass mellom mine 3 søplesekker med klær og ting. Var på jobb til kl 6 på mandagen og da navkontoret åpnet fikk jeg bestilt hastetime hos de for hjelp til å finne et bosted.

Har aldri noen sinne møtt en så hyggelig dame på nav kontoret!! Jeg bodde i bilen ut uken og over neste helg. Fikk ordnet så jeg kunne dusje på jobben og da mandagen kom igjen hadde jeg bosted takket være den damen. I tillegg hjalp hun meg å ordne bostøtte fullt ut de første 3 mnd. Og godsnakket med huseier for nav depositum. 

Så ikke alle nav historier er fæle 

Anonymkode: 3e895...974

Så heldig du er. Aldri opplevd. Ordner opp i livet mitt selv jeg. Har utelukkende et dårlig inntrykk av stedet fordi mange er litt sånn halv-mongo der rett og slett. 

Det er mer de ikke kan enn hva de kan. Virker som om at de som er på NAV er der hele tiden. Som om at de bare går på NAV og aldri gjør noe annet. Syns de forskjellsbehandler da i såfall. Men som sagt: de kan ikke mer enn det og det er ikke te å forvente av de.

Leste om at NAV rådet folk til å bo i telt. Det må være et yrke for de sære folka BTW. 

Har bare et dårlig inntrykk av NAV. Stedet for de rare rett og slett. De ansatte er det jeg referere til altså. 

Anonymkode: ee466...9b4

[AnonymBruker]

Her er en del av det de ansatte på NAV har rådet folk til (historier man har hørt om de): 

- flytt til tolbugata sto det. Eh?

- Folk burde skaffe seg en bedre utdannelse. 

- Folk skal bare ha 3000kr til mat i måneden. Mer enn det spiser visst ikke folk.  

- Selg huset deres.

- Selg bilene deres.

- Gjeldsrådgivning står det på skjermene deres. Da rådgir de folk til å gjøre opp for seg eller noe sånn.  

- Folk burde bytte venner. Ehm.... 

- Kritiserer arbeidsplassene til folk.

- Tilbur folk jobber til 200kr dagen i lønn.  Hva slags seriøst arbeidsplass går med på det?  

- Ofte bare ringer de folk og ber folk om å flytte. 

- De rådgir folk om alt men det går ikke ann å kunne alt rett og slett.

- De forskjellsbehandler folk visst nok hvis de selv får bedre lønn og sånt av det.

- Datatådgivning har de begynt med også. 

- Også har dem noen sånne kurs for der de lærer folk å søke jobb. Alle kan det. Dem prøvde til og med å lære folk å bruke kontoene sine og alt. 

- De visst tror alle utnytter dem. 

- Og de som er der «hele tiden» får klemmer og kos av de ansatte, mens de andre som hadde vært der fikk beskjed om å dra. De får også utbetalt 20 000kr mer enn resten av folket per måned. What?  

 

Ofte så snakker dem i en sånn harry groruddalens dialekt mens dem sier sånn til folk og tror dem er sånn dritkule fordi de besto tentamen på VGs og har fått seg en liten jobb selv. Se dem for dere liksom... 

Anonymkode: ee466...9b4

[AnonymBruker]

På 28.8.2013 den 9.38, AnonymBruker skrev:

Kun gode erfaringer.

 

 

Problemet er at mange forventer at NAV skal ordne alt.

 

 

Anonymous poster hash: 3647f...a31

 

Bruker dem så godt som aldri så nei. Men de som er der hele tiden og får utbetalt nesten 30 000kr pluss pluss de forventer kanskje det.  

Til meg så sa han ene: har du planer om å bli uføretrygdet? Jeg ble helt satt ut og svarte ærlig: Eh nei. Det tolket jeg nesten som en trussel. Jeg er fulllt oppegående og klarer meg fint.

Han var en arbeidslivsrådgiver og sa også:

«Hva er egentlig tid for deg (harry groruddalens tonefall).» Frekk som bare det. Ble helt sjokkert jeg.

»Jeg bryr da meg ikke noe om du skal bytte jobb». Noe så frekt å si. Tenk det gjerne men sier ikke sånn til en klient som kommer.  

«Du tar bare opp tid, du skal bare stå ute å henge å være sosial.» Er ikke spesielt sosial av meg så nei det stemmer ikke. Snakk om å mistolke folk altså. 

De glemmer at folk som er der er i en krise i livet så da sier man i hvertfall ikke sånn. Snakk om å være lineære sosialt intelligente og han var visst den flinkeste på NAV.  Yeah right. 

Synd. Man mistet respekten helt for dem og tilliten. Men det skjønner ikke de og de driter egentlig i det også.

Anonymkode: ee466...9b4

[AnonymBruker]

Ja, for all del, heng ut NAV og all hjelpen dere kan få der. Tenk hvis ikke vi hadde velferdsstaten, da hadde dere ikke fått NOEN hjelp. Vær litt taknemlige for at dere overhode får hjelp. 

Ting tar litt tid hos NAV når det er så mange som trenger hjelp, de må sile ut de som seriøst trenger hjelp og de som ikke klarer å prioritere ting og derfor står hos NAV og griner.

Anonymkode: e4dab...5ec

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja, for all del, heng ut NAV og all hjelpen dere kan få der. Tenk hvis ikke vi hadde velferdsstaten, da hadde dere ikke fått NOEN hjelp. Vær litt taknemlige for at dere overhode får hjelp. 

Ting tar litt tid hos NAV når det er så mange som trenger hjelp, de må sile ut de som seriøst trenger hjelp og de som ikke klarer å prioritere ting og derfor står hos NAV og griner.

Anonymkode: e4dab...5ec

Ja. Det blir dem når de skal «uføretrygde folk», å regelrett plage folk. Seff blir dem hengt ut da. 

Det tror jeg ikke noe på rett og slett. De lar bare noen få få det de har å tilby folk. Jeg får aldri dette. De tilbyr folk det men det blir aldri noe av. De slenger dritt til meg, og yter ikke hjelp til mye. Men samme det.

Heia HVPU-NAV.  

Anonymkode: ee466...9b4

[AnonymBruker]

Hovedproblemet mitt med nav er heller at det er et ineffektivt system der tiltak og kurs blir dradd ut grunnet hvordan systemet fungerer, ikke nødvendigvis menneskene i det. Man hopper gjennom ringer fordi det er sånn man skal og må gjøre, det spiller ingen rolle om det er spesielt relevant eller hjelper individet.

Samtidig som man går for lut og vann og alle fremtidsplaner blir satt på vent for man har ikke nok til å spare opp til alt man har lyst å gjøre. Om det er å bruke litt penger på en hobby som gir litt glede i hverdagen, spare til bolig, spare til utenlandsreise, spare til et hotellbesøk. Man kan ikke gjøre noe av det. Man har bare en ensidig hverdag der man sitter på PC-en 10 timer i døgnet og gjerne blir uglesett av andre fordi man er "naver". Samtidig som depresjonen setter seg hardere og man blir gradvis mer skeptisk til andre mennesker. Noe som igjen gjør det stadig verre å "komme tilbake" til en normal hverdag der man kan fungere blant andre mennesker. Man slutter å bry seg om det andre mennesker bryr seg om, noe som gjør at selv om man gikk til en jobb der andre likte en og man fikk skryt, så bryr man seg ikke lenger om det og det gjør ikke positivt inntrykk lenger. Mentalt har man allerede havnet så langt utenfor folk flest sin virkelighet at der ikke er bindemiddel til å returnere. 

 

Anonymkode: 75afb...f48