Trouble in paradise..

[Gjest usikker]

Hei, jeg sitter her på stua å tenker, så jeg må få krevet dette for å lette litt på trykket. Jeg greier ikke sove, å når jeg først sovner vil jeg aldri våkne. Kjæresten min elsker meg over alt på jord. Han er klengete, søt, og kjærlig hele tiden. Problemet er at han kan fort bli for mye, og jeg har mistet lysten på han totalt. Det gjør vondt å si det, men det er det som har skjedd.

Vi har vært sammen i 3 år nå. Har sex kanskje 1 gang i måneden fordi jeg aldri har lyst. Føler meg som en drittsekk hver gang jeg avviser han. Vi har det kjempebra utenom det sånn egentlig. Han stiller alltid opp for meg, og jeg for han. Vi hjelper hverandre med hva enn det skulle være. Men jeg er ikke tiltrukket av han lenger. Ikke litt engang. Vil si vi er gode venner, mer enn kjærester, fra mitt ståsted. Har prøvd å gi han masse hint, men han nekter å ta de tror jeg, og bare later som ingenting.

Han er veldig sjalu også, bare jeg sier hei til en gammel klassekamerat blir det et heidundranes til liv i hjemmet.

Problemet er at om jeg slår opp med han mister jeg boplass, bil, jobb (tanta eier arbeidsplassen min) og økonomisk trygghet. Jeg høres sikkert ut som en drittsekk nå, men er det virkelig verdt det? Hvordan skal jeg greie meg uten han?

Han får meg til å ha et trygt forutsigbart liv, noe jeg ikke kommer til å få alene. Samtidig greier jeg ikke lenger å være i et ensidig forhold. Jeg ser på han som en venn, og han vil gifte seg å få barn. Hvordan skal jeg si til han at det ikke funker?

Alle disse tankene ødelegger meg. Jeg må få gjort det så fort som mulig. Sitte våken til langt på natt, tenke, være deprimert og ikke orke å gjøre noe gidder jeg ikke lenger.

Men jeg vil heller ikke såre han, for lell om jeg føler det slik, er han en kjempe person som fortjener alt godt. Jeg har NULL peiling på hvordan å komme meg ut av dette med god samvittighet å en fremtid.

Takk til dere som gadd å lese dette, og takk til dere som gidder å svare, eller komme med innspill og egne erfariger. Hjelp!

[Gjest Gjest]

Hei, jeg sitter her på stua å tenker, så jeg må få krevet dette for å lette litt på trykket. Jeg greier ikke sove, å når jeg først sovner vil jeg aldri våkne. Kjæresten min elsker meg over alt på jord. Han er klengete, søt, og kjærlig hele tiden. Problemet er at han kan fort bli for mye, og1) jeg har mistet lysten på han totalt. Det gjør vondt å si det, men det er det som har skjedd.

Vi har vært sammen i 3 år nå. Har sex kanskje 1 gang i måneden fordi jeg aldri har lyst. Føler meg som en drittsekk hver gang jeg avviser han. Vi har det kjempebra utenom det sånn egentlig. Han stiller alltid opp for meg, og jeg for han. Vi hjelper hverandre med hva enn det skulle være. Men jeg er ikke tiltrukket av han lenger. Ikke litt engang. Vil si vi er gode venner, mer enn kjærester, fra mitt ståsted. Har prøvd å gi han masse hint, men han nekter å ta de tror jeg, og bare later som ingenting.

2)Han er veldig sjalu også, bare jeg sier hei til en gammel klassekamerat blir det et heidundranes til liv i hjemmet.

Problemet er at om jeg slår opp med han mister jeg boplass, bil, jobb (tanta eier arbeidsplassen min) og økonomisk trygghet. Jeg høres sikkert ut som en drittsekk nå, men er det virkelig verdt det? Hvordan skal jeg greie meg uten han?

Han får meg til å ha et trygt forutsigbart liv, noe jeg ikke kommer til å få alene. Samtidig greier jeg ikke lenger å være i et ensidig forhold. Jeg ser på han som en venn, og han vil gifte seg å få barn. Hvordan skal jeg si til han at det ikke funker?

Alle disse tankene ødelegger meg. Jeg må få gjort det så fort som mulig. Sitte våken til langt på natt, tenke, være deprimert og ikke orke å gjøre noe gidder jeg ikke lenger.

Men jeg vil heller ikke såre han, for lell om jeg føler det slik, er han en kjempe person som fortjener alt godt. Jeg har NULL peiling på hvordan å komme meg ut av dette med god samvittighet å en fremtid.

Takk til dere som gadd å lese dette, og takk til dere som gidder å svare, eller komme med innspill og egne erfariger. Hjelp!

1)Er det noe spesielt som har skjedd som har forårsaket at du har mistet lysten på han? Er det lenge siden at det skjedde?

2) Kan du fortelle hvordan han er og hva han evt gjør når det blir "et heidundranes til liv i hjemmet" pga hans sjalusi?

Er han voldelig? Er han kontrollerende?

Dersom du ikke er glad i han, og ikke ser for deg at ting kan bli bra, mener jeg at det er lurt om du finner løsninger på det med jobb og andre utfordringer.

[AnonymBruker]

Hei, jeg sitter her på stua å tenker, så jeg må få krevet dette for å lette litt på trykket. Jeg greier ikke sove, å når jeg først sovner vil jeg aldri våkne. Kjæresten min elsker meg over alt på jord. Han er klengete, søt, og kjærlig hele tiden. Problemet er at han kan fort bli for mye, og jeg har mistet lysten på han totalt. Det gjør vondt å si det, men det er det som har skjedd.

Vi har vært sammen i 3 år nå. Har sex kanskje 1 gang i måneden fordi jeg aldri har lyst. Føler meg som en drittsekk hver gang jeg avviser han. Vi har det kjempebra utenom det sånn egentlig. Han stiller alltid opp for meg, og jeg for han. Vi hjelper hverandre med hva enn det skulle være. Men jeg er ikke tiltrukket av han lenger. Ikke litt engang. Vil si vi er gode venner, mer enn kjærester, fra mitt ståsted. Har prøvd å gi han masse hint, men han nekter å ta de tror jeg, og bare later som ingenting.

Han er veldig sjalu også, bare jeg sier hei til en gammel klassekamerat blir det et heidundranes til liv i hjemmet.

Problemet er at om jeg slår opp med han mister jeg boplass, bil, jobb (tanta eier arbeidsplassen min) og økonomisk trygghet. Jeg høres sikkert ut som en drittsekk nå, men er det virkelig verdt det? Hvordan skal jeg greie meg uten han?

Han får meg til å ha et trygt forutsigbart liv, noe jeg ikke kommer til å få alene. Samtidig greier jeg ikke lenger å være i et ensidig forhold. Jeg ser på han som en venn, og han vil gifte seg å få barn. Hvordan skal jeg si til han at det ikke funker?

Alle disse tankene ødelegger meg. Jeg må få gjort det så fort som mulig. Sitte våken til langt på natt, tenke, være deprimert og ikke orke å gjøre noe gidder jeg ikke lenger.

Men jeg vil heller ikke såre han, for lell om jeg føler det slik, er han en kjempe person som fortjener alt godt. Jeg har NULL peiling på hvordan å komme meg ut av dette med god samvittighet å en fremtid.

Takk til dere som gadd å lese dette, og takk til dere som gidder å svare, eller komme med innspill og egne erfariger. Hjelp!

Du får være ærlig, og si hvordan det er. Det er det eneste rederlige.

Anonymous poster hash: 83d5a...a96

[Gjest Gjest]

Hvorfor skulle du miste jobben dersom du gjør det slutt?

Er du ikke fast ansatt? Følger det forpliktelser med å bli i forholdet for å beholde jobben?

[Gjest TS]

1)Er det noe spesielt som har skjedd som har forårsaket at du har mistet lysten på han? Er det lenge siden at det skjedde?

2) Kan du fortelle hvordan han er og hva han evt gjør når det blir "et heidundranes til liv i hjemmet" pga hans sjalusi?

Er han voldelig? Er han kontrollerende?

Dersom du ikke er glad i han, og ikke ser for deg at ting kan bli bra, mener jeg at det er lurt om du finner løsninger på det med jobb og andre utfordringer.

Han er aldri voldelig mot meg, men lar fort ting gå utover dører, bord, osv. Noe som av en eller annen rar grunn skremmer meg. Grunnet sjalusien er han veldig kontrollerende. Skal tid en hver tid vite hvor jeg er, hva jeg gjør, hvem jeg er med, og sier at han kunne ønske jeg bare var hjemme hele tiden. Tror egentlig det er hovedårsaken til at han har blitt en "turnoff". Om du skjønner hva jeg mener. Han er verdens snilleste mot meg, og kunnet sikkert hoppet utfor et stup for meg. Det er søtt i starten, og drøyt i lengden. Ja, jeg har sagt det til han maaange ganger at det er skremmende, men det går inn det ene øret og ut det andre...

TS

[Gjest TS]

Hvorfor skulle du miste jobben dersom du gjør det slutt?

Er du ikke fast ansatt? Følger det forpliktelser med å bli i forholdet for å beholde jobben?

Har fast ansettelse, men sjefen er helt sinnsykt snill med meg, og er så sykt redd for at det skal forandre seg, eller eventuellt bli kleint å fortsette å jobbe der.

[Gjest Gjest]

Han er aldri voldelig mot meg, men lar fort ting gå utover dører, bord, osv. Noe som av en eller annen rar grunn skremmer meg. Grunnet sjalusien er han veldig kontrollerende. Skal tid en hver tid vite hvor jeg er, hva jeg gjør, hvem jeg er med, og sier at han kunne ønske jeg bare var hjemme hele tiden. Tror egentlig det er hovedårsaken til at han har blitt en "turnoff". Om du skjønner hva jeg mener. Han er verdens snilleste mot meg, og kunnet sikkert hoppet utfor et stup for meg. Det er søtt i starten, og drøyt i lengden. Ja, jeg har sagt det til han maaange ganger at det er skremmende, men det går inn det ene øret og ut det andre...

TS

Dette er helseskadelig for deg.

Mannen har tydelig et aggresjonsproblem, i tillegg til å være sykelig sjalu og kontrollerende.

At han lar aggresjonen gå ut over kun døde ting som dører osv nå, betyr ikke at han ikke kan komme til å slå deg med tiden.

Jeg håper at du velger å komme deg ut av dette forholdet.

Om du ikke får beholde jobben om du gjør det slutt med han, så finnes det bestandig løsninger.

Du finner en ny jobb Det er jeg sikker på!

Begynn allerede i dag med å skrive en liste over utfordringene som kommer i forbindelse med å gå fra han; ny bolig, evt ny jobb osv, og løsningene vil du finne! Du klarer dette!

Har du gode venner og familie å ta opp dette med? Kanskje de kan hjelpe deg i forhold til ny jobb og annet?

Klem

[Gjest Gjest]

Har fast ansettelse, men sjefen er helt sinnsykt snill med meg, og er så sykt redd for at det skal forandre seg, eller eventuellt bli kleint å fortsette å jobbe der.

Du kan evt begynne å søke på andre jobber, slik at du har andre alternativer dersom det skulle bli vanskelig å fortsette i jobben. Har du god kontakt med dine nærmeste slektninger? Er det evt mulighet for at du kan bo ii nærheten av dem og søke jobb i nærheten av dem?

[Gjest TS]

Dette er helseskadelig for deg.

Mannen har tydelig et aggresjonsproblem, i tillegg til å være sykelig sjalu og kontrollerende.

At han lar aggresjonen gå ut over kun døde ting som dører osv nå, betyr ikke at han ikke kan komme til å slå deg med tiden.

Jeg håper at du velger å komme deg ut av dette forholdet.

Om du ikke får beholde jobben om du gjør det slutt med han, så finnes det bestandig løsninger.

Du finner en ny jobb Det er jeg sikker på!

Begynn allerede i dag med å skrive en liste over utfordringene som kommer i forbindelse med å gå fra han; ny bolig, evt ny jobb osv, og løsningene vil du finne! Du klarer dette!

Har du gode venner og familie å ta opp dette med? Kanskje de kan hjelpe deg i forhold til ny jobb og annet?

Klem

Satser på at jeg finner meg en midlertidig plass hos noen i familien. Men hvordan skal jeg kunne si det til han, at det ikke funker lenger? Det kommer til å ødelegge han fullstendig. Husker noe av det første han sa etter vi ble sammen, "håper du alltid blir min, å aldri går fra meg". Noe han minner meg på om og om igjen.

[AnonymBruker]

Satser på at jeg finner meg en midlertidig plass hos noen i familien. Men hvordan skal jeg kunne si det til han, at det ikke funker lenger? Det kommer til å ødelegge han fullstendig. Husker noe av det første han sa etter vi ble sammen, "håper du alltid blir min, å aldri går fra meg". Noe han minner meg på om og om igjen.

Plutselig oppfatter jeg dine manglende følelser for forholdet som ditt minste problem...

Anonymous poster hash: 38133...57a

[Gjest Gjest]

Han er aldri voldelig mot meg, men lar fort ting gå utover dører, bord, osv. Noe som av en eller annen rar grunn skremmer meg. Grunnet sjalusien er han veldig kontrollerende. Skal tid en hver tid vite hvor jeg er, hva jeg gjør, hvem jeg er med, og sier at han kunne ønske jeg bare var hjemme hele tiden. Tror egentlig det er hovedårsaken til at han har blitt en "turnoff". Om du skjønner hva jeg mener. Han er verdens snilleste mot meg, og kunnet sikkert hoppet utfor et stup for meg. Det er søtt i starten, og drøyt i lengden. Ja, jeg har sagt det til han maaange ganger at det er skremmende, men det går inn det ene øret og ut det andre...

TS

Det er psykisk mishandling det som han driver med. Det er nedbrytende for deg

[AnonymBruker]

Synes det blir drøyt å si mannen har aggresjonsproblemer.
Hvem er det som ikke smeller døra hardt igjen eller slår i bordet, hvis en er skikkelig sinna. Det betyr jo ikke at en er voldelig og har problemer forde.

En sak har alltid to sider.

Anonymous poster hash: d5552...f50

[AnonymBruker]

Det er psykisk mishandling det som han driver med. Det er nedbrytende for deg

Anonymous poster hash: 38133...57a

[AnonymBruker]

Hvem er det som ikke smeller døra hardt igjen eller slår i bordet, hvis en er skikkelig sinna.

Anonymous poster hash: d5552...f50

Normale mennesker som kommuniserer med ord fremfor med vold.

Anonymous poster hash: 38133...57a

[Gjest Gjest]

Satser på at jeg finner meg en midlertidig plass hos noen i familien. Men hvordan skal jeg kunne si det til han, at det ikke funker lenger? Det kommer til å ødelegge han fullstendig. Husker noe av det første han sa etter vi ble sammen, "håper du alltid blir min, å aldri går fra meg". Noe han minner meg på om og om igjen.

Fint at du har familie som du kan få støtte hos. Fortell han det etter at du har kommet deg bort. Jeg er bekymret for at han kan finne på å bli voldelig mot deg.

Dette som han har sagt gjentagende ganger, kan være en del av en psykologisk metode han bruker for å forsøke å hindre at du forlater han.

Andre har skiltes før, og han klarer seg sikkert. Ikke tenk at det kommer til å ødelegge ham. Han har formidlet ting, som du nevnte, om at du ikke må forlate ham. Har han direkte sagt at han kommertil å bli ødelagt om du forlater ham?

Evt sier han slikt kun for å ha makt over deg.

Husk; det er han som mishandler deg psykisk. Hans psykiske mishandling av deg har forårsaket mye vondt for deg, og du har mistet følelsene for ham pga dette. Det er hans feil, og ikke din feil. Du skylder ham ingen ting, mener jeg.

Plutselig oppfatter jeg dine manglende følelser for forholdet som ditt minste problem...

Anonymous poster hash: 38133...57a

Han mishandler henne psykisk! Har du lest innleggene til TS?

[AnonymBruker]

Han mishandler henne psykisk! Har du lest innleggene til TS?

Er du trett? Leste du i det hele tatt hva jeg skrev?

Anonymous poster hash: 38133...57a

[Gjest TS]

Jau, det er kanskje myeee detaljer om hvorfor ting har blitt som det har blitt. Om jeg skulle skrevet alt hadde det sikkert blitt en bok ut av det. Jeg har like mye med problemene oss å gjøre som han har. Jeg føler meg litt gal av å ikke kunne gjøre hva jeg vil uten å skrive logg om alt til han osv. Men samtidig så har han hjulpet meg masse også, med problemene mine og alltid vært der for meg på en måte. Selv om han har maaange innpåslitne væremåter osv, så har han mange gode også. Alle har positive og negative sider. Jeg er ikke perfekt jeg heller. Jeg er glad i han, men vil likevell bort fra han. Finne ut hvem jeg er, om jeg greier å leve bare med meg selv. Hærregud, hodet mitt er et stort rot.

Hvordan skal jeg greie å gå fra han på en fin måte? Uten at noen av oss sitter igjen med sure miner?

[AnonymBruker]

Hvordan skal jeg greie å gå fra han på en fin måte? Uten at noen av oss sitter igjen med sure miner?

Hvordan han tar ting, hvordan han oppfører seg og hva han gjør er ikke ditt ansvar. Så lenge du er grei og hyggelig har ikke du noe å ha dårlig samvittighet for.

Anonymous poster hash: 38133...57a

[Gjest Gjest]

Synes det blir drøyt å si mannen har aggresjonsproblemer.

Hvem er det som ikke smeller døra hardt igjen eller slår i bordet, hvis en er skikkelig sinna. Det betyr jo ikke at en er voldelig og har problemer forde.

En sak har alltid to sider.

Anonymous poster hash: d5552...f50

Beklager. Dette er helt klart aggresjonsproblemer, og i tillegg har denne mannen andre svært alvorlige

ting som han gjør mot TS; Psykisk mishandling inkl kontollering, sykelig sjalusi, skremming osv

[Gjest TS]

Fint at du har familie som du kan få støtte hos. Fortell han det etter at du har kommet deg bort. Jeg er bekymret for at han kan finne på å bli voldelig mot deg.

Dette som han har sagt gjentagende ganger, kan være en del av en psykologisk metode han bruker for å forsøke å hindre at du forlater han.

Andre har skiltes før, og han klarer seg sikkert. Ikke tenk at det kommer til å ødelegge ham. Han har formidlet ting, som du nevnte, om at du ikke må forlate ham. Har han direkte sagt at han kommertil å bli ødelagt om du forlater ham?

Evt sier han slikt kun for å ha makt over deg.

Husk; det er han som mishandler deg psykisk. Hans psykiske mishandling av deg har forårsaket mye vondt for deg, og du har mistet følelsene for ham pga dette. Det er hans feil, og ikke din feil. Du skylder ham ingen ting, mener jeg.

Skal være ærlig å si at jeg føler meg som en fange avogtil, og at jeg er ganske sliten, og deprimert fortiden. Noe jeg kan påstå at jeg har vært i et års tid kanskje. Noe som der igjen gjør saken værre. Jeg tenker litt sånn, "er han årsaken til depresjonen?" Eller kan det være depresjonen som gjør min oppfatning av han sånn? osvosv. Jeg blir så forvirret. Så nå vil jeg bare være me, myself and I en liten stund.