Gjest Kvinne_27 Skrevet 26. august 2013 #1 Skrevet 26. august 2013 Hei, Jeg og kjæresten har vært sammen i snart 1 år. Jeg (kvinne) er 27 og han er 29 år. Han er student og jeg har en fulltidsjobb og eier leilighet. Han er helt perfekt, bortsett fra at han er litt smålig, kanskje.. Vi betaler alltid hver for oss når vi skal handle mat sammen, men litt for ofte betaler jeg hele beløpet ettersom vi alltid er hjemme hos meg. Han spanderer sjeldent. Jeg er vant med et annet pengesyn. Med venninner legger jeg ofte ut og handler vi mat sammen "tar du det neste gang". Dette er behagelig og føles hyggelig. Jeg vet han har dårlig råd og har derfor ikke laget noen sak ut av det. Men etter at jeg ikke fikk noe til bursdagen min har det begynt å gnage på selvfølelsen. Vi fikk ikke møttes på selve dagen min, men jeg fikk heller ingen oppmerksomhet når vi så hverandre igjen. Man kan ikke kreve en gave, men en liten blomst eller et kort hadde vært hyggelig. Det er tanken som teller, og han hadde ikke tenkt i det hele tatt! Det er det som sårer mest. Han fikk faktisk en sommergave til 1000 kr. Jeg føler meg litt utnyttet og litt vanskelig på samme tid. Og jo mer jeg tenker på det jo oftere legger jeg ut for hele beløpet når vi er å handler. Overtenker kanksje ting, men er man generelt lite givende gjelder det da flere områder? Dette er et veldig sensitivt tema, men om jeg ikke tar det opp kommer det til å renne over snart. Og på den dramatiske måten. Noen forslag på hvordan jeg best kan ta det opp uten å komme ut som den vanskelige/gjerrige av oss? Setter stoooor pris på tips og råd!
Gjest Carousel Skrevet 26. august 2013 #2 Skrevet 26. august 2013 Han er student, kanskje han ikke føler at han råd? 1
Gjest Gjest Skrevet 26. august 2013 #3 Skrevet 26. august 2013 Hei, Jeg og kjæresten har vært sammen i snart 1 år. Jeg (kvinne) er 27 og han er 29 år. Han er student og jeg har en fulltidsjobb og eier leilighet. Han er helt perfekt, bortsett fra at han er litt smålig, kanskje.. Vi betaler alltid hver for oss når vi skal handle mat sammen, men litt for ofte betaler jeg hele beløpet ettersom vi alltid er hjemme hos meg. Han spanderer sjeldent. Jeg er vant med et annet pengesyn. Med venninner legger jeg ofte ut og handler vi mat sammen "tar du det neste gang". Dette er behagelig og føles hyggelig. Jeg vet han har dårlig råd og har derfor ikke laget noen sak ut av det. Men etter at jeg ikke fikk noe til bursdagen min har det begynt å gnage på selvfølelsen. Vi fikk ikke møttes på selve dagen min, men jeg fikk heller ingen oppmerksomhet når vi så hverandre igjen. Man kan ikke kreve en gave, men en liten blomst eller et kort hadde vært hyggelig. Det er tanken som teller, og han hadde ikke tenkt i det hele tatt! Det er det som sårer mest. Han fikk faktisk en sommergave til 1000 kr. Jeg føler meg litt utnyttet og litt vanskelig på samme tid. Og jo mer jeg tenker på det jo oftere legger jeg ut for hele beløpet når vi er å handler. Overtenker kanksje ting, men er man generelt lite givende gjelder det da flere områder? Dette er et veldig sensitivt tema, men om jeg ikke tar det opp kommer det til å renne over snart. Og på den dramatiske måten. Noen forslag på hvordan jeg best kan ta det opp uten å komme ut som den vanskelige/gjerrige av oss? Setter stoooor pris på tips og råd! Når han er ferdig utdannet og i jobb, er det kanskje han som betaler mer enn deg for felles utgifter, og kan ta seg råd til dyre gaver. Evt kunne dere se på økonomien sammen, og bli enige om hvordan dere skal gjøre det
Biloba Skrevet 27. august 2013 #4 Skrevet 27. august 2013 Jeg traff kjæresten mens jeg var student, han var godt etablert. Jeg hadde mindre enn studielån å leve av. Han betalte all mat når vi var sammen, bensin, og spanderte helgetur til en europeisk storby på meg. Det er vel mer uvant for jenter å være den som betaler mye for den andre. Hvis du ikke vil fortsette slik kan du f.eks si Nå har visst jeg betalt nesten hver gang i det siste, hvordan synes du vi skal fordele? Annenhver gang, eller at vi spleiser hver gang? 1
Frisørdama Skrevet 27. august 2013 #5 Skrevet 27. august 2013 (endret) Selv om han er student har han "råd" til et kort og feks gi henne en massasje eller skrive et dikt eller noe som helst bare for å markere at kjæresten hans har bursdag og han er glad i henne og tenker på henne. Smålige folk forandrer seg ikke så ofte. Så da spørs det om han bare er ego eller om han forandrer seg når han starter tjene mer. Jeg hadde bare spurt rett ut jeg... Endret 27. august 2013 av Frisørdama 3
Gjest HappyWaffle Skrevet 27. august 2013 #6 Skrevet 27. august 2013 det er lov å si "gratulerer med dagen" selv om man har dårlig råd. det er også greit av han å snakke med hanne om hvordan ståa er. er ikke sånn at kun den ene skal betale
Butter Skrevet 27. august 2013 #7 Skrevet 27. august 2013 Vi var lenge sammen mens jeg var student og han jobbet. Vi delte det meste felles likt. Vi hadde imidlertid ikke mye utgifter på det tidspunktet ettersom vi bodde i studentbolig, dvs rimelig leie, ikke forsikring og en del andre faste avgifter. Men poenget er; jeg betalte min del av leien, min del av maten, ga han gave til bursdag og jul! Jeg ville aldri måttet føle at jeg skulle så i noe slags "takknemlighetsgjeld" til han. Nå levde vi nok ganske sparsommelig og kjæresten min forventet ikke at jeg skulle være med på masse dyre aktivteter jeg ikke hadde råd til. Så dersom det er tilfellet, er jeg nok enig i at han bør betale en del selv. 1
Krysanti Skrevet 27. august 2013 #8 Skrevet 27. august 2013 Jeg synes han snylter. Beklager altså, men jeg er student og har dårlig økonomi, samboeren min tjener langt over snittet godt, og vi deler 50/50. Pr i dag er det et veldig ferskt samboerskap, og jeg er opptatt av å føle at jeg gjør opp for meg. Jeg føler at det handler om selvrespekt, jeg hadde ikke klart å svelge at han betalte "alt" uten å føle at jeg skyldte han veldig mye. Jeg tenker at den beste måten å ta det opp på er å ikke relatere det til det du har betalt mer av enn han i fortiden (så lenge du kan unngå det), men å heller sette deg ned med han og spørre hvordan han tenker at dere skal fordele utgiftene når dere deler mat o.l., og så kan han komme med sitt synspunkt. 2
Gjest Kvinne_27 Skrevet 27. august 2013 #9 Skrevet 27. august 2013 Takk for svar! For meg handler det ikke så mye om materialistiske ting, men om de små tingene. Betaler jeg kan man tilby seg å dele beløpet eller «jeg tar det neste gang». Betaler jeg hele beløpet kan han i det minste lage maten eller tilby seg å hjelpe til. Liker han ikke å gi gaver kan det erstattes med oppmerksomhet. Han kan bare fortelle meg at han vet jeg alltid betaler mer, at han setter pris på det og at det blir andre boller når han er ferdigutdannet. Slike ting kommer ikke helt naturlig for han, og jeg er redd han ikke bare er smålig på pengefronten, men også på det å være omtenksom og generøs. Dette er kanskje kvaliteter jeg har tatt for gitt. Må ta det opp på en ærlig måte uten misforståelser, men jeg er redd jeg kommer til å høres ut som en bitch uansett hvor godt jeg pakker det inn..
LillaGorilla Skrevet 27. august 2013 #10 Skrevet 27. august 2013 Hvordan er han ellers da, er han lite oppmerksom og omtenksom til vanlig? På andre områder i samlivet?
AnonymBruker Skrevet 27. august 2013 #11 Skrevet 27. august 2013 Noen mennesker bryr seg vel bare ikke om slike markeringer. Tipper det er mer sannsynlig at det er dette som er problemet ditt enn at han er smålig. Du får snakke med han om det, eller slutte å gi han gaver selv og se om du får noen reaksjon. Anonymous poster hash: 9b722...365
Gjest Gjest Skrevet 27. august 2013 #12 Skrevet 27. august 2013 Dere er i en rute hvor han har blitt godt vant med at du sørger for alt. Akkurat slik som mora hans.
Gjest Jon Are Skrevet 24. januar 2014 #13 Skrevet 24. januar 2014 Dere er i en rute hvor han har blitt godt vant med at du sørger for alt. Akkurat slik som mora hans. Leste igjennom gamle tråder og lo godt av denne kommentaren. Der traff du spikeren på hodet. Det er klart at mannen har råd til å batale halvparten av maten. Ville kvittet meg med en sånn fyr fortere enn svint. Med hilsen fra: Jon Are
AnonymBruker Skrevet 24. januar 2014 #14 Skrevet 24. januar 2014 Skjønner deg sååå godt. Jeg møtte samboeren min da vi begge var studenter og hadde dårlig råd. Han var veldig opptatt av å dele helt likt hele tiden. Jeg så ikke på det som et problem, men syntes han virket litt fanatisk (type ville ha igjen 103 kroner når vi delte en regning, kunne ikke runde av til 100 liksom) Nå som han er i job og tjener det mangedobbelte av meg er han fremdeles litt slik. Ikke så fanatisk, men han skryter enda av at han spanderte middag på meg i fjor vår! Jeg beginner å bli skikkelig lei... Anonymous poster hash: 85bcf...b13
AnonymBruker Skrevet 24. januar 2014 #15 Skrevet 24. januar 2014 Det er ihvertfall ganske vanlig at gutter som jobber og er heldig og har student kjæreste betaler mer enn kjæresten. Selvfølgelig kan man dele på utgifter men når man har utbetalt 20.000 mer i måneden så er det litt latterlig å krangle på en handlepose ihvertfall. Anonymous poster hash: 0f465...6c9
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå