Problemer med Kjærestens bestevenn

[AnonymBruker]

Hei.

Min samboer har en kamerat som jeg absolutt ikke takler i noen som helst grad.

De har vært venner i mange år, bodd sammen osv. Men det siste året har de hatt lite kontakt. Kameraten til min samboer har alltid vært en skikkelig dust, og jeg har aldri likt han noe spesielt. Men jeg har forsøkt. Invitert han på middag og med på ting.

Uansett, da kjæresten min og jeg ble samboere for litt over 1 år siden, flyttet han altså ut av leiligeten de leide sammen. Kjæresten min fant en erstatter, så ikke kameraten fikk dobbelleie. Men etter det følte jeg at samboeren min endelig så sin perfekte venn i et nytt syn.

1. Han stakk av med depositumet, som han selv ikke hadde bidratt med.

2. Stilte absolutt ikke opp for min samboer når han mistet sin mor (samboeren min ringte og prøvde å ta kontakt osv, ville finne på ting, men han svarte ikke en gang på tlf)

3. Han har ringt meg og fortalt løgner og snakket dritt om samboeren min

Så de har altså hatt minimalt med kontakt de siste 10 månedene. Samboeren min har til og med sittet med tårer i øynene og hulkende foran meg fordi han har følt seg sviktet.

Nå har denne kameraten kommet inn i livet vårt igjen. Jeg har gitt klar beskjed om at jeg ikke vil ha han hjem til oss. Og at jeg ikke liker at de har kontakt ettersom jeg har sett hvor såret han har vært.

Jeg har lyst å gi han et ultimatum. Han eller meg? Kan jeg det?

Anonymous poster hash: 5ac86...963

[Gjest Moirai]

Nå har denne kameraten kommet inn i livet vårt igjen. Jeg har gitt klar beskjed om at jeg ikke vil ha han hjem til oss. Og at jeg ikke liker at de har kontakt ettersom jeg har sett hvor såret han har vært.

Jeg har lyst å gi han et ultimatum. Han eller meg? Kan jeg det?

Anonymous poster hash: 5ac86...963

Nei, det kan du ikke, for du er ikke mammaen hans og det å skjerme kjæresten sin for sosiale relasjoner er litt psycho, samme hvordan du evt legitimerer det. Han er en voksen mann, og dersom han og kompisen har funnet tonen igjen, og han har valgt å tilgi han og gi han en ny mulighet er det hans valg. Du kan si at du ikke vil ha han i felles hjem, men hvilken kontakt de har er ikke din sak.

[Gjest Eric of Hlathir]

Jo. Gi ham et ultimatum. Det ville jeg gjort, uansett hva jeg hadde rett til eller ikke.

Det er ikke bare typen din som blir berørt av det der.

[AnonymBruker]

Det er akkurat det jeg er redd for. Jeg vil ikke være kontrollende og psyko, men samtidig vet jeg at denne personen aldri kommer til å føre noe godt med seg.

Han har sviktet igjen og igjen og igjen. Han har ei heller aldri kommet med noe beklagelse eller prøvd å ordne opp i de tingene han har forårsaket.

Jeg kan ikke helt forstå at samboeren min kan tilgi han og gi han et ny sjans. Det er tross alt ikke småting han har gjort mot vennskapet deres. Men menn har kanskje lettere for å tilgi?

Anonymous poster hash: 5ac86...963

[Infinite]

Jeg vet ikke om jeg ville gitt han et ultimatum, men jeg ville helt klart sagt hva jeg mener om saken.

Minn han på hva kompisen hans har gjort, og at han faktisk skylder han penger etter å ha stukket av med hele depositumet (les: stjelt pengene til kjæresten din). Det er fort gjort å glemme sånne ting når folk man har savnet plutselig kommer tilbake.

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd å ta det opp. Minne han på ting som skjedde. Hvor vondt det var for han når kameraten sviktet også i en vond tid.

Minnet han opp hvor mye det gikk inn på oss begge. Hvor mye vi faktisk kranglet p.g.a han. At han selv sa innrømte til meg at han lot mye av frustrasjonen og sinne som dette kameraten forårsaket gå utover meg noen ganger.

Han sier alt tilhørerer fortiden. Men som sagt, jeg oppdaget at de hadde gjennomtatt kontakten fordi han rett og slett var sur, irritert og grinete.

Jeg er lei av det. Orker ikke gå gjennom en ny runde med det tullet der. Han er fullt klar over at kameraten også såret meg.

Anonymous poster hash: 5ac86...963

[bettsa]

Ja, du kan faktisk gi han et ultimatum.

Dette berører jo deg også.

Basert på oppførselen hans og i tillegg har stjålet penger av samboeren din så skjønner jeg egentlig ikke hvorfor samboeren din har gitt han ny sjanse.

At de to blir venner vil ikke føre noe godt med seg med mindre vennen har skjerpet seg kraftig.

[AnonymBruker]

Så godt å lese at noen faktisk er litt enig med meg. Var redd for at jeg hadde blitt alt for egoistisk og sær.

Sukk, dette er ikke lett. Og forholdet vårt som har vært så bra når denne personen ikke har vært i våre liv.

Anonymous poster hash: 5ac86...963

[Gjest Moirai]

Det er akkurat det jeg er redd for. Jeg vil ikke være kontrollende og psyko, men samtidig vet jeg at denne personen aldri kommer til å føre noe godt med seg.

Han har sviktet igjen og igjen og igjen. Han har ei heller aldri kommet med noe beklagelse eller prøvd å ordne opp i de tingene han har forårsaket.

Jeg kan ikke helt forstå at samboeren min kan tilgi han og gi han et ny sjans. Det er tross alt ikke småting han har gjort mot vennskapet deres. Men menn har kanskje lettere for å tilgi?

Anonymous poster hash: 5ac86...963

Dette er en lekse samboeren din må lære selv. Jeg har også en mann som grenser til dumsnill i blant, men jeg prøver å se det som at han er en god fyr med en bra og romslig presonlighet, og jeg nyter jo også godt av dette personlighetstrekket. Og etter å ha gått på trynet noen ganger har han lært, og begynt å kutte ut folk selv, men jeg tror ikke det er noe jeg kunne presset frem tidligere enn det kom av seg selv.

[AnonymBruker]

Jeg har selv vært sammen med en slik som denne kameraten, og jeg så fra "innsiden" hvordan han oppførte seg mot spesielt én av kameratene sine, hvorfor og hva han tenkte. Jeg oppfordret han til å ta kontakt, å hjelpe kameraten innimellom og å være en god venn. Jeg tryglet han til slutt om å ikke avlyse planer nok en gang og tenke litt på andre.

Det ble naturlig nok slutt mellom egoisten og meg, og jeg har fortsatt god kontakt med denne kameraten. Eksen blir bare verre og verre, og jeg har pratet med kameraten min om hva som har blitt gjort, sagt og tenkt, og at det aldri vil forandre seg. Kjæresten hans var imot at jeg skulle si noe, men jeg gjorde det likevel. Det har ihvertfall ført til at han ikke får forhåpninger, tar lite kontakt og stadig kommer mer og mer "over" denne fyren. Han investerer ikke så mye i det og bryr seg ikke noe særlig lenger. De bodde også sammen, og var veldig nære.

Noen ganger er det riktig å være tøff mot sine kjære, når de ikke ser at de skader seg selv. Jeg har gjort det mot andre, og andre har gjort det mot meg. Selv er jeg veldig glad det ble gjort. Vi trenger at noen stiller krav til oss innimellom, når vi blir blind på hva vi holder på med.

Anonymous poster hash: 5f6e9...045

[Gjest BettyBoop]

Hei.

Min samboer har en kamerat som jeg absolutt ikke takler i noen som helst grad.

De har vært venner i mange år, bodd sammen osv. Men det siste året har de hatt lite kontakt. Kameraten til min samboer har alltid vært en skikkelig dust, og jeg har aldri likt han noe spesielt. Men jeg har forsøkt. Invitert han på middag og med på ting.

Uansett, da kjæresten min og jeg ble samboere for litt over 1 år siden, flyttet han altså ut av leiligeten de leide sammen. Kjæresten min fant en erstatter, så ikke kameraten fikk dobbelleie. Men etter det følte jeg at samboeren min endelig så sin perfekte venn i et nytt syn.

1. Han stakk av med depositumet, som han selv ikke hadde bidratt med.

2. Stilte absolutt ikke opp for min samboer når han mistet sin mor (samboeren min ringte og prøvde å ta kontakt osv, ville finne på ting, men han svarte ikke en gang på tlf)

3. Han har ringt meg og fortalt løgner og snakket dritt om samboeren min

Så de har altså hatt minimalt med kontakt de siste 10 månedene. Samboeren min har til og med sittet med tårer i øynene og hulkende foran meg fordi han har følt seg sviktet.

Nå har denne kameraten kommet inn i livet vårt igjen. Jeg har gitt klar beskjed om at jeg ikke vil ha han hjem til oss. Og at jeg ikke liker at de har kontakt ettersom jeg har sett hvor såret han har vært.

Jeg har lyst å gi han et ultimatum. Han eller meg? Kan jeg det?

Anonymous poster hash: 5ac86...963

Hvorfor gir du typen din det ultimatumet der? Det var jo han som ble såra da kompisen svikta han sist. Jeg er jo enig i at det beste for typen din er å ikke ha kontakt med denne kompisen mer, men er rart av deg å bli sur på han om han velger å gjennopprette kontakten. Syns du bruker litt snåle virkemidler her

[Majott]

Ikke still et ultimatum, men ta opp dette en gang kompisen er på besøk hos dere. Med samboeren din til stede. Spør han da hvorfor han oppførte seg så dårlig, og hvorfor han er en så dårlig venn. Nevn eksempler, og be om svar.

Så tenker jeg han forsvinner ganske raskt ut av livet deres igjen

[Gjest Gjest]

Jo. Gi ham et ultimatum. Det ville jeg gjort, uansett hva jeg hadde rett til eller ikke.

Det er ikke bare typen din som blir berørt av det der.

Enig.

[Gjest BettyBoop]

Ikke still et ultimatum, men ta opp dette en gang kompisen er på besøk hos dere. Med samboeren din til stede. Spør han da hvorfor han oppførte seg så dårlig, og hvorfor han er en så dårlig venn. Nevn eksempler, og be om svar.

Så tenker jeg han forsvinner ganske raskt ut av livet deres igjen

ja. Er bedre det. Stiller man ultimatum risikerer man at han velger kompisen..

[Gjest Eric of Hlathir]

ja. Er bedre det. Stiller man ultimatum risikerer man at han velger kompisen..

Heller det enn et liv med en som ikke har ryggrad.

[AnonymBruker]

Hehe. Er vel bare å stille et ultimatum det vel.

Anonymous poster hash: feb32...a6a

[Hulderen]

Hei.

Min samboer har en kamerat som jeg absolutt ikke takler i noen som helst grad.

De har vært venner i mange år, bodd sammen osv. Men det siste året har de hatt lite kontakt. Kameraten til min samboer har alltid vært en skikkelig dust, og jeg har aldri likt han noe spesielt. Men jeg har forsøkt. Invitert han på middag og med på ting.

Uansett, da kjæresten min og jeg ble samboere for litt over 1 år siden, flyttet han altså ut av leiligeten de leide sammen. Kjæresten min fant en erstatter, så ikke kameraten fikk dobbelleie. Men etter det følte jeg at samboeren min endelig så sin perfekte venn i et nytt syn.

1. Han stakk av med depositumet, som han selv ikke hadde bidratt med.

2. Stilte absolutt ikke opp for min samboer når han mistet sin mor (samboeren min ringte og prøvde å ta kontakt osv, ville finne på ting, men han svarte ikke en gang på tlf)

3. Han har ringt meg og fortalt løgner og snakket dritt om samboeren min

Så de har altså hatt minimalt med kontakt de siste 10 månedene. Samboeren min har til og med sittet med tårer i øynene og hulkende foran meg fordi han har følt seg sviktet.

Nå har denne kameraten kommet inn i livet vårt igjen. Jeg har gitt klar beskjed om at jeg ikke vil ha han hjem til oss. Og at jeg ikke liker at de har kontakt ettersom jeg har sett hvor såret han har vært.

Jeg har lyst å gi han et ultimatum. Han eller meg? Kan jeg det? Anonymous poster hash: 5ac86...963

Å stille ultimatum er en farlig vei å gå. Da kan det lett bli brukt av begge ved senere anledninger.

[sol87]

Hei.

Min samboer har en kamerat som jeg absolutt ikke takler i noen som helst grad.

De har vært venner i mange år, bodd sammen osv. Men det siste året har de hatt lite kontakt. Kameraten til min samboer har alltid vært en skikkelig dust, og jeg har aldri likt han noe spesielt. Men jeg har forsøkt. Invitert han på middag og med på ting.

Uansett, da kjæresten min og jeg ble samboere for litt over 1 år siden, flyttet han altså ut av leiligeten de leide sammen. Kjæresten min fant en erstatter, så ikke kameraten fikk dobbelleie. Men etter det følte jeg at samboeren min endelig så sin perfekte venn i et nytt syn.

1. Han stakk av med depositumet, som han selv ikke hadde bidratt med.

2. Stilte absolutt ikke opp for min samboer når han mistet sin mor (samboeren min ringte og prøvde å ta kontakt osv, ville finne på ting, men han svarte ikke en gang på tlf)

3. Han har ringt meg og fortalt løgner og snakket dritt om samboeren min

Så de har altså hatt minimalt med kontakt de siste 10 månedene. Samboeren min har til og med sittet med tårer i øynene og hulkende foran meg fordi han har følt seg sviktet.

Nå har denne kameraten kommet inn i livet vårt igjen. Jeg har gitt klar beskjed om at jeg ikke vil ha han hjem til oss. Og at jeg ikke liker at de har kontakt ettersom jeg har sett hvor såret han har vært.

Jeg har lyst å gi han et ultimatum. Han eller meg? Kan jeg det?

Anonymous poster hash: 5ac86...963

Nei, det synes jeg ikke. Jeg tror ikke det er spesielt bra for et forhold å fortelle hverandre hvem man skal få lov til å møte eller ei. Han trenger sikkert å se om vennen har forandret seg. Han vil nok fort finne ut hvordan ståa er. Derimot kan du si nei takk til å bruke tid med denne "vennen" selv.

[Gjest Hostess]

Min samboer har også en idiot kompis som har sviktet han ved et par anledninger og vært skikkelig dust, men da han plutselig kom tilbake i hans liv etter nærmere 2 år uten noe kontakt, så tok det kun en samtale og alt var glemt. Jeg sa min klare mening om denne kompisen (som jeg var veldig nær på starten, før han begynte å være idiot mot min samboer) og nektet han inngang i vårt felles hjem en stund også. Men jeg tror at det er noe i det at gutter har lettere for å la ting gå og gå videre uten å ta opp ting fra fortiden.

Etterhvert har jeg hevet forbudet mot kompisen i vårt hjem, for jeg føler at jeg ikke har rett til det egentlig, det er tross alt FELLES hjem og han kan komme når jeg ikke er der. Vi kranglet også en del om dette og mye gikk ut over meg.

Det var aldri snakk om stjeling av penger eller drittsnakking om sambo til meg, men likevel svik og forferdelig oppførsel. Jeg stoler ikke et sekund på denne personen, men jeg har forstått at jeg må la dette være en sak mellom de to og be om å bli holdt utenfor. Tror du har bedre sjanser med det, TS!

[Gjest Gjest]

Men som sagt, jeg oppdaget at de hadde gjennomtatt kontakten fordi han rett og slett var sur, irritert og grinete.

Jeg er lei av det. Orker ikke gå gjennom en ny runde med det tullet der. Han er fullt klar over at kameraten også såret meg.

Anonymous poster hash: 5ac86...963

Jeg synes ikke du skal stille noe ultimatum til han, men du må heller være tydelig og si "det er opp til deg om du vil prøve èn gang til, for å få det ut av systemet ditt. MEN; jeg kommer ikke til å akseptere noe surmuling eller irritasjon som tas ut på meg, og jeg vil ikke ha han i vårt hus."

Min samboer har en venn som er utnyttende og manipulerende, som nå desverre også er hans kollega.

Jeg har sagt at jeg gjerne hører på han når han er lei seg, men kun èn gang, og hvis mine råd ikke følges, er jeg ikke interessert i å høre på hvor kjipt alt er, eller sitte i middagsselskap med denne dusten og late som ingenting.

Samboeren min skjerpet seg litt når jeg fortalte han hvor vanskelig det var å se han bukke under og la seg herse med, siden jeg jo forventer mer ryggrad av han.

Jeg tror samboeren din kommer til å dumpe vennen sin, men når de har vært venner så lenge, må han sikkert gå en runde til for å være helt sikker på at dette ikke er liv laga. Bare vær tålmodig!