Vil ha deltidskjæreste

[AnonymBruker]

Hei, kloke kvinnemennesker (og menn).

Jeg har det utrolig fint, og er ikke spesielt gira på at det skal endre seg - men det finnes enkelte ganger da jeg innser at det kunne gjort seg med en kjæreste.

På en måte føler jeg at jeg er ferdig med kjærestegreiene, da jeg har vært i flere lange forhold. Tror jeg ganske enkelt ikke gidder å kaste bort et år eller to (eller fire)på noen som ikke kommer til å bli. Ser jo selv at dette er en ganske idiotisk tanke, for man vet jo aldri, men det er vertfall slik jeg føler det.

Dessuten synes jeg det er utrolig digg å ikke ha noen andre enn meg selv å forhold meg til. Men, jeg tjener utrolig godt, og tar meg selv ofte i å tenke at "det hadde vært fint å skjemt bort noen", og det funker til dels med kompiser, men de synes nok at det er litt ukomfortablet at jeg skal spandere alt mulig. I tillegg hadde det vært artig å ta med en venninde på langweekender, eller fjellturer.

Greia er bare at jeg ikke gidder alt det andre maset en kjæreste innebærer. Familiegreier, sosiale sammenkomster, barn, etc.

Er eskorter eneste mulighet, eller finnes det en type kvinnfolk som passer med meg også? Kanskje karrierebevisste damer er riktig?

Anonymous poster hash: 6ee0b...dd9

[Gjest BettyBoop]

Hei, kloke kvinnemennesker (og menn).

Jeg har det utrolig fint, og er ikke spesielt gira på at det skal endre seg - men det finnes enkelte ganger da jeg innser at det kunne gjort seg med en kjæreste.

På en måte føler jeg at jeg er ferdig med kjærestegreiene, da jeg har vært i flere lange forhold. Tror jeg ganske enkelt ikke gidder å kaste bort et år eller to (eller fire)på noen som ikke kommer til å bli. Ser jo selv at dette er en ganske idiotisk tanke, for man vet jo aldri, men det er vertfall slik jeg føler det.

Dessuten synes jeg det er utrolig digg å ikke ha noen andre enn meg selv å forhold meg til. Men, jeg tjener utrolig godt, og tar meg selv ofte i å tenke at "det hadde vært fint å skjemt bort noen", og det funker til dels med kompiser, men de synes nok at det er litt ukomfortablet at jeg skal spandere alt mulig. I tillegg hadde det vært artig å ta med en venninde på langweekender, eller fjellturer.

Greia er bare at jeg ikke gidder alt det andre maset en kjæreste innebærer. Familiegreier, sosiale sammenkomster, barn, etc.

Er eskorter eneste mulighet, eller finnes det en type kvinnfolk som passer med meg også? Kanskje karrierebevisste damer er riktig?

Anonymous poster hash: 6ee0b...dd9

kan du ikke finne deg en friend with benefits?

[AnonymBruker]

kan du ikke finne deg en friend with benefits?

Og hvor finner jeg meg det? Damer tar det ille opp når de finner ut at jeg ikke ønsker å være kjærestemateriale.

Anonymous poster hash: 6ee0b...dd9

[Gjest BettyBoop]

Og hvor finner jeg meg det? Damer tar det ille opp når de finner ut at jeg ikke ønsker å være kjærestemateriale.

Anonymous poster hash: 6ee0b...dd9

hmm kan du ikke bare spørre helt ærlig? Rett ut. Jeg ønsker meg en pulekompis, men ingenting mer. er du interessert i det?

Endret 26. august 2013 av BettyBoop

[Trollmortil3]

For meg virker det som du vil ha en "pulevenn" Ei du kan ha det intimt med, og reise sammen med, skjemme vekk uten at det er noe seriøst forhold. Og det er jo noen som har sånne forhold også, men faren er jo vist den ene mot sin vilje blir veldig forelsket og ønsker noe mere.

[Petra75]

Kan nesten være tilbøyelig til å rekke opp hånden.

Men TS, hvordan ville du taklet det hvis damen etter en stund sier hun får følelser for deg? Erfaring sier at grensene fort blir utydelige når man begynner med oppvartning og å gjøre "kjæresteting".

[Silfen]

Du vil være sugar daddy. Det er nok av unge jenter der ute som nok helt sikkert villig vekk ønsker seg en spandabel mann mot at de sprer musa. Heng opp kontaktanonnser på uni og hs.

[AnonymBruker]

Hei, kloke kvinnemennesker (og menn). Jeg har det utrolig fint, og er ikke spesielt gira på at det skal endre seg - men det finnes enkelte ganger da jeg innser at det kunne gjort seg med en kjæreste. På en måte føler jeg at jeg er ferdig med kjærestegreiene, da jeg har vært i flere lange forhold. Tror jeg ganske enkelt ikke gidder å kaste bort et år eller to (eller fire)på noen som ikke kommer til å bli. Ser jo selv at dette er en ganske idiotisk tanke, for man vet jo aldri, men det er vertfall slik jeg føler det. Dessuten synes jeg det er utrolig digg å ikke ha noen andre enn meg selv å forhold meg til. Men, jeg tjener utrolig godt, og tar meg selv ofte i å tenke at "det hadde vært fint å skjemt bort noen", og det funker til dels med kompiser, men de synes nok at det er litt ukomfortablet at jeg skal spandere alt mulig. I tillegg hadde det vært artig å ta med en venninde på langweekender, eller fjellturer. Greia er bare at jeg ikke gidder alt det andre maset en kjæreste innebærer. Familiegreier, sosiale sammenkomster, barn, etc. Er eskorter eneste mulighet, eller finnes det en type kvinnfolk som passer med meg også? Kanskje karrierebevisste damer er riktig? Anonymous poster hash: 6ee0b...dd9

Jeg er jente og kunne godt hatt et "deltidsforhold". Har to barn med han jeg er sammen med nå, men ser ikke for meg flere barn eller hvis det skulle bli slutt. Gidder heller ikke å "leke familie" med en evt ny mann. Tror jeg hadde stortrivdes med en deltidsmann :D

Anonymous poster hash: 6ffd9...650

[Gjest BettyBoop]

Jeg er jente og kunne godt hatt et "deltidsforhold". Har to barn med han jeg er sammen med nå, men ser ikke for meg flere barn eller hvis det skulle bli slutt. Gidder heller ikke å "leke familie" med en evt ny mann. Tror jeg hadde stortrivdes med en deltidsmann :D

Anonymous poster hash: 6ffd9...650

håper ikke du introduserer han for barna da så ikke de knytter seg til han

[Snipa]

BettyBoop, poenget er vel å holde en deltidskjæreste unna barna.

Jeg lurer på samme konseptet. Tror ikke det er uvanlig for oss som har levd en stund og har skaffet oss alt det andre.

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne - og jeg kunne godt ha tenkt meg en deltidsmann. Rett og slett av den grunn at jeg trives svært godt i min alenetilværelse slik jeg har det nå, både mht jobb, hva jeg bruker dagene på osv., men jeg savner noen å spise gode middager med, gå på tur med, reise litt med osv. - til sin tid. Så hadde du vært en kjekkas i nabolaget - eller litt lengre unna - kunne vi godt hatt en deal!

Tror ikke det handler om en "pulevenn", som noen av dere andre sier. En deltidskjæreste slik jeg ser det, er en som er som en kjæreste på alle mulige måter, unntatt de forpliktelsene som for mange følger med: Å alltid vite hvor den andre er, må samarbeide om alt, bli kjent med hele vennegjengen, familie o.l. Men rett og slett være en å gjøre kjæresteting med uten å måtte føle at man sårer noen hvis man skal ut på en to ukers jobbreise og ikke vil prioritere å sende sms-er eller ringe den andre i løpet av den tiden. Ikke fordi man skal ha noen andre i tillegg, men fordi man vil bruke livet sitt til flere ting enn kjæresten.

I dag er livet så mangfoldig - man har så mange muligheter, og det å skulle ha en partner å kretse alt rundt, er ikke nødvendigvis det viktigste for alle. Ikke for meg iallefall. Jeg trives ekstremt godt i jobben min, og jeg har en kreativ jobb som kan kreve noen lange dager, andre litt kortere, perioder med reising, perioder med fri. Dette vil jeg ikke bytte bort mot et familieliv hvis (i verste fall) har strenge krav til felles tid osv. Jeg vil være fri - men samtidig ha en kjæreste. Løse, men likevel sterke og gode bånd. Det kunne en deltidskjæreste ha vært for meg.

Om jeg er en type kvinnfolk som passer for deg - eller du en mann for meg - det vet jeg ikke, men jeg er iallefall et eksempel på ei kvinne som godt kunne tenkt seg å ha kjæreste - på deltid.

Anonymous poster hash: 0d965...3ed

[Neket]

Finn deg en gift kvinne

[AnonymBruker]

TS her. Takk for gode innspill!

hmm kan du ikke bare spørre helt ærlig? Rett ut. Jeg ønsker meg en pulekompis, men ingenting mer. er du interessert i det?

Jeg trenger noe mer enn en pulekompis. Utfordringen min er ikke å få meg et ligg.

For meg virker det som du vil ha en "pulevenn" Ei du kan ha det intimt med, og reise sammen med, skjemme vekk uten at det er noe seriøst forhold. Og det er jo noen som har sånne forhold også, men faren er jo vist den ene mot sin vilje blir veldig forelsket og ønsker noe mere.

Pulekompiser blir forelsket (fem av fem ganger for min del). Og de har ingen forståelse for at jeg ikke ønsker noe mer, og det blir bare drama ut av det.

Kan nesten være tilbøyelig til å rekke opp hånden.

Men TS, hvordan ville du taklet det hvis damen etter en stund sier hun får følelser for deg? Erfaring sier at grensene fort blir utydelige når man begynner med oppvartning og å gjøre "kjæresteting".

Jeg takler det helt fint. Om det er fordi jeg er følelsesmessig avstumpet, kynisk, eller svært pragmatisk, vet jeg ikke. Du har helt rett i at det er en tynn linje å balansere på.

Du vil være sugar daddy. Det er nok av unge jenter der ute som nok helt sikkert villig vekk ønsker seg en spandabel mann mot at de sprer musa. Heng opp kontaktanonnser på uni og hs.

Tror nok ikke sugar daddy er ordet vi leter etter. Jeg får nesten fysisk vondt inni meg av mennesker som ikke klarer å ta vare på seg selv (eller trenger noen som gjør det for de). Og som sagt, det er ikke store utfordringen å få seg mus.

BettyBoop, poenget er vel å holde en deltidskjæreste unna barna.

Jeg lurer på samme konseptet. Tror ikke det er uvanlig for oss som har levd en stund og har skaffet oss alt det andre.

Dette får meg bare til å høres skikkelig gammel ut, men du har trolig et poeng.

Jeg er kvinne - og jeg kunne godt ha tenkt meg en deltidsmann. Rett og slett av den grunn at jeg trives svært godt i min alenetilværelse slik jeg har det nå, både mht jobb, hva jeg bruker dagene på osv., men jeg savner noen å spise gode middager med, gå på tur med, reise litt med osv. - til sin tid. Så hadde du vært en kjekkas i nabolaget - eller litt lengre unna - kunne vi godt hatt en deal!

Tror ikke det handler om en "pulevenn", som noen av dere andre sier. En deltidskjæreste slik jeg ser det, er en som er som en kjæreste på alle mulige måter, unntatt de forpliktelsene som for mange følger med: Å alltid vite hvor den andre er, må samarbeide om alt, bli kjent med hele vennegjengen, familie o.l. Men rett og slett være en å gjøre kjæresteting med uten å måtte føle at man sårer noen hvis man skal ut på en to ukers jobbreise og ikke vil prioritere å sende sms-er eller ringe den andre i løpet av den tiden. Ikke fordi man skal ha noen andre i tillegg, men fordi man vil bruke livet sitt til flere ting enn kjæresten.

I dag er livet så mangfoldig - man har så mange muligheter, og det å skulle ha en partner å kretse alt rundt, er ikke nødvendigvis det viktigste for alle. Ikke for meg iallefall. Jeg trives ekstremt godt i jobben min, og jeg har en kreativ jobb som kan kreve noen lange dager, andre litt kortere, perioder med reising, perioder med fri. Dette vil jeg ikke bytte bort mot et familieliv hvis (i verste fall) har strenge krav til felles tid osv. Jeg vil være fri - men samtidig ha en kjæreste. Løse, men likevel sterke og gode bånd. Det kunne en deltidskjæreste ha vært for meg.

Om jeg er en type kvinnfolk som passer for deg - eller du en mann for meg - det vet jeg ikke, men jeg er iallefall et eksempel på ei kvinne som godt kunne tenkt seg å ha kjæreste - på deltid.

Anonymous poster hash: 0d965...3ed

Jeg kunne ikke sagt det stort bedre selv. Når jeg leser hva du skriver innser jeg at "deltidskjæreste" blir helt feil. Du har jo alltid kjæreste, men tiden du bruker med kjæresten er svært begrenset.

Finn deg en gift kvinne

Nei.

Anonymous poster hash: 6ee0b...dd9

[Petra75]

TS her. Takk for gode innspill!

Jeg trenger noe mer enn en pulekompis. Utfordringen min er ikke å få meg et ligg.

Jeg takler det helt fint. Om det er fordi jeg er følelsesmessig avstumpet, kynisk, eller svært pragmatisk, vet jeg ikke. Du har helt rett i at det er en tynn linje å balansere på.

Anonymous poster hash: 6ee0b...dd9

Jeg tenkte på hvordan du hadde håndtert det i forhold til hun som som evt. hadde forelsket seg

Endret 27. august 2013 av Petra75

[ninuska_]

Tråden er ryddet for kontaktannonser

ninuska_, mod

[AnonymBruker]

En kjæreste å henge med i blant uten alt det der styret med svigers, vennegjengen, såra følelser hvis jeg har lyst til å jobbe i en uke. Det høres egentlig helt fantastisk ut.

Anonymous poster hash: 1c963...cc3

[Gjest Gjest]

Hei, kloke kvinnemennesker (og menn).

Jeg har det utrolig fint, og er ikke spesielt gira på at det skal endre seg - men det finnes enkelte ganger da jeg innser at det kunne gjort seg med en kjæreste.

På en måte føler jeg at jeg er ferdig med kjærestegreiene, da jeg har vært i flere lange forhold. Tror jeg ganske enkelt ikke gidder å kaste bort et år eller to (eller fire)på noen som ikke kommer til å bli. Ser jo selv at dette er en ganske idiotisk tanke, for man vet jo aldri, men det er vertfall slik jeg føler det.

Dessuten synes jeg det er utrolig digg å ikke ha noen andre enn meg selv å forhold meg til. Men, jeg tjener utrolig godt, og tar meg selv ofte i å tenke at "det hadde vært fint å skjemt bort noen", og det funker til dels med kompiser, men de synes nok at det er litt ukomfortablet at jeg skal spandere alt mulig. I tillegg hadde det vært artig å ta med en venninde på langweekender, eller fjellturer.

Greia er bare at jeg ikke gidder alt det andre maset en kjæreste innebærer. Familiegreier, sosiale sammenkomster, barn, etc.

Er eskorter eneste mulighet, eller finnes det en type kvinnfolk som passer med meg også? Kanskje karrierebevisste damer er riktig?

Anonymous poster hash: 6ee0b...dd9

Men sex vil du ha. :himler med øynene:

[AnonymBruker]

håper ikke du introduserer han for barna da så ikke de knytter seg til han

Nei, det ville jo vært en stor del av poenget med deltidsmannen å ikke blande han inn i familielivet.

Anonymous poster hash: 6ffd9...650

[AnonymBruker]

Men sex vil du ha. :himler med øynene:

Det vil du også det? Innrøm at du vil ha et realt knull i blant.

Anonymous poster hash: 1c963...cc3

[AnonymBruker]

Tråden er ryddet for kontaktannonser

ninuska_, mod

Haha.

Anonymous poster hash: 6ffd9...650