Er det veldig viktig å ha lik personlighet? I et forhold altså.

[AnonymBruker]

Inspirert av tråden om forholdet som har gått i vasken fordi hun er innadvendt og hjemmekjær og han er utadvendt og sosial.

Anonymous poster hash: 3bd88...670

[Gjest Gjest]

For oss er det ikke det. Jeg er rolig og hjemmekjær (men ikke helt usosial), han er veldig sosial og liker å gjøre annet enn å "bare" være hjemme.

Jeg har gjort han litt roligere, og han har gjort meg mer aktiv.

Jeg må være veldig sosial på jobb, så det er godt å ha det fredelig når jeg er hjemme. Liker å pusle med ulike ting i og utenfor huset. Han har ikke en like sosial jobb, men liker også å ha det fredelig hjemme. Samtidig som at han trener og driver med andre aktiviteter sammen med gutta osv.

Begge liker hyggelige kvelder med middag, bare vi to eller med gode venner/familie. Og begge liker å finne på ting utendørs.

[AnonymBruker]

Jeg er utadvent og han innadvent og vi har for det meste forskjellige interesser.

Jeg tror det viktigste er like verdier og respekt for hverandre

Anonymous poster hash: 00c1e...062

[Kattugla]

Nei, men jeg tror det er viktig å ha like verdier og mål i livet - og ikke minst, hvis man har veldig forskjellige behov, så må man kunne møtes på midten.

[Vill]

Eg er veldig utadvendt og pratsom, han er meir stille og rolig. Eg kan bli fryktelig stressa, han tar det veldig med ro. Og det er fantastisk deilig! Eg er så glad for at han har roen og det smitter over på meg. For første gang i livet klarer eg å slappe skikkelig av. Og han synes det er supert at eg prater, for då slepp han.

Han er idrettsmann, eg er meir kunstnersjel. Men vi har samme verdier, syn på ting og er begge intelligente og har det veldig kjekt sammen!

[AnonymBruker]

Et midtpunkt er ofte greit ja.

Men personligheten er jo definitivt avgjørende da.

Men om hvor lik eller ulik trenger ikke å bety så mye, så lenge dem utfyller hverandre bra og fungerer vel sammen, på samme bølgelengde. Men da må en jo finne dette midtpunktet da.

Anonymous poster hash: 1678e...48e

[Cathrine88]

Noen likheter er viktigere enn andre. Jeg er veldig glad for at vi har samme humor, er like sosiale, er like sterke slik at ingen av oss ender opp som dørmatte for den andre, at ingen av oss har humørsvingninger, at ingen av oss er langsinte, at begge elsker dyr og at vi har samme syn på familie.

I tillegg har vi ganske lik musikk- og filmsmak og mange av de samme interessene, men akkurat det er ikke noe et forhold står eller faller på, etter min mening.

[AnonymBruker]

Enten må man nok være like, eller så må begge ha akkurat passe gode evner til å respektere hvordan den andre personen er.

Anonymous poster hash: 82e16...50f

[Marie90]

Ikke ift personlighetstype.

Polaritet skaper seksuell attraksjon - dvs maskulin mot feminin, aktiv mot passiv, utadvendt mot innadvendt osv. Alle par med suksess over lang tid som jeg observerer har denne balansen. Det er like naturlig som at heterofile menn foretrekker en vagina og ikke en penis.

Det kan derimot være vanskelig å finne sitt sanne jeg. Mange kvinner er egentlig feminine, men tvinger seg selv til å tro de er mer maskuline - enten fordi samfunnet har lagt det opp slik (maskuline verdier er mer verdt ifølge feminister) eller fordi det har vanskeligheter med å forholde seg til menn og velger å være "en av gutta". Den eneste måten å tiltrekke sin rette partner er å være seg selv (som iblant er vanskeligere enn man tror).

Par som er mer 'like' pleier å ha mer vennskapelige forhold, mindre basert på seksualitet.

Samme humor og smak er selvsagt viktig, men det er ikke en "personlighetstype", kun en preferanse.

Jeg tror derimot at det er viktig å ha samme ståsted ift. verdier, moral, politisk ståsted, religion (hvis man har en) og livsmål.

Dvs. at stort sett er den riktige mannen for meg (og de jeg blir tiltrukket av) en med liknende bakgrunn (familie) men annerledes personlighetstrekk.

Dette reflekterer også menneskelig natur. Vi er mer tilbøyelige til å se opp til de som har egenskaper vi mangler selv.

Så for meg er begge utsagnene like riktige, de bare referer til forskjellige fenomen.

"Birds of a feather flock together" refererer til bakgrunn.

"Opposites attract" refererer til personlighetstype.

Endret 26. august 2013 av Marie90

[MissStiles]

Ikke hos oss. Så lenge vi har noe til felles og deler samme type humor, så er det bra nok. Og vil de samme tingene i et forhold.

[Gjest Guilty]

Det kommer jo helt an på forholdet man har. Det er ikke det viktigste for meg å ha lik personlighet som kjæresten, men det er absolutt en fordel for meg! Eksene mine og jeg hadde helt forskjellig syn på alt mulig og ville ha totalt forskjellige livsstiler. Det fungerte ikke og kræsjet helt. Kjæresten min nå og jeg er veldig like og det er så utrolig mye lettere! Vi har såklart forskjellige meninger, ideer og hobbyer, men alt i alt så er det mye likt og vi ønsker det samme.

[Gjest Catullus]

Om det er bra for deg å ha en partner som ligner deg selv, kommer an på hvilke personlighetstrekk du selv har. For kranglefanten er det definitivt bra å være sammen med den omgjengelige, men ikke motsatt. For den som har følelsene på sparebluss, vil det kunne live opp hverdagen å være sammen med en utadvendt, men ikke omvendt (iallfall ikke i lengden). Den sårbare kan ha det bra sammen med en tykkhudet/unevrotisk person, og kombinasjonen kan også være gunstig den andre veien. Den impulsstyrte er kryptonitt for kontrollfreaken/tvangsnevrotikeren, og det er nok ofte gjensidig. Og til slutt: den som er åndelig/intellektuelt åpen og nysgjerrig er en dårlig match for rutinemennesket, og vice versa.

Alt er selvsagt karrikert og satt på spissen for å tydeliggjøre poengene.