Ulykkelig forelsket i ex...

[AnonymBruker]

Det ble slutt for 2-3 måneder siden. Vi har hatt litt av og på kontakt siden da, trodde jeg skulle klare det. Men jeg tror det bare holder meg igjen.

Når han er full pøser han på med alt mulig. Sier da han savner meg, har vært deppa, ikke vil være med noen andre, vil jeg skal være lykkelig, glad i meg, elsker meg osv. Har vi møttes på byen har han oppført seg som om vi fortsatt er sammen, kysser meg, holder meg, kaller meg jenta si osv. Når han er edru sier han ikke så mye på det, selv om han da og kan si at han savner meg, vil se meg, tenker på meg men prøver å holde seg sterk.

Dette er en gutt jeg alltid har hatt følelser for, var hemmelig forelsket i siden vi møttes på ungdomskolen (ca 7 år siden). Så er veldig svak for han. Sånn sett føler jeg meg ulykkelig forelsket, om det forklarer godt nok. Ikke den 'ligge i sengen, spise kake til twilight før jeg gråter meg i søvn' greia, men likevel.

Har ikke fortalt han så mye om hva jeg føler nå etter bruddet, later som alt er greit selv om jeg har og sagt at jeg savner han. Vil gjerne ha han i livet mitt selv om det ikke er oss to lenger, vil han skal ha det bra osv.Men det er kanskje ikke så lurt lenger, følelsene mine tatt i betraktning.

Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Vil legge ut om hva jeg føler for han, men det er jo slutt. Men jeg tenker at det da kanskje kan bli lettere å komme meg videre ved å høre det direkte at han faktisk ikke vil ha meg. Ikke sånn opp og ned holdning han har vist frem til nå..

Så, har det noe for seg å prate med han om dette eller er det meningsløst? Burde jeg bare kutte kontakten helt, ikke svare om han ringer eller sender melding?

Anonymous poster hash: f5c1c...d12

[AnonymBruker]

Neh.. Gå videre. Høres ut som bare noe bullshit det der.

Anonymous poster hash: 6569c...b92

[AnonymBruker]

Neh.. Gå videre. Høres ut som bare noe bullshit det der.

Anonymous poster hash: 6569c...b92

Ja og det er vel nettopp det det er også..

Anonymous poster hash: f5c1c...d12

[AnonymBruker]

Ja og det er vel nettopp det det er også..

Anonymous poster hash: f5c1c...d12

Det som er bullshit er å være ubesluttsom..

Dette: " Vil gjerne ha han i livet mitt selv om det ikke er oss to lenger, vil han skal ha det bra osv.Men det er kanskje ikke så lurt lenger, følelsene mine tatt i betraktning. "

Du vet ikke hva du vil og dette merkes klart og tydelig utenifra.

Men hvis du skulle klare å bestemme deg kanskje - kan det jo være du opplever noe hyggelig. Eller ikke.

Men før det - er det hele bare ubesluttsomt innhold av unødig usikker bullshit i mine ører.

Anonymous poster hash: 6569c...b92

[AnonymBruker]

Det som er bullshit er å være ubesluttsom..

Dette: " Vil gjerne ha han i livet mitt selv om det ikke er oss to lenger, vil han skal ha det bra osv.Men det er kanskje ikke så lurt lenger, følelsene mine tatt i betraktning. "

Du vet ikke hva du vil og dette merkes klart og tydelig utenifra.

Men hvis du skulle klare å bestemme deg kanskje - kan det jo være du opplever noe hyggelig. Eller ikke.

Men før det - er det hele bare ubesluttsomt innhold av unødig usikker bullshit i mine ører.

Anonymous poster hash: 6569c...b92

Klare å bestemme meg? Et forhold er da ikke opp til en enkelt person. Jeg vil være med han men det er uaktuelt. Men ja jeg er kanskje usikker på om jeg burde ha han i livet mitt i det hele tatt eller kutte han tvert..

Anonymous poster hash: f5c1c...d12

[AnonymBruker]

Klare å bestemme meg? Et forhold er da ikke opp til en enkelt person. Jeg vil være med han men det er uaktuelt. Men ja jeg er kanskje usikker på om jeg burde ha han i livet mitt i det hele tatt eller kutte han tvert..

Anonymous poster hash: f5c1c...d12

Hehe. Klarer å bestemme deg ja. Og eventuelt finne ut om hvilken hest du ønsker å ri (mest) på.

Dette er noe du burde klare å finne ut på egenhånd, da å avslutte noe kan være opp til en enkelt person.

Deretter er det jo naturligvis ikke snakk om å opprette et forhold på egenhånd.

Og det finnes mange måter å være utro på, som kjent. Og hvis man holder på med eksen sin samtidig som man prøver å innlede til noe nytt, så kan det veldig enkelt anses som utroskap forsåvidt. Forskjellen er jo bare at du holdt på med utroskapen før du begynte det nye forholdet du ér utro i.

Og planen er vel kanskje å avslutte det på sikt etterhvert som det nye forholdet utvikler seg, men er tenkelig at det er bra å staaarte et forhold med utroskap da, for å så la det avta og gå bort i fra det ?

Og hvor mange innbiller man seg er villig til å innlede et forhold med noen slike som ikke prioriterer én mann om gangen ? Da sier det seg selv at en selv som den nye kjæresten går med på at det er ok å bli nedprioritert for eksen sitt favør.

Noe som er veldig bakvendt og det er sannsynligvis ingen som ville ha satt så stor pris på det.

Men om du burde ha ham i livet ditt i det hele tatt eller kutte han tvert er jo opp til deg. Helt på egenhånd.

Anonymous poster hash: 6569c...b92

[Obiola]

Grunnen til at du har han i livet ditt og vil fortsette med det er kanskje fordi du enda har et lite håp om at det kan bli dere igjen. Han mater følelsene dine når han sier og gjør sånne ting og til tider enda behandler deg som en kjæreste. Du vil aldri klare å se på han som kun en venn og du vil aldri klare å komme over han. Jeg har hatt det sånn med eksen min nå i snart et år, hun vet jeg har følelser og er bestemt på at det aldri kan bli oss igjen. Likevel behandles jeg på mange måter som en kjæreste. Jeg kan jo nesten ikke klage når jeg velger å la henne holde på sånn. Det er jo opp til deg om du vil kutte ut helt og komme over han, eller bli som meg og sitte ulykkelig forelska i lang tid. Det er heller ikke lett å skulle finne en ny når man har det sånn, man er jo allerede forelska og da er det ganske umulig å bli det i en annen.

Jeg ville fortalt han hva du føler, så vet han hvor du står og dere kan bli enige om hvordan dere begge vil ha det fremover. Om dere begge klarer å holde dere unna hverandre, være kun venner eller dere skal kutte all kontakt. Så lenge dere har kontakt er det begges problem når den ene føler noe enda!

Endret 26. august 2013 av Obiola

[Trollmortil3]

Hvorfor ble det slutt? Hørest litt som at dere begge savner hverandre, men ingen av dere vil helt innrømme det for den andre. Du vil ha han i livet ditt, hva vet du om hva han tenker å føler, kanskje han vil det samme? Trur jeg hadde villet funnet ut hva han egentlig følte og ville før du bestemte deg for å kutte han ut eller ei. Er det ikke håp, så er det dumt han mater dine følelser med det han sier til deg når han drikker. Og da er det kanskje best å kutte kontakten så du får komme deg videre

[AnonymBruker]

Vel.. Den ene eller den andre veien.

Én kontakt bør kuttes - for å bli lykkelig eventuelt. For at noe produktivt kan skje.

Status que er ikke en så veldig kul situasjon.

Slik denne trekanten er nå er det ingen som er "lykkelig" hvert fall.

Det vil sannsynligvis ingen bli heller, før det ikke er en trekant lengre.

Men da er det et par valg som gjøres. Og et par andre ting som må gjøres. GJØRES.

Anonymous poster hash: 6569c...b92

[AnonymBruker]

Hehe. Klarer å bestemme deg ja. Og eventuelt finne ut om hvilken hest du ønsker å ri (mest) på.

Dette er noe du burde klare å finne ut på egenhånd, da å avslutte noe kan være opp til en enkelt person.

Deretter er det jo naturligvis ikke snakk om å opprette et forhold på egenhånd.

Og det finnes mange måter å være utro på, som kjent. Og hvis man holder på med eksen sin samtidig som man prøver å innlede til noe nytt, så kan det veldig enkelt anses som utroskap forsåvidt. Forskjellen er jo bare at du holdt på med utroskapen før du begynte det nye forholdet du ér utro i.

Og planen er vel kanskje å avslutte det på sikt etterhvert som det nye forholdet utvikler seg, men er tenkelig at det er bra å staaarte et forhold med utroskap da, for å så la det avta og gå bort i fra det ?

Og hvor mange innbiller man seg er villig til å innlede et forhold med noen slike som ikke prioriterer én mann om gangen ? Da sier det seg selv at en selv som den nye kjæresten går med på at det er ok å bli nedprioritert for eksen sitt favør.

Noe som er veldig bakvendt og det er sannsynligvis ingen som ville ha satt så stor pris på det.

Men om du burde ha ham i livet ditt i det hele tatt eller kutte han tvert er jo opp til deg. Helt på egenhånd.

Anonymous poster hash: 6569c...b92

Nå henger ikke jeg med lenger i alle fall, hvor har du det fra at det er en annen?

Anonymous poster hash: f5c1c...d12

[AnonymBruker]

Nå henger ikke jeg med lenger i alle fall, hvor har du det fra at det er en annen? Anonymous poster hash: f5c1c...d12

Intuisjon ?

Gjerne motbevis meg altså.

Anonymous poster hash: 6569c...b92

[AnonymBruker]

Intuisjon ?

Gjerne motbevis meg altså.

Anonymous poster hash: 6569c...b92

Det er ingen annen, fra min side i alle fall. Med å komme meg videre mener jeg ikke finne en rebound.

Anonymous poster hash: f5c1c...d12

[AnonymBruker]

Det er ingen annen, fra min side i alle fall. Med å komme meg videre mener jeg ikke finne en rebound. Anonymous poster hash: f5c1c...d12

Rebound? Hvem nevner noe om den slags?

Og det å komme seg videre, kan bety så mangt.

Det behøver ikke å være et stort skritt for menneskeheten, men det kan være et stort skritt for en selv personlig.

Anonymous poster hash: 6569c...b92

[AnonymBruker]

Rebound? Hvem nevner noe om den slags?

Og det å komme seg videre, kan bety så mangt.

Det behøver ikke å være et stort skritt for menneskeheten, men det kan være et stort skritt for en selv personlig.

Anonymous poster hash: 6569c...b92

Regnet det var det du mente når vi begynte å prate om en annen fyr, utroskap ol.

Vi har misforstått hverandre, det er ingen andre.

Anonymous poster hash: f5c1c...d12

[AnonymBruker]

Grunnen til at du har han i livet ditt og vil fortsette med det er kanskje fordi du enda har et lite håp om at det kan bli dere igjen. Han mater følelsene dine når han sier og gjør sånne ting og til tider enda behandler deg som en kjæreste. Du vil aldri klare å se på han som kun en venn og du vil aldri klare å komme over han. Jeg har hatt det sånn med eksen min nå i snart et år, hun vet jeg har følelser og er bestemt på at det aldri kan bli oss igjen. Likevel behandles jeg på mange måter som en kjæreste. Jeg kan jo nesten ikke klage når jeg velger å la henne holde på sånn. Det er jo opp til deg om du vil kutte ut helt og komme over han, eller bli som meg og sitte ulykkelig forelska i lang tid. Det er heller ikke lett å skulle finne en ny når man har det sånn, man er jo allerede forelska og da er det ganske umulig å bli det i en annen.

Jeg ville fortalt han hva du føler, så vet han hvor du står og dere kan bli enige om hvordan dere begge vil ha det fremover. Om dere begge klarer å holde dere unna hverandre, være kun venner eller dere skal kutte all kontakt. Så lenge dere har kontakt er det begges problem når den ene føler noe enda!

Hvorfor ble det slutt? Hørest litt som at dere begge savner hverandre, men ingen av dere vil helt innrømme det for den andre. Du vil ha han i livet ditt, hva vet du om hva han tenker å føler, kanskje han vil det samme? Trur jeg hadde villet funnet ut hva han egentlig følte og ville før du bestemte deg for å kutte han ut eller ei. Er det ikke håp, så er det dumt han mater dine følelser med det han sier til deg når han drikker. Og da er det kanskje best å kutte kontakten så du får komme deg videre

Takk for svar. Jeg vet selvfølgelig ikke hva han tenker og føler, like mye som han vet hva jeg tenker. Jeg vil gjerne ha han i livet mitt mest på grunn av at jeg vil være med han igjen, det er nok sant.. Men jeg trenger kanskje den avvisningen, selv om det gjør vondt. Det gjør jo vondt nå også, men det er min egen skyld ettersom jeg lar det holde på, sier ikke noe tilbake..

Anonymous poster hash: f5c1c...d12

[AnonymBruker]

Regnet det var det du mente når vi begynte å prate om en annen fyr, utroskap ol. Vi har misforstått hverandre, det er ingen andre. Anonymous poster hash: f5c1c...d12

Er det ingen andre? Nei, hva er da problemet deres?

Du må jo ikke være så bekymret om hvordan han vil ta i mot deg. Det kan han jo kanskje gjøre med glede, selv til tross for mye negativt som følelser f.eks.

Men det du burde kanskje bekymre deg litt mer om hvorvidt du klarer å gi av deg selv.

Og ikke om hvordan han vil den gang takle det. Det er vel opp til ham det da. Ikke så mye du kan gjøre noe med fra eller til heller da.

Anonymous poster hash: 6569c...b92