Har dere felles økonomi?

[milco]

Vi har vært samboere i snart tre år og eier et hus sammen.

Han tjener ganske greit og har en del penger på konto, mens jeg tjener relativt dårlig og lever fra måned til måned.. Jeg har nesten hele tiden dårlig råd og kan sjelden unne meg noe særlig. Han gjør akkurat det han vil og kan kjøpe det han vil når som helst. Vi har en felles regningskonto hvor vi overfører likt beløp hver måned, som går til regninger som angår begge, tv, strøm, kommunale avgifter osv. Vi har også det samme med en matkonto. Vi har hvert våres billån og huslån, han vil det siden han kan betale det ned fortere enn meg, han vil bli ferdig med det...

Det er veldig sjeldent at han hjelper meg økonomisk, selv om han vet jeg sliter. Er det egoistisk av meg å tenke at han burde betale mer enn meg til felles ting, siden han tjener mer? Hvordan gjør dere dette?

[Anglofil]

Nei, det har vi aldri hatt, verken som samboende eller særboende og gifte.

Hos oss har vi betalt etter evne, dvs at jeg har vært den som har betalt mest stort sett. For oss har det vært mest riktig å betale ift evne. Hvis han tjener 20% av det jeg tjener, så betaler han også 20% av regningene. For meg er det merkelig å la mannen betale like mye som meg og la han sitte igjen med lite eller ingenting, mens jeg kan leve livets glade dager.

Selv om vi har separat økonomi har vi en felles tankegang, og den som tjener mest bidrar mest. Med andre ord: er vi på restaurant så tenker ikke jeg "nå skylder du meg penger for den middagen". Den som har penger betaler. Nå som vi i det siste har tjent relativt likt har vi delt ca 50/50.

Mvh Yvonne

Endret 26. august 2013 av Yvonne

[milco]

Nei, det har vi aldri hatt, verken som samboende eller særboende og gifte.

Hos oss har vi betalt etter evne, dvs at jeg har vært den som har betalt mest stort sett. For oss har det vært mest riktig å betale ift evne. Hvis han tjener 20% av det jeg tjener, så betaler han også 20% av regningene. For meg er det merkelig å la mannen betale mest og la han sitte igjen med lite eller ingenting, mens jeg kan leve livets glade dager.

Selv om vi har separat økonomi har vi en felles tankegang, og den som tjener mest bidrar mest. Med andre ord: er vi på restaurant så tenke ikke jeg "nå skylder du meg penger for den middagen". Den som har penger betaler. Nå som vi i det siste har tjent relativt likt har vi delt ca 50/50.

Mvh Yvonne

Det er sånn jeg skulle ønske vi hadde det også! De fleste jeg kjenner har det sånn. Har prøvd å ta opp dette med samboer flere ganger men han er tydeligvis ikke enig, og da har jeg tenkt at jeg kanskje har vært litt urimelig :-/

Jeg tenker at siden han tjener mer kan han også kose seg mer med sine penger, men at han kan bidra litt mer til fellesen. Jeg forventer ikke at han skal dele alle sine penger med meg!

[Wonders]

Nei. Vi deler i % og jeg vil ikke gå inn i hans leiligheter. Deremå nok sette dere ned å snakke om langsiktig økonomi, TS.

Endret 26. august 2013 av Wonders

[AnonymBruker]

Vi eier alt 50/50- dvs to biler, en bobil, en båt, huset osv...

Vi har ca lik lønn og legger samme sum innpå vår felles"kasse" i måneden. Denne felleskassa tar min samboer seg av og betaler det som skal betales. Ellers betaler den som har penger..F.eks når vi er ute å spise bytter vi på å betale..Det er hipp som happ egentlig. ingen som tenker at "jeg skylder deg". Her er mine penger dine og omvendt Så, ja vi har vel felles økonomi

Det vi har til overs i måneden, bruker vi som vi vil...Enten på oss selv eller noe felles.

Anonymous poster hash: c0149...b53

[AnonymBruker]

Hvem er det vi lurer ? Har vel egentlig ikke delt på en døyt ?

Fellesøkonomi er tull da. Men en felles tankegang er jo kjekt.

Anonymous poster hash: b3eb0...3a1

[AnonymBruker]

Det er sånn jeg skulle ønske vi hadde det også! De fleste jeg kjenner har det sånn. Har prøvd å ta opp dette med samboer flere ganger men han er tydeligvis ikke enig, og da har jeg tenkt at jeg kanskje har vært litt urimelig :-/

Jeg tenker at siden han tjener mer kan han også kose seg mer med sine penger, men at han kan bidra litt mer til fellesen. Jeg forventer ikke at han skal dele alle sine penger med meg!

Dette skjønner jeg ikke :O Er dere ikke et par? Her skal vel alt være likt med mindre han har en plan om å stikke av og derfor ikke vil "gi" av sine penger til deg? Synes dette var veldig spesielt. Jeg var uten jobb i flere måneder for et par år siden. Var jo en selfølge at han betalte alt da. Det skal ikke være sånn at en har mindre enn den andre? Hvertfall ikke i et seriøst forhold vil jeg tro.

Anonymous poster hash: c0149...b53

[Gjest Heartbeat]

Han tjener mye mer enn meg, men er dog han som spanderer ute, kjøper mest mat osv

Han hjelper meg også med regninger selv om vi ikke bor sammen. Vi gjør alt sammen nesten, så da bruker vi mest hans penger siden jeg tjener veldig lite, og alt jeg tjener går til huset mitt og klær til barna.

Har ikke noe til overs, så han er så snill, omsorgsfull og gavmild at han med glede hjelper meg. Det er jeg veldig veldig takknemlig for

Men han er bare snill og vil hjelpe

Jeg ville ALDRI i verden ha vært sammen med en slik mannd u har TS. Iallefall ikke om han ikke spanderer litt morro på deg og.

Jeg har selv tidligere vært samboer med en som tjente mye mindre enn meg og da var det jeg som betalte det meste. Handler om å gi og ta og om å hjelpe hverandre. En mann som bare bruker sine penger på seg selv mens han VET at kjæresten eller samboeren sliter, er rett og slett forkastelig synes jeg!

[milco]

Dette skjønner jeg ikke :O Er dere ikke et par? Her skal vel alt være likt med mindre han har en plan om å stikke av og derfor ikke vil "gi" av sine penger til deg? Synes dette var veldig spesielt. Jeg var uten jobb i flere måneder for et par år siden. Var jo en selfølge at han betalte alt da. Det skal ikke være sånn at en har mindre enn den andre? Hvertfall ikke i et seriøst forhold vil jeg tro. Anonymous poster hash: c0149...b53

Nei, det er litt rart.. Vet ikke helt hvorfor han tenker sånn.. Han er vel kanskje litt gjerrig på pengene sine, og tenker at det ikke skal gå utover han at jeg tjener dårlig?!

Nå skal det sies at hvis vi feks er ute og spiser, som jeg ser noen har nevnt over, så bytter vi på å betale eller så betaler kanskje han flere ganger enn meg. Det er ikke sånn at noen skylder hverandre noe der heller.. Men når det kommer til felles regninger så akter ikke han å betale mer enn meg. Og hvis jeg noen ganger på slutten av måneden er så blakk at jeg ikke kan fylle diesel en gang, kan jeg til nød få et par hundre. Men vet det sitter langt inne, så jeg prøver alltid å ordne det på annet vis...

[milco]

Han tjener mye mer enn meg, men er dog han som spanderer ute, kjøper mest mat osv

Han hjelper meg også med regninger selv om vi ikke bor sammen. Vi gjør alt sammen nesten, så da bruker vi mest hans penger siden jeg tjener veldig lite, og alt jeg tjener går til huset mitt og klær til barna.

Har ikke noe til overs, så han er så snill, omsorgsfull og gavmild at han med glede hjelper meg. Det er jeg veldig veldig takknemlig for

Men han er bare snill og vil hjelpe

Jeg ville ALDRI i verden ha vært sammen med en slik mannd u har TS. Iallefall ikke om han ikke spanderer litt morro på deg og.

Jeg har selv tidligere vært samboer med en som tjente mye mindre enn meg og da var det jeg som betalte det meste. Handler om å gi og ta og om å hjelpe hverandre. En mann som bare bruker sine penger på seg selv mens han VET at kjæresten eller samboeren sliter, er rett og slett forkastelig synes jeg!

Åhh, jeg syns det er veldig godt å høre noen andre si sånn! Har vært så redd for at jeg har vært for kravstor, egoistisk, urimelig for at jeg har tenkt som jeg har gjort.. Lurer på om jeg skal prøve å manne meg opp til å ta praten igjen med samboeren min, men jeg er veldig dårlig på å diskutere, kommer aldri på noen argumenter så ender alltid opp med å legge meg flat og be om unnskyldning for at jeg tok opp tema....

[hjärterdam]

Her er alt felles, vi er en familie med mitt, ditt og straks vårt barn og det har ikke vært aktuelt å gjøre det på noen annen måte.

Lønn går i samme pott og fordeles ut i fra hvilke behov vi som familie har.

[AnonymBruker]

Åhh, jeg syns det er veldig godt å høre noen andre si sånn! Har vært så redd for at jeg har vært for kravstor, egoistisk, urimelig for at jeg har tenkt som jeg har gjort.. Lurer på om jeg skal prøve å manne meg opp til å ta praten igjen med samboeren min, men jeg er veldig dårlig på å diskutere, kommer aldri på noen argumenter så ender alltid opp med å legge meg flat og be om unnskyldning for at jeg tok opp tema....

Hva mener du ? Føler du at du faller ned i en loop ? En blindgate gjerne?

Anonymous poster hash: b3eb0...3a1

[Gjest Heartbeat]

Åhh, jeg syns det er veldig godt å høre noen andre si sånn! Har vært så redd for at jeg har vært for kravstor, egoistisk, urimelig for at jeg har tenkt som jeg har gjort.. Lurer på om jeg skal prøve å manne meg opp til å ta praten igjen med samboeren min, men jeg er veldig dårlig på å diskutere, kommer aldri på noen argumenter så ender alltid opp med å legge meg flat og be om unnskyldning for at jeg tok opp tema....

Du må bare manne deg opp å snakke med han. Sånn kan du ikke ha det

[AnonymBruker]

Vi har hatt felles økonomi siden vi kjøpte bolig sammen.

Det er mange artikler på nettet hvor økonomer uttaler deg om privatøkonomi og hvordan den bør fordeles. Finn en sånn artikkel og vis han.

Anonymous poster hash: c0471...370

[Gjest anonym]

TS du burde virkelig snakke med kjæresten din! Studerer selv juss og vi lærer nettopp om dette her med skilsmisse, osv osv. Hvis dere deler 50-50, vil det si at du ikke sparer noe, men han kan spare masse. Hvis f.eks han sparer 100 000 i året, har han tjent om en halv mill på 5 år. Det er ganske mye, iallefall hvis dere i fremtiden skilles og han har tjent opp penger, og du ikke en noen ting. Du burde virkelig snakke med han om dette!

[Gjest Gjest]

Du har selv valgt en lavtlønnet jobb. Nå ser du at det ikke funker for deg og det ytgiftsnivået du har. Sett deg ned og begynn å lage realistiske planer for hvodan du kan forsørge deg selv, i stedet for hvordan du skal få samboeren til å forsørge deg.

Jeg er for at man hjelper hverandre ved utdanning/arbeidsløshet/sykdom/uførhet/barneomsorg og forbigående kriser, men utgangspunktet må være at du som voksent menneske tar de grepene du må for å kunne dekke din del av utgiftene. u er ikke et barn lenger. Hvis han legger opp til en høy levestandard, synes jeg det er rimelig at han betaler mest, med tilsvarende høyere eierandel.

[Sus Scrofa]

Vi har felles økonomi og har hatt det omtrent siden vi flyttet sammen.

Dette har vi hatt gjennom ulike stadier i livene våre, der vi har tent ulikt. Nå har vi ganske lik årslønn.

Jeg synes det er rart med forhold der man har helt delt økonomi etter mange år, hvis det fører til at den ene knapt nok har pluss på konto mens den andre har mye til overs.

Synes varianten yvonne skrev er bra, at man bidrar med omtrent like mange % av inntekten.

(Er selvsagt noe helt annet i et ferkst forhold. Tre år som samboere ser ikke jeg på som ferskt.)

[AnonymBruker]

Jeg tjener ca 4 000.- mer i mnd enn samboer. Hver måned sparer jeg ca 10-12 000 kroner av lønna.

Samboer sparer 0,-, alltid blakk ved neste lønning. Ergo sløser han mye etter min mening. Hadde han forbrukt ca det samme som meg ville han fortsatt kunne spart i alle fall 6 000,- pr mnd.

Vi deler alt 50/50. Deretter har altså jeg ca 4 000 mer enn han. Hadde han ikke sløst så mye så hadde jeg gladelig delt på overskuddet, men så lenge han sløser vil jeg heller spare disse pengene. Til syvende og sist skal disse pengene gå til en fin felles framtid, slik som f.eks. ferier, familiebil, møbler, ny bolig eller lignende.. Så han får uansett ta del i de, men jeg ønsker ikke å la han sløse de bort.

(skulle han derimot bli flinkere å spare, så ja. da kan jeg godt spytte inn større prosentandel, hvis jeg fortsatt tjener bedre)

Kan det være at han mener du egentlig sløser TS, og derfor ikke ønsker å være med på å sponse det? (trenger jo ikke å være tilfellet, men han kan jo tro det?)

(Nå får jeg vel høre hvor gnien jeg er..)

Anonymous poster hash: 4e540...f3c

[amazed92]

Vi har felles økonomi.

Jeg tjener ca 60% av hva han tjener. Vi har lik utdannelse, bare innenfor forskjellige sektorer. Det er dessverre slik samfunnet er.

Vi gjør det slik at vi setter opp budsjett for hver måned, og fører regnskap. Han sparer 60% mer enn meg i måneden, setter det på sin egen sparekonto, mens jeg setter det jeg sparer på min sparekonto.
Det vil si at vi lever felles, men om det skulle bli slutt så er det ikke slik at jeg stikker av med sparepengene hans.
Men det samme gjelder for ferieturer, felles innkjøp som bil, TV, osv - Han bruker 40% mer av sine sparepenger. Ellers er det jo slik at jeg eier sofaen, mens han eier spisebordet og litt sånt også.

Jeg tror ikke det blir slutt mellom oss, noen gang.
Men om det skulle bli det, så vil jeg fremdeles føle at vi har alt på det reine. Vi lever sammen, og da skal vi bidra med det vi kan hver. Det er jo ikke slik at jeg fortjener et dårligere liv enn han fordi jeg valgte et fantastisk yrke, som bare har lavere lønning.

Synes samboeren din virker litt egoistisk. Nei, dere trenger ikke ha felles økonomi, men jeg synes ikke du skulle måtte sitte å betale for hans forbruk og sitte igjen med ingenting, mens han bare kan slå seg løs. Nei det er bare dumt.
Hvis dere er glad i hverandre så burde dere kunne snakke om det, så jeg ville anbefalt deg å tatt en prat med han, kanskje vise til denne tråden.

Lykke til!


(Edit: Er litt usikker på de %, det er jo han som tar seg av slikt... )

Endret 26. august 2013 av amazed92

[amazed92]

Jeg tjener ca 4 000.- mer i mnd enn samboer. Hver måned sparer jeg ca 10-12 000 kroner av lønna.

Samboer sparer 0,-, alltid blakk ved neste lønning. Ergo sløser han mye etter min mening. Hadde han forbrukt ca det samme som meg ville han fortsatt kunne spart i alle fall 6 000,- pr mnd.

Vi deler alt 50/50. Deretter har altså jeg ca 4 000 mer enn han. Hadde han ikke sløst så mye så hadde jeg gladelig delt på overskuddet, men så lenge han sløser vil jeg heller spare disse pengene. Til syvende og sist skal disse pengene gå til en fin felles framtid, slik som f.eks. ferier, familiebil, møbler, ny bolig eller lignende.. Så han får uansett ta del i de, men jeg ønsker ikke å la han sløse de bort.

(skulle han derimot bli flinkere å spare, så ja. da kan jeg godt spytte inn større prosentandel, hvis jeg fortsatt tjener bedre)

Kan det være at han mener du egentlig sløser TS, og derfor ikke ønsker å være med på å sponse det? (trenger jo ikke å være tilfellet, men han kan jo tro det?)

(Nå får jeg vel høre hvor gnien jeg er..)

Anonymous poster hash: 4e540...f3c

Synes ikke at det er gnient, men en helt ok situasjon etter forholdene. Min samboer sløste skikkelig med penger før vi flyttet sammen, men etter hans idé om felles budsjett, og vi begge sammen bestemmer hva vi skal bruke hvor, så har han blitt kjempeflink!