Han vil jeg skal droppe studiene og være husmor resten av mitt liv.

[AnonymBruker]

Kjæresten min jobber 8-16. Når han er på jobb er jeg ofte sammen med min venninne. Hun har ofte fri på formiddagens, sånn som jeg så da ender vi ofte med å drikke kaffe og skravla sammen. Dette burde ikke min samboer bry seg nevneverdig mye om, men det gjør han.

Jeg begynner nå på dsentrslisert studie, som gjør at jeg må reise vekk en uke i slengen (ca 4-5 ganger pr år), samt vekke 2-3 dager pr uke i praksis. og da blir samboer alene hjemme. Dette gruer han seg til sier han. Greit nok.

Jeg er en person som ikke takler å ha folk rundt meg hele tiden.

Når han kommer hjem fra jobb så regner han med at da skal jeg være der sammen med han hjemme hele ettermiddagen og hele kvelden. Han mener jeg er for mye samme med min venninne, og dette syns hun er ekkelt, det har nå endt slik at hun ikke "tør" komme på besøk lenger når han også er hjemme. Klager på at jeg er mye sammen med henne når han er på jobb, og på ettermiddagene, men jeg er ikke mer sammen med henne enn 2 kvelder i uka Max. Pluss på dagene noen ganger i uka men det bør virkelig ikke han bry seg med, da han ikke mister tid sammen med meg uansett siden han da faktisk er på jobb.

Han drar aldri noe sted selv. Sitter hjemme dag ut og dag inn, og regner med at jeg skal gjøre det samme.

Så presterer han å anklage meg for å holde ting skjult for han. Fordi jeg ikke vil ha sex med han, eller ikke sitter og snakker med han hele kvelden i sofaen.

Jeg holder faen meg på å bli gal!

Han støtter meg ikke i studiene, han liker ikke at jeg bruker tid på venninnene mine, han nekter å flytte på seg, er fastgrodd på dette stedet med 2000 innbyggere, jeg har kun en god venninne og hun flytter neste år. Han sier han vil jeg skal gå hjemme og være husmor fordi vi liksom ikke trenger inntekten. Han tjener nok til å brødfø oss mener han. Han gjør det, men det er virkelig ikke nok for meg. Jeg har gått hjemme av diverse grunner nå i flere år og nå er jeg klar for å studere og få nye venner og være meg selv igjen.

Han sier han ser ting fra mitt perspektiv men det kan han virkelig ikke gjøre. Ikke når han mener jeg skal gå hjemme resten av mitt liv, fastgrodd på dette lille stedet og ende med å bli deprimert, for det er jammen meg ikke langt unna nå.

Dette har pågått en stund nå og jeg begynner å få hetta..! Har sagt ifra et par hundre ganger men det skjer jo ikke noe. Han vet om alt dette jeg har skrevet ned her nå.

Hva gjør jeg?? Hjelpes..!!

Anonymous poster hash: d1f70...37f

[AnonymBruker]

Du kvitter deg med fyren. Han er jo oversjalu og ubrukelig.

Du skal ihvertfall aldri finne på å gå i kvinnefella med å slutte på studier/jobb/la han eige huset osv. Nå må du vokse opp litt her og ta selvstendige valg. Trenger du en fyr som bryter deg ned slik? Nei, flytt ut og få deg et skikkelig liv.

Anonymous poster hash: 4e795...de5

[I Grosny]

Hva gjør jeg?? Hjelpes..!!

Anonymous poster hash: d1f70...37f

Dump han!

Han er ikke fullt ut på laget ditt. Dessuten er han slitsomt sjalu. Det livet han ønsker deg er ikke det du vil ha. Du er nødt til å sikre egen utdannelse og karriere, å råtne inne i hans bolig er ikke noe optimalt alternativ.

[Cho Kon It]

Jeg tror jeg hadde bitt i det sure eplet og innsett at vi to ikke var ment for hverandre.

[Gjest Gaea]

Vel, du burde ikke slutte å studere i hvert fall. Hva skjer med deg da om dere slår opp? Ut i fra det du skriver virker det ikke usannsynlig at det kan skje heller.

Stå på ditt, både når det kommer til studier og venninnen din.

[AnonymBruker]

Høres ut som han har grodd fast og litt for mye kontrollfrik. Selvfølgelig skal du studere, hadde jeg vært typen din så hadde jeg sparket deg ut for at du skulle drive med noe meningsfylt i det daglige <img data-cke-saved-src="http://forum.kvinneguiden.no/public/style_emoticons/default/icon_wink.gif" src="http://forum.kvinneguiden.no/public/style_emoticons/default/icon_wink.gif" class="bbc_emoticon" title=";)" /> 4-5 uker i året og 2-3 dager i uka er da virkelig ikke mye å være borte fra kjæresten, det er mange (f. eks i avstandsforhold) som ser hverandre langt mindre enn det.<br /><br />Jeg hadde hvertfall aldri godtatt at kjæresten min hadde vært hjemmeværende. Det er ikke bra for noen i det lange løp, hverken for mannen eller kvinnen. Man trenger nye impulser utenfra også, hvis ikke så står man i stampe. Det er også viktig med litt sikkerhet i forhold til sykdom/skade o.l. Hva skjer dersom han havner utenfor arbeidslivet en stund? Begge bør jobbe så langt man har mulighet i dagens samfunn.

Anonymous poster hash: 37b64...4fd

[OnlyGemini]

Jeg opplevde noe liknende for mange år siden. Jeg holdt på med utdannelsen min, og hadde karriereplanen klar. Dette visste han selvsagt godt, og sa aldri noe negativt om det. Men så giftet vi oss, og da sa han allerede dagen etter at han ville at jeg skulle slutte på skolen, og at jeg skulle være hjemmeværende!

Vi ble selvsagt skilt etterhvert, for vi sto begge på vårt. Han ble etterhvert gift med ei som ønsket å være hjemmeværende, mens jeg har nådd de målene jeg hadde karrieremessig og har funnet en flott mann som støtter meg i at jeg skal få være MEG.

Når man har så forskjellig ønsker for hvordan livet skal være har jeg kun ett råd - gå videre uten ham!

[LillaGorilla]

Løøøp!

[AnonymBruker]

Jeg kan gå på fjelltopper og strikke med min samboer jeg. Det jeg mener er at du kanskje må ta initiativ til slike aktiviteter sånn at du ikke går hjemme hele tiden.. Det kan han ikke kreve....

Anonymous poster hash: 3271b...b3a

[AnonymBruker]

Når man prøver å isolere kjæresten fra kontakt med omveien, i ditt tilfelle studie som er desentralisert + at du har fått "forbud" mot å se venner mer enn en gang i uka, så er det helt klart at alarmbjellene skriker.

Vis han fingeren ( ikke bokstavelig, for da dreper han deg helt sikkert, hvis han virkelig er like psycho som du beskriver han ) men vis han fingeren ved å slå opp og flytte langt fra det drittstedet.

Anonymous poster hash: e79d4...aab

[Gjest Gjest]

TS.

Du vet jo hva du har å gjøre. Hvorfor spør du??

[AnonymBruker]

Når man prøver å isolere kjæresten fra kontakt med omveien, i ditt tilfelle studie som er desentralisert + at du har fått "forbud" mot å se venner mer enn en gang i uka, så er det helt klart at alarmbjellene skriker.

Vis han fingeren ( ikke bokstavelig, for da dreper han deg helt sikkert, hvis han virkelig er like psycho som du beskriver han ) men vis han fingeren ved å slå opp og flytte langt fra det drittstedet.

Anonymous poster hash: e79d4...aab

Råder du de til å slå opp, når du ikke vet døyten av situasjonen?? Du tror visst du har makt du.. NOT

Anonymous poster hash: 3271b...b3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker, on 26 Aug 2013 - 14:45, said:

Råder du de til å slå opp, når du ikke vet døyten av situasjonen?? Du tror visst du har makt du.. NOT

Anonymous poster hash: 3271b...b3a

Det er jo ingen som kan vite hele situasjonen, men på det debattforum må man jo kunne forholde seg til det ts faktisk skriver. Og når det er at partneren forsøker å begrense kontakt med venninne samt ønsker at hun ikke skal studere så bør det lyse noen varsellamper. Anonymous poster hash: 37b64...4fd

[Trollmortil3]

Hørest ut som en kontrollerende og sjalu type. Trur nok jeg hadde revurdert forholdet og mest sannsynlig dratt. Sjalu på at du er sammen med venninna di, ser helst du går hjemme å suller fra morgen til kveld. Litt av en type.

Ialelfall ikke slutte med å studere. Ikke la han ta ifra deg det. Og skaff deg en jobb etterpå og ikke godta å være husmor resten av livet. Du hadde kommet til å få et ensomt liv med kun han som selskap.

Men jeg trur nok du hadde fått det best uten han. Finnes mange fisker i havet som du kunne fått et bedre samliv med.

[Alvina]

Han er kontrollfreak, og sånne vil ingen ha. Be han oppsøke hjelp hvis det er håp om at han skal endre seg. Han kan være usikker på seg selv som mann /menneske eller forsøker gjøre deg usikker på deg selv, og det siste har han alt klart siden du spør om råd her.

[AnonymBruker]

Nå er det ikke sånn at han er aggressiv og sånn men han sutrer mye om dette med at jeg er for mye borte fra han.

Noe jeg rett pg slett ikke fatter og forstår fordi jeg er sammen med han for det meste av tiden. Jeg og venninnen min er som sagt ikke så ofte sammen når han har fri. Nå har han en friperiode på 2 uker og det ble krangel idag fordi venninnen min kombpå besøk og han helst ville at jeg og han skulle henge sammen. Altså å sitte hjemme. Han har ingen interesse av å dra å gjøre noe sammen med meg, sitter bare hjemme. Rart jeg blir rar i hodet av dette?

Han "krever" heller ikke at jeg skal droppe studiene men han sier han helst vil ha meg hjemme og vi ikke trenger den ekstra inntekten.

Hva med meg da? Han tenker jo kun på seg selv. Det er snakk om to år så er jeg ferdig det studiene.

Er han redd jeg skal finne meg en ny mann på skolen eller hva?

Beskylder meg for å ha hemmeligheter for han gjør han også.

Han er kontrollerende. Det har han vist nå den sisre tidn.

Er jeg sammen med venninner så skriver han melding hver gang om når jeg kommer hjem osv. Savner deg, legger meg ikke før du er her....pluss pluss.

Føler meg overvåket.

Greit han er jo bare glad i meg men faen jeg trenger PUSTEROM !!

Anonymous poster hash: d1f70...37f

[AnonymBruker]

Nå er det ikke sånn at han er aggressiv og sånn men han sutrer mye om dette med at jeg er for mye borte fra han.

Noe jeg rett pg slett ikke fatter og forstår fordi jeg er sammen med han for det meste av tiden. Jeg og venninnen min er som sagt ikke så ofte sammen når han har fri. Nå har han en friperiode på 2 uker og det ble krangel idag fordi venninnen min kombpå besøk og han helst ville at jeg og han skulle henge sammen. Altså å sitte hjemme. Han har ingen interesse av å dra å gjøre noe sammen med meg, sitter bare hjemme. Rart jeg blir rar i hodet av dette?

Han "krever" heller ikke at jeg skal droppe studiene men han sier han helst vil ha meg hjemme og vi ikke trenger den ekstra inntekten.

Hva med meg da? Han tenker jo kun på seg selv. Det er snakk om to år så er jeg ferdig det studiene.

Er han redd jeg skal finne meg en ny mann på skolen eller hva?

Beskylder meg for å ha hemmeligheter for han gjør han også.

Han er kontrollerende. Det har han vist nå den sisre tidn.

Er jeg sammen med venninner så skriver han melding hver gang om når jeg kommer hjem osv. Savner deg, legger meg ikke før du er her....pluss pluss.

Føler meg overvåket.

Greit han er jo bare glad i meg men faen jeg trenger PUSTEROM !!Anonymous poster hash: d1f70...37f

Han trenger jo ikke å være voldelig for at forholdet likevel skal være dårlig. En såpass sjalu og kontrollerende mann er det bare å komme seg unna først som sist. Ta ansvar for deg selv.

Anonymous poster hash: 4e795...de5

[AnonymBruker]

Vet hva jeg egentlig bør gjøre om ting ikke endrer seg. Men han har vært stefar til min datter i snart 4 år så føler det går utover henne om jeg river han ut av livet hennes på den måten.

Ts.

Anonymous poster hash: d1f70...37f

[AnonymBruker]

Vet hva jeg egentlig bør gjøre om ting ikke endrer seg. Men han har vært stefar til min datter i snart 4 år så føler det går utover henne om jeg river han ut av livet hennes på den måten.

Ts.

Anonymous poster hash: d1f70...37f

Forferdelig dårlig unnskyldning. Det går da langt verre utover datteren din hvis du fortsetter å være sammen med denne mannen.

Anonymous poster hash: e79d4...aab

[I Grosny]

Vet hva jeg egentlig bør gjøre om ting ikke endrer seg. Men han har vært stefar til min datter i snart 4 år så føler det går utover henne om jeg river han ut av livet hennes på den måten.

Ts.

Anonymous poster hash: d1f70...37f

Ser du noen som helst grunn til at ting skal endre seg til det bedre?

Jeg har ikke lyst til å så falske forhåpninger, men dersom du absolutt vil fortsette med han så ser jeg to tiltak (som jeg ikke tror du fikser):

1: Si knalltydelig ifra om at du gjør hva du vil , hvor du vil, når du vil,og omgås med hvem du vil uten meldeplikt. Og gjennomfør det. Si at hvis han ikke klarer det uten sutring, så må forholdet avsluttes.

2: Samlivskurs. Lær dere bedre kommunikasjon.

Jeg gjetter på at han bare blir verre.

Når han kontrollerer deg, så er det ikke bare hans feil. Det er også du som er ansvarlig for å aksepterre det.

Skal du fortsette med han (eller uansett) så er utdanning og yrke livsviktig for deg. Har du ikke det, så kan han feste ett fryktelig klamt tak på deg, og da sitter du rimelig heftig fast.

Ett minstekrav for å få en bevegelse i positiv retning er at han ærlig, oppriktig og entusiastisk vil det selv.

Endret 26. august 2013 av I Grosny