Hvordan få livet på plass igjen?

[Gjest Mann, 26]

Hei!

Har hatt en trøblete oppvekst. Var på barnevernsinstitusjon i et par år, i fosterhjem et år. Ellers bodde jeg mest hos mamma og litt hos pappa. Begge hadde problemer. Nå er pappa død, mamma har fortsatt sitt å stri med. Det har påvirket meg psykisk.

Fullførte ikke vidregående. Vært uten jobb og sittet mye alene i flere år. Det har gjort ting verre.

Sliter sosialt, vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til noen...

Hadde dame ei stund, men det fungerte ikke. Mye på grund av hvordan min situasjon har vært. Hun var tålmodig og god men det gikk ikke i lengden.

Har begynt og jobbet litt i det siste, innen håndverk og det går sålangt bra.

Har ikke blitt kjent med noen på jobben, får ikke til å føre samtale.

Hvordan bli flinkere til det?

Jeg kommer ikke til å begnyne på skolen igjen. Men finnes det noen kurs jeg kunne tatt? Fremtida ser ikke lys ut synes jeg, har trodd mange ganger ting skal bli bra. Men så fortsetter alt som før. Hvet ikke hvor jeg skal få god hjelp.

Elsket virkelig hun jeg var sammen med, men fikk ikke vist det godt nok og jeg er veldig preget av fortiden... Så jeg må komme meg i gang med livet igjen. For min del, men også vår.

Noen råd?

[AnonymBruker]

Snakk med psykologen din om dette.

Faktisk.. Hadde du printet ut alle trådene du har skrevet her inne i løpet av noen uker og bedt h*n lese gjennom det, så tror jeg dere kanskje kunne ha kommet langt på vei. En slik innsikt hadde vært gull verdt for en psykolog.. Om en ønsker å bli frisk og helbredet da, naturligvis. Hvis en ikke ønsker å samarbeide med psykologen, ved å åpne seg og fortelle om ting som er kjipt å snakke om, så er det vel ikke så produktivt å gå heller egentlig. Men noe bør en jo bruke tiden sin på. Ikke alltid den er bortkastet heller.

Anonymous poster hash: 2468c...9be

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke begynne på skole igjen? Det går sikkert an å ta kveldsskole med andre voksne. Ellers kan du spørre arbeidsgiver om kurs.

Ikke tenk at du skal få til alt på en gang. Det er flott at du har jobb, og at det frem til nå har gått fint. Det er helt naturlig om du blir sliten, trapper litt ned, for så å jobbe mer igjen.

Smalltalk er det bare å trene på. Med butikkansatte, folk som står og venter på bussen... Hvem som helst.

Smil mye og virk åpen, så er det lettere at folk begynner å prate med deg.

Anonymous poster hash: db4f1...3c6